Sliterordningsavtalen

Avtale mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) om sliterordning

Kapittel 1. Allmenne føresegner

§ 1-1. Kva lova gjeld

(1) Lova gjeld avhending av fast eigedom når avhendinga skjer ved frivillig sal, byte eller gåve. Som fast eigedom vert rekna grunn og bygningar, og elles andre innretningar som er varig forbundne med grunnen. Lova gjeld og avhending av sameigepart i fast eigedom, av eigarseksjon (eigarleilegheit m. m.) og av tomtefesterett.

(2) Lova gjeld ikkje avtalar som er omfatta av lov av 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova).

(3) Ved samansett avtale som gjeld avhending av fast eigedom saman med oppføring av bygning eller anna yting frå seljaren, gjeld lova berre for avhendingsdelen. Dersom tillegget til avhendinga utgjer ein uvesentleg del, gjeld lova så langt ho høver likevel for heile avtala.

(4) Avtale om vidaresal av rett etter avtalar som nemnt i bustadoppføringslova § 1 første ledd bokstav b og § 1 a skal ikkje reknast som avhending av fast eigedom. Ved slikt vidaresal til ein forbrukar, kan vidareseljaren likevel ikkje krevje utbetalt vederlag for retten som overstig kjøpesummen i det opphavlege avtaleforholdet med entreprenøren (meirverdi), før kjøparen har overteke bustaden og fått rettsvern for dette ervervet. Dersom entreprenøren ikkje fullfører arbeidet, fell kjøparen si plikt til å betale slik meirverdi bort. Føresegnene i andre og tredje punktum kan ikkje fråvikast ved avtale.

(5) Ved byte vert kvar part rekna som seljar av den eigedomen parten let frå seg og kjøpar av den eigedomen som kjem i byte.

(6) Ved gåve gjeld berre §§ 1-3, 2-1, 2-3, 2-4 tredje ledd, 2-5 og 5-3 andre, fjerde og femte ledd . For givaren gjeld det som er fastsett for seljar, og for mottakaren det som er fastsett for kjøpar.

§ 1-2. Høvet til å fråvike lova, forbrukarkjøp

(1) Når ikkje anna er særskilt sagt i lova, kan lova fråvikast ved avtale.

(2) Lova kan ikkje fråvikast ved avtale til ugunst for kjøparen ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, dersom seljaren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd. Ved andre forbrukarkjøp kan § 1-1a andre ledd, § 1-3, § 2-6 første ledd tredje punktum, § 3-3, §§ 3-7 til 3-10, §§ 4-1 til 4-19, §§ 6-1 til 6-3 og §§ 7-1 til 7-3 ikkje fråvikast ved avtale til ugunst for kjøparen.

(3) Med forbrukarkjøp er meint kjøp av eigedom når kjøparen er ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd.

§ 1-3. Avtaleform

Avtale om avhending av fast eigedom kan gjerast skriftleg eller munnleg. Er avtala gjort munnleg, skal ho setjast opp skriftleg når ein av partane krev det.

Kapittel 2. Førebuing og gjennomføring av avhendinga m m

§ 2-1 Tariffavtaler med LO og YS

(1) I alle tariffavtaler i privat sektor med AFP-dekning skal Partene kreve sliterordningsdekning når avtalemotpart er en av følgende arbeidsgiverorganisasjoner:

  • (a)

    NHO

  • (b)

    Virke

  • (c)

    Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF)

  • (d)

    Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO)

  • (e)

    Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASYL)

  • (f)

    Glass- og fasadeforeningen (GF)

  • (g)

    Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

  • (h)

    Norges Lastebileierforbund (NLF)

  • (i)

    Norges Rederiforbund (NR)

  • (j)

    KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet

(2) I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i foretaket. Dette gjelder heller ikke dersom det gjøres gjeldende en overenskomst som har eller har hatt bestemmelser om annen lignende sliterordning. Foretak som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen.

§ 2-2 Andre tariffavtaler

(1) Tariffavtale som er oppført eller tillatt oppført på AFP-listen, kan ha sliterordningsdekning etter samtykke fra styret. AFP-listen er vedlegg til Fellesordningens vedtekter.

(2) Styret har plikt til å gi samtykke dersom tariffavtalen hadde AFP-bilag pr. 31.12.2018.

§ 2-3 Unntak

(1) Unntakene for AFP-dekning etter Fellesordningens vedtekter§ 2-1 femte til syvende ledd gjelder tilsvarende for sliterordningsdekning.

