Grannelova
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Lovens formål
Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje på en måte som
- a)
gir pasienter og brukere helsehjelp av god kvalitet ved at relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte blir tilgjengelige for helsepersonell, samtidig som vernet mot at opplysninger gis til uvedkommende ivaretas, og
- b)
sikrer pasienters og brukeres personvern, pasientsikkerhet og rett til informasjon og medvirkning.
§ 2. Definisjoner
I denne loven forstås med:
- a)
helsehjelp: enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3 første ledd
- b)
helseopplysninger: personopplysninger om en fysisk persons fysiske eller psykiske helse, herunder om ytelse av helsetjenester, som gir informasjon om vedkommendes helsetilstand, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 15
- c)
behandling av helseopplysninger: enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med helseopplysninger, enten automatisert eller ikke, for eksempel innsamling, registrering, organisering, strukturering, lagring, tilpasning eller endring, gjenfinning, konsultering, bruk, utlevering ved overføring, spredning eller alle andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, begrensning, sletting eller tilintetgjøring, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 2
- d)
behandlingsrettet helseregister: pasientjournal- og informasjonssystem eller annet register, fortegnelse eller lignende, der helseopplysninger er lagret systematisk, slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen, og som skal gi grunnlag for helsehjelp eller administrasjon av helsehjelp til enkeltpersoner
- e)
dataansvarlig: ansvarlig for behandling av helseopplysninger etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 7.
§ 3. Saklig virkeområde
Loven gjelder all behandling av helseopplysninger som er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til enkeltpersoner.
For opplysninger som er taushetsbelagte etter helsepersonelloven § 21, og for opplysninger om avdøde personer gjelder bestemmelsene i loven her om behandling av helseopplysninger så langt de passer.
Kongen i statsråd kan i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for behandling av helseopplysninger til andre formål enn helsehjelp.
§ 4. Geografisk virkeområde
Loven gjelder for dataansvarlige som er etablert i Norge. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler om behandling av helseopplysninger for disse områdene.
§ 5. Forholdet til personvernforordningen og personopplysningsloven
Personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder så langt ikke noe annet følger av loven her.
Kapittel 2. Pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre
§ 6. Rett til å behandle helseopplysninger
Behandlingsrettede helseregistre må ha hjemmel i lov.
Helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre kan bare behandles når det er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for administrasjon, internkontroll eller kvalitetssikring av helsehjelpen.
Ved behandling av helseopplysninger til internkontroll eller kvalitetssikring skal opplysningene så langt som mulig behandles uten at den registrertes navn og fødselsnummer fremgår.
§ 7. Krav til behandlingsrettede helseregistre
Behandlingsrettede helseregistre skal understøtte pasientforløp i klinisk praksis og være lett å bruke og å finne frem i.
Behandlingsrettede helseregistre skal være utformet og organisert slik at krav fastsatt i eller i medhold av lov kan oppfylles. Dette gjelder blant annet regler om:
- a)
taushetsplikt, jf. § 15,
- b)
forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger, jf. § 16,
- c)
retten til å motsette seg behandling av helseopplysninger, jf. § 17,
- d)
retten til informasjon og innsyn, jf. § 18,
- e)
helsepersonells dokumentasjonsplikt, jf. helsepersonelloven § 39,
- f)
tilgjengeliggjøring av helseopplysninger, jf. §§ 19 og 20 og
- g)
informasjonssikkerhet og internkontroll, jf. §§ 22 og 23
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt til å ha elektroniske systemer, om godkjenning av programvare og sertifisering og om bruk av standarder, standardsystemer, kodeverk og klassifikasjonssystemer.
§ 8. Virksomheters plikt til å sørge for behandlingsrettede helseregistre
Virksomheter som yter helsehjelp skal sørge for å ha behandlingsrettede helseregistre for gjennomføring av helsepersonells dokumentasjonsplikt, jf. helsepersonelloven § 39.
