Sliterordningsavtalen
KAPITTEL 1 - ALMINNELIGE BESTEMMELSER
§ 1-1. Verkeområde. Definisjonar
(1) Lova gjeld for burettslag. Med burettslag er meint eit samvirkeføretak som har til føremål å gi andelseigarane bruksrett til eigen bustad i føretakets eigedom (burett). Burettslag kan også drive verksemd som heng saman med buretten.
(2) Samvirkeføretak som har til hovudføremål å gi andelseigarane bruksrett til fritidsbustad, skal berre reknast som burettslag dersom føretaket er stifta som burettslag.
(3) Kongen gir forskrift om bruken av lova på Svalbard og kan fastsetje særlege reglar ut frå tilhøva på staden.
§ 1-2. Ansvarsavgrensing
(1) Andelseigarane heftar ikkje overfor kreditorane for lagsskyldnadene.
(2) Andelseigarane har ikkje plikt til gjere innskot i laget eller i eit konkursbu ut over det som følgjer av § 3-1 om andel, § 2-10 om burettsinnskot og § 5-19 om felleskostnader.
§ 1-3. Tilknytte lag
(1) Tilknytte burettslag er burettslag der det følgjer av vedtektene at andelseigarane skal vere andelseigarar i eit bestemt bustadbyggjelag.
(2) Med tilslutning frå alle andelseigarar og bustadbyggjelaget kan det fastsetjast i vedtektene at burettslaget skal vere eit tilknytt lag.
Kapittel 2 Stifting av burettslag. Innskot. Avtalar med utbyggjar o.a.
§ 2-1 Tariffavtaler med LO og YS
(1) I alle tariffavtaler i privat sektor med AFP-dekning skal Partene kreve sliterordningsdekning når avtalemotpart er en av følgende arbeidsgiverorganisasjoner:
- (a)
NHO
 - (b)
Virke
 - (c)
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF)
 - (d)
Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO)
 - (e)
Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASYL)
 - (f)
Glass- og fasadeforeningen (GF)
 - (g)
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
 - (h)
Norges Lastebileierforbund (NLF)
 - (i)
Norges Rederiforbund (NR)
 - (j)
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet
 
(2) I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i foretaket. Dette gjelder heller ikke dersom det gjøres gjeldende en overenskomst som har eller har hatt bestemmelser om annen lignende sliterordning. Foretak som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen.
§ 2-2 Andre tariffavtaler
(1) Tariffavtale som er oppført eller tillatt oppført på AFP-listen, kan ha sliterordningsdekning etter samtykke fra styret. AFP-listen er vedlegg til Fellesordningens vedtekter.
(2) Styret har plikt til å gi samtykke dersom tariffavtalen hadde AFP-bilag pr. 31.12.2018.
§ 2-3 Unntak
(1) Unntakene for AFP-dekning etter Fellesordningens vedtekter§ 2-1 femte til syvende ledd gjelder tilsvarende for sliterordningsdekning.
Kapittel 3 Andelskapital
§ 3-1. Storleiken på andelane
(1) Andelane skal vere like store og lyde på minst 5 000 kroner, men ikkje meir enn 20 000 kroner.
(2) Laget skal ha minst to andelar.
§ 3-2. Endring av talet på andelar
(1) Det skal vere knytt ein andel til kvar av bustadene som er med i byggje- og finansieringsplanen, bortsett frå bustader som skal leigast ut.
(2) Styret kan vedta å auke talet på bustader eller knyte andelar til bustader som før har vore brukte eller tenkt brukte til utleige. Vedtaket krev samtykke frå generalforsamlinga med to tredjedels fleirtal. Pålydande på dei nye andelane og over- eller underkurs ved innbetaling skal gå fram av vedtaket.
(3) Styret kan gjere avtale med ein eller fleire andelseigarar om innløysing av andel. Avtalen skal opplyse om innløysingssummen og krev samtykke frå generalforsamlinga med to tredjedels fleirtal.
(4) Styret kan godkjenne samanslåing av andelar i samband med samanslåing av bustader.
(5) Talet på andelar kan ikkje endrast til berre ein. Er det berre ein bustad igjen i laget, skal laget reknast som oppløyst, og andelseigaren eller andelseigarane som har retten til bustaden, får personleg ansvar for skyldnadene.
§ 3-3. Forsvarleg drift
(1) Det skal ikkje takast opp nye skyldnader eller delast ut midlar til andelseigarane dersom dette fører til at ein ikkje forsvarleg kan rekne med at lagsskyldnadene kan dekkjast gjennom kravet mot andelseigarane på dekning av felleskostnader.
