Skatteforvaltningsloven
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1. Lovens formål.
Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.
§ 1-2. Lovens virkeområde.
Loven får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, og omsetning av alkoholholdig drikk i Norge.
Departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 1-3. Definisjoner
I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i § 1-5 også får anvendelse på drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol.
I denne loven betyr:
- -
alkoholfri drikk: drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol
- -
alkoholholdig drikk gruppe 1: drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol
- -
alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol
- -
alkoholholdig drikk gruppe 3: drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol
- -
alkoholsvak drikk: drikk som inneholder fra og med 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol
Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin.
Som alkoholholdig drikk etter denne lov regnes ikke væsker som ved denaturering eller av andre grunner er uhensiktsmessig som berusningsmiddel og heller ikke væsker som bare er tilsatt den mengde alkohol som er nødvendig for oppløsning eller holdbarhet.
Bestemmelsene i denne lov gjelder ikke alkohol som i medhold av annen lov selges, kjøpes, utleveres eller sendes til medisinsk eller teknisk eller vitenskapelig bruk, eller sprit til desinfeksjonsbruk.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke alkoholholdige produkter som skal regnes som alkoholholdig drikk, og om hvilke alkoholholdige drikker som skal regnes som brennevin. I tvilstilfelle kan departementet avgjøre spørsmålene med bindende virkning.
Kapittel 2 Skattemyndigheter
§ 2-1. Retten til innførsel av alkoholholdig drikk
Alkoholholdig drikk kan bare innføres fra utlandet av den som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling, salgsbevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 3-1 b første ledd eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 4-2 tredje ledd.
Etter forskrifter gitt av departementet kan alkoholholdig drikk likevel innføres av AS Vinmonopolet uten bevilling som nevnt i første ledd. Uten slik bevilling kan alkoholholdig drikk også innføres av fremmede makters representasjoner i Norge for tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet.
Alkoholholdig drikk kan innføres fra utlandet av privatpersoner til personlig bruk (privat innførsel) uten bevilling som nevnt i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav som må være oppfylt for at innførselen skal anses å være privat innførsel.
§ 2-2. Retten til utførsel av alkoholholdig drikk
Som ledd i næringsvirksomhet kan alkoholholdig drikk bare utføres av den som har tilvirkningsbevilling eller som kan drive engrossalg.
§ 2-3. Hjemmel for forskrifter om innføring og utførsel av alkoholholdige drikker
Departementet kan gi forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk.
§ 2-4. Krav til den som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel
Virksomheter kan bare utlevere alkoholholdig drikk til privatpersoner som innfører alkoholholdig drikk til personlig bruk dersom virksomheten er registrert som utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel hos Helsedirektoratet.
Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere krav for å sikre en forsvarlig utlevering av alkoholdig drikk ved privat innførsel og for å sikre at virksomheter som foretar slik utlevering opptrer i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven her eller annen lovgivning som har sammenheng med formålene bak loven her.
Helsedirektoratet kan vedta å nekte eller trekke tilbake en registrering dersom virksomheten ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål.
Ved vurderingen av om en registrering bør nektes eller trekkes tilbake, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på hvordan virksomheten tidligere har praktisert slik utlevering.
§ 2-5. Tidsinnskrenkninger ved utlevering av alkoholholdig drikk
Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager kan utleveringen skje fra kl. 10.00 til kl. 16.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.
§ 2-6. Tilsyn med privat innførsel av alkoholholdig drikk
Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om privat innførsel av alkoholholdig drikk fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.
Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet med privat innførsel av alkoholholdig drikk.
§ 2-7. 1)2) Skattemyndighet i første instans
Skattekontoret og Oljeskattekontoret er skattemyndigheter i første instans. 3)
§ 2-8. 1)2) Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid
(1)
Departementet oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt. 3)
(2)
Longyearbyen lokalstyre oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda for Svalbard. 4)
(3)
Departementet kan gi forskrift om oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid. 5)
§ 2-9. 1)2) Nemndenes uavhengige stilling 3)
(1)
Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og Oljeskattekontoret kan verken generelt4) eller i enkeltsaker instruere Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt. 5)
(2)
Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og Oljeskattekontoret kan ikke endre vedtak fra Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt. 6) Første punktum gjelder ikke endringer i skattefastsettingen etter § 12-1 tredje ledd. 7)
(3)
Departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret kan verken generelt eller i enkeltsaker instruere sekretariatet for Skatteklagenemnda. 8)
§ 2-10. 1)2) Utelukkingsgrunner 3)
Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-1 til 2-3 er
- a)
Riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadvokater og politifullmektiger 4)
- b)
ansatte i Finansdepartementet, tjenestemenn i Skattedirektoratet, ved skattekontorene og i sekretariatet for Skatteklagenemnda 5)
- c)
enhver som i løpet av de ti siste årene er straffet for overtredelse av denne loven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven, straffeloven §§ 378 til 380 og 406, regnskapsloven eller bokføringsloven 6)
- d)
enhver som i løpet av de ti siste årene er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 14-6. 7)
§ 2-11. 1)2) Samtidige verv
Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til, flere enn én nemnd som nevnt i §§ 2-1 til 2-3. 3)
§ 2-12. 1)2) Engasjert hjelp 3)
Skattemyndighetene kan engasjere sakkyndig bistand til saksforberedelse 4) på alle trinn. 5) Engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte i nemnd. 6) Den sakkyndige kan også gis fullmakt til å treffe avgjørelser etter kapittel 10. 7)
§ 2-13. 1)2) Myndighet til andre organer 3)
Departementet kan gi forskrift om at andre organer 4) enn de som er nevnt i dette kapitlet, kan utøve myndighet etter denne loven. 5) Departementet kan gi forskrift om hvilke saksbehandlingsregler som da skal gjelde, herunder gjøre unntak fra skatteforvaltningsloven.
Kapittel 3 Taushetsplikt
§ 3-1. 1)2) Hovedregelen om taushetsplikt
(1)
Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til skattemyndighetene, 3) skal hindre at uvedkommende 4) får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite 5) om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. 6) Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag, skal gi skriftlig erklæring om at vedkommende kjenner og vil overholde taushetsplikten. 7)
(2)
Taushetsplikten omfatter ikke
- a)
innholdet i skattelister som etter § 9-7 skal legges ut til alminnelig ettersyn, eller senere endringer i disse 8)
- b)
opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, etter forenklet registreringsordning for merverdiavgift eller i medhold av særavgiftsloven 9)
- c)
registreringspliktig statsstøtte etter lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte § 7 første ledd.
§ 3-2. 1)2) Forholdet til retten til innsyn i saksdokumenter
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent etter § 5-4. 3)
§ 3-3. 1) Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter
(1)
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.2)
(2)
Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie. 3)
(3)
Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter i deres interesse, blant annet om hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke opplysninger som kan utleveres, hvilke kriterier som skal vektlegges ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig og om at opplysninger i enkelte tilfeller alltid skal kunne utleveres. 4) 5) 6)
§ 3-4. 1) 2) Utlevering av opplysninger til finansforetak mv. 3)
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer og d-nummer for personlig skattepliktig eller organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, navn, adresse, skatteklasse, fastsatt nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansforetak (jf. finansforetaksloven), forsikringsvirksomhet (jf. forsikringsvirksomhetsloven) og kredittopplysningsvirksomhet.4) Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i personopplysningsloven. 5)
§ 3-5. 1)2) Utlevering av opplysninger om petroleumsvirksomhet
(1)
Opplysninger som skattemyndighetene får om selskaper eller personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, 3) kan uten hinder av taushetsplikt gjøres tilgjengelig for annen offentlig myndighet i den utstrekning dette er nødvendig for arbeid med å anslå framtidige skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen i forbindelse med utarbeidelse av meldinger og proposisjoner til Stortinget. 4)
(2)
Opplysninger som skattemyndighetene får i henhold til § 8-10, kan gis til Energidepartementet uten hinder av taushetsplikten. 5)
§ 3-6. 1)2) Utlevering av opplysninger til bruk i arbeid med pensjon
(1)
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at fellesorganet etter AFP-tilskottsloven 3) § 18 gis tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for arbeidstakere som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon. 4)
(2)
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, og pensjonsgivende inntekt for personer som mottar uførepensjon eller avtalefestet pensjon fra innretningen.
(3)
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at privat pensjonsinnretning gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, til bruk i arbeidet med pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven.
§ 3-7. 1)2) Begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at
- a)
opplysninger gjøres kjent i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker 3)
- b)
opplysninger brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte 4)
- c)
opplysninger brukes når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 5)
§ 3-8. 1)2) Opplysninger til bruk for forskning
Skattedirektoratet kan uten hinder av taushetsplikt etter § 3-1 godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d. 3)
§ 3-9. 1) Utlevering av opplysninger til Advokattilsynet
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til Advokattilsynet 2) til bruk for tilsynsformål. 3)
§ 3-10. Utlevering av opplysninger til avdødes ektefelle, samboer og arving
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til avdødes ektefelle, samboer og arving, jf. arveloven § 2 første og tredje ledd, når vedkommende kan vise til et saklig behov for innsyn, eller til den som har fullmakt som nevnt i arveloven § 92 første til tredje ledd. Når skifteformen er valgt, er det den eller de som representerer boet, jf. arveloven §§ 118 og 134, som har rett til innsyn.
§ 3-11. Overført taushetsplikt
Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i §§ 3-2, 3-3, 3-5, 3-6, 3-8 eller 3-9 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, eller til Finansdepartementet, gjelder taushetsplikten etter § 3-1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene, skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt.
Kapittel 4. Kommunale skjenkebevillinger
§ 4-1. Skjenking av alkoholholdige drikker
Flere skjenkebevillinger til samme lokale kan bare gis til én bevillingshaver, med mindre det i bevillingene fastsettes skjenketider som ikke er overlappende, jf. § 4-4.
Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er tilvirket eller innført med hjemmel i § 4-2 tredje ledd.
§ 4-2. Omfanget av bevillingen
Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe 1, alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig drikk.
Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap.
Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer.
Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet.
Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet til en skjenkebevilling, kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6.
§ 4-3. Vilkår knyttet til bevillingen
Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler.
§ 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker
Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd.
Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning.
Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00.
Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk.
Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp.
På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf.
