Håndverkertjenesteloven
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1. Formål og mål
- 1.
Denne forordning fastsetter regler om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger samt regler om fri utveksling av personopplysninger.
- 2.
Denne forordning sikrer vern av fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter, særlig deres rett til vern av personopplysninger.
- 3.
Fri utveksling av personopplysninger i Unionen skal verken begrenses eller forbys av årsaker knyttet til vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger.
Artikkel 2. Saklig virkeområde
- 1.
Denne forordning får anvendelse på helt eller delvis automatisert behandling av personopplysninger og på ikke-automatisert behandling av personopplysninger som inngår i eller skal inngå i et register.
- 2.
Denne forordning får ikke anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres
- a)
i forbindelse med utøvelse av en aktivitet som ikke omfattes av unionsretten,
- b)
av medlemsstatene når de utøver aktiviteter som omfattes av avdeling V kapittel 2 i TEU,
- c)
av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter,
- d)
av vedkommende myndigheter med henblikk på å forebygge, etterforske, avsløre eller straffeforfølge straffbare forhold eller iverksette strafferettslige sanksjoner, herunder vern mot og forebygging av trusler mot den offentlige sikkerhet.
- a)
- 3.
Forordning (EF) nr. 45/2001 får anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres av Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer. Forordning (EF) nr. 45/2001 og andre av Unionens rettsakter som får anvendelse på slik behandling av personopplysninger, skal tilpasses prinsippene og reglene i denne forordning i samsvar med artikkel 98.
- 4.
Denne forordning berører ikke anvendelsen av direktiv 2000/31/EF, særlig reglene for tjenesteytende mellommenns ansvar i artikkel 12–15 i nevnte direktiv.
Artikkel 3. Geografisk virkeområde
- 1.
Denne forordning får anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres i forbindelse med aktivitetene ved virksomheten til en behandlingsansvarlig eller en databehandler i Unionen, uavhengig av om behandlingen finner sted i Unionen eller ikke.
- 2.
Denne forordning får anvendelse på behandling av personopplysninger om registrerte som befinner seg i Unionen, og som utføres av en behandlingsansvarlig eller databehandler som ikke er etablert i Unionen, dersom behandlingen er knyttet til
- a)
tilbud av varer eller tjenester til slike registrerte i Unionen, uavhengig av om det kreves betaling fra den registrerte eller ikke, eller
- b)
monitorering av deres atferd, i den grad deres atferd finner sted i Unionen.
- a)
- 3.
Denne forordning får anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres av en behandlingsansvarlig som ikke er etablert i Unionen, men på et sted der en medlemsstats nasjonale rett får anvendelse i henhold til folkeretten.
Artikkel 4. Definisjoner
I denne forordning menes med
- 1)
«personopplysninger» enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person («den registrerte»); en identifiserbar fysisk person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres, særlig ved hjelp av en identifikator, f.eks. et navn, et identifikasjonsnummer, lokaliseringsopplysninger, en nettidentifikator eller ett eller flere elementer som er spesifikke for nevnte fysiske persons fysiske, fysiologiske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet,
- 2)
«behandling» enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med personopplysninger, enten automatisert eller ikke, f.eks. innsamling, registrering, organisering, strukturering, lagring, tilpasning eller endring, gjenfinning, konsultering, bruk, utlevering ved overføring, spredning eller alle andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, begrensning, sletting eller tilintetgjøring,
- 3)
«begrensning av behandling» merking av lagrede personopplysninger med det som mål å begrense behandlingen av disse i framtiden,
- 4)
«profilering» enhver form for automatisert behandling av personopplysninger som innebærer å bruke personopplysninger for å vurdere visse personlige aspekter knyttet til en fysisk person, særlig for å analysere eller forutsi aspekter som gjelder nevnte fysiske persons arbeidsprestasjoner, økonomiske situasjon, helse, personlige preferanser, interesser, pålitelighet, atferd, plassering eller bevegelser,
- 5)
«pseudonymisering» behandling av personopplysninger på en slik måte at personopplysningene ikke lenger kan knyttes til en bestemt registrert uten bruk av tilleggsopplysninger, forutsatt at nevnte tilleggsopplysninger lagres atskilt og omfattes av tekniske og organisatoriske tiltak som sikrer at personopplysningene ikke kan knyttes til en identifisert eller identifiserbar fysisk person,
- 6)
«register» enhver strukturert samling av personopplysninger som er tilgjengelig etter særlige kriterier, enten samlingen er plassert sentralt, er desentralisert eller spredt på et funksjonelt eller geografisk grunnlag,
- 7)
«behandlingsansvarlig» en fysisk eller juridisk person, en offentlig myndighet, en institusjon eller ethvert annet organ som alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes; når formålet med og midlene for behandlingen er fastsatt i unionsretten eller i medlemsstatenes nasjonale rett, kan den behandlingsansvarlige, eller de særlige kriteriene for utpeking av vedkommende, fastsettes i unionsretten eller i medlemsstatenes nasjonale rett,
- 8)
«databehandler» en fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, institusjon eller ethvert annet organ som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige,
- 9)
«mottaker» en fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, institusjon eller ethvert annet organ som personopplysninger utleveres til, enten det dreier seg om en tredjepart eller ikke. Offentlige myndigheter som kan motta personopplysninger innenfor rammen av en særskilt undersøkelse i samsvar med unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett, skal imidlertid ikke anses som mottakere; nevnte offentlige myndigheters behandling av slike opplysninger skal være i samsvar med gjeldende regler om vern av personopplysninger i henhold til formålet med behandlingen,