Kapittel 3. Tilstand og tilhøyrsle

§ 3-1. Innleiande føresegn om manglar

(1) Eigedomen har ein mangel dersom han ikkje er i samsvar med dei krav til kvalitet, utrusting og anna som følgjer av avtalen. §§ 3-2 til 3-6 gjeld i den grad det ikkje i samsvar med § 1-2 er avtalt noko særskilt.

(2) Ved vurderinga av om eigedomen har ein mangel, skal ein leggje til grunn tidspunktet då vågnaden etter § 2-4 andre ledd eller etter avtala gjekk over på kjøparen. Det kan vere ein mangel endå om ein feil fyrst viser seg seinare.

(3) Seljaren svarer og for ein mangel som oppstår seinare dersom årsaka til mangelen er eit avtalebrot frå seljaren. Det same gjeld dersom seljaren ved garanti eller på annan måte har teke på seg ansvar for eigenskapar eller anna ved eigedomen fram til eit seinare tidspunkt.

(4) Kjøparen må sjølv dekke tap og kostnadar ved manglar opp til eit beløp på 10 000 kroner om ikkje anna er sagt i lova. Dette gjeld likevel ikkje avtalar der ein bygning er seld som ny. Departementet kan i forskrift justere beløpet i fyrste punktum ved vesentlege endringar i pengeverdien.

§ 3-2. Generelle krav til tilstanden

(1) Eigedomen har ein mangel dersom han ikkje er i samsvar med det kjøparen kunne forvente ut frå mellom anna eigedomens type, alder og synlege tilstand.

(2) Eigedomen har ein mangel dersom han ikkje høver for eit særleg føremål som seljaren var eller måtte vere kjent med då avhendinga vart avtalt. Dette gjeld likevel ikkje når tilhøva viser at kjøparen for så vidt ikkje bygde på seljarens sakkunnskap eller vurdering, eller ikkje hadde rimeleg grunn til å gjere det.

(3) Ved forbrukarkjøp som nemnt i § 1-2 tredje ledd har eigedomen ein mangel om han ikkje er i samsvar med offentlegrettslege krav som er stilt i lov eller i medhald av lov, og som gjaldt for eigedomen på den tida då avtala vart inngått. Dette gjeld likevel ikkje dersom tilhøva viser at kjøparen for så vidt ikkje bygde på seljarens sakkunnskap og vurdering, eller ikkje hadde rimeleg grunn til å gjere det.

§ 3-3. Arealsvikt

(1) Har eigedomen mindre grunnareal (tomt) enn kjøparen har rekna med, er det likevel ikkje ein mangel utan at arealet er vesentleg mindre enn det som er opplyst av seljaren eller medhjelparane til seljaren, eller desse har bore seg særleg klanderverdig åt.

(2) Det er ein mangel dersom bygningar på eigedomen har mindre areal enn det som er opplyst av seljaren eller medhjelparane til seljaren, så framt avviket er større enn to prosent og utgjer minst ein kvadratmeter. Det er likevel ikkje ein mangel dersom seljaren godtgjer at kjøparen ikkje la vekt på opplysninga.

§ 3-4. Allment om tilhøyrsle

(1) Så langt ikkje anna følgjer av avtale, skal eigedomen for ikkje å ha ein mangel, ha slike ting og rettar som tilhøyrsle som er nemnt i andre ledd og §§ 3-5 og 3-6. Når det er tvil om noko er tilhøyrsle, skal det leggjast vekt på om det gjeld noko som er uhøveleg å flytte, som er nødvendig til bruk på eigedomen, eller som best kan nyttast der.

(2) Som tilhøyrsle vert mellom anna rekna:

  • a.

    Ting som er på eigedomen og som etter lov, forskrift eller anna offentleg vedtak skal vere der.

  • b.

    Ting som er kosta med offentlege tilskot særskilt til bruk på eigedomen.

  • c.

    Faste tilstellingar som er kosta med midlar som det offentlege har bunde til bruk på eigedomen.

  • d.

    Sameigepart, bruksrett, part i sams driftsting og driftstiltak, og medlemskap i samvirkeføretak, når dette ligg til eigedomen.

  • e.

    Ikkje-forfalne festeavgifter og andre ikkje-forfalne krav knytt til eigedomen.

§ 3-5. Særskilt tilhøyrsle til bustadhus m. m.

Til eit bustadhus og ein bygning til hotell, restaurant, kontor eller anna forretningsdrift, høyrer varig innreiing og utstyr som anten er fast montert eller som er særskilt tilpassa bygningen. Dette gjeld mellom anna faste anlegg og installasjonar for oppvarming, faste elektriske installasjonar, faste antenner, faste golvteppe, dobbeltvindauge, innebygde kjøkkenapparat og -maskinar og andre innebygde ting.