Ved bransjeintern prøvesmaking kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 fra kl. 06.00 til 03.00 uten hensyn til begrensningene i denne paragrafen. Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som må være oppfylt for at en aktivitet skal anses som bransjeintern prøvesmaking, herunder om plikt til å gi melding om prøvesmakingen til bevillingsmyndigheten.
Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler
§ 5-1. 1)2) Veiledningsplikt
(1)
Skattemyndighetene skal på forespørsel gi veiledning om utfylling av meldinger mv. 3) Når arbeidssituasjonen tillater det, 4) skal skattemyndighetene gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning. 5)
(2)
Den som ønsker det, skal, når ikke særlige grunner taler mot det, gis anledning til å samtale om sin skatteplikt eller sin plikt til å gi opplysninger med en tilsatt hos skattemyndighetene. 6) Gir skattepliktig ved slike samtaler nye opplysninger av betydning for saken, skal opplysningene så vidt mulig nedtegnes. 7)
(3)
Dersom noen henvender seg til et annet organ enn det som skal behandle saken, skal organet som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ eller av eget initiativ videresende henvendelsen til rett organ. Avsenderen skal orienteres dersom henvendelsen videresendes. 8)
(4)
Inneholder en henvendelse feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal skattemyndighetene om nødvendig gi beskjed om dette. Skattemyndighetene bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres. 9)
§ 5-2. Skjenkebevilling på tog, fly og skip
Departementet kan etter å ha innhentet nødvendige uttalelser gi
- 1.
bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 på tog som er kollektive transportmidler
- 2.
bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 om bord i fly på innenlandske flyvninger
- 3.
bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk om bord i skip som er kollektive transportmidler, og om bord i cruiseskip på turer av flere dagers varighet.
Bevilling etter første ledd nr. 3 gir bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk til passasjerene og, med førerens samtykke, til mannskapet og andre som følger skipet.
Bevilling etter første ledd nr. 3 til skjenking om bord i skip som er kollektive transportmidler, gir videre bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 3 dersom skipet går i fart mellom Norge og utlandet eller i kystfart over fire dagers varighet.
Før departementet avgjør søknaden, kan det innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene.
Departementet kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1-7 b og 1-7 c er oppfylt.
Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.
§ 5-3. Skjenkebevilling til Forsvarets messer for militært tilsatte m.v.
Messer for militært tilsatte som drives i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling av departementet til å skjenke alkoholholdig drikk.
Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gi Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap adgang til å gi skjenkebevilling til messer for militært tilsatte ved anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgradert.
Før bevilling etter første ledd blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret. Melding om gitte bevillinger sendes politiet.
Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.
For øvrig gis bevillingen etter første ledd etter bestemmelsene i kapittel 4.
§ 5-4. 1)2) Partsinnsyn i saksdokumenter 3)
(1)
Enhver har rett til å gjøre seg kjent med saksdokumenter i sin egen sak. 4)
(2)
Skattemyndighetene kan likevel holde tilbake dokument
- a)
som er utarbeidet for saksforberedelsen av organet selv, over-, under- eller sideordnet organ eller av oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig 5) eller
- b)
når hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsier det. 6)
(3)
Selv om et dokument eller deler av det er unntatt etter annet ledd bokstav a, har vedkommende rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. 7) Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen 8) og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som den som ber om innsyn, har tilgang til. 9)
(4)
Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal skattemyndighetene likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. 10) Innsyn bør gis dersom hensynet til den som ber om innsyn, veier tyngre enn behovet for unntak. 11)
(5)
Den som ber om innsyn, har ikke krav på å gjøre seg kjent med opplysninger som angår andres tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet. 12)
(6)
Skattemyndighetene bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet eller deler av dokumentet skal gjøres kjent for den som ber om innsyn. På anmodning skal det gis kopi av dokument. Har vedkommende krav på innsyn i deler av et dokument, kan opplysningene gis ved utdrag. 13)
(7)
Blir krav om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller en bestemt opplysning avslått, skal det opplyses om hvilken bestemmelse avslaget er hjemlet i. Avslaget skal opplyse om retten til å klage etter åttende ledd og klagefristen. 14)
(8)
Avslag på krav om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i kapittel 13. Klagefristen er likevel tre uker. 15)
§ 5-5. 1)2) Fristberegning mv.
(1)
Når ikke annet er bestemt, begynner frister etter denne loven eller forskrift i medhold av loven å løpe fra det tidspunktet meldingen er kommet fram. 3)
(2)
Fristen regnes i overensstemmelse med domstolloven §§ 148 og 149. 4)
(3)
Departementet kan gi forskrift om fristavbrudd og angivelse av fristutløpsdato. 5)
§ 5-6. 1)2) Forhåndsvarsling 3)
(1)
Før enkeltvedtak treffes, 4) skal den vedtaket retter seg mot varsles med en passende frist for å uttale seg om saken. 5) Den som har klagerett etter § 13-2, skal varsles om vedtak som nevnt i denne bestemmelsen. 6) Fristen for å uttale seg er seks måneder i saker om Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7.
(2)
Forhåndsvarselet skal gjøre rede for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den vedtaket retter seg mot, på forsvarlig måte kan ivareta sine interesser. 7)
(3)
Forhåndsvarsling kan unnlates dersom
- a)
varsling vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres 8)
- b)
den vedtaket retter seg mot, ikke har kjent adresse, og ettersporing vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig sett hen til vedkommendes interesser og til betydningen av varselet 9) eller
- c)
den vedtaket retter seg mot, allerede ved søknad, klage eller på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, 10) eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. 11)
(4)
Forhåndsvarsling skal unnlates ved vedtak som nevnt i § 9-2 tredje ledd. 12)
(5)
Er enkeltvedtak truffet uten at det er gitt pliktig varsel, kan den vedtaket retter seg mot, ved klage bringe vedtaket inn for samme myndighet til ny behandling. 13)
(6)
Er forhåndsvarsel sendt og det er klart at vedtak likevel ikke vil bli truffet, skal den som har mottatt varsel informeres om sakens utfall. 14)
§ 5-7. 1)2) Begrunnelse
(1)
Enkeltvedtak 3) skal begrunnes. 4) Dette gjelder likevel ikke vedtak som nevnt i § 9-2 tredje ledd. 5)
(2)
Begrunnelsens omfang og innhold skal tilpasses vedtakets art og viktighet. 6) I begrunnelsen skal det vises til de regler og de faktiske forhold vedtaket bygger på, med mindre dette må anses unødvendig. 7) Er de faktiske forholdene beskrevet av den skattepliktige eller tredjeparten selv eller i et dokument som er gjort kjent for vedkommende, er en henvisning til den tidligere framstillingen tilstrekkelig. 8) Er vedtaket i samsvar med forhåndsvarsel fra skattemyndighetene, og den skattepliktige eller tredjeparten ikke har hatt innvendinger, er en henvisning til varselet tilstrekkelig. 9)
(3)
Begrunnelse kan unnlates i den utstrekning det ikke kan gis uten å røpe opplysning som den skattepliktige eller tredjeparten etter § 5-4 femte ledd ikke har krav på å gjøre seg kjent med. 10)
§ 5-8. 1)2) Melding om enkeltvedtak
(1)
Skattemyndighetene skal melde 3) fra om enkeltvedtak 4) til den vedtaket retter seg mot. 5)
(2)
I meldingen skal det gis opplysninger om eventuell klageadgang, 6) klagefrist, klageinstans og framgangsmåten ved klage, om retten etter § 5-4 til å se sakens dokumenter og om eventuell søksmålsfrist. 7) Ved endring av tidligere vedtak skal det opplyses om retten til å kreve dekning for sakskostnader etter § 5-9, med mindre det er usannsynlig at den vedtaket retter seg mot, har hatt vesentlige sakskostnader, eller det må antas at vedkommende kjenner retten. 8) Er det etter § 15-5 stilt vilkår for å reise søksmål, skal det opplyses om dette. 9)
§ 5-9. 1)2) Sakskostnader
(1)
Når skattemyndighetenes enkeltvedtak 3) blir endret til gunst for den vedtaket retter seg mot, skal vedkommende tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. 4) Dette gjelder likevel ikke dersom endringen skyldes vedkommendes eget forhold eller forhold utenfor vedkommendes og skattemyndighetenes kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det. 5)
(2)
Spørsmålet om dekning for sakskostnader avgjøres av den myndigheten som endrer vedtaket. 6) Spørsmålet avgjøres likevel av
- a)
skattekontoret når endringsvedtaket er truffet av Skatteklagenemnda 7)
- b)
Oljeskattekontoret når endringsvedtaket er truffet av Klagenemnda for petroleumsskatt. 8)
(3)
Fristen for å sette fram krav om dekning av sakskostnader er seks uker etter at melding om endringsavgjørelsen er kommet fram. 9)
(4)
Avgjørelse om sakskostnader kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak om skattefastsetting i kapittel 13. 10)
§ 5-10. 1)2) Virkning av saksbehandlingsfeil
Er reglene om behandlingsmåten i denne loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, 3) er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. 4)
§ 5-11. 1) Sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser
(1)
Skattemyndighetene kan sammenstille innhentede personopplysninger når det er nødvendig for deres arbeid med fastsetting av skatt, herunder til kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål.2) Skattemyndighetene kan benytte innhentede personopplysninger til profilering til samme formål, når profileringen er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelse av loven.3) Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet.
(2)
Skattemyndighetene kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling.4) Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.5)
(3)
Skattemyndighetene kan benytte særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, ved sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser. 6)
(4)
Departementet kan gi forskrift om sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles og hvem det kan behandles personopplysninger om.7)
§ 5-12. 1) Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer
(1)
Skattemyndighetene kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.2)
(2)
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling etter første ledd.3)
Kapittel 6 Bindende forhåndsuttalelser
§ 6-1. Tilvirkning av alkoholholdig drikk
Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av departementet, eller etter § 3-1 b første ledd eller § 4-2 tredje ledd. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin, eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.
Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Departementet kan gi forskrifter om dette.
§ 6-2. Vilkår for tildeling av tilvirkningsbevilling
Tilvirkningsbevilling gis dersom følgende vilkår er oppfylt:
- 1.
Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, har utvist uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves, herunder alkohollovgivningen, tollovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskaps- og selskapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen.
- 2.
Det er stilt tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelse av krav på alkoholavgift.
- 3.
Varelageret er tilfredsstillende sikret.
- 4.
Bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen.