- 10)
«tredjepart» enhver annen fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, institusjon eller ethvert annet organ enn den registrerte, den behandlingsansvarlige, databehandleren og de personer som under den behandlingsansvarlige eller databehandlerens direkte myndighet har fullmakt til å behandle personopplysninger,
- 11)
«samtykke» fra den registrerte enhver frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring fra den registrerte der vedkommende ved en erklæring eller en tydelig bekreftelse gir sitt samtykke til behandling av personopplysninger som gjelder vedkommende,
- 12)
«brudd på personopplysningssikkerheten» et brudd på sikkerheten som fører til utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, tap, endring, ulovlig spredning av eller tilgang til personopplysninger som er overført, lagret eller på annen måte behandlet,
- 13)
«genetiske opplysninger» personopplysninger om en fysisk persons nedarvede eller ervervede genetiske egenskaper som gir unik informasjon om den aktuelle fysiske personens fysiologi eller helse, og som særlig er framkommet etter analysering av en biologisk prøve fra den aktuelle fysiske personen,
- 14)
«biometriske opplysninger» personopplysninger som stammer fra en særskilt teknisk behandling knyttet til en fysisk persons fysiske, fysiologiske eller atferdsmessige egenskaper, og som muliggjør eller bekrefter en entydig identifikasjon av nevnte fysiske person, f.eks. ansiktsbilder eller fingeravtrykksopplysninger,
- 15)
«helseopplysninger» personopplysninger om en fysisk persons fysiske eller psykiske helse, herunder om ytelse av helsetjenester, som gir informasjon om vedkommendes helsetilstand,
- 16)
«hovedvirksomhet»:
- a)
når det gjelder en behandlingsansvarlig med virksomheter i mer enn én medlemsstat, stedet for dennes hovedadministrasjon i Unionen, med mindre avgjørelser om formål og midler i forbindelse med behandlingen av personopplysninger treffes i en annen av den behandlingsansvarliges virksomheter i Unionen, og sistnevnte virksomhet har myndighet til å få gjennomført nevnte avgjørelser, i dette tilfellet skal virksomheten som har truffet slike avgjørelser, anses for å være hovedvirksomheten,
- b)
når det gjelder en databehandler med virksomheter i mer enn én medlemsstat, stedet for dennes hovedadministrasjon i Unionen eller, dersom databehandleren ikke har noen hovedadministrasjon i Unionen, databehandlerens virksomhet i Unionen der hoveddelen av behandlingsaktivitetene i forbindelse med aktivitetene ved en databehandlers virksomhet finner sted, i den grad databehandleren er underlagt særlige forpliktelser i henhold til denne forordning,
- a)
- 17)
«representant» en fysisk eller juridisk person som er etablert i Unionen, som den behandlingsansvarlige eller databehandleren har utpekt skriftlig i henhold til artikkel 27, og som representerer den behandlingsansvarlige eller databehandleren med hensyn til de forpliktelser de har i henhold til denne forordning,
- 18)
«foretak» en fysisk eller juridisk person som utøver økonomisk virksomhet, uavhengig av foretakets rettslige form, herunder partnerskap eller sammenslutninger som regelmessig utøver økonomisk virksomhet,
- 19)
«konsern» et foretak som utøver kontroll, og dets kontrollerte foretak,
- 20)
«bindende virksomhetsregler» retningslinjer for vern av personopplysninger som en behandlingsansvarlig eller databehandler som er etablert på en medlemsstats territorium, følger i forbindelse med en overføring eller en rekke overføringer av personopplysninger til en behandlingsansvarlig eller databehandler i én eller flere tredjestater internt i et konsern eller gruppe av foretak som utøver en felles økonomisk virksomhet,
- 21)
«tilsynsmyndighet» en uavhengig offentlig myndighet som er opprettet av en medlemsstat i henhold til artikkel 51,
- 22)
«berørt tilsynsmyndighet» en tilsynsmyndighet som er berørt av en behandling av personopplysninger, fordi
- a)
den behandlingsansvarlige eller databehandleren er etablert på territoriet til nevnte tilsynsmyndighets medlemsstat,
- b)
registrerte som er bosatt i nevnte tilsynsmyndighets medlemsstat, i vesentlig grad påvirkes eller sannsynligvis vil bli påvirket av behandlingen, eller
- c)
det er klaget til nevnte tilsynsmyndighet,
- a)
- 23)
«grenseoverskridende behandling»
- a)
behandling av personopplysninger som finner sted i forbindelse med aktiviteter i en behandlingsansvarligs eller databehandlers virksomheter i mer enn én medlemsstat, dersom den behandlingsansvarlige eller databehandleren er etablert i mer enn én medlemsstat, eller
- b)
behandling av personopplysninger som finner sted i forbindelse med aktiviteter i en behandlingsansvarligs eller databehandlers eneste virksomhet i Unionen, men som i betydelig grad påvirker eller sannsynligvis vil påvirke registrerte i mer enn én medlemsstat.
- a)
- 24)
«relevant og begrunnet innsigelse» en innsigelse mot et utkast til avgjørelse om hvorvidt det foreligger en overtredelse av denne forordning eller om hvorvidt et planlagt tiltak som gjelder den behandlingsansvarlige eller databehandleren, er i samsvar med denne forordning, og som tydelig viser betydningen av risikoene som utkastet til avgjørelse utgjør med hensyn til de registrertes grunnleggende rettigheter og friheter og, dersom det er relevant, den frie flyten av personopplysninger i Unionen,
- 25)
«informasjonssamfunnstjeneste» en tjeneste som definert i artikkel 1 nr. 1 bokstav b) i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535,
- 26)
«internasjonal organisasjon» en organisasjon og dens underordnede organer som er underlagt folkeretten, eller ethvert annet organ opprettet ved eller på grunnlag av en avtale mellom to eller flere stater.