§ 3-6. Særskilt tilhøyrsle til landbrukseigedom

Til ein landbrukseigedom høyrer driftsplanar, reiskap og utstyr som anten er fast montert eller særskilt tilpassa eigedomen. Køyregreier med tilhøyrande reiskap følgjer ikkje med.

§ 3-7. Manglande opplysning om eigedomen

Eigedomen har ein mangel dersom kjøparen ikkje har fått opplysning om omstende ved eigedomen som seljaren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøparen hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtala at opplysning ikkje vart gitt.

Kapittel 4. Kjøparens krav ved avtalebrot på seljarens side

§ 4-1 Styre

(1) Sliterordningen skal ha et styre med fire medlemmer med personlige varamedlemmer.

(2) LO velger styrets leder, ett medlem og to personlige varamedlemmer. YS velger nestleder, ett medlem og to personlige varamedlemmer. Valgperioden er to år. Første valgperiode er fra 1. mai 2019 til 1. mai 2021.

§ 4-2 Daglig ledelse og administrasjon

(1) Styret kan ansette daglig leder.

(2) Styret kan overlate administrasjonen av Sliterordningen helt eller delvis til Fellesordningen for avtalefestet pensjon og kan bestemme at Fellesordningen for avtalefestet pensjon skal være daglig leder. Styret skal sørge for at avtaler med Fellesordningen for avtalefestet pensjon skal nedtegnes skriftlig.

§ 4-3 Styrets myndighet

(1) Styret er Sliterordningens øverste myndighet.

(2) Styret avgjør saker av prinsipiell karakter.

§ 4-4 Styrets oppgaver

(1) Forvaltningen av Sliterordningen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

(2) Styret fastsetter planer og budsjetter for Sliterordningens virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.

(3) Styret skal holde seg orientert om Sliterordningens økonomiske utvikling og skal påse at dets virksomhet, regnskap og kapitalforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

(4) Styret skal føre tilsyn med daglig leder og ordningens virksomhet for øvrig.

(5) Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.

(6) Styret avgjør klager på avgjørelser etter § 6-1 første ledd, med mindre styret har oppnevnt særskilt klageorgan, jf. § 6-2 sjette ledd.

(7) Styret skal fastsette styreinstruks om hvilke saker som skal styrebehandles, regler for innkalling og møtebehandling, mv.

§ 4-5 Daglig leder

(1) Daglig leder står for den daglige ledelse av virksomheten og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.

(2) Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

(3) Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen.

(4) Daglig leder skal sørge for at virksomhetens regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

(5) Daglig leder skal regelmessig gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

(6) Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker.

(7) Styret kan fastsette instruks for daglig leder.

§ 4-6 Styrets saksbehandling

(1) Styret holder møte når lederen bestemmer eller et av de andre medlemmene krever det. Det skal holdes minst fire møter hvert år med regelmessige mellomrom. Styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte.

(2) Styrelederen skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.

(3) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte.

(4) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling

(5) Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.

§ 4-7 Styrets møter

(1) Møtet ledes av styrets leder. Er styrets leder fraværende, ledes møtet av nestleder eller i dennes fravær av annen møteleder som styret velger.

(2) For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst tre medlemmer møte. Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken. Har noen forfall skal det personlige varamedlemmet innkalles.

(3) Styret treffer sine vedtak med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt i denne Avtale. Er det stemmelikhet ved avgjørelse som vedtas med alminnelig flertall, gjelder det som møtelederen har stemt for.

§ 4-8 Protokoll

(1) Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er tilstede.

(2) Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen oppfyller kravene i § 4-7 andre ledd.

(3) Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innfØrt i protokollen

§ 4-9 Representasjonsforhold

(1) Styret representerer Sliterordningen utad.

(2) Daglig leder representerer Sliterordningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse.

(3) Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte rett til å representere Sliterordningen utad, meddele prokura eller annen fullmakt. Slik rett kan når som helst tilbakekalles.

(4) Har styremedlem, daglig leder eller prokurist gått utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Sliterordningen når Sliterordningen godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

§ 4-10 Habilitet

(1) Et styremedlem eller et varamedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder eller andre som utfører arbeid for Sliterordningen.

§ 4-11 Diskresjons- og taushetsplikt for styremedlem mv.

(1) Diskresjons- og taushetsplikten i § 6-4 omfatter styrets medlemmer når ikke annet følger av paragrafen her.