§ 6-3. Krav til søknaden
Søknaden skal være skriftlig og være ledsaget av et søknadsgebyr. Søkeren skal i søknaden uoppfordret fremlegge de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om lovens krav for å tildele bevilling er oppfylt. Den skal også inneholde opplysninger om annen virksomhet søkeren driver.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til søknaden og om søknadsgebyret.
§ 6-4. Innhenting av uttalelser
Før søknaden avgjøres skal det innhentes uttalelse fra politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, tollmyndighetene og Mattilsynet.
Kapittel 7. Gebyrer, avgifter og anvendelse av AS Vinmonopolets overskudd
§ 7-1. Bevillingsgebyrene
For bevilling til salg av alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.
Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret.
Gebyret tilfaller kommunen, med unntak av gebyr for bevilling etter §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, som tilfaller staten.
§ 7-2. Statens andel av AS Vinmonopolets overskudd
I forbindelse med statsbudsjettet fastsetter Stortinget hvert år en andel av AS Vinmonopolets netto-overskudd som overføres til statskassen.
§ 7-3. 1)2) Finansielle forhold og forsikringer
(1)
Plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer har
- a)
banker, jf. finansforetaksloven § 2-7 3)
- b)
kredittforetak, jf. finansforetaksloven § 2-8 4)
- c)
finansieringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-9 5)
- d)
e-pengeforetak, jf. finansforetaksloven § 2-11 6)
- e)
forsikringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-12, og forsikringsforetaks eierselskap 7)
- f)
pensjonskasser, jf. finansforetaksloven § 2-16 8)
- g)
låneformidlingsforetak, jf. låneformidlingsloven § 2-29)
- h)
verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 første ledd 10)
- i)
verdipapirsentraler 11)
- j)
verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2 12)
- k)
alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-loven § 1-2 bokstav a og b 13)
- l)
innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet, investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller penger for andres regning 14)
- m)
innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres til investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva, når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en annen innretning som omfattes av dette leddet 15)
- n)
andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet. 16)
Departementet kan gi forskrift om opplysningspliktiges registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter. 17)
(2)
Det skal blant annet gis opplysninger om
- a)
innskuddskonti og lånekonti 18)
- b)
innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond 19)
- c)
innskudd og andre interesser i innretninger som nevnt i første ledd bokstav l og m 20)
- d)
finansielle instrumenter og andre finansielle produkter 21)
- e)
forsikringer 22)
- f)
individuelle pensjonsavtaler og avtaler om individuell sparing til pensjon 23)
- g)
innskuddspensjonsordninger24)
- h)
spesifiserte elektroniske pengeprodukter
- i)
digitale sentralbankpenger.
Opplysningene skal blant annet vise saldo eller verdi, avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon. 25) Utbetalinger knyttet til individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger følger reglene i § 7-2. 26) Tilsvarende gjelder for utbetalinger av uføreytelser knyttet til avtaler om individuell sparing til pensjon. Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikt ved formidling av bestemte betalinger, og om at opplysningspliktige som nevnt i første ledd bokstav a, skal gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning. 27)
(3)
Det skal gis opplysninger som nevnt i annet ledd, for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker, forsikrede og mottaker av utbetalinger og reelle rettighetshaver. 28) Opplysningspliktige skal identifisere kontohavere mv. som nevnt i første punktum. 29) Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. 30)Det kan gis forskrift om konsekvensene av at framgangsmåten ikke blir fulgt, herunder at kontoavtale kan sperres, avsluttes eller ikke kan inngås.31) Det kan også gis forskrift om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering. 32)
(4)
Dersom opplysningspliktig etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. 33) Opplysningspliktig som har grunn til å tro at kontohaver eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. 34) Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke. 35)36)
§ 7-4. 1)2) Fordringer og gjeld i selskapsforhold
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven § 10-1, og selskap med deltakerfastsetting, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattepliktig. 3) Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. 4) Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank. 5)
§ 7-5. 1)2) Kjøp, salg, formidling, leie, utbetalinger mv.
(1)
Den som har leid fast eiendom som ikke utelukkende skal tjene hans eget boligbehov, 3) skal gi opplysninger om påløpt leie samt utbetaling i siste år til den enkelte utleier, uansett om leietakeren har foretatt utbetalingen selv. 4)
(2)
Allmenning skal gi opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke, i kontanter, rabatter eller andre fordeler og samtidig meddele hvor stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd. 6)
(3)
Norsk pasientskadeerstatning skal gi opplysninger om utbetalinger i siste år til skadelidte. 7) Utbetaler av erstatning for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt når fysiske personer er utbetaler. 8)
(4)
Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere årlig oversikt over medlemskontienes saldo og bevegelse. 9)
(5)
Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter, herunder levende dyr, skal gi opplysninger om all omsetning med produsentene. 10)
(6)
Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. fiskesalslagslova § 8, skal gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. 11)
(7)
Formidler av drosjetjenester og driftsansvarlig for kontrollutrustning skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilknyttet virksomheten eller kontrollutrustningen. 12)
(8)
Den som gjennom en digital formidlingstjeneste formidler tjenester, utleie av kapitalobjekter som bil, fast eiendom mv. og tjenester i tilknytning til slik utleie, hvor betaling for formidlingen er knyttet til gjennomførte transaksjoner, skal blant annet gi opplysninger om hva formidlingen gjelder og det som er betalt.
(9)
For den som formidler utleie av fast eiendom, gjelder opplysningsplikten etter åttende ledd også når formidlingen ikke skjer gjennom en digital formidlingstjeneste. Den som på vegne av utleier inngår kontrakt om utleie av fast eiendom hvor betaling for tjenesten er knyttet til gjennomførte transaksjoner, skal blant annet gi opplysninger om hva kontraktsinngåelsen gjelder og det som er betalt.
(10)
Opplysningsplikten etter fjerde, femte, sjette og syvende ledd gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller mottar betalinger selv.
§ 7-6. 1)2) Oppdragstakere og arbeidstakere
(1)
Næringsdrivende og offentlig organ som gir person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, 3) skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag. 4) Plikten omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiver i kontraktskjeden, egen oppdragsgiver og oppdragstakere begrenset til to ledd nedover i kontraktskjeden. 5) Oppdragstakeren har plikt til å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdraget. 6)
(2)
Departementet kan bestemme at opplysningsplikten etter første ledd også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. 8)9)
§ 7-7. 1)2) Aksjonærer mv.
(1)
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap 3) skal gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene, 4) blant annet 5) over
- a)
aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall og størrelse, herunder endringer i løpet av skattleggingsperioden som følge av stiftelse, emisjoner, fusjon, fisjon mv. 6)
- b)
eiere av aksjer per 1. januar i fastsettingsåret, identifisert ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller d-nummer, endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av skattleggingsperioden, utdelt utbytte og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer 7)
- c)
aksjenes formuesverdi, hvis aksjene ikke er børsnoterte. 8)
(2)
Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny melding over aksjonærene og deres skattekommuner, når verdsettingen av selskapets aksjer er endret. 9)
(3)
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og selveiende finansieringsforetak som har utstedt egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven kapittel 10, for samvirkeforetak av låntakere og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar, og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne skattlegges etter skatteloven § 7-3.
(4)
Departementet kan gi forskrift om at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt, for tidligere år samt begrense plikten etter første og annet ledd for selskaper som nevnt i tredje ledd. 13)14)
§ 7-8. 1)2) Arv
Offentlige myndigheter som forestår skifte, 3) og testamentsfullbyrdere 4) plikter uten hensyn til mulig taushetsplikt å gi de opplysningene som departementet gir forskrift om, til kontroll med skattefastsettingen. 5)6)
§ 7-9. 1)2) 7) Offentlige myndigheter
(1)
Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter mv. 3) skal gi opplysninger som nevnt i § 10-5 første ledd og annet ledd bokstav a, b, c og h, om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. 4)
(2)
Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav skal gi opplysninger til skattemyndighetene om bidragspliktiges gjeld i forbindelse med pliktig underholdsbidrag og andre mellomværender med innkrevingssentralen.
(3)
Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for fastsetting av skatt.5)
(4)
Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos Fiskeridirektoratet, ha tilgang til opplysninger fra Fiskeridirektoratet som er nødvendige for fastsetting av særavgift.6)
§ 7-10. 1)2) Annen opplysningsplikt for tredjepart
(1)
Det skal gis opplysninger til skattemyndighetene fra
- a.
institutter som forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring, om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven § 6-42 3)
- b.
institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn, om kostnader som er påløpt i året for foreldre og andre foresatte for pass og stell av barn 4)
- c.
selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 6-50, om gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer 5)
- d.
boligselskap og boligsameier som omfattes av skatteloven §§ 7-3 og 7-11, om fordeling av inntekter, kostnader, formue og gjeld mellom andelshaverne eller sameierne 6)
- e.
den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art 7)8)
- f.
Enova om beløp som skal gis som avregningsfradrag for ENØK-tiltak på egen bolig
- g.
den som selv eller gjennom andre har utbetalt honorar eller annen godtgjøring til opphaver til åndsverk9)
- h.
selskap i oppstarts- og vekstfasen om tildelte og innløste opsjoner til ansatte etter ordningen i skatteloven § 5-14 andre ledd10)
- i.
kraftleverandør om private strømkunders inntekt ved salg og overføring av strøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi i bolig og fritidseiendom.
(2)
Opplysningsplikten etter første ledd bokstav e omfatter også vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med slike tjenester.
§ 7-11. 1)2) Hvem opplysningsplikten påhviler
(1)
I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter dette kapitlet innehaveren. 3) I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler opplysningsplikten den daglige lederen av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. 4) Er selskap mv. som nevnt i forrige punktum, ikke skattepliktig, påhviler opplysningsplikten også revisor. 5)
(2)
Opplysningsplikten etter § 7-2 første ledd bokstav f påhviler reder og fører (høvedsmann, notbas) for fiske- og fangstfartøy, mens opplysningsplikten etter § 7-2 første ledd bokstav g påhviler formannen for arbeidslaget. 6) Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, påhviler opplysningsplikten den som har plikt til å foreta forskuddstrekk. 7) Opplysningsplikten etter § 7-5 fjerde ledd påhviler fondsstyret. 8)
§ 7-12. 1)2) Identifikasjon av skattepliktig og kopi av opplysninger
(1)
Meldinger med opplysninger som nevnt i dette kapitlet, 3) skal for personlige skattepliktige inneholde fødselsnummer eller d-nummer. 4) For selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammenslutninger mv. skal meldingen inneholde organisasjonsnummer, eller når slikt ikke finnes, annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet. 5) Skattedirektoratet kan bestemme at meldingen skal inneholde utenlandsk identifikasjonsnummer. 6)
(2)
Den opplysningspliktige kan kreve at skattepliktig oppgir sitt fødsels-, d- eller organisasjonsnummer. 7) Den opplysningspliktige kan også kreve at skattepliktig som har utenlandsk identifikasjonsnummer, oppgir dette. 8) Den opplysningspliktige kan registrere slik identifikasjon også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattepliktig. 9)
(3)
Skattepliktig skal ha kopi av opplysninger som nevnt i dette kapitlet, med unntak av opplysninger gitt etter § 7-9 fjerde ledd. 10) Det skal framgå av kopien at opplysningene også er sendt skattemyndighetene. 11) For opplysninger som er gitt etter § 7-2, skal skattepliktig motta en sammenstilt oversikt. 12)13)
§ 7-13. 1)2) Forskrifter mv.