Kapittel II. Oppdraget.
Artikkel 5. Prinsipper for behandling av personopplysninger
- 1.
Personopplysninger skal
- a)
behandles på en lovlig, rettferdig og åpen måte med hensyn til den registrerte («lovlighet, rettferdighet og åpenhet»),
- b)
samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål og ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene; viderebehandling for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål skal, i samsvar med artikkel 89 nr. 1, ikke anses som uforenlig med de opprinnelige formålene («formålsbegrensning»),
- c)
være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for («dataminimering»),
- d)
være korrekte og om nødvendig oppdaterte; det må treffes ethvert rimelig tiltak for å sikre at personopplysninger som er uriktige med hensyn til formålene de behandles for, uten opphold slettes eller rettes («riktighet»),
- e)
lagres slik at det ikke er mulig å identifisere de registrerte i lengre perioder enn det som er nødvendig for formålene som personopplysningene behandles for; personopplysninger kan lagres i lengre perioder dersom de utelukkende vil bli behandlet for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1, forutsatt at det gjennomføres egnede tekniske og organisatoriske tiltak som kreves i henhold til denne forordning for å sikre de registrertes rettigheter og friheter («lagringsbegrensning»),
- f)
behandles på en måte som sikrer tilstrekkelig sikkerhet for personopplysningene, herunder vern mot uautorisert eller ulovlig behandling og mot utilsiktet tap, ødeleggelse eller skade, ved bruk av egnede tekniske eller organisatoriske tiltak («integritet og konfidensialitet»).
- a)
- 2.
Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for og skal kunne påvise at nr. 1 overholdes («ansvar»).
Artikkel 6. Behandlingens lovlighet
- 1.
Behandlingen er bare lovlig dersom og i den grad minst ett av følgende vilkår er oppfylt:
- a)
den registrerte har samtykket til behandling av sine personopplysninger for ett eller flere spesifikke formål,
- b)
behandlingen er nødvendig for å oppfylle en avtale som den registrerte er part i, eller for å gjennomføre tiltak på den registrertes anmodning før en avtaleinngåelse,
- c)
behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige,
- d)
behandlingen er nødvendig for å verne den registrertes eller en annen fysisk persons vitale interesser,
- e)
behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt,
- f)
behandlingen er nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart, med mindre den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran og krever vern av personopplysninger, særlig dersom den registrerte er et barn.
- a)
- 2.
Medlemsstatene kan opprettholde eller innføre mer spesifikke bestemmelser for å tilpasse anvendelsen av reglene for behandling i denne forordning med henblikk på å sikre samsvar med nr. 1 bokstav c) og e) ved nærmere å fastsette mer spesifikke krav til behandlingen samt andre tiltak som har som mål å sikre en lovlig og rettferdig behandling, herunder i forbindelse med andre særlige behandlingssituasjoner som nevnt i kapittel IX.
- 3.
Grunnlaget for behandlingen nevnt i nr. 1 bokstav c) og e) skal fastsettes i
- a)
unionsretten eller
- b)
medlemsstatens nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt.
Formålet med behandlingen skal være fastsatt i nevnte rettslige grunnlag eller, når det gjelder behandlingen nevnt i nr. 1 bokstav e), være nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt. Nevnte rettslige grunnlag kan inneholde særlige bestemmelser for å tilpasse anvendelsen av reglene i denne forordning, blant annet de generelle vilkårene som skal gjelde for lovligheten av den behandlingsansvarliges behandling, hvilken type opplysninger som skal behandles, berørte registrerte, enhetene som personopplysningene kan utleveres til, og formålene med dette, formålsbegrensning, lagringsperioder samt behandlingsaktiviteter og framgangsmåter for behandling, herunder tiltak for å sikre lovlig og rettferdig behandling, slik som dem fastsatt med henblikk på andre særlige behandlingssituasjoner som nevnt i kapittel IX. Unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett skal oppfylle et mål i allmennhetens interesse og stå i et rimelig forhold til det berettigede målet som søkes oppnådd.
- a)
- 4.
Dersom behandlingen for et annet formål enn det som personopplysningene er blitt samlet inn for, ikke bygger på den registrertes samtykke eller på unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som utgjør et nødvendig og forholdsmessig tiltak i et demokratisk samfunn for å sikre oppnåelse av målene nevnt i artikkel 23 nr. 1, skal den behandlingsansvarlige for å avgjøre om behandlingen for et annet formål er forenlig med formålet som personopplysningene opprinnelig ble samlet inn for, blant annet ta hensyn til følgende:
- a)
enhver forbindelse mellom formålene som personopplysningene er blitt samlet inn for, og formålene med den tiltenkte viderebehandlingen,
- b)
i hvilken sammenheng personopplysningene er blitt samlet inn, særlig med hensyn til forholdet mellom de registrerte og den behandlingsansvarlige,
- c)
personopplysningenes art, især om særlige kategorier av personopplysninger behandles, i henhold til artikkel 9, eller om personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser behandles, i henhold til artikkel 10,
- d)
de mulige konsekvensene av den tiltenkte viderebehandlingen for de registrerte,
- e)
om det foreligger nødvendige garantier, som kan omfatte kryptering eller pseudonymisering.