(2) Utanom oppgjer etter oppløysing av laget kan utdeling til andelseigarane berre skje etter vedtak i generalforsamlinga med to tredjedels fleirtal.
(3) Utdeling i strid med første og andre ledd skal mottakaren føre tilbake til laget. Det gjeld likevel ikkje dersom mottakaren korkje kjende eller burde kjenne til at utdelinga var ulovleg. Kravet på tilbakeføring kan setjast ned etter skadeserstatningsloven § 5-2.
§ 3-4 Slitertillegg
(1) Slitertillegg ytes til arbeidstaker født i 1957 eller senere, og er betinget av at arbeidstakeren
- (a)
har fått innvilget AFP fra Fellesordningen for avtalefestet pensjon,
 - (b)
på uttakstidspunktet for AFP var ansatt i foretak tilsluttet Sliterordningen, og
 - (c)
har hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalenderår før mottak av ytelsen som ikke overstiger 7,1 G.
 
§ 3-5 Varighet
(1) Utbetalinger av slitertillegg opphører ved fylte 80 år eller ved tidligere død.
§ 3-6 Bortfall av slitertillegg
(1)Etter uttak av slitertillegg tillates en brutto årsinntekt på inntil 15.000 kroner. Høyere inntekt medfører at Slitertillegget bortfaller i sin helhet, og at nytt slitertillegg ikke kan innvilges.
§ 3-7 Nærmere regler
(1) Styret skal, innenfor Sliterbilagets rammer, vedta regler om
- (a)
når et foretak skal anses tilsluttet
 - (b)
tarifforganisasjonenes meldinger om tilslutning til Sliterordningen
 - (c)
beregning og innkreving av premier
 - (d)
vilkår for rett til slitertillegg, herunder hva som menes med gjennomsnittlig inntekt
 - (e)
slitertilleggets størrelse og utbetaling
 - (f)
bortfall av rett til slitertillegg, herunder at grensen på 15.000 kroner kan endres
 - (g)
tilbakebetaling av feilaktig utbetalt slitertillegg
 - (h)
foretakenes og arbeidstakernes plikt til å gi opplysninger til Sliterordningen
 
(2) NHO skal orienteres om nye regler og om endringer i regler.
KAPITTEL 4 - STYRE, ADMINISTRASJON
§ 4-1 Styre
(1) Sliterordningen skal ha et styre med fire medlemmer med personlige varamedlemmer.
(2) LO velger styrets leder, ett medlem og to personlige varamedlemmer. YS velger nestleder, ett medlem og to personlige varamedlemmer. Valgperioden er to år. Første valgperiode er fra 1. mai 2019 til 1. mai 2021.
§ 4-2 Daglig ledelse og administrasjon
(1) Styret kan ansette daglig leder.
(2) Styret kan overlate administrasjonen av Sliterordningen helt eller delvis til Fellesordningen for avtalefestet pensjon og kan bestemme at Fellesordningen for avtalefestet pensjon skal være daglig leder. Styret skal sørge for at avtaler med Fellesordningen for avtalefestet pensjon skal nedtegnes skriftlig.
§ 4-3 Styrets myndighet
(1) Styret er Sliterordningens øverste myndighet.
(2) Styret avgjør saker av prinsipiell karakter.
§ 4-4 Styrets oppgaver
(1) Forvaltningen av Sliterordningen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.
(2) Styret fastsetter planer og budsjetter for Sliterordningens virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.
(3) Styret skal holde seg orientert om Sliterordningens økonomiske utvikling og skal påse at dets virksomhet, regnskap og kapitalforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
(4) Styret skal føre tilsyn med daglig leder og ordningens virksomhet for øvrig.
(5) Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.
(6) Styret avgjør klager på avgjørelser etter § 6-1 første ledd, med mindre styret har oppnevnt særskilt klageorgan, jf. § 6-2 sjette ledd.
(7) Styret skal fastsette styreinstruks om hvilke saker som skal styrebehandles, regler for innkalling og møtebehandling, mv.
§ 4-5 Daglig leder
(1) Daglig leder står for den daglige ledelse av virksomheten og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.
(2) Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.
(3) Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen.
(4) Daglig leder skal sørge for at virksomhetens regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
(5) Daglig leder skal regelmessig gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
(6) Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker.
(7) Styret kan fastsette instruks for daglig leder.
§ 4-6 Styrets saksbehandling
(1) Styret holder møte når lederen bestemmer eller et av de andre medlemmene krever det. Det skal holdes minst fire møter hvert år med regelmessige mellomrom. Styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte.