(1)
Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i opplysningsplikten etter dette kapitlet, leveringsmåte for opplysningene, signatur, leveringsfrist og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet. 3)
(2)
Departementet kan utforme meldinger som skal brukes ved levering av opplysninger etter dette kapitlet. 4)5)
Kapittel 8. Spesielle påbud og forbud
§ 8-1. Forbud mot tilvirking og omdestillering av brennevin
Det er forbudt å foreta tilvirking eller omdestillering av brennevin for andre enn de som har tillatelse til det.
§ 8-2. Forbud mot ulovlig forvaring og lagring av alkoholholdig drikk
Det er forbudt å forvare eller lagre brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert, og å forvare eller lagre alkoholholdig drikk som antas å ha vært eller skulle være gjenstand for ulovlig omsetning.
Forbudet i første ledd mot lagring av ulovlig tilvirket eller omdestillert brennevin omfatter også oppbevaring til eget bruk.
§ 8-3. Forbud mot tilvirkning, oppbevaring og omsetning av gjærende eller gjæret udestillert væske
Det er forbudt å tilvirke eller overdra eller ha i sin besittelse en gjærende eller gjæret udestillert væske, med mindre det må antas
- 1.
at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke er brennevin
- 2.
at væsken er bestemt til framstilling av brennevin som lovlig kan tilvirkes, eller
- 3.
at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.
Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, er forbudt selv om den er bestemt til framstilling av alkoholholdig drikk som nevnt under nr. 1.
§ 8-4. Preparater som anvendes til alkoholholdig drikk
Departementet kan utferdige bestemmelser om kontroll med og forbud mot innførsel og omsetning av druesaft, maltekstrakt, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirking av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk.
§ 8-5. Forbud mot apparater for tilvirking av brennevin m.v.
Uten tillatelse av departementet er det forbudt å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit eller brennevin.
§ 8-6. Forbud mot bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie
Det er forbudt å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie, og å la dette skje.
Forbudet er likevel ikke til hinder for bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie i privat sammenheng.
Auksjon av alkoholholdig drikk mellom personer som har rett til omsetning av alkoholholdig drikk, er likevel tillatt. Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk.
§ 8-7. 1)2) Skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon 5)
Den som krever å få kompensert merverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven, 3) skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsetting av merverdiavgiftskompensasjon. 4)Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av statsautorisert revisor eller kommunerevisor.
§ 8-8. Ulovlig kjøp
Det er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk gruppe 3 på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig drikk for noen som er under 18 år.
§ 8-9. Serverings- og drikkeforbud
Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag:
- 1.
i lokaler med tilleggelser hvor det drives serveringsvirksomhet,
- 2.
i lokaler som vanligvis er alment tilgjengelig for offentligheten,
- 3.
i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler,
- 4.
på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted,
- 5.
på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass,
- 6.
på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for almenheten.
På steder som nevnt i første ledd, må heller ikke eier eller annen ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 3 gjelder ikke når beboer i borettslag eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 og 3 gjelder heller ikke når lokalet leies eller lånes ut til privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, og utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet.
§ 8-10. 1)2) Melding om realisasjon av naturgass mv. 6)
(1)
Skattepliktig som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal gi opplysninger om avtale- og salgsvilkår for all realisasjon av naturgass som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5. 3)
(2)
Opplysningsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for den som på vegne av staten realiserer naturgass som produseres fra statens deltakerandeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel (SDØE), for så vidt gjelder slik gass.
(3)
Oljeskattekontoret kan pålegge opplysningspliktig etter denne bestemmelsen å sende inn kopi av avtale om realisasjon av naturgass. 4)
(4)
Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal gjelde for enkelte typer naturgass. 5)6)
§ 8-11. Forbud mot salg, utlevering og skjenking til rusmiddelpåvirkede personer
Det er forbudt å selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket.
§ 8-12. Forbud mot omsetning med rabatt
Det er forbudt for innehavere av salgsbevilling å gi spesielle rabattilbud ved omsetning av alkoholholdig drikk.
§ 8-13. 1)2) Melding om registrering for merverdiavgift og særavgifter 7)
(1)
Den som skal registreres for merverdiavgift eller særavgifter, skal levere melding om registrering med opplysninger om virksomheten, dokumentasjon for at vilkårene for registrering er oppfylt og andre opplysninger som har betydning for registreringen. 3)
(2)
Den som er registrert for merverdiavgift eller særavgifter, skal levere melding med opplysninger om og dokumentasjon for endringer i tidligere gitte opplysninger, eller at virksomheten ikke lenger oppfyller vilkårene for å være registrert, og andre opplysninger med betydning for registreringen. 4)
(3)
(3) Den som er utpekt etter regler i eller i medhold av konkursloven §§ 79 og 138, skal levere melding om åpning og avslutning av behandlingen av konkursboet til en registrert skattepliktig. 5)
(4)
Tingretten skal levere melding om åpning og avslutning av bobehandlingen ved offentlig skifte av dødsboet til en registrert skattepliktig hvor avdødes gjeld ikke er overtatt. 6)7)
§ 8-14. Skattemelding og melding for suppleringsskatt
(1)
Skattepliktig som skal svare skatt etter suppleringsskatteloven skal levere skattemelding med opplysninger om beregning av skatten og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av denne etter § 9-1 første ledd og § 9-2 første ledd.
(2)
Konsernenheter som er lokalisert i Norge som er omfattet av suppleringsskatteloven, skal levere melding med opplysninger om og beregning av suppleringsskatt. Meldingen kan blant annet inneholde informasjon om samtlige enheter i konsernet og opplysninger som er nødvendige for å beregne suppleringsskatt i andre jurisdiksjoner. Meldingen skal utarbeides på engelsk.
(3)
Plikten etter annet ledd gjelder ikke hvis opplysningene er gitt av øverste morselskap i konsernet, eller en rapporterende konsernenhet, og det er lokalisert i en jurisdiksjon Norge har informasjonsutvekslingsavtale med for den aktuelle skattleggingsperioden.
(4)
Konsernenheter i Norge skal gi notifikasjon om hvilken konsernenhet som skal gi opplysningene som nevnt i tredje ledd, og i hvilken jurisdiksjon enheten er lokalisert. Denne opplysningsplikten gjelder ikke hvis notifikasjon er gitt av annen norsk konsernenhet, dersom det i notifikasjonen også opplyses om hvilke konsernenheter det gis notifikasjon på vegne av.
§ 8-15. 1)2) Levering av skattemelding mv.
(1)
Myndig person skal levere meldinger etter dette kapitlet selv eller ved fullmektig. 3)
(2)
For skattepliktig som er mindreårig, eller som er satt under vergemål, skal vergen levere skattemelding når vergens mandat omfatter levering av slik melding. 4) Dette gjelder ikke barn som etter skatteloven § 2-14 er selvstendig skattepliktig, og som fastsetter skattegrunnlaget selv. 5)
(3)
For selskap og innretning skal meldinger etter dette kapitlet leveres av den som etter alminnelige selskapsrettslige regler kan forplikte selskapet, 6) eller andre som er registrert hos skattemyndighetene med signaturfullmakt. 7)
(4)
For bo skal skattemelding leveres av skifteforvalteren, bostyreren, testamentfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger. 8)
§ 8-16. 1)2) Forskrifter mv.
(1)
Departementet kan gi forskrift om skattleggingsperioder,3) hvordan opplysninger skal gis,4) signatur,5) leveringsfrist og leveringssted,6) bekreftelse av opplysninger fra revisor, samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet.7)
(2)
Departementet kan utforme meldinger som skal brukes ved levering av opplysninger etter dette kapitlet.8)
Kapittel 9 Fastsetting
§ 9-1. Reklame for tilvirkingsmidler for alkoholholdig drikk
Uten tillatelse fra departementet er det forbudt i aviser, blad o.l., ved utstilling i butikker eller på annen måte å reklamere for apparater – herunder deler og utstyr – som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol.
Det er forbudt gjennom bøker, skrifter, annonser i pressen eller på annen måte å oppfordre til ulovlig tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol eller å gi veiledning som ved sin form framtrer som egnet til å fremme slik tilvirking eller omdestillering blant almenheten eller en større krets av personer.
Det er videre forbudt å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for, eller i reklamen betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av første, annet og tredje ledd. Departementet kan gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd når særlige grunner foreligger.
§ 9-2. Reklame for alkoholholdig drikk
Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.
Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger.
§ 9-3. Tilsyn
Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Helsedirektoratet kan foreta slik gransking og besiktigelse, herunder kreve utlevert og beslaglegge dokumenter mv., som det finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Helsedirektoratet kan undersøke alle lokaler, grunn, innretninger og utstyr, herunder transportmidler, som den næringsdrivende bruker i sin næringsvirksomhet. Representanter for eller ansatte hos den næringsdrivende plikter å gi nødvendig veiledning og bistand ved gjennomføringen av kontrollen. Helsedirektoratet kan anmode om bistand fra politiet til å gjennomføre kontrollen.
Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av Helsedirektoratets oppgaver etter lovens kapittel 9.
Taushetsplikten som følger av lov, pålegg eller avtale, er ikke til hinder for opplysningsplikten, eller retten til å foreta gransking og besiktigelse, etter denne paragrafen. Dette gjelder likevel ikke opplysninger, dokumenter, gjenstander, vareprøver eller annet som er omfattet av taushetsplikten som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120, med unntak av § 118 første ledd første punktum. Når det er rimelig grunn til mistanke om overtredelse av alkoholloven § 9-2, og særlige hensyn gjør det nødvendig, kan en tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste pålegges å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse, selv om opplysningene er omfattet av straffeprosessloven § 118 første ledd annet punktum.