- a)
Nr. 1 bokstav f) får ikke anvendelse på behandling som utføres av offentlige myndigheter som ledd i utførelsen av deres oppgaver.
Artikkel 7. Vilkår for samtykke
- 1.
Dersom behandlingen bygger på samtykke, skal den behandlingsansvarlige kunne påvise at den registrerte har samtykket til behandling av personopplysninger om vedkommende.
- 2.
Dersom den registrertes samtykke gis i forbindelse med en skriftlig erklæring som også gjelder andre forhold, skal anmodningen om samtykke framlegges på en måte som gjør at den tydelig kan skilles fra nevnte andre forhold, i en forståelig og lett tilgjengelig form og på et klart og enkelt språk. Deler av en slik erklæring som er i strid med denne forordning, skal ikke være bindende.
- 3.
Den registrerte skal ha rett til å trekke tilbake sitt samtykke til enhver tid. Dersom samtykket trekkes tilbake, skal det ikke påvirke lovligheten av behandlingen som bygger på samtykket før det trekkes tilbake. Før det gis samtykke, skal den registrerte opplyses om dette. Det skal være like enkelt å trekke tilbake som å gi samtykke.
- 4.
Ved vurdering av om et samtykke er gitt frivillig skal det tas størst mulig hensyn til blant annet om oppfyllelse av en avtale, herunder om yting av en tjeneste, er gjort betinget av samtykke til behandling av personopplysninger som ikke er nødvendig for å oppfylle nevnte avtale.
Artikkel 8. Vilkår for barns samtykke i forbindelse med informasjonssamfunnstjenester
- 1.
Dersom artikkel 6 nr. 1 bokstav a) får anvendelse i forbindelse med tilbud om informasjonssamfunnstjenester direkte til et barn, er behandling av et barns personopplysninger lovlig dersom barnet er minst 16 år. Dersom barnet er under 16 år, er slik behandling lovlig bare dersom og i den grad samtykke er gitt eller godkjent av den som har foreldreansvar for barnet.
For disse formål kan medlemsstatene ved lov fastsette en lavere aldersgrense, forutsatt at den ikke er lavere enn 13 år.
- 2.
I slike tilfeller skal den behandlingsansvarlige treffe rimelige tiltak for å kontrollere at samtykke er gitt eller godkjent av den som har foreldreansvar for barnet, idet det tas hensyn til tilgjengelig teknologi.
- 3.
Nr. 1 skal ikke påvirke medlemsstatenes alminnelige avtalerett, f.eks. reglene for gyldigheten, utformingen eller virkningen av en avtale som gjelder et barn.
Artikkel 9. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger
- 1.
Behandling av personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering, er forbudt.
- 2.
Nr. 1 får ikke anvendelse dersom et av følgende vilkår er oppfylt:
- a)
Den registrerte har gitt uttrykkelig samtykke til behandling av slike personopplysninger for ett eller flere spesifikke formål, unntatt dersom det i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett er fastsatt at den registrerte ikke kan oppheve forbudet nevnt i nr. 1.
- b)
Behandlingen er nødvendig for at den behandlingsansvarlige eller den registrerte skal kunne oppfylle sine forpliktelser og utøve sine særlige rettigheter på området arbeidsrett, trygderett og sosialrett i den grad dette er tillatt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett, eller en tariffavtale i henhold til medlemsstatenes nasjonale rett som gir nødvendige garantier for den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.
- c)
Behandlingen er nødvendig for å verne den registrertes eller en annen fysisk persons vitale interesser dersom den registrerte fysisk eller juridisk ikke er i stand til å gi samtykke.
- d)
Behandlingen utføres av en stiftelse, sammenslutning eller et annet ideelt organ hvis mål er av politisk, religiøs eller fagforeningsmessig art, som ledd i organets berettigede aktiviteter og med nødvendige garantier, forutsatt at behandlingen bare gjelder organets medlemmer eller tidligere medlemmer eller personer som på grunn av organets mål har regelmessig kontakt med det, og at personopplysningene ikke utleveres til andre enn nevnte organ uten de registrertes samtykke.
- e)
Behandlingen gjelder personopplysninger som det er åpenbart at den registrerte har offentliggjort.
- f)
Behandlingen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav eller når domstolene handler innenfor rammen av sin domsmyndighet.
- g)
Behandlingen er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser, på grunnlag av unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som skal stå i et rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, være forenlig med det grunnleggende innholdet i retten til vern av personopplysninger og sikre egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.
- h)
Behandlingen er nødvendig i forbindelse med forebyggende medisin eller arbeidsmedisin for å vurdere en arbeidstakers arbeidskapasitet, i forbindelse med medisinsk diagnostikk, yting av helse- eller sosialtjenester, behandling eller forvaltning av helse- eller sosialtjenester og -systemer på grunnlag av unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett eller i henhold til en avtale med helsepersonell og med forbehold for vilkårene og garantiene nevnt i nr. 3.
- i)
Behandlingen er nødvendig av allmenne folkehelsehensyn, f.eks. vern mot alvorlige grenseoverskridende helsetrusler eller for å sikre høye kvalitets- og sikkerhetsstandarder for helsetjenester og legemidler eller medisinsk utstyr, på grunnlag av unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett der det fastsettes egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes rettigheter og friheter, særlig taushetsplikt.
- j)
Behandlingen er nødvendig for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1 på grunnlag av unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som skal stå i et rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, være forenlig med det grunnleggende innholdet i retten til vern av personopplysninger og sikre egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.
- a)
- 3.