(2) Styrelederen skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.
(3) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte.
(4) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling
(5) Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
§ 4-7 Styrets møter
(1) Møtet ledes av styrets leder. Er styrets leder fraværende, ledes møtet av nestleder eller i dennes fravær av annen møteleder som styret velger.
(2) For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst tre medlemmer møte. Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken. Har noen forfall skal det personlige varamedlemmet innkalles.
(3) Styret treffer sine vedtak med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt i denne Avtale. Er det stemmelikhet ved avgjørelse som vedtas med alminnelig flertall, gjelder det som møtelederen har stemt for.
§ 4-8 Protokoll
(1) Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er tilstede.
(2) Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen oppfyller kravene i § 4-7 andre ledd.
(3) Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innfØrt i protokollen
§ 4-9 Representasjonsforhold
(1) Styret representerer Sliterordningen utad.
(2) Daglig leder representerer Sliterordningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse.
(3) Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte rett til å representere Sliterordningen utad, meddele prokura eller annen fullmakt. Slik rett kan når som helst tilbakekalles.
(4) Har styremedlem, daglig leder eller prokurist gått utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Sliterordningen når Sliterordningen godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
§ 4-10 Habilitet
(1) Et styremedlem eller et varamedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder eller andre som utfører arbeid for Sliterordningen.
§ 4-11 Diskresjons- og taushetsplikt for styremedlem mv.
(1) Diskresjons- og taushetsplikten i § 6-4 omfatter styrets medlemmer når ikke annet følger av paragrafen her.
(2) Styrets vedtak er ikke underlagt taushetsplikt med mindre annet er bestemt av styret. Første ledd gjelder likevel for opplysninger og synspunkter som fremkommer i forbindelse med styrets arbeid. Taushetsplikten i annet punktum er ikke til hinder for at en sak drøftes internt i den organisasjonen som styremedlemmet er knyttet til når ikke annet er bestemt av styret.
(3) Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for varamedlem av styret, for medlem av investeringskomiteen og særskilt klageorgan.
Kapittel 5 Bustadene
§ 5-1 Kapitalforvaltning
(1) Sliterordningen skal forvalte eiendelene i samsvar med ordningens formål.
(2) I kapitalforvaltningen skal hensynet til likviditet, sikkerhet, risikospredning, inntjening og pensjonsytelsenes lengde vektlegges.
(3) Sliterordningen skal til enhver tid ha tilstrekkelig likvide eiendeler til at løpende forpliktelser dekkes ved forfall.
(4) Styret skal fastsette og regelmessig gjennomgå retningslinjer for kapitalforvaltningen, samt rammer og fullmakter for de som skal handle på Sliterordningens vegne.
(5) Styret kan oppnevne en investeringskomite med inntil tre medlemmer. Styret kan fastsette regler om investeringskomiteens virksomhet.
§ 5-2 Bokføring og regnskap
(1) Sliterordningen skal føre sine bøker og gjøre opp sine regnskaper i samsvar med bokføringsloven og regnskapsloven.
§ 5-3 Aktuar
(1) Styret velger en aktuar.
(2) Aktuaren skal ha tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av arbeidet.
§ 5-4 Revisor
(1) Styret velger en statsautorisert revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Bestemmelsen i § 5-3 andre ledd gjelder tilsvarende.
KAPITTEL 6 - ADMINISTRASJON AV SLITERORDNINGEN
§ 6-1. Registrering i grunnboka
(1) Andelane i burettslaget skal registrerast i grunnboka.
(2) For registreringa gjeld reglane i tinglysingslova så langt ikkje noko anna er fastsett i kapitlet her.
(3) Kongen gir nærare forskrifter om registreringa, og kan i den samanhengen gi føresegner som vik frå tinglysingslova med forskrifter.
§ 6-2. Rettsregistrering
(1) Rettserverv som knyter seg til ein andel i eit burettslag, kan registrerast i grunnboka. Andre opplysningar kan registrerast dersom det er fastsett i lov.
(2) Stemninga eller eit utdrag av stemninga i eit søksmål som gjeld rett som nemnd i første ledd, kan registrerast dersom retten fastset det i orskurd.
§ 6-3. Vilkår for registrering
(1) Rettserverv som byggjer på frivillig disposisjon, kan berre registrerast dersom disposisjonen er gjord av eller med samtykke frå den som ut frå grunnboka har rett til å disponere.
(2) Rettservervet som treng samtykke frå ektemake eller løyve frå tingretten etter ekteskapsloven, kan berre registrerast når samtykke eller endeleg løyve ligg føre.