Departementet kan gi forskrift om at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, apotekloven og tannhelsetjenesteloven, skal ta i bruk følgende nasjonale e-helseløsninger i virksomheten:
- a)
helsenettet: nasjonal infrastruktur med felles tjenester og felleskomponenter for utveksling av opplysninger med virksomheter i helse- og omsorgssektoren
- b)
nasjonal kjernejournal opprettet etter § 13
- c)
elektronisk kommunikasjonskjede for overføring av reseptinformasjon opprettet etter § 12.
Departementet kan også gi forskrift om at virksomheter nevnt i andre ledd skal gjøre digitale tjenester tilgjengelige på en nasjonal innbyggerportal.
Departementet kan gi forskrift om:
- a)
betaling for bruk av helsenettet
- b)
at regionale helseforetak og kommuner skal betale for at de nasjonale e-helseløsningene nevnt i andre og tredje ledd gjøres tilgjengelige for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten eller allmennheten
- c)
at apotek og bandasjister som har gjort løsningen nevnt i andre ledd bokstav c tilgjengelig i virksomheten, skal betale for løsningen
- d)
det nærmere innholdet i betalingsplikten og løsningene, hvem som er dataansvarlig, og statlige foretaks ansvar for å tilby løsningene.
Virksomhetenes samlede betaling skal ikke overstige kostnadene til forvaltning og drift av løsningene.
Forskrift om kommunenes plikt etter andre og tredje ledd kan ikke fastsettes før en vesentlig andel av kommunene har tilgjengeliggjort eller tatt i bruk den enkelte løsningen.
Kapittel 3. Taushetsplikt, innsynsrett og rett til å motsette seg behandling av opplysninger
§ 9.
Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje. Det gjeld og skade eller ulempe av tiltak som er fremja i samsvar med avgjerder etter § 7, jf. § 8, eller av tiltak med slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket bokstav (b) eller som er lovleg etter forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6
Den ansvarlege sitt ansvar kan lempas etter reglane i skadeerstatningslova § 5-2. Oppstår skade eller ulempe på fast eigedom eller ting, skal det ved bruken av skadeerstatningslova § 5-2 takast omsyn til om eigedomen eller tingen tåler særleg lite.
Når skadelidaren etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare, kan skadebotkravet falla bort eller skadebota setjast ned.
Denne paragrafen minkar ikkje den retten nokon har til skadebot etter dei elles gjeldande rettsreglane.
Kapittel 4. Virksomhetens plikter ved behandling av helseopplysninger
§ 10.
Tilstand eller tilhøve som strider mot nokor føresegn i § 2, § 3, § 4, § 5 har grannen krav på vert retta. Dette gjeld likevel ikkje:
- (a)
når tiltaket er fremja i samsvar med avgjerd etter § 7, jf. § 8,
- (b)
når det er gjort vedtak om eller gjeve samtykke til oreigning av grunn til tiltaket, eller når slik oreigningsrett fylgjer direkte av lova, eller
- (c)
så langt forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6 § 10 andre stykket gjer unntak frå rettingsskyldnaden.
- d)
så langt vannressursloven § 6 tredje ledd gjer unntak frå rettingsskyldnaden.
I tilfelle då rettinga kom til å valde så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, kan det gjerast unntak frå rettingsskyldnaden når det ikkje er noko nemnande å leggja tiltakshavaren til last, på det vilkår at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa.
§ 11.
Hus eller anna byggverk som ulovleg står såleis at noko av det er inne på granneeigedom, har grannen krav på vert bortteke eller retta opp. I tilfelle då dette kom til å valda så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, og det ikkje er noko nemnande å leggja eigaren av byggverket til last, kan det gjerast unnatak frå rettingsskyldnaden mot at grannen får vederlag1 som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa.
Var byggverket frå fyrst av sett ulovleg inn på granneeigedom, må vederlaget for rett til å ha det ståande til vanleg ikkje setjast mindre enn vinninga av innpåbygginga.
Vert byggverket retta oppatt eller flytt eller går det til grunne, fell retten over granneeigedomen bort.
§ 12.
Tre, greiner, og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid.
Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av grenselina.
Kapittel 5. Tilsyn og sanksjoner
§ 13.