Personopplysningene nevnt i nr. 1 kan behandles for formålene nevnt i nr. 2 bokstav h) dersom opplysningene behandles av en fagperson som har taushetsplikt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett eller regler fastsatt av nasjonale vedkommende organer, eller under en slik persons ansvar, eller av en annen person som også har taushetsplikt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett eller regler fastsatt av nasjonale vedkommende organer.
- 4.
Medlemsstatene kan opprettholde eller innføre ytterligere vilkår, herunder begrensninger, med hensyn til behandling av genetiske opplysninger, biometriske opplysninger eller helseopplysninger.
Artikkel 10. Behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser
Behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser eller tilknyttede sikkerhetstiltak på grunnlag av artikkel 6 nr. 1 skal bare utføres under en offentlig myndighets kontroll eller dersom behandlingen er tillatt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som sikrer nødvendige garantier for de registrertes rettigheter og friheter. Alle omfattende registre over straffedommer må bare føres under en offentlig myndighets kontroll.
Kapittel III. Forsinkelse av tjenesten.
§ 11. Forbrukerens krav ved forsinkelse.
Dersom tjenesteyteren ikke har avsluttet tjenesten eller overholdt frister i samsvar med § 10, og dette ikke skyldes forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren
- (a)
holde betalingen tilbake etter § 13.
- (b)
kreve tjenesten utført etter § 14 eller heve avtalen etter § 15, og
- (c)
kreve erstatning etter § 28.
§ 12. Reklamasjon.
Er tjenesten avsluttet, kan avtalen ikke heves eller erstatning kreves med mindre det innen rimelig tid etter at forbrukeren fikk vite om avslutningen, blir gitt underretning til tjenesteyteren om at forsinkelsen påropes.
§ 13. Rett til å holde betalingen tilbake.
(1) Forbrukeren kan holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer de kravene forbrukeren har som følge av forsinkelsen.
(2) Er det avtalt betaling ved arbeidets start eller etter hvert som tjenesten utføres, kan forbrukeren også holde denne betalingen tilbake inntil arbeidet påbegynnes eller utføres.
§ 14. Rett til å få tjenesten utført.
(1) Forbrukeren kan fastholde avtalen og kreve at tjenesteyteren utfører tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren i forhold til forbrukerens interesse i at tjenesteyteren utfører tjenesten.
(2) En forbruker som venter urimelig lenge med å fremme kravet, taper sin rett til å kreve tjenesten utført.
§ 15. Heving.
(1) Forbrukeren kan heve avtalen dersom forsinkelsen er av vesentlig betydning. En forbruker som har krevd utføring, kan likevel ikke heve avtalen dersom tjenesten blir utført innen rimelig tid eller innen den frist forbrukeren har satt.
(2) Er det utført en ikke ubetydelig del av tjenesten, kan forbrukeren bare heve for den delen som står igjen. Dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av forsinkelsen, kan forbrukeren likevel heve hele avtalen.
(3) Er det før tiden for utføring eller under utføringen klart at tjenesten ikke vil bli utført uten forsinkelse som gir forbrukeren hevingsrett, kan forbrukeren heve avtalen allerede før tiden for oppfyllelse.
§ 16. Virkningene av heving.
(1) Hever forbrukeren hele avtalen, har tjenesteyteren ikke rett til betaling. Tjenesteyteren har rett til å få tilbake levert materialer m.m. i den grad det er mulig uten ulempe av betydning eller kostnad for forbrukeren. For det som ikke kan leveres tilbake, kan tjenesteyteren kreve rimelig vederlag inntil den verdi dette har for forbrukeren.
(2) Heves avtalen bare for en del som står igjen, har tjenesteyteren krav på prisen for hele tjenesten med fradrag for det det normalt koster å få utført den delen som står igjen.
(3) Dersom tjenesteyteren skal betale vederlaget helt eller delvis tilbake, skal det betales rente etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. fra den dag tjenesteyteren mottok betalingen.
Kapittel IV. Behandlingsansvarlig og databehandler
§ 17. Når foreligger mangel.
(1) Mangel foreligger dersom tjenesten ikke fører til det resultatet som forbrukeren i samsvar med §§ 5, 6 og 9 (3) har rett til å kreve eller som ellers er avtalt. Mangel foreligger likevel ikke dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side.
(2) Mangel foreligger selv om tjenesteyteren bare har påtatt seg å utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold, og resultatet er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte vente.
§ 18. Opplysninger om tjenesten.
(1) Mangel foreligger også når resultatet ikke svarer til opplysninger av betydning for bedømmelsen av tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som er gitt i samband med avtaleinngåelsen eller ved markedsføring
- (a)
av tjenesteyteren eller på tjenesteyterens vegne, eller
- (b)
av noen annen i egenskap av eller på vegne av en materialleverandør eller et tidligere salgsledd.
(2) Første ledd gjelder bare når opplysningen ikke i tide er rettet på en tydelig måte og kan antas å ha virket inn på avtalen.
§ 19. Manglende opplysninger.
Mangel foreligger dessuten når tjenesteyteren før avtalen ble inngått har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som tjenesteyteren måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjelder likevel bare når unnlatelsen kan antas å ha virket inn på avtalen. Ved manglende underretning etter § 7 (1) gjelder § 8 om virkningen av unnlatt fraråding.
§ 20. Tiden for mangelbedømmelsen.
(1) Om tjenesten har mangel bedømmes ut fra forholdene på den tiden da oppdraget må anses avsluttet. Ved tjenester som gjelder ting som er overgitt til eller ellers er hos tjenesteyteren, anses oppdraget avsluttet først når tingen er overtatt av forbrukeren.