(3) Kongen kan fastsetje nærare vilkår for registrering, medrekna vilkår om bruk av godkjende blankettar og om stadfesting av underskrift.
§ 6-4. Registreringstidspunktet
(1) Eit rettserverv skal registrerast når krav om registrering kjem inn. Departementet fastset i forskrift eit klokkeslett for når eit rettserverv som ikkje er sendt inn elektronisk, skal reknast som registrert etter lova her.
(2) Til det er avgjort at vilkåra for registrering er oppfylte, skal det gå fram at registreringa ikkje er endeleg.
§ 6-5. Hovudreglar om prioritet
(1) Eit registrert rettserverv går framom eit rettserverv som ikkje er registrert.
(2) Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja avgjord etter tidspunktet for registreringa. Rettserverv som er registrerte samtidig, er likestilte.
(3) Utlegg og arrest går framom andre rettsstiftingar som er registrerte same dagen. Er fleire utlegg registrerte same dagen, går det eldste først.
§ 6-6. Unntak frå prioritetsreglane o.a.
(1) Eit eldre rettserverv går utan omsyn til reglane i § 6-5 framom eit yngre dersom
- 1.
det yngre ervervet byggjer på avtale eller anna grunnlag som for ervervaren står i liknande stilling, og ervervaren kjende eller burde kjenne det eldre ervervet på registreringsdagen, eller
 - 2.
det yngre ervervet er skjedd ved arv.
 
(2) For lovfastsette rettar har ikkje registrering noko å seie om ikkje anna er fastsett i lov.
(3) For rettar som følgjer av lagsforholdet, og som går fram av vedtektsføresegn som er registrert i Føretaksregisteret, har ikkje registrering i grunnboka noko å seie. Den regelen gjeld ikkje for andre panterettar enn panteretten etter burettslagslova § 5-20 første ledd.
(4) Ved avhending eller annan overgang av eigedomsrett skal rett som blir utleidd frå den tidlegare eigaren, og som blir registrert seinast same dag som overgangen av eigedomsretten, gå framom rett som er utleidd frå den nye eigaren. Om prioritet for panterett som sikrar lån for erverv ved tvangssal, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven § 11-33 andre ledd andre punktum og § 11-51 fjerde ledd tredje punktum.
Kapittel 7 Generalforsamlinga
§ 7-1 Særlig om tilslutning 1. januar 2019
(1) Det tidligste tidspunktet for tilslutning til Sliterordningen er 1. januar 2019.
(2) Foretak som var tilsluttet Fellesordningen 1. januar 2019, og som blir bundet av tariffavtale med sliterordningsdekning senest ved mellomoppgjøret 2019, er tilsluttet Sliterordningen med virkning fra 1. januar. Foretaket har da plikt til å betale premier fra og med 1. januar 2019, og arbeidstakerne kan ha rett til slitertillegg.
(3) Foretak som var med i Sluttvederlagsordningen til og med 31.12.2018, men som ikke ble bundet av tariffavtale med Sliterordningsdekning ved tariffoppgjøret verken i 2018 eller i 2019, oppfyller ikke vilkårene for å være tilsluttet Sliterordningen fra 1. januar 2019. Foretaket skal da ikke betale premier til Sliterordningen, og arbeidstakerne har ikke rett til slitertillegg.
(4) Opphører tariffbindingen i forbindelse med mellomoppgjøret 2019 for foretak som pr. 1. januar 2019 var forpliktet til å ha sliterordningsdekning, anses foretaket for å være tilsluttet Sliterordningen fra I.januar 2019 og til tariffbindingen opphørte. I tilslutningsperioden har foretaket plikt til å betale premie til Sliterordningen, og arbeidstakerne kan ha rett til å ta ut slitertillegg.
§ 7-2 Endring av Avtalen
(1) Partene kan, innenfor Sliterbilagets rammer, endre Avtalen. NHO skal orienteres om endringen. Forslag til endringer av Avtalen forberedes av Sliterordningens styre
(2) Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til åta ut slitertillegg, skal det vurderes nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd.
(3) Partene skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan Partene avtale endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse, herunder om ytelsens varighet og regulering.
§ 7-3 Avvikling mv
(1) Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg.
(2) Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi.
(3) Annet ledd gjelder tilsvarende hvis Avtalen sies opp. Ved oppsigelse skal Sliterordningen sikre videre utbetalinger av innvilgede slitertillegg. Utbetaling av innvilgede slitertillegg kan sikres i forsikringsselskap eller annen egnet innretning.