§ 9-4. Retting og tvangsmulkt
Finner Helsedirektoratet at reklameforbudet er overtrådt, kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig fastsettes en frist for rettingen. Helsedirektoratet kan innhente skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal opphøre.
Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten.
Dersom en overtredelse av bestemmelser som Helsedirektoratet fører tilsyn med etter § 9-3, medfører en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser, og det ikke finnes andre effektive midler for å stanse overtredelsen, kan retten etter begjæring fra Helsedirektoratet og etter reglene i markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c pålegge
- a)
en vertstjenesteleverandør eller en eier av et nettbasert grensesnitt å fjerne innhold på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel som forbrukerne ser når de får tilgang til det nettbaserte grensesnittet,
- b)
en internettilbyder å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
- c)
en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
- d)
en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et fullt kvalifisert domenenavn til Helsedirektoratet.
Ved vurderingen av om pålegg etter tredje ledd skal gis, skal det blant annet tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten, forbrukernes interesser, saksøktes interesser samt mulighetene for mindre inngripende tiltak.
Helsedirektoratet kan fatte vedtak etter første ledd første punktum med midlertidig virkning dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av § 9-2, og det foreligger en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser.
Et vedtak med midlertidig virkning skal gjelde for en bestemt tid som ikke kan overstige tre uker fra virkningstidspunktet. Vedtaket kan fornyes dersom vilkårene i femte ledd er oppfylt.
Dersom Helsedirektoratet ved avdekking av en overtredelse finner særlig grunn til å tro at det vil bli begått nye brudd på reklameforbudet som ikke kan stanses etter første og annet ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil løpe fra det tidspunkt ny overtredelse tar til. Slik tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år.
Når særlige grunner taler for det, kan Helsedirektoratet helt eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt.
§ 9-5. Klage
Vedtak etter § 9-4 kan påklages til Markedsrådet.
Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så langt de passer.
§ 9-6. 1)2) Søknad om refusjon av skatt fastsatt ved trekk
(1)
Skattepliktige kan søke refusjon av skatt fastsatt ved trekk etter §§ 9-1 og 9-2. 3)
(2)
Fristen for å søke refusjon er seks måneder etter utløpet av den trekkpliktiges frist for å fastsette skatten. 4) Fristen for å søke refusjon av skatt på utbytte etter skatteloven § 10-13 er likevel fem år regnet fra utgangen av året da fristen for å fastsette skatten etter §§ 9-1 og 9-2, løp ut. 5) Søknad om refusjon av skatt på utbytte etter skatteloven § 10-13 kan ikke fremmes før utløpet av perioden for den trekkpliktiges endringsadgang etter § 9-5.6) Fristen for å søke refusjon av skatt etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81 og kapittel 19 (kildeskatteordning), er tre år etter utløpet av året skatten er fastsatt for.
(3)
Departementet kan gi forskrift om innholdet i søknaden om refusjon, herunder krav til dokumentasjon. 7)
§ 9-7. 1)2) Skatteliste
(1)
Når fristen for å sende skatteoppgjør i § 9-3 tredje ledd er utløpt, 3) utarbeides det en liste over alle skattepliktiges 4) fastsatte formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt. 5) Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langt det følger av bestemmelsen her. 6) Offentleglova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike opplysninger. 7)
(2)
Skattelisten skal inneholde den enkelte skattepliktiges navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattepliktig, organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, fastsatt nettoformue, nettoinntekt og skatt. 8)
(3)
Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om avdøde personer, 9) opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved skattleggingsperiodens utgang, 10) opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelsene gitt i eller i medhold av folkeregisterloven, 11) opplysninger om personer uten fast bopel 12) og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold. 13) Tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten. Oppjustering av alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 10-11, 10-31, 10-42 og 10-44 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten. 14)
(4)
Personlig skattepliktig skal bare tas med for den kommunen hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven §§ 3-1 eller 3-4. 15) Liste over personlige og upersonlige skattepliktige kan legges ut til forskjellig tidspunkt. Departementet kan bestemme at det skal legges ut skattelister for bestemte grupper skattepliktige, og hvor slike lister skal legges ut. 16)
(5)
Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. 16) Utlegging av listene kunngjøres. 17) Den enkelte skattepliktige skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. 18)
(6)
På anmodning skal opplysninger fra skattelistene om den enkelte skattepliktige gis skriftlig til den skattepliktige selv, 19) ektefelle, 20) dødsbo, 21) konkursbo eller domstol. 22) Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre. 23) Når opplysninger gis til andre etter foregående punktum, skal den enkelte skattepliktige ha tilgang til informasjon om hvem som har fått opplysningene utlevert. 24) Skattemyndighetene kan gjøre unntak fra plikten til å informere den skattepliktige når opplysningene gis til offentlig myndighet.
(7)
Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen. Listen over personlige skattepliktige kan likevel bare utleveres dersom det inngås avtale mellom den enkelte redaksjon og Skattedirektoratet om at hele eller deler av den mottatte skattelisten ikke kan legges ut på Internett eller gis videre til andre. 25) Det kan kreves betaling ved utlevering av skattelister. 26)
§ 9-8. 1)2) Takseringsregler mv. 3)9)10)
(1)
Departementet kan gi forskrift om takseringsregler for formues-, inntekts- og fradragsposter som må fastsettes ved skjønn. 4) Reglene legges til grunn ved fastsettingen med mindre forholdene i den enkelte saken tilsier et ikke ubetydelig avvik fra takseringsregelen. 5)
(2)
Skattekontoret kan fastsette en lokal takseringsregel når lokale forhold tilsier at en takseringsregel fravikes for en gruppe skattepliktige, eller når takseringsregel for hele landet ikke er fastsatt. 6)
(3)
Departementet kan gi forskrift om verdsetting av skogeiendom. 7)
(4)
Skattedirektoratet kan oppnevne særskilte takstutvalg for å gi forslag til verdsetting av bestemte formuesobjekter eller arter av formuesobjekter. 8)
§ 9-9. 1)2) Betalingsnedsettelse og betalingsutsettelse mv. - lempning
(1)
Skattemyndighetene kan sette ned eller ettergi fastsatt skatt dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet. 3)
(2)
Vedtak som nevnt i første ledd, kan i alminnelighet først treffes når skattefastsettingen er foretatt. I skattleggingsperioden kan det av årsaker som nevnt i første ledd, gis utsettelse med innbetaling av utskrevet forskuddsskatt og det kan samtykkes i fritak fra forskuddstrekk eller skattetrekk eller tilbakebetaling av trekk. Endelig avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse blir også i disse tilfellene å treffe etter at fastsettingen er foretatt. 4)
Kapittel 10 Kontroll
§ 10-1. Alminnelige bestemmelser om straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
Dersom overtredelsen er særlig grov, er straffen bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen legges vekt på om overtredelsen har stort omfang eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art.
Overtredelse av §§ 2-1, 3-1, 3-1 b, 8-1, 8-2 og 8-3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk, straffes etter straffeloven § 233.
Gjelder overtredelsen tilvirking, omdestillering eller overdragelse mot vederlag, av brennevin eller væske som beskrevet i § 8-3, skal alltid fengselsstraff anvendes med mindre særlig formildende omstendigheter foreligger.
Forsøk straffes på samme måte.
§ 10-2. Straff ved gjentatt overtredelse
Dersom den skyldige tidligere er straffet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller alkoholloven av 5. april 1927, kan bøter eller fengsel inntil 2 år anvendes.
§ 10-3. Tilintetgjøring av alkoholholdig drikk m.v.
Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at brennevin og gjærende eller gjæret udestillert væske, tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjenket i glass eller finnes i åpnet beholder. Beslutning om inndragning av lovlig tilvirket brennevin skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller besitteren skal så vidt mulig underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved kopi av beslutningen og kan kreve saken forelagt for retten innen 1 måned etter at beslaget ble foretatt.
§ 10-4. Beslag til statskassen
Alkoholholdig drikk som antas å ha vært gjenstand for eller antas bestemt for overtredelse av denne lov, og hvis eier og besitter ikke kjennes, tilfaller statskassen såframt eier ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen kom i det offentliges besittelse.
§ 10-5. 1)2) Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter
(1)
Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi de opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv. 3)
(2)
Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal
- a)
myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, tollavgift eller andre avgifter, eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp, om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter
- b)
myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter verdipapirhandelloven, 6) etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt 7)
- c)
myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter eiendomsmeglingsloven, 8) etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet 9)
- d)
konfliktrådene etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om innholdet i avtale inngått under megling i konfliktråd, jf. konfliktrådsloven 10)
- e)
andre skattemyndigheter, 11) politiet 12) og Mattilsynet 13) gi opplysninger som er av betydning for skattemyndighetenes vurdering av om vilkårene for registrering av produsent eller importør 14) av alkoholholdig drikk og teknisk etanol etter bestemmelser gitt i eller i medhold av særavgiftsloven, er oppfylt
- f)
utlendingsmyndighetene etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge for utenlandske artister 15)
- g)
politiet etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om utenlandske artister som tar engasjement i politidistriktet, samt arrangørens navn og adresse 16)
- h)
tollmyndighetene gi opplysninger om vareførselen til og fra landet av betydning for skattemyndighetenes fastsetting av skatt ved innførsel. 17)
§ 10-6. 1)2) Kontrollopplysninger fra tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste
Når særlige hensyn gjør det nødvendig, 3) og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser 4) gitt i eller i medhold av denne loven, 5) kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt 6) pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger samt elektronisk kommunikasjonsadresse. 7)
§ 10-7. 1)2) Kontrollopplysninger om eierinteresse i utenlandsk selskap mv. 3)
Skattepliktige som direkte eller indirekte har eierinteresse i utenlandsk selskap eller innretning, 4) skal etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen. 5) Skattemyndighetene kan kreve at den skattepliktige dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer, såfremt dokumentene er i den skattepliktiges besittelse. 6) Dersom eierandelen utgjør 50 prosent eller mer, eller den skattepliktige har bestemmende innflytelse i det utenlandske selskapet eller innretningen, plikter den skattepliktige å framskaffe opplysningene. 7) Den skattepliktige plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år etter utløpet av vedkommende skattleggingsperiode. 8) Departementet kan gi forskrift om fritak for og avgrensning av oppbevaringsplikten samt plikten til å framskaffe opplysninger vedrørende utenlandsk selskap eller innretning. 9)
§ 10-8. 1)2) Kontroll av motorvogner 3)
(1)
Skattemyndighetene, tollmyndighetene, Statens vegvesen og politiet kan når som helst uten varsel 4) kontrollere motorvogner for å påse at bestemmelsene om årsavgift for motorvogn, 5) vektårsavgift 6) og engangsavgift 7) og bestemmelsene om bruk av avgiftsfri biodiesel og merket mineralolje blir overholdt. 8)
(2)
Ved kontroll plikter føreren 9) å
- a)
stanse straks og ellers forholde seg som det blir anvist ved tegn eller skilt
- b)
oppholde seg ved motorvognen til kontrollen er avsluttet eller til det er gitt tillatelse til å forlate stedet
- c)
vise fram offentlige dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, 10) og gi opplysninger som kontrollmyndigheten mener har betydning for avgiftskontrollen 11)
- d)
kjøre til anvist veie- eller kontrollplass. 12)
(3)
Skattemyndighetene kan kreve at skattepliktig framstiller kjøretøy hos Statens vegvesen for kontroll av kjøretøyets registreringsforhold av hensyn til om riktig avgift er fastsatt.