(2) Dersom tjenesten er utført, men oppdraget ikke kan avsluttes i rett tid på grunn av forhold på forbrukerens side, legges den tiden til grunn da oppdraget skulle ha vært avsluttet. Dette gjelder likevel ikke følger av en tilfeldig hending som inntrer mens den ting tjenesten gjelder er hos tjenesteyteren og hendingen ikke skyldes egenskaper ved tingen selv.
(3) Også feil som oppstår seinere anses som mangel dersom
- (a)
feilen skyldes kontraktbrudd fra tjenesteyterens side, eller
- (b)
tjenesteyteren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg å rette feilen eller har annet ansvar for resultatet av tjenesten i en viss tid, og feilen oppstår i denne tiden.
§ 21. Forbrukerens krav ved mangler.
(1) Ved mangel kan forbrukeren
- (a)
holde betalingen tilbake etter § 23.
- (b)
kreve mangelen rettet etter § 24, eller om mangelen ikke rettes, kreve prisavslag etter § 25 eller heve avtalen etter § 26, og
- (c)
kreve erstatning etter § 28.
(2) Om krav mot andre enn tjenesteyteren gjelder § 27.
§ 22. Reklamasjon.
(1) Forbrukeren taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom tjenesteyteren ikke blir underrettet om at mangelen påropes innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.
(2) Reklamasjon kan ved arbeid på ting senest skje innen to år fra avslutningen av oppdraget. Dersom resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, samt ved arbeid på fast eiendom, er lengstefristen fem år. Fristene etter dette ledd gjelder ikke så langt tjenesteyteren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.
(3) Tjenesteyteren kan ikke gjøre gjeldende at det er reklamert for seint etter (1) eller (2) dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
(4) Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.
§ 23. Rett til å holde betalingen tilbake.
Forbrukeren kan holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer forbrukerens krav som følge av mangelen.
§ 24. Retting av mangel.
(1) Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren retter mangel ved tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren.
(2) Selv om forbrukeren ikke krever det, kan tjenesteyteren rette mangel når det kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet.
(3) Retting skal skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen og gitt tjenesteyteren mulighet for å rette.
(4) Retting skjer for tjenesteyterens rekning. Tjenesteyteren kan likevel kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke omfattes av prisen og som ville vært nødvendig selv om tjenesten hadde blitt utført uten mangel fra først av.
§ 25. Prisavslag.
(1) Dersom mangelen ikke rettes i samsvar med § 24, kan forbrukeren kreve prisavslag. Dette gjelder ikke dersom forbrukeren avslår retting som forbrukeren plikter å motta.
(2) Prisavslaget settes til det det ville koste forbrukeren å få mangelen rettet, bortsett fra kostnader som nevnt i § 24 (4) annet punktum. Vil kostnadene bli urimelige i forhold til mangelens betydning for forbrukeren, skal prisavslaget svare til mangelens betydning.
§ 26. Heving.
(1) Istedenfor prisavslag kan forbrukeren heve avtalen dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av mangelen.
(2) Er det klart før tjenesten er påbegynt at den vil ha en mangel av vesentlig betydning, kan forbrukeren heve avtalen før tiden for oppfyllelse. Det samme gjelder for en del av tjenesten som står igjen, dersom det før tjenesten er avsluttet er klart at den vil ha en slik mangel. Er det etter at tjenesten er påbegynt, men før den er avsluttet, klart at den vil ha mangel som gjør at formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet, kan forbrukeren heve hele avtalen.
(3) Om virkningene av heving gjelder §16 tilsvarende.
§ 27. Krav mot tidligere leverandørledd m.m.
(1) Forbrukeren kan gjøre sitt krav som følge av mangel ved materialer gjeldende mot tidligere yrkesleverandørledd i den grad tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av tjenesteyteren eller en annen som ervervet materialene fra det tidligere leverandørleddet.
(2) Avtale i tidligere leverandørledd som innskrenker tjenesteyterens eller en annen erververs krav, kan ikke gjøres gjeldende overfor forbrukeren i større utstrekning enn det som kunne vært avtalt mellom forbrukeren og tjenesteyteren.
(3) Ved krav mot tidligere leverandørledd gjelder reklamasjonsreglene i § 22 tilsvarende i forholdet mellom forbrukeren og leverandøren.
(4) Forbrukeren kan på samme vilkår som i (1) til (3) gjøre sitt krav som følge av en mangel ved arbeidet gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med tjenesteyteren har utført arbeidet eller den del av det som mangelen gjelder.
(5) I den grad forbrukeren gjør gjeldende krav mot tjenesteyteren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot et tidligere yrkesleverandørledd eller annen yrkesutøver etter reglene i (1) til (4), gjelder reklamasjonsfristen i § 22 (2) for videre mangelskrav fra tjenesteyteren mot det tidligere leddet, dersom ikke annet følger av avtalen mellom tjenesteyteren og det tidligere leddet. Regelen her gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere ledd som følger av at forbrukaren har gjort gjeldende mangelskrav.
(6) En person som ikke har mangelansvar etter leddene foran, og som på vegne av tjenesteyteren eller i egenskap av eller på vegne av tidligere leverandørledd har gitt slike opplysninger om tjenesten som nevnt i §18, er ansvarlig overfor forbrukeren etter reglene i § 28. Reklamasjonsreglene i § 22 gjelder tilsvarende i forholdet mellom forbrukeren og den ansvarlige etter leddet her.
Kapittel V. Overføring av personopplysninger til tredjestater eller internasjonale organisasjoner
§ 28. Erstatningsansvar for forsinkelse og mangel.