(2) Styrets vedtak er ikke underlagt taushetsplikt med mindre annet er bestemt av styret. Første ledd gjelder likevel for opplysninger og synspunkter som fremkommer i forbindelse med styrets arbeid. Taushetsplikten i annet punktum er ikke til hinder for at en sak drøftes internt i den organisasjonen som styremedlemmet er knyttet til når ikke annet er bestemt av styret.

(3) Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for varamedlem av styret, for medlem av investeringskomiteen og særskilt klageorgan.

Kapittel 5. Seljarens krav ved avtalebrot på kjøparens side

§ 5-1. Innleiande føresegn

(1) Dersom kjøparen ikkje betaler eller oppfyller andre skyldnader etter avtala, utan at dette står på seljaren eller omstende seljaren har vågnaden for, kan seljaren

  • a.

    krevje oppfylling etter § 5-2,

  • b.

    heve etter § 5-3,

  • c.

    krevje skadebot etter § 5-4,

  • d.

    halde tilbake ytinga etter § 5-5,

  • e.

    krevje renter etter § 7-3.

(2) Dersom kjøparen ikkje tek over eigedomen i samsvar med lova eller avtala, og utan at dette står på seljaren eller omstende denne har vågnaden for, gjeld føresegnene i §§ 5-3 andre, tredje og fjerde ledd og 5-4 andre ledd.

§ 5-2. Rett til oppfylling

(1) Seljaren kan halde fast ved avtala og krevje at kjøparen betaler kjøpesummen. Dette gjeld likevel ikkje så lenge betaling vert hindra av stans i betalingsformidlinga eller andre omstende utanfor kjøparens kontroll og som kjøparen ikkje kan overvinne. Har seljaren ikkje gitt skøyte eller overlate bruken av eigedomen til kjøparen, taper seljaren retten til å krevje oppfylling om seljaren ventar urimeleg lenge med å setje fram kravet.

(2) Om seljarens rett til å krevje at kjøparen oppfyller andre skyldnader enn betaling av kjøpesummen, gjeld § 4-2 tilsvarande.​

§ 5-3. Heving

(1) Seljaren kan heve avtala dersom forseinking med betalinga inneber eit vesentleg avtalebrot.​

(2) Seljaren kan og heve avtala når kjøparen ikkje oppfyller andre skyldnader enn betaling av kjøpesummen, og avtalebrotet er vesentleg. Seljaren kan på same vilkåra heve når kjøparen ikkje overtek eigedomen og seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen.

(3) Vidare kan seljaren heve når kjøparen ikkje betaler innan ein rimeleg tilleggsfrist som seljaren har sett for betalinga, eller ikkje overtek eigedomen innan ein frist seljaren har sett i tilfelle der seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen. Før tilleggsfristen er ute kan seljaren ikkje heve, med mindre kjøparen har sagt at kjøparen ikkje vil oppfylle innan fristen.​

(4) Seljaren kan ikkje heve etter at skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken av eigedomen, med mindre det gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg rett som kjøparen måtte vite hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren har teke atterhald om det, eller kjøparen ikkje held fast ved avtala.​

(5) Om verknadene av heving gjeld § 4-4 tilsvarande.

§ 5-4. Skadebot

(1) Seljaren kan krevje skadebot for tap på grunn av forseinka betaling. Dette gjeld likevel ikkje så langt kjøparen godtgjer at forseinkinga oppstod på grunn av stans i betalinga eller ei hindring utanfor kjøparens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at kjøparen kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at kjøparen kunne ha overvunne eller unngått følgjene av hindringa. § 4-5 andre og tredje ledd gjeld tilsvarande. For krav på rente og skadebot for rentetap gjeld § 7-3.

(2) Seljaren kan krevje skadebot etter føresegnene i § 4-5 for det tap seljaren lid som følgje av at

  • a.

    kjøparen ikkje oppfyller ein annan skyldnad enn betaling av kjøpesummen, eller

  • b.

    kjøparen ikkje i rett tid tek over eigedomen i tilfelle der seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen.

Kapittel 6. Fellesføresegner om forventa avtalebrot m m

§ 6-1. Stansing ved forventa avtalebrot

(1) Ein part kan stanse oppfyllinga og halde ytinga si tilbake, dersom det etter at avtala er inngått, framgår av den andre partens handlemåte, eller av ein alvorleg svikt i betalingsevna eller evna til å oppfylle, at denne ikkje kjem til å oppfylle ein vesentleg del av skyldnadene sine.

(2) Ein part som stanser oppfyllinga, må straks varsle den andre. Blir varsel ikkje gitt, kan den andre parten krevje skadebot for tap som kunne ha vore unngått om varsel var gitt.