§ 10-9. 1)2) Plikt til å framvise HMS-kort
Dersom arbeidsgiver 3) skal utstyre en arbeidstaker 4) med HMS-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd, 5) kan skattemyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser HMS-kortet.
§ 10-10. 1)2) Hvem pliktene påhviler i selskap mv. 3)
I enkeltpersonforetak påhviler pliktene etter dette kapitlet innehaveren. 4) I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning 5) påhviler pliktene den daglige lederen av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. For person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet påhviler pliktene personens, selskapets eller innretningens norske representant. 6)
§ 10-11. 1)2) Framgangsmåten ved kontroll 3)
(1)
Den skattepliktige og andre opplysningspliktige skal gis rimelig varsel 4) og ha rett til å være til stede og å uttale seg ved kontroll i medhold av § 10-4. 5) Dette gjelder bare når det kan gjennomføres uten at formålet med kontrollen settes i fare. 6)
(2)
Ved kontroll i medhold av § 10-4 skal det utarbeides rapport. 7) Rapportens omfang og innhold skal tilpasses den kontrollen som er foretatt. 8) Rapporten skal sendes den opplysningspliktige, med unntak av opplysninger om andre opplysningspliktige. 9) Ved andre kontroller tilpasses kravet til dokumentasjon den kontrollen som er foretatt. 10)
§ 10-12. 1)2) Politiets bistandsplikt
Politiet skal på anmodning fra skattemyndighetene yte bistand ved kontroll etter dette kapitlet. 3) Politiet kan kreve opplysninger og utlevering av materiale som nevnt i § 10-4. 4)
§ 10-13. 1)2) Klage
(1)
Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke til kontroll 3) etter dette kapitlet, kan påklage pålegget med den begrunnelse at det ikke foreligger plikt 4) eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. 5) Skattemyndighetene skal opplyse om klageadgangen i forbindelse med pålegget. 6)
(2)
Klage, som kan være muntlig, må framsettes innen en uke. 7)
(3)
Organet som har gitt pålegget, skal enten omgjøre det eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede organ til avgjørelse. 8)
(4)
Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort, med mindre den som ga pålegget gir utsetting. 9) Utsetting bør gis når klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget. 10) Utsetting skal gis hvis pålegget gjelder framlegging av dokumenter, når disse blir forseglet og deponert etter regler gitt i forskrift. 11)
§ 10-14. 1)2) Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved kontroll etter dette kapitlet, herunder om hvordan opplysninger skal gis, krav til legitimasjon, varsel og informasjon til den som kontrolleres, tilgang til elektronisk arkiv, kopiering av elektronisk informasjon, krav til rapport, tilbakelevering av dokumenter, sletting av informasjon og om klage over pålegg. 3)4)
§ 10-15. Bevissikring 1)
(1)
Når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger overtredelse av § 14-3,2) kan skattemyndighetene kreve adgang til lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder for å søke etter bevis. Skattemyndighetene kan kreve adgang til bolig og hos tredjepart når det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der.3)
(2)
Bevissikring kan bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det. Bevissikring kan ikke foretas når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.4)
(3)
Skattemyndighetene kan forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller elektroniske lagringsmedier så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.5) Skattemyndighetene kan ta med ting, herunder kopi av dokumenter og annen informasjon og elektronisk lagret informasjon, som kan ha betydning som bevis for nærmere undersøkelse. Originale dokumenter kan tas med når originalen i seg selv antas å ha særskilt bevisverdi, når bevisverdien vil reduseres ved kopiering, eller når dokumentet antas å være et særlig sentralt bevis for lovovertredelse. Når skattemyndighetene tar med originaldokumenter etter denne bestemmelsen, skal de kontrollerte få kopi av dokumentene, så fremt det kan skje uten skade eller fare for kontrollen.6)
(4)
Begjæringer om adgang til bevissikring fremsettes av skattemyndighetene for tingretten på det stedet hvor det mest praktisk kan skje.7)
(5)
Retten treffer avgjørelsen ved beslutning før bevissikring settes i verk. Rettens beslutning skal angi hvor bevissikringen skal gjennomføres, og hvilken type overtredelse som antas å foreligge. Dersom det er fare for bevisforspillelse, kan beslutningen treffes uten at den som avgjørelsen rammer, gis adgang til å uttale seg. En anke over en beslutning om bevissikring har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første ledd, 204, 205 tredje ledd, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26 gis tilsvarende anvendelse.
(6)
Skattemyndighetene kan kreve bistand av politiet til å iverksette en beslutning om bevissikring. Ved bevissikring i bolig skal skattemyndighetene ha bistand fra politiet.
(7)
Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan skattemyndighetene kreve at politiet avstenger områder der bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger.
(8)
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av bevissikring.8)
Kapittel 11 Pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring av regnskapsmateriale
§ 11-1. Pålegg om bokføring
(1)
Skattemyndighetene kan pålegge skattepliktige og tredjeparter som er bokføringspliktige etter bokføringsloven, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven. Det samme gjelder plikt til å oppbevare dokumentasjon i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7-3 tredje ledd.
(2)
Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon, og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år.
§ 11-2. 1)2) Pålegg om revisjon 11)
(1)
(1) Når skattepliktiges årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan skattemyndighetene gi pålegg om at ett eller flere årsregnskap skal revideres av en statsautorisert revisor i samsvar med bestemmelsene i revisorloven for
- a)
aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold av aksjeloven § 7-6 5)
- b)
selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13, som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1.6)
(2)
Pålegg om revisjon kan gis på grunnlag av forhold som nevnt i første ledd knyttet til årsregnskapet for siste regnskapsår samt de tre foregående årene. 7)
(3)
Pålegg om revisjon kan ikke gjelde for mer enn tre regnskapsår. 8)
(4)
Pålegg om revisjon rettes til styret i selskapet. 9)
(5)
Departementet kan gi forskrift om varsel, krav til påleggets form og innhold, virkningen av pålegg ved selskapsomdanninger, melding til Foretaksregisteret, innsending av villighetserklæring og om når pålegg om revisjon ikke kan gis. 10)
§ 11-3. 1)2) Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale
(1)
Skattemyndighetene kan i forbindelse med kontroll pålegge skattepliktige som er bokføringspliktige etter bokføringsloven, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt. 3)
(2)
I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter første ledd til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. 4)
§ 11-4. 1)2) Klage over pålegg
(1)
Den som får pålegg etter dette kapitlet, kan påklage pålegget i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak i kapittel 13 med den begrunnelse at det ikke foreligger plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Klagefristen er likevel tre uker. Skattemyndighetene skal opplyse om klageadgangen i forbindelse med pålegget.
(2)
Skattemyndighetene kan bestemme at pålegget ikke skal settes i kraft før klagen er avgjort.
Kapittel 12 Endring uten klage
§ 12-1. 1)2) Endring av skattefastsetting mv.
(1)
Skattemyndighetene som nevnt i § 2-7, 3) kan endre enhver skattefastsetting 4) når fastsettingen er uriktig. 5) Reglene får tilsvarende anvendelse dersom det ikke foreligger noen skattefastsetting etter kapittel 9. 6)
(2)
Før fastsettingen tas opp til endring etter første ledd, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. 7)
(3)
Skattemyndighetene skal 8) ta opp skattefastsettingen til endring når
- a)
endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål. Dette gjelder også søksmål etter § 15-2.
- b)
skattelovgivningen foreskriver endring av fastsettingen som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen 10) eller
- c)
endringen følger av en avtale som nevnt i dobbeltbeskatningsavtaleloven. 11)
(4)
Skattemyndighetene kan endre beregningen av formue og inntekt fra selskap som skal levere selskapsmelding som nevnt i § 8-9. 12)
§ 12-2. 1)2) Skjønnsfastsetting 3)
(1)
Skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget for skattefastsettingen ved skjønn når det ikke foreligger noen fastsetting etter kapittel 9 4) eller leverte meldinger ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. 5)
(2)
Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken. 6)
§ 12-3. 1)2) Endring av vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret 3)
Skattemyndighetene kan endre vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret eller i forenklet registreringsordning når det samtidig er truffet vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. 4)
§ 12-4. 1)2) Summarisk fellesoppgjør
(1)
Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige opplysninger om ytelser til ansatte, 3) og det medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte ansatte, 4) kan skattemyndighetene i stedet treffe vedtak om et summarisk oppgjør av formues- og inntektsskatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd (summarisk fellesoppgjør). 5)
(2)
Forhold som omfattes av et vedtak om summarisk fellesoppgjør, kan ikke tas opp som ordinær endringssak for den enkelte skattepliktige eller være gjenstand for klage fra denne. 6)
(3)
Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i vilkårene etter første ledd samt om beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør. 7)
§ 12-5. 1)2) Fastsetting for flere skattleggingsperioder under ett 3)
For skattepliktig som har skattleggingsperiode på seks måneder eller kortere, kan fastsetting etter § 12-1 foretas samlet, men ikke for et lengre tidsrom enn ett år. Retting av konkrete poster i en skattefastsetting må knyttes til bestemte skattleggingsperioder. 4)
§ 12-6. 1)2) Frister for endring av skattefastsetting mv.