(1) Forbrukeren kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangel. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at tapet skyldes en hindring som er utenfor tjenesteyterens kontroll, og som tjenesteyteren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.
(2) Beror tapet på en tredjeperson som tjenesteyteren bruker til å utføre tjenesten, er tjenesteyteren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville vært fritatt etter regelen i (1).
(3) For skade på annet enn den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder eller på annet enn noe som har nær og direkte sammenheng med det tingen eller eiendomsdelen forutsettes brukt til, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre tjenesteyteren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.
§ 29. Annet erstatningsansvar.
(1) Reglene i § 28 gjelder tilsvarende dersom ting eller eiendom er påført skade mens den var i tjenesteyterens varetekt eller for øvrig under tjenesteyterens kontroll.
(2) For tap ellers i forbindelse med tjenesteoppdraget som ikke er en følge av forsinkelse eller mangel, er tjenesteyteren ansvarlig når tapet skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.
§ 30. Ansvarets omfang.
(1) Erstatningen skal svare til det økonomiske tap forbrukeren har lidt (utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade m.m.). Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet.
(2) Forsømmer forbrukeren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, må forbrukeren selv bære den tilsvarende del av tapet.
(3) Ansvaret kan settes ned dersom det vil virke urimelig for tjenesteyteren ut fra størrelsen av tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra tilhøva ellers.
(4) Erstatningsreglene i kapitlet her gjelder ikke for tap i ervervsvirksomhet.
§ 31. Normalerstatning for forsinkelse.
(1) Avtalen kan fastsette en normalerstatning som tjenesteyteren skal betale som erstatning for tap og ulempe som følge av forsinkelse. Slik avtalt normalerstatning må dekke det tap og de ulemper som forholdet vanligvis fører med seg for forbrukeren. Selv om det ikke er avtalt, kan forbrukeren kreve normalerstatning i samsvar med alminnelig praksis i bransjen.
(2) Dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, har forsømt å begrense tapet, eller det foreligger andre særlige grunner, kan forbrukeren i stedet kreve erstatningen utmålt etter § 30.
Kapittel VI. Forbrukerens ytelse (betaling, medvirkning).
§ 32. Fastsetting av prisen.
(1) I den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, skal den reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers.
(2) Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og iallfall ikke med mer enn 15 prosent. Dette gjelder likevel ikke dersom en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt eller tjenesteyteren har rett til pristillegg etter § 33.
(3) Ved uenighet er det opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. En prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter, med mindre det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet.
(4) Har tjenesteyteren handlet i strid med § 5 (3), skal prisen reknes ut som om tjenesten var blitt utført på rimeligste måte. Kostnader som ikke dekkes etter denne utrekningen, kan tjenesteyteren likevel kreve dekt så langt det er rimelig, forutsatt at den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeidet har for forbrukeren.
§ 33. Pristillegg.
Tjenesteyteren kan kreve pristillegg reknet ut etter § 32 for
- (a)
tilleggsarbeid, når det godtgjøres at arbeidet ikke omfattes av oppdraget og er utført i samsvar med § 9,
- (b)
ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side.
§ 34. Forundersøkelse o.l.
Skal det foretas en forberedende undersøkelse eller liknende arbeid for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles, skal forbrukeren bare betale for arbeidet dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd.
§ 35. Betaling ved uhell.
Forbrukeren skal ikke betale for arbeid eller materialer som går tapt eller blir skadd ved en hending som ikke skyldes forhold på forbrukerens side, og som inntrer før tiden for mangelbedømmelse etter § 20 (1) og (2).
§ 36. Rekning og gebyrer.
(1) Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren skriver rekning. Rekningen skal gjøre det mulig for forbrukeren å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialer som er brukt. I den utstrekning tjenesten ikke er utført til fast pris, skal det også gå fram hvordan prisen er reknet ut. Pristillegg etter § 33 skal særskilt angis.
(2) Tjenesteyteren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving og sending av rekning e.l. i tillegg til prisen for tjenesten.
(3) En forbruker som har fått rekning, er bundet av den prisen som er oppført, om forbrukeren ikke innen rimelig tid sier fra at prisen ikke blir godtatt. Dette gjelder likevel ikke når en lavere pris følger av avtale eller den oppførte prisen er urimelig.
§ 37. Betalingstid.
(1) Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal forbrukeren betale når tjenesteyteren krever det etter at tjenesten er utført.
(2) En forbruker som i tilstrekkelig tid før forfall har krevd spesifisert rekning etter § 36, plikter ikke å betale før rekningen er mottatt.
§ 38. Forbrukerens medvirkning m.m.
Forbrukeren skal
- (a)
yte slik medvirkning som det er rimelig å vente for at tjenesteyteren skal kunne utføre tjenesten
- (b)
overta ting som er hos tjenesteyteren ved å hente eller motta den.
Kapittel VII. Forbrukerens avbestilling.
§ 39. Avbestillingsadgangen.
(1) Forbrukeren kan tilbakekalle oppdraget helt eller delvis. Er arbeidet påbegynt, kan forbrukeren kreve at tjenesteyteren så snart som mulig innstiller arbeidet helt eller delvis.
(2) Tjenesteyteren kan likevel utføre arbeidet så langt det er nødvendig for å sikre tilbakeholds- og salgsretten etter § 46 og § 47 (2), dersom forbrukeren ikke betaler eller stiller betryggende sikkerhet for tjenesteyterens krav etter § 40.
§ 40. Avbestillingsansvaret.