Den som fremjar eit tiltak, er ikkje skyldig til å koste omframrådgjerder som vert turvande av di byggverk eller anna på granneeigedom tòler mindre enn det som elles lyt tòlast i grannehøve. Men når slike rådgjerder høver til å fremjast i samband med tiltaket elles, skal han setja dei i verk, såframt han har visse for at grannen ynskjer det og ber utlegga.
Når ein av partane skjønar at omframrådgjerder er turvande, skal han varsla den andre utan tarvlaus dryging.
Rett til serlege åtgjerder på granneeigedom.
§ 14.
Den som til lovleg bygging, vøling, graving, sprenging eller andre liknande tiltak på eigen grunn eller til tryggingsåtgjerder for sin eigedom, lyt valda skade på eller gjera seg mellombels bruk av granneeigedom, kan få rett til det mot vederlag, om det ikkje verkar urimeleg og vinninga for honom er monaleg større enn den skaden det valdar grannen.
Avgjerda høyrer under granneskjønn. Føresegnene i § 16 tredje og fjerde stykket gjeld på tilsvarande måte.
§ 15.
Er byggverk eller anna til fare for alvorleg skade på granneeigedom, kan grannen få syta for turvande tryggingsrådgjerder på kostnaden til eigaren.
Avgjerda høyrer under granneskjøn.
Fastsetjing av skadebot og vederlag.
§ 16.
Ved skade og ulempe skal erstatningen eller vederlaget som hovudregel setjast til ein sum pengar ein gong for alltid (ein eingongssum).
Ved personskade gjeld skadeerstatningslova § 3-9 om terminvise ytingar. For annan skade, ulempe eller tap kan retten fastsetja at erstatningen eller vederlaget heilt eller delvis skal svarast i terminvise ytingar dersom:
- (a)
det er uvisst kor lenge tidsavgrensa verksemd vil føre til skade, ulempe eller tap, eller
- (b)
det er grunn til å rekna med at skaden, ulempa eller tapet innan rimeleg tid vil verta vesentleg redusert.
Retten kan og fastsetja terminvise erstatningar eller vederlag som skal gjelda inntil vidare dersom det er uvisst kva for omfang skaden, ulempa eller tapet vil få, og retten difor gjer vedtak om å venta ei bestemt tid med å fastsetja den endelege erstatningen. Kvar av partane kan likevel krevja at retten med ein gong målar ut erstatning eller vederlag for det tap som let seg gjera å fastslå med det same.
Retten fastset korleis terminvise beløp skal reknast og kor lenge ytingane skal betalast. Kvar av partane kan krevja at terminvis erstatning eller vederlag etter andre stykket i bokstav (a) og (b) skal prøvast på nytt når det er gått minst 5 år sidan siste fastsetjing. Retten kan fastsetja at det skal stillast sikkerhet for terminvis erstatning eller vederlag og kva slag trygd som er naudsynt.
Eigedomen eller tiltaket som det gjeld etter andre stykket bokstav (a) og (b) er dertil pant for erstatningen eller vederlaget. Når avgjerda er endeleg, skal leiaren av retten tinglysa opplysning om erstatningsskyldnaden eller vederlagsskyldnaden og panteretten.. Eigaren ber tinglysingskostnaden.
§ 17. (Opphevd med lov 16 juni 1989 nr. 67, sjå no § 16.)
Granneskjøn.
§ 18.
Granneskjøn er rettsleg skjøn.
Løyvetvang og føresegner for luftforurensing.
§ 19. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 20. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 21. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 22. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 a. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23b. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 c. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 d. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 e. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
§ 23 f. (Opphevd med lov 13 mars 1981 nr. 6.)
Ikraftsetjing og overgangsføresegner.
§ 24.
- 1.
Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
- 2.
Frå den tid denne lova tek til å gjelda vert det gjort desse brigde i andre lover:
- - -
Føresegna i § 10, andre stykket fyrste punktum, gjeld på tilsvarande måte for tiltak som er fremja i samsvar med granneskjøn etter §§ 13 og 14 i grannelova frå 27. mai 1887.
- 5.
Kongen kan gjeva nærare føresegner til gjennomføring av denne lova.