(1)
Fristen for å ta opp saker til endring 3) etter §§ 12-1, 12-3 og 12-4 4) er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden. 5) For skatter som ikke fastsettes for en bestemt tidsperiode, 6) gjelder fristen fra utgangen av det kalenderåret da den ordinære fristen for å gjennomføre fastsetting etter kapittel 9, løp ut. 7) Fastsetting av merverdiavgiftskompensasjon kan ikke tas opp til endring til gunst for den skattepliktige etter utløpet av fristene som nevnt i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 10. 8) For endring av fastsetting av suppleringsskatt er fristen fem år etter levering av skattemeldingen. Fristen for å bestride bruk av Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7 er likevel tre år etter at melding for suppleringsskatt er mottatt. Når det ikke er fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 første ledd, er fristen for å ta opp saken til endring 15 år etter utgangen av skattleggingsperioden.
(2)
Fristen er ti år 9) dersom den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt 10) eller anmeldes for brudd på straffebestemmelsene i straffeloven §§ 378 til 380. 11) Vedtak om endring som er truffet i medhold av tiårsfristen, bortfaller dersom vedtaket om skjerpet tilleggsskatt oppheves 12) eller anmeldelsen ikke leder til straffereaksjon for brudd på de nevnte bestemmelsene. 13) Fristen er ti år også i saker hvor det ikke ilegges tilleggsskatt fordi vilkårene i § 14-4 bokstav d er oppfylt.14)
(3)
Etter den skattepliktiges død kan sak om endring innenfor fristene i første og annet ledd, tas opp senest to år etter dødsfallet. 15) Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger eller er endelig oppgjort uten slik overtaking. 16)
(4)
Med mindre det foreligger nye opplysninger i saken, 17) må sak om endring av skattegrunnlaget i vedtak 18) etter §§ 12-1, 12-3 og 12-4 tas opp senest fire måneder etter vedtakstidspunktet dersom endringen er til ugunst for den skattepliktige. 19) Saken må uansett tas opp innenfor fristene i første til tredje ledd. 20)
§ 12-7. 1)2) Utsatt friststart
Når skattelovgivningen foreskriver endring av skattefastsettingen som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen, 3) regnes fristene etter § 12-6 fra utgangen av det kalenderåret da vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt. 4)
§ 12-8. 1)2) Unntak fra fristene for å ta opp skattefastsetting mv. til endring
Fristene i § 12-6 er ikke til hinder for at skattefastsettingen tas opp til endring
- a)
når endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål 3)
- b)
som følge av en uttalelse fra Sivilombudet i en sak der den skattepliktige er part 4)
- c)
når det er klart at vanskelige livsforhold hos den skattepliktige har ført til uriktig fastsetting. 5)
§ 12-9. 1)2) Fordeling av kompetanse mellom Oljeskattekontoret og andre skattemyndigheter
Oljeskattekontoret avgjør med bindende virkning for andre skattemyndigheter 3) enn Klagenemnda for petroleumsskatt 4) hvilke inntekts- og formuesposter som omfattes av petroleumsskatteloven § 5 første ledd, 5) og hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 d annet til syvende ledd. 6)
§ 12-10. 1)2) Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige
Skattemyndighetene kan treffe vedtak om endring av skattefastsetting etter § 12-1 overfor den som har trekkplikt etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), artistskatteloven, Svalbardskatteloven og Jan Mayen-skatteloven. 3)
§ 12-11. 1)2) Endring uten klage av andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting
(1)
Andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting 3) kan endres av det organet som har truffet vedtaket, uten at det er påklaget dersom
- a)
endringen ikke er til skade for noen vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser 4)
- b)
underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende, og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort 5) eller
- c)
vedtaket må anses ugyldig. 6)
(2)
Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket endres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ. 7)
(3)
Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet endre underordnet organs vedtak til skade for den vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke er oppfylt. 8) Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes vedkommende innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes vedkommende innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker.
(4)
De begrensningene i adgangen til å endre et vedtak uten at det er påklaget som er forutsatt ellers i denne bestemmelsen, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Kapittel 13 Klage
§ 13-1. 1)2) Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett
(1)
Enkeltvedtak 3) kan påklages av den vedtaket retter seg mot. 4) Vedtak om skattefastsetting kan også påklages av den som er endelig ansvarlig for den skattepliktiges skatt. 5)
(2)
Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages. 6) Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt
- a)
når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen 7)
- b)
når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede 8)
- c)
når Kongen vil være klageinstans
- d)
når klagen er avvist av en klagenemnd. 9)
§ 13-2. 1)2) Klage fra andre
(1)
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan klage på vedtak om verdsettingen av aksjene i selskapet. 3)
(2)
Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-45, kan klage på vedtak om beregning av formue og inntekt fra selskapet. 4)
(3)
Boligselskap kan klage på vedtak om beregning av formue og inntekt fra selskapet. 5)
(4)
Den som skal svare skatt etter eigedomsskattelova, har samme rett til å klage etter § 13-1 som den skattepliktige har over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten. 6)
§ 13-3. 1)2) Klageinstans
(1)
Klageinstans er det forvaltningsorganet (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtaket (underinstansen). 3)
(2)
Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn, arbeidsgiveravgift og suppleringsskatt. 4) Det samme gjelder klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. 5) Skatteklagenemnda skal ikke være klageinstans ved klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4. 6) Departementet kan gi forskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans ved kla ger over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagen gjelder mindre beløp. 7) Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda. 8)
(3)
Skatteklagenemnda for Svalbard er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt etter Svalbardskatteloven. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda for Svalbard, fremmes for nemnda av skattekontoret. 9)
(4)
Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd. 10) Saker som skal avgjøres av Klagenemnda for petroleumsskatt, fremmes for nemnda av Oljeskattekontoret. 11)
§ 13-4. 1)2) Klagefrist. Oppreisning for oversittelse av klagefristen.
(1)
Klagefristen er seks uker. 3)
(2)
Dersom klageren er avhengig av å få opplysninger fra skattemyndighetene for å klage, kan klageren levere klage innen seks uker etter at skattemyndighetene har sendt de nødvendige opplysningene. 4) Første gang en bolig verdsettes etter eigedomsskattelova § 8 C, er fristen for å klage over vedtak som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen mottas fra kommunen. 5)
(3)
Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. 6) Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. 7)
§ 13-5. 1)2) Klagens adressat, form og innhold
(1)
Klagen skal sendes til det organet som har truffet vedtaket som påklages. 3)
(2)
Klagen skal være skriftlig. 4)
(3)
Klagen skal vise til det vedtaket som det klages over, 5) og om påkrevd gi opplysninger til vurdering av klagerett og av om klagefrist er overholdt. 6) Den skal inneholde bestemte påstander 7) og redegjøre for de forhold påstandene bygger på. 8) Klage over vedtak om fastsetting av merverdiavgift som følge av at skattemelding ikke er kommet inn, behandles bare dersom klageren samtidig med klagen sender inn skattemelding for den eller de skattleggingsperioder vedtaket gjelder. 9)
(4)
Inneholder en klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for retting eller utfylling. 10)
§ 13-6. 1)2) Saksforberedelse i klagesak
(1)
Om saksforberedelse mv. av klagesaker gjelder kapittel 5 tilsvarende, 3) når ikke annet følger av reglene i denne bestemmelsen. 4)
(2)
Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd. 5)
(3)
Underinstansen kan endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. 6)
(4)
Blir det ikke truffet vedtak som nevnt i annet eller tredje ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. 7) Underinstansen kan avgi uttalelse i saken. 8)
(5)
Klageren skal sendes utkast til underinstansens uttalelse. 9) I saker hvor klageinstansen er en nemnd, skal klageren sendes utkast til innstilling til vedtak i nemnda. 10) Første og annet punktum gjelder likevel ikke opplysninger som kan unntas fra innsyn etter § 5-4 femte ledd. 11)
§ 13-7. 1)2) Klageinstansens kompetanse
(1)
Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, 3) skal klageinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd. 4) Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å være oppfylt. 5)
(2)
Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. 6) Den skal vurdere de synspunktene som klageren kommer med, 7) og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. 8)
(3)
Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken, eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. 9)
§ 13-8. 1)2) Fordeling av kompetanse mellom Klagenemnda for petroleumsskatt og andre skattemyndigheter
Klagenemnda for petroleumsskatt avgjør med bindende virkning for andre skattemyndigheter hvilke inntekts- og formuesposter som omfattes av petroleumsskatteloven § 5 første ledd, og hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 d annet til syvende ledd. 3)
§ 13-9. 1)2) Endring av klagenemndenes avgjørelser 3)
(1)
En klagenemnd kan innenfor fristen i § 12-6 første ledd 4) endre sin skattefastsetting 5) når det foreligger nye omstendigheter 6) og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.7) Fristen i § 12-6 første ledd er likevel ikke til hinder for at skattefastsettingen tas opp til endring innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt den skattepliktige.