(1) For del av tjenesten som er utført eller blir utført i samsvar med § 39, kan tjenesteyteren kreve vederlag som svarer til det prisen ville utgjøre dersom oppdraget bare omfattet denne del (jf § 32).
(2) Tjenesteyteren kan videre kreve erstatning for tap som følge av avbestillingen. Dette gjelder også tapt fortjeneste så langt det godtgjøres at det ikke var mulig å oppnå en tilsvarende fortjeneste ved oppdrag for andre. Ved utmålingen av erstatningen gjelder ellers reglene i § 30 (1) til (3) tilsvarende. Erstatning etter leddet her kan likevel ikke kreves dersom det godtgjøres at
- (a)
forbrukeren ikke har bruk for tjenesten fordi den ting eller eiendom tjenesten gjelder går tapt eller skades vesentlig på grunn av uforutsette forhold utenfor forbrukerens kontroll,
- (b)
lov, inngrep av offentlig myndighet eller andre tilsvarende uforutsette forhold utenfor forbrukerens kontroll er til hinder for at forbrukeren nyttiggjør seg tjenesten, eller
- (c)
forbrukeren ikke kan betale eller yte nødvendig medvirkning på grunn av uforutsett hindring utenfor forbrukerens kontroll.
(3) Avtalen kan isteden fastsette en normalerstatning (avbestillingsgebyr) som skal betales dersom forbrukeren tilbakekaller oppdraget eller krever arbeidet innstilt, såframt erstatningen på bakgrunn av reglene i (1) og (2) er rimelig. Unntakene fra erstatningsplikten i (2) fjerde punktum for arbeid som ikke utføres, gjelder tilsvarende.
Kapittel VIII. Forsinkelse på forbrukerens side.
§ 41. Tjenesteyterens krav ved forsinkelse.
Ved forsinket betaling eller medvirkning fra forbrukeren som ikke skyldes forhold på tjenesteyterens side, kan tjenesteyteren
- (a)
stanse arbeidet og kreve kostnadene og annet tap ved stansingen erstattet etter § 42,
- (b)
heve etter § 43 for den del av tjenesten som står igjen, og kreve oppgjør ved heving etter § 44,
- (c)
kreve rente og rentetaperstatning for tap på grunn av forsinket betaling etter § 45, og
- (d)
holde tilbake og eventuelt selge etter §§ 46 og 47 den tingen arbeidet gjelder, og kreve erstatning for kostnadene ved omsorgen.
§ 42. Stansing av arbeidet.
(1) Skal det betales på forskott eller i deler under utføringen av tjenesten, og betaler ikke forbrukeren i rett tid, kan tjenesteyteren stanse arbeidet i påvente av betaling. Er utføringen påbegynt, skal tjenesteyteren likevel i rimelig utstrekning utføre arbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.
(2) Stanser tjenesteyteren arbeidet, kan kostnadene og annet tap i forbindelse med stansingen kreves erstattet. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at forsinkelsen skyldes uforutsett hindring utenfor forbrukerens kontroll. Ved utmålingen av erstatningen gjelder reglene i § 30 (1) til (3) tilsvarende.
(3) Reglene i (1) og (2) gjelder tilsvarende dersom forbrukeren ikke yter nødvendig medvirkning ved utføringen av tjenesten.
§ 43. Heving.
(1) Ved forsinket betaling eller medvirkning fra forbrukeren kan tjenesteyteren heve avtalen for den del av tjenesten som står igjen, dersom
- (a)
forsinkelsen er av vesentlig betydning,
- (b)
forbrukeren ikke betaler eller medvirker innen en rimelig tilleggsfrist som tjenesteyteren har fastsatt for oppfyllelse, eller
- (c)
det allerede på forhånd er klart at forsinkelsen vil bli av vesentlig betydning eller vare ut over tilleggsfristen.
(2) Når tjenesten er betalt, kan tjenesteyteren ikke heve avtalen med mindre det blir meldt fra til forbrukeren om det før eller straks tjenesteyteren fikk vite om betalingen eller medvirkningen.
§ 44. Oppgjøret ved heving.
(1) Hever tjenesteyteren avtalen etter § 43, skal forbrukeren betale som ved avbestilling av tjenesten den dagen hevingen fant sted (§ 40).
(2) § 16 (3) om betaling av renter gjelder tilsvarende ved tilbakebetaling av vederlag som er mottatt.
§ 45. Rente og rentetaperstatning.
Betales ikke prisen eller annet utestående beløp i tide, kan tjenesteyteren ved forsinket betaling kreve rente og rentetaperstatning etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
§ 46. Tilbakeholdsrett.
Gjelder tjenesten en ting som er overgitt til eller som ellers er hos tjenesteyteren, og betaler forbrukeren ikke i rett tid det tjenesteyteren kan kreve etter oppdraget, kan tjenesteyteren holde tingen tilbake inntil forbrukeren betaler eller stiller betryggende sikkerhet for kravet.
§ 47. Omsorgsplikt og salgsrett.
(1) Tjenesteyteren skal dra tilbørlig omsorg for ting som blir holdt tilbake etter § 46 eller som ikke blir overtatt i rett tid av forbrukeren. Tjenesteyteren kan kreve forsvarlige kostnader ved omsorgen dekket av forbrukeren.
(2) Tjenesteyteren kan selge ting som nevnt etter reglene i lov av 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta.
Kapittel IX. Ikrafttredelse.
§ 48. Ikrafttredelse.
(1) Loven trer i kraft fra den dag Kongen fastsetter.
(2) Loven får bare anvendelse på avtaler som blir inngått etter at loven er trådt i kraft.