(3) Ein part som har stansa oppfyllinga, må halde fram å oppfylle dersom den andre parten gir fullgod trygd for si oppfylling.

§ 6-2. Heving ved forventa avtalebrot

Er det før tida for oppfylling klårt at avtala vil bli broten på ein måte som ville gi ein part rett til å heve, kan denne heve avtala alt før tida for oppfylling. Heving kan avverjast dersom den andre parten straks gir fullgod trygd for at avtala vil bli oppfylt.

§ 6-3. Insolvensførehaving

Vert ein av partane teken under insolvensførehaving, gjeld føresegnene i dekningslova kapittel 7.

§ 6-4 Diskresjons- og taushetsplikt for ansatte og oppdragstakere

(1) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Sliterordningen, har tilsvarende taushetsplikt som etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 første ledd, jf. AFP-tilskottsloven § 29 første ledd, og skatteforvaltningsloven§ 3-9.

(2) Sliterordningen og den som er ansatt i eller utenfor ordningen skal behandle taushetsbelagt informasjon med diskresjon, og skal underskrive taushetserklæring. Sliterordningen bestemmer utformingen av slik erklæring. Taushetsplikten gjelder ikke opplysninger som er alminnelige kjent og heller ikke når opplysningsplikt følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.

(3) Diskresjons- og taushetsplikten er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Sliterordningen og Fellesordningen.

§ 6-5 Informasjons- og veiledningsvirksomhet

(1) Sliterordningen skal søke å gi organisasjonene nevnt i § 2-1 og organisasjonen som er part i tariffavtale med sliterordningsdekning etter§ 2-2 generell informasjon om Sliterordningen, om vilkårene for rett til Slitertillegg og om finansiering av ordningen. Organisasjonene skal søke å gi sine medlemmer informasjon om vilkårene for rett til Slitertillegg og om regler for tilslutning og finansiering av ordningen.

(2) Sliterordningen skal søke å veilede foretak og arbeidstakere om Sliterordningens regelverk.

§ 6-6 Utsetting av administrative oppgaver mv

(1) Sliterordningen kan utsette behandlingen av søknader, premieinnkreving, kontroll og andre deler av sin virksomhet til Fellesordningen. Foretak som har konsesjon til å yte investeringstjenester kan engasjeres til å drive aktiv forvaltning av Sliterordningens portefølje av finansielle instrumenter.

Kapittel 7. Fellesføresegner om skadebot. Renter

§ 7-1. Omfanget av skadebota, indirekte tap

(1) Når ein part kan krevje skadebot, skal skadebota svare til det økonomiske tapet parten har hatt som følgje av avtalebrotet. Dette gjeld likevel berre tap som den ansvarlege med rimeleg grunn kunne ha rekna med som ei mogeleg følgje av avtalebrotet.

(2) Der lova skil mellom direkte og indirekte tap, vert som indirekte tap rekna:​

  • a.

    Tap som følgje av nedsett eller bortfallen produksjon eller omsetnad.

  • b.

    Tap som følgje av at eigedomen ikkje kan nyttast i samsvar med føresetnadene.

  • c.

    Tapt forteneste som følgje av at ein kontrakt med ein tredjeperson fell bort eller ikkje vert rett oppfylt.

  • d.

    Tap som følgje av skade på anna enn eigedomen sjølv, eller anna enn noko som har nær og direkte samanheng med det eigedomen etter føresetnadene skal brukast til.

(3) Føresegna i andre ledd om kva som skal reknast som indirekte tap gjeld ikkje kostnader ved

  • a.

    vanlege tiltak som kompenserer at eigedomen har ein mangel eller at seljaren ikkje gir frå seg skøyte eller overlet bruken av eigedomen til rett tid, eller

  • b.

    tiltak som avgrensar anna tap enn det som er nemnt i andre ledd.

§ 7-2. Avgrensing av tapet. Lemping

(1) Forsømer parten å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, må parten sjølv bere den tilsvarande delen av tapet.​

(2) Skadebota kan setjast ned dersom ho vil verke urimeleg for den ansvarlege parten ut frå omfanget av tapet samanlikna med tap som til vanleg oppstår i liknande tilfelle, og ut frå tilhøva elles.

§ 7-3. Renter

Vert kjøpesummen eller annan uteståande sum ikkje betalt i tide, kan det krevjast rente og skadebot for rentetap etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling.

Forarbeider
NOU 1979: 48 s. 57. Ot.prp. nr. 66 (1990–91) s. 130. Innst. O. nr. 71 (1991–92) s. 18 og 25