(2)
En klagenemnd kan, uavhengig av fristene i kapittel 12, endre sin skattefastsetting som følge av en uttalelse fra Sivilombudet i en sak der den skattepliktige er part. 8)
Kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff
§ 14-1. 1)2) Tvangsmulkt
(1)
For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger kan skattemyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter kapittel 7 og 8 eller forespurte opplysninger etter §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7, 3) en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. 4) Det samme gjelder når det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis. 5) Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 innen den fastsatte fristen. 6)
(2)
Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. 7) Samlet tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum kan ikke overstige en million kroner. 8)
(3)
Skattemyndighetene kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. 9)
(4)
Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. 10)
(5)
Departementet kan gi forskrift om når pliktige opplysninger anses å ikke være gitt og om nivået på og utmåling av tvangsmulkten. 11)
§ 14-2. 1)2) Saksbehandlingsregler ved ileggelse av tvangsmulkt
(1)
Ved vedtak om tvangsmulkt kan forhåndsvarsel etter § 5-6 unnlates. 3) I melding om vedtak om tvangsmulkt, jf. § 5-8, skal skattemyndighetene opplyse om hvilke plikter som nevnt i § 14-1 første ledd som ikke anses å være oppfylt, 4) frist for når tvangsmulkten begynner å løpe 5) og størrelsen på tvangsmulkten. 6)
(2)
Tvangsmulkten tilfaller statskassen. 7)
§ 14-3. 1)2) Tilleggsskatt 12)13)
(1)
Tilleggsskatt ilegges 3) skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, 4) som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, 5) når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. 6)7)
(2)
Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges eller trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig. 8)
(3)
Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med den skatten 9) den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. 10) Fristene i §§ 12-6 til 12-8 gjelder tilsvarende. 11)
§ 14-4. 1)2) Unntak fra tilleggsskatt
Tilleggsskatt fastsettes ikke 3)
- a)
av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen 4)
- b)
når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil 5)
- c)
når selger unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det godtgjøres at kjøper har full fradragsrett, eller kjøper ville hatt rett til kompensasjon for merverdiavgiften etter merverdiavgiftskompensasjonsloven 6)
- d)
når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. 7) Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. 8) Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort. 9)
- e)
når tilleggsskatten for det enkelte forholdet vil bli under 1 000 kroner 10) eller
- f)
når den skattepliktige er død. 11)
§ 14-5. 1)2) Satser og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt
(1)
Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. 3) Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, 4) og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48. 5)
(2)
Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste delen av den skattepliktiges formue og inntekt. 6)
(3)
Har den skattepliktige et skattemessig underskudd, beregnes tilleggsskatten av den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten. 7) Det samme gjelder når den fastsatte skatten er lavere enn den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten. 8)
(4)
Ved tidfestingsfeil beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den utsatte fastsettingen. 9) Tidfestingsfeil foreligger i denne sammenheng når
- a)
de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en skattebesparelse som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra den skattepliktige, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i senere perioder 10)
- b)
den skattepliktige selv har oppgitt skattegrunnlaget i senere perioder, eller unnlatt å fradragsføre kostnaden i senere perioder, før skattemyndighetene har tatt opp forholdet 11)
- c)
skattemyndighetene har tatt opp forholdet, men den skattepliktige sannsynliggjør at grunnlaget uansett ville blitt tatt med eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere perioder. 12)
(5)
Ilagt tvangsmulkt etter § 14-1 første ledd første og annet punktum skal komme til fradrag i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering etter § 14-3 første ledd annet punktum. 13)
§ 14-6. 1)2) Skjerpet tilleggsskatt 3)
(1)
Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, 4) som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, 5) eller unnlater å gi pliktig opplysning, 5) når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. 6) Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 14-3. 7) Bestemmelsen i § 14-4 gjelder tilsvarende. 8)
(2)
Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i et eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt etter § 14-3. 9) Bestemmelsen i § 14-3 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. 10)
(3)
Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. 11) § 14-5 annet til femte ledd gjelder tilsvarende. 12)
(4)
Skal skattepliktig for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, fordeles den skatten som skjerpet tilleggsskatt skal beregnes av, forholdsmessig etter størrelsen på den formuen eller inntekten som de ulike satsene skal anvendes på. 13)
§ 14-7. 1)2) Overtredelsesgebyr 3)
(1)
Skattemyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor
- a)
tredjeparter som ikke oppfyller sine opplysningsplikter etter kapittel 7 4)
- b)
den som ikke medvirker til kontroll etter § 10-4 5)
- c)
dden som ikke oppfyller sine plikter til å føre og oppbevare personalliste gitt i medhold av bokføringsloven 6)7)
- d)
en bokføringspliktig som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven § 10 a. 8)
(2)
Overtredelsesgebyr ilegges ikke tredjepart som er ilagt tvangsmulkt for den samme opplysningssvikten. 9)
(3)
Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav a, c og d skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. 10) Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av overtredelsesgebyr skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. 11) Et tilleggsgebyr på inntil to rettsgebyr kan ilegges for hver person, selskap eller lignende som det ikke er levert opplysninger om, og hver person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste. 12)
(4)
Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav b kan utgjøre inntil 50 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. 13)
(5)
Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. 14)
(6)
Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.
(7)
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for beregning og om utmåling av overtredelsesgebyr. 15)
§ 14-8. 1)2) Varsel
I varsel etter § 5-6 om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr skal fristen for å uttale seg være minst tre uker. 3) Varsel etter § 5-6 kan unnlates når overtredelsesgebyr ilegges på stedet. 4)
§ 14-9. 1)2) Veiledning om taushetsrett mv.
I sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr 3) skal skattemyndighetene, så langt det er nødvendig for at en part kan ivareta sine interesser i saken, 4) veilede skattepliktig og tredjepart om rekkevidden av retten til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander 5) når svaret eller utleveringen kan utsette vedkommende for tilleggsskatt, overtredelsesgebyr eller straff.6)
§ 14-10. 1)2) Utsatt iverksetting av vedtak om sanksjon
(1)
Vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. 3)
(2)
Dersom skattepliktig eller tredjepart akter å prøve vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket etter anmodning ikke iverksettes før etter utløpet av søksmålsfristen eller endelig rettsavgjørelse foreligger. 4)
§ 14-11. 1)2) Domstolenes kompetanse ved prøving av vedtak om administrative sanksjoner
Ved prøving av vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr kan retten prøve alle sider av saken. 3)
§ 14-12. Kompensasjon for urimelig lang saksbehandlingstid
Departementet kan gi forskrift om utmåling av kompensasjon dersom tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke er fastsatt, frafalt eller henlagt innen rimelig tid, herunder hvilken periode kompensasjon skal gis for, hvordan kompensasjon skal gis, hvordan kompensasjon skal utmåles og størrelsen på kompensasjonen.
§ 14-13. 1)2) Straff for tredjeparts opplysningssvikt mv.
(1)
Med bot eller fengsel inntil to år straffes opplysningspliktig tredjepart som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktig opplysning. 3)
(2)
Med bot eller fengsel inntil ett år straffes den som grovt uaktsomt overtrer gjerningsbeskrivelsen i første ledd. 4)5)
§ 14-14. 1)2) Straff for unnlatt medvirkning til kontroll
Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som unnlater å medvirke til kontroll etter § 10-4. 3)
Kapittel 15 Søksmål mv.
§ 15-1. 1)2) Søksmål fra skattepliktige mv. 5)
(1)
Den som har klageadgang over en avgjørelse skattemyndighetene har truffet etter denne loven, kan reise søksmål om prøving av avgjørelsen.3) Det kan også reises søksmål om prøving av avgjørelsen i klagesaken.
(2)
Tvisteloven § 1-3 gjelder ikke.4)
§ 15-2. 1)2) Søksmål fra departementet eller en kommune
(1)
Departementet kan ved søksmål få prøvd om nemndsvedtak i sak om fastsetting av skatt skal oppheves helt eller delvis fordi det bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke avgjørelse truffet på grunnlag av en bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 6.3)
(2)
Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmålet om hva som er rett skattested for enkelte skattepliktige. Søksmål anlegges mot den andre eller de andre kommunene som er part i tvisten.
(3)
Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmål av betydning for utskrivingen av eiendomsskatt. Kommunestyret kan også få prøvd den skattepliktiges fastsetting av skattegrunnlaget for kraftforetak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt.
(4)
Den avgjørelsen retter seg mot, skal varsles om søksmålet. 4)
§ 15-3. 1)2) Partsstilling
(1)
Ved søksmål til prøving av avgjørelser etter denne loven utøves statens partsstilling av den skattemyndigheten som har truffet avgjørelsen. 3) Er avgjørelsen truffet av en nemnd, utøves partsstillingen av skattekontoret. 4)
(2)
Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre den til annen skattemyndighet. 5)
(3)
Søksmål om nemndsvedtak etter § 15-2 første ledd skal rettes mot nemnda ved lederen. 6)
§ 15-4. 1)2) Søksmålsfrist
(1)
Søksmål må reises innen seks måneder etter at avgjørelsen ble sendt den skattepliktige.3) Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.4)
(2)
Ved avvisning av klage der avvisningsspørsmålet behandles etter § 13-4 tredje ledd første punktum, løper søksmålsfristen for det påklagde vedtaket fra avvisningsvedtaket ble sendt den skattepliktige, med mindre søksmålsfristen allerede var utløpt da klagen ble sendt.5)
(3)
Søksmålsfristen avbrytes dersom det omtvistede spørsmålet klages inn for Sivilombudet. Ny søksmålsfrist på seks måneder løper fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet fram til den skattepliktige, eller fra den skattepliktige blir varslet om myndighetenes svar på ombudets anmodning om fornyet behandling. Søksmålsfristen etter første ledd avbrytes likevel ikke dersom klagen ikke fører til realitetsavgjørelse hos ombudet, og dette skyldes et forsettlig forhold fra den skattepliktiges side.6)
§ 15-5. 1)2) Adgang til å stille vilkår for å reise søksmål
(1)
Det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtak i medhold av denne loven, kan bestemme at søksmål om gyldigheten av vedtaket ikke skal kunne reises uten at adgangen til å klage over vedtaket er benyttet, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstansen som står åpen. 3)
(2)
Søksmål skal i alle tilfeller kunne reises når det har gått ett år fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. 4) Forutsatt at klagen ble fremmet innen klagefristen, utløper søksmålsfristen etter § 15-4 ikke før klageinstansen har truffet avgjørelse i saken. 5)
§ 15-6. 1)2) Fastsetting etter avsagt dom mv.
(1)
Når domstolen kommer til at den skattepliktige bare skal betale en del av den fastsatte skatten, 3) eller bare skal ha tilbake en del av et tilbakebetalingskrav, 4) og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige beløpet, skal det i domsslutningen angis hvordan ny fastsetting skal utføres. 5)
(2)
Kommer domstolen til at myndighetenes avgjørelse i sak om fastsetting ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, skal avgjørelsen henvises til ny behandling hos vedkommende skattemyndighet. 6)
(3)
Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer. 7)
§ 15-7. 1)2) Avgjørelse i fordelingstvist
(1)
Kommuner som er uenige om hvor en skattepliktig sin formue og inntekt skal skattlegges etter skatteloven kapittel 2 og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. 3)
(2)
Avgjørelsen skal begrunnes for så vidt grunnene kan antas å ha betydning ut over den foreliggende saken. 4)
Kapittel 16 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 16-1. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid1 Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
§ 16-2. Overgangsbestemmelser
(1)
§ 12-6 gjelder for skattefastsettinger som tas opp til endring etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Skattemyndighetene kan likevel ikke endre fastsettinger for skattleggingsperiodene 2012 til 2014 til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i ligningsloven.
(2)
§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.
(3)
Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.
§ 16-3. Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -