Gjeldsordningsloven

Lov 17.juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven).

Kap 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1. 1) 2) Lovens virkeområde 3)

Loven gjelder for fastsetting av

  • a)

    skatt på formue og inntekt, tonnasjeskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt etter skatteloven og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23 (formues- og inntektsskatt) 4)

  • b)

    skatt på formue og inntekt etter Svalbardskatteloven (svalbardskatt) 5)

  • c)

    skatt på inntekt etter Jan Mayen-skatteloven (Jan Mayen-skatt) 6)

  • d)

    skatt på inntekt etter artistskatteloven (artistskatt) 7)

  • e)

    skatt på formue og inntekt etter petroleumsskatteloven (petroleumsskatt) 8)

  • f)

    merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven (merverdiavgift) 9)

  • g)

    arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23 (arbeidsgiveravgift) 10)

  • h)

    særavgifter etter særavgiftsloven (særavgifter) 11)

  • i)

    avgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven (motorkjøretøyavgifter) 12)

  • j)

    kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. etter merverdiavgiftskompensasjonsloven (merverdiavgiftskompensasjon) 13)

  • k)

    finansskatt på lønn etter folketrygdloven kapittel 23 (finansskatt på lønn) 14)

  • l)

    suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven.

§ 1-2. 1)2) Definisjoner

I denne loven menes med

  • a)

    skatt: skatter, avgifter og merverdiavgiftskompensasjon som nevnt i § 1-1 3)

  • b)

    skattepliktig: fysisk eller juridisk person som skal svare eller få kompensert skatt 4)

  • c)

    skattemyndigheter: myndigheter som nevnt i kapittel 2 5)

  • d)

    enkeltvedtak 6): avgjørelse som treffes av skattemyndighetene i medhold av denne loven og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en bestemt skattepliktig, tredjepart 7) eller trekkpliktig. 8)

§ 1-3. 1)2) Forholdet til forvaltningsloven 3)

Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker etter denne loven, med følgende unntak:

  • a)

    Forvaltningsloven § 15 a om elektronisk kommunikasjon og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen gjelder for behandlingen av saker etter denne loven. 4) Departementet kan gi forskrift som angitt i forvaltningsloven § 15 a tredje ledd for behandlingen av saker etter loven her. 5)

  • b)

    Forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for behandlingen av saker etter denne loven. 6)

§ 1-4. Forhold som er til hinder for åpning av gjeldsforhandling

Åpning av gjeldsforhandling skal nektes dersom omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller skyldnerens senere disposisjoner klart tyder på at denne på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning, eller skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige eller villedende opplysninger til namsmyndighetene om forhold av vesentlig betydning for saken. Det samme gjelder dersom det foreligger uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling.

Åpning av gjeldsforhandling skal også nektes dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om:

  • a.

    størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l.,

  • b.

    en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres. Dersom skyldneren klart er i en rehabiliteringssituasjon, kan gjeldsforhandling likevel åpnes,

  • c.

    skyldneren har foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs, jf. dekningsloven kapittel 5,

  • d.

    skyldneren i den nærmeste tiden før søknad om gjeldsforhandling ble fremmet, på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig,

  • e.

    en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne.

Dersom skyldneren har oppnådd gjeldsordning tidligere og denne er blitt opphevet, kan det åpnes gjeldsforhandling bare hvis endrete omstendigheter gjør at det fremstår som sannsynlig at en ny gjeldsordning vil bli gjennomført. Dersom skyldneren har fullført en gjeldsordning tidligere, kan det bare i særlige tilfeller åpnes gjeldsforhandling før det har gått fem år fra den tidligere gjeldsordningen ble fullført. Det skal dessuten legges vekt på at skyldneren har hatt gjeldsordning tidligere, ved vurderingen av om det vil virke støtende å åpne gjeldsforhandling.

Gjeldsforhandling for en skyldner som er bosatt utenfor Norge, kan bare åpnes dersom

  • a.

    det er ubetenkelig med hensyn til sakens opplysning,

  • b.

    skyldneren ikke, eller bare i ubetydelig grad, har gjeld til utenlandske kreditorer, og

  • c.

    skyldneren ikke er eier av bolig eller andre formuesgoder i utlandet av vesentlig verdi med mindre det er åpenbart at saken likevel lar seg opplyse tilstrekkelig og at forholdet ikke vil vanskeliggjøre gjeldsforhandlingene.

§ 1-5. Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer

Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17.

§ 1-6. Forholdet til lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Gjeldsordning etter loven her er ikke til hinder for at stønad kan gis etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kapittel 4.

Kap 2. Søknad og forberedelse

§ 2-1. 1)2) Formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgift og suppleringsskatt3)

Skattekontoret, 4) Skattedirektoratet, Skatteklagenemnda 5) og sekretariatet for Skatteklagenemnda er myndigheter for formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgift og suppleringsskatt.

§ 2-2. 1)2) Petroleumsskatt

Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt er myndigheter for skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5. Skattemyndighetene som nevnt i § 2-1 er myndighet for skatt på annen formue og inntekt etter petroleumsskatteloven. 3)

§ 2-3. 1)2) Svalbardskatt

Skattekontoret, Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda for Svalbard er myndigheter for svalbardskatt. 3)

§ 2-4. Merverdiavgiftskompensasjon 1)2)

Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for merverdiavgiftskompensasjon. 3)

§ 2-5. 1)2) Særavgifter 3)

Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for særavgifter. 3)

§ 2-6. 1)2) Motorkjøretøyavgifter

Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for motorkjøretøyavgifter. 3)

§ 2-7. 1)2) Skattemyndighet i første instans

Skattekontoret og Oljeskattekontoret er skattemyndigheter i første instans. 3)

Kap 3. Åpning av gjeldsforhandling

§ 3-1. 1)2) Hovedregelen om taushetsplikt
(1)

Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til skattemyndighetene, 3) skal hindre at uvedkommende 4) får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite 5) om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. 6) Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag, skal gi skriftlig erklæring om at vedkommende kjenner og vil overholde taushetsplikten. 7)

(2)

Taushetsplikten omfatter ikke

  • a)

    innholdet i skattelister som etter § 9-7 skal legges ut til alminnelig ettersyn, eller senere endringer i disse 8)

  • b)

    opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, etter forenklet registreringsordning for merverdiavgift eller i medhold av særavgiftsloven 9)

  • c)

    registreringspliktig statsstøtte etter lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte § 7 første ledd.

§ 3-2. 1)2) Forholdet til retten til innsyn i saksdokumenter

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent etter § 5-4. 3)

§ 3-3. 1) Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter
(1)

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.2)

(2)

Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie. 3)

(3)

Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter i deres interesse, blant annet om hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke opplysninger som kan utleveres, hvilke kriterier som skal vektlegges ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig og om at opplysninger i enkelte tilfeller alltid skal kunne utleveres. 4) 5) 6)

§ 3-4. 1) 2) Utlevering av opplysninger til finansforetak mv. 3)

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer og d-nummer for personlig skattepliktig eller organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, navn, adresse, skatteklasse, fastsatt nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansforetak (jf. finansforetaksloven), forsikringsvirksomhet (jf. forsikringsvirksomhetsloven) og kredittopplysningsvirksomhet.4) Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i personopplysningsloven. 5)

§ 3-5. 1)2) Utlevering av opplysninger om petroleumsvirksomhet
(1)

Opplysninger som skattemyndighetene får om selskaper eller personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, 3) kan uten hinder av taushetsplikt gjøres tilgjengelig for annen offentlig myndighet i den utstrekning dette er nødvendig for arbeid med å anslå framtidige skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen i forbindelse med utarbeidelse av meldinger og proposisjoner til Stortinget. 4)

(2)

Opplysninger som skattemyndighetene får i henhold til § 8-10, kan gis til Energidepartementet uten hinder av taushetsplikten. 5)

§ 3-6. 1)2) Utlevering av opplysninger til bruk i arbeid med pensjon
(1)

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at fellesorganet etter AFP-tilskottsloven 3) § 18 gis tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for arbeidstakere som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon. 4)

(2)

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, og pensjonsgivende inntekt for personer som mottar uførepensjon eller avtalefestet pensjon fra innretningen.

(3)

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at privat pensjonsinnretning gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, til bruk i arbeidet med pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven.

§ 3-7. 1)2) Begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at

  • a)

    opplysninger gjøres kjent i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker 3)

  • b)

    opplysninger brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte 4)

  • c)

    opplysninger brukes når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 5)

Kap 4. Frivillig gjeldsordning

§ 4-1. 1)2) Habilitet
(1)

Inhabil til å delta i tilrettelegging av grunnlaget for en avgjørelse og ved avgjørelse av en sak 3) er en tjenestemann og enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for skattemyndighetene 4) når

  • a)

    saken gjelder vedkommende selv eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinjen til og med søskenbarn 5)

  • b)

    saken gjelder noen som vedkommende er eller har vært gift, forlovet eller samboer med, eller saken gjelder barn til noen som vedkommende er gift, forlovet eller samboer med 6)

  • c)

    saken gjelder vedkommendes fosterfar, fostermor eller fosterbarn 7)

  • d)

    saken gjelder noen som vedkommende er eller har vært verge eller fullmektig for 8)

  • e)

    saken gjelder selskap, sammenslutning, innretning, forretningsforetak eller bo 9) der vedkommende selv eller noen som nevnt i bokstav a til d, har en ikke uvesentlig økonomisk interesse, 10) eller der vedkommende selv, ektefelle eller samboer er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling 11)

  • f)

    saken gjelder vedkommendes klient, arbeidsgiver, noen som er vedkommendes direkte underordnede eller overordnede i arbeidsforhold utenfor skatteforvaltningen, 12) noen som er ansatt i vedkommendes egen tjeneste, 13) eller noen som vedkommende står i direkte konkurranseforhold til 14)

  • g)

    en direkte overordnet tjenestemann er inhabil i saken 15)

  • h)

    vedkommende har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av nemnd 16) eller

  • i)

    andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. 17)

(2)

Første ledd bokstav g er ikke til hinder for at tjenestemenn hos skattemyndighetene forbereder saken. 18)

(3)

Første ledd gjelder ikke dersom det er åpenbart at tilknytningen til saken eller dem den angår, ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt, og verken offentlige eller private interesser tilsier at vedkommende viker sete. 19)

§ 4-2. 1)2) Avgjørelse av habilitetsspørsmålet
(1)

Tjenestemannen mv. avgjør habilitetsspørsmålet selv. 3) Vedkommende skal forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse dersom den saken angår krever det, 4) og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, 5) eller hvis tjenestemannen selv finner grunn til det. 6)

(2)

Nemnder avgjør selv om et medlem er inhabilt, men medlemmet deltar ikke i avgjørelsen. 7) Er det spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer i samme sak, deltar ingen av dem i avgjørelsen av habilitetsspørsmålene. 8) Fører det til at organet ikke kan treffe vedtak, skal likevel alle medlemmer delta i avgjørelsen av habilitetsspørsmål. 9) Et medlem skal si ifra i god tid om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. 10) Før spørsmålet avgjøres, bør vararepresentant eller annen stedfortreder innkalles og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. 11)

§ 4-3. 1)2) Foreløpig avgjørelse

Selv om en tjenestemann er inhabil, 3) kan vedkommende behandle 4) eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsetting ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning. 5)

§ 4-4. 1)2) Stedfortreder

Når en tjenestemann er inhabil, 3) skal det om nødvendig 4) oppnevnes eller velges en stedfortreder for vedkommende. Dersom det er forbundet med særlig ulempe å få oppnevnt en stedfortreder, kan departementet for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet eller overordnet skattemyndighet. 5)

§ 4-5. Skyldnerens rett til å beholde personlige eiendeler, transportmidler m.v.

Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig at skyldneren beholder dem, har skyldneren rett til å beholde:

  • a.

    klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand,

  • b.

    innbo, utstyr og liknende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem,

  • c.

    redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller sin utdanning eller av andre velferdsmessige grunner, likevel ikke utover en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Beløpsgrensen kan fravikes dersom skyldneren er næringsdrivende og ingen fordringshaver motsetter seg det.

Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om skyldneren ikke fikk beholde dem, har skyldneren rett til å beholde ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller dennes husstand.

Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan da ting som er nevnt i første ledd bokstav c, beholdes uten hensyn til verdien.

Når retten til å beholde en ting avhenger av hvilke eiendeler skyldneren ellers har, skal det også regnes med eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller barn som skyldneren eller ektefellen forsørger, dersom tingene kan brukes av skyldneren eller i dennes husstand.

For øvrig gjelder dekningsloven §§ 2-4 og 2-5 tilsvarende.

Dekningsloven § 2-6 gjelder tilsvarende i den utstrekning slike krav som nevnes der gis bedre dekning enn andre krav etter loven her § 4-8 bokstav g.

§ 4-6. Salg av eiendeler

Eiendeler som skyldneren ikke har rett til å beholde etter §§ 4-4 og 4-5, skal selges på den måte som sikrer fordringshaverne best dekning. Namsmannen bestemmer hvordan salget skal gjennomføres. Skyldneren plikter selv å sørge for salg dersom namsmannen bestemmer det.

Dersom panteheftelser eller andre begrensede rettigheter i eiendelene hindrer frivillig salg, skal eiendelene selges eller realiseres på annen måte etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om gjennomføring av tvangsdekning. Den som har salgspant i eiendeler som skyldneren ikke har rett til å beholde, plikter å ta tingen tilbake etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9 dersom vedkommende selv ikke har rett til å begjære tvangsdekning på annen måte.

Namsmannen kan underrette panthaverne om at et formuesgode vil bli solgt ved frivillig salg med den virkning at udekkede panteheftelser faller bort dersom ingen panthavere motsetter seg det innen en frist på minst en uke som namsmannen fastsetter. Når salget er gjennomført, fastsetter retten ved kjennelse hvilke panteheftelser som er falt bort som udekkede.

§ 4-7. Verdsetting av eiendeler som skal beholdes

Dersom skyldneren skal beholde en eiet bolig, skal boligens omsetningsverdi fastsettes av namsmannen sammen med to rettsvitner med særlige kunnskaper til å ta del i verdsettingen som namsmannen oppnevner.

Dersom skyldneren skal beholde andre eiendeler som er pantsatt, og det er nødvendig for å avgjøre i hvilken utstrekning panteheftelsene overstiger eiendelens omsetningsverdi, fastsettes verdien av namsmannen. Namsmannen kan oppnevne ett eller to rettsvitner med særlige kunnskaper til å ta del i verdsetting dersom det finnes nødvendig.

Om gjennomføringen av verdsettingen gjelder for øvrig tvangsfullbyrdelsesloven § 9-7 tredje og fjerde ledd.

Om adgangen til å angripe verdsettingen gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 9-12 første, andre og fjerde ledd. Rettens verdsetting kan bare angripes når angrepet gjelder saksbehandlingen eller rettsanvendelsen.

§ 4-8. Fordelingen mellom fordringshaverne 

Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser som ikke er betaling for en fremtidig motytelse som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og skatte- og avgiftskrav som holdes utenfor gjeldsordningen i henhold til bokstav c nedenfor samt forpliktelser som nevnt i tredje ledd. De midler som skal fordeles mellom fordringshaverne fordeles forholdsmessig etter gjeldens størrelse, med følgende unntak:

  • a.

    Fordringer sikret ved pant i bolig

    Dersom skyldneren skal beholde eiet bolig, skal fordringer sikret ved pant i boligen innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av 10 prosent, gis avtalt rente under gjeldsordningen. Det skal ikke betales avdrag i gjeldsordningsperioden, men hovedstolen består. Krav sikret ved lovbestemt pant i boligen i henhold til panteloven § 6-1 skal likevel gis full dekning.

    Andre fordringer sikret ved pant i boligen gis dekning på linje med andre ikke pantesikrede krav. Fordringen faller bort når skyldneren har oppfylt forpliktelsene i henhold til gjeldsordningen.

  • b.

    Andre pantesikrede fordringer

    Andre fordringer som er sikret ved pant innenfor pantegjenstandens verdi, skal betjenes med avtalte renter og avdrag.

    Fordringer med pant som faller utenfor pantets omsetningsverdi skal behandles på lik linje med ikke pantesikrede krav.

  • c.

    Skatte- og avgiftskrav

    Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen. Dette gjelder også skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet.

    Har skyldneren hatt for lavt forskudd i gjeldsordningsperioden, som har medført høyere dividende enn dersom forskuddet hadde vært riktig, skal derved oppstått skattegjeld dekkes fullt ut ved at dividenden til kreditorene settes ned tilsvarende inntil skattekravet med tillegg av renter og omkostninger er betalt.

  • d.

    Bidragsforpliktelse

    Bidragsforpliktelser som skyldneren er pålagt etter ekteskapslovgivningen eller etter barneloven, unntatt gjeld til det offentlige, skal gis full dekning. Gjeld til bidragsberettigede som har oppstått mer enn fem år før søknaden om gjeldsordning fremmes, kan nedsettes dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede.

    Ved vurderingen etter første ledd annet punktum skal det særlig legges vekt på utsiktene til at gjelden vil kunne bli nedbetalt. Det skal også legges vekt på årsaken til at gjelden har oppstått, og bidragsmottakerens økonomiske stilling.

  • e.

    Mindre fordringer

    Mindre fordringer kan innfris fullt ut når hensynet til en rimelig gjennomføring av gjeldsordningen tilsier det.

  • f.

    Renter og omkostninger

    Renter og omkostninger kan gis dårligere dekning enn andre krav når det ikke vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.

  • g.

    Kravets art

    En fordring kan gis bedre dekning enn andre krav dersom sterke grunner tilsier det.

  • h.

    Krav som grunner seg på en straffbar handling

    Straffebøter som er fastsatt ved dom, skal dekkes fullt ut, eller i henhold til et eventuelt benådningsvedtak. Straffebøter som er fastsatt ved forelegg mindre enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, skal som hovedregel gis full dekning.

    Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling skal gis full dekning. Unntak kan gjøres dersom kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, eller dersom særlige resosialiseringshensyn tilsier det og hensyn til den som har kravet ikke er avgjørende. Ved vurderingen av om det foreligger et slikt unntakstilfelle, skal det særlig legges vekt på arten av den straffbare handling.

  • i.

    Gjeld oppstått etter åpenbart brudd på avslagsplikten etter finansavtaleloven § 5-4

    Gjeld som stammer fra lån eller kreditt som åpenbart skulle ha vært avslått i henhold til finansavtaleloven § 5-4, kan gis dårligere dekning enn andre krav med mindre det vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.

Dersom det ikke er mulig å oppfylle kravene i paragrafen her, og fordringshavere som kan kreve full dekning ikke frivillig går med på en nedsettelse av kravet, kan gjeldsordning ikke oppnås.

Dersom størrelsen på de krav som ikke kan dekkes i løpet av gjeldsordningsperioden tilsier at skyldneren må antas å kunne oppnå kontroll over sin økonomi selv om kravene holdes utenfor, kan gjeldsordning likevel oppnås. Det skal i så fall i skyldnerens budsjett tas hensyn til krav som skal holdes utenfor.

§ 4-9. Omstridte fordringer

Hvis en fordring er omstridt skal det avsettes midler til dekning av den omstridte fordring. Dersom det ikke er tatt rettslige skritt for å få fastslått fordringens eksistens innen seks måneder fra vedtakelsen av gjeldsordningen, fordeles beløpet på de øvrige fordringshaverne.

§ 4-10. Kausjonsfordringer

Dersom skyldneren ved åpning av gjeldsforhandling er forpliktet etter et kausjonsløfte, men kausjonsforpliktelsen ikke er forfalt, skal det avsettes midler til dekning av denne fordringen som om kravet var forfalt. Dersom det i gjeldsordningsperioden blir klart at kausjonen ikke vil forfalle eller kausjonen ikke er forfalt ved gjeldsordningsperiodens utløp, skal midlene fordeles forholdsmessig på de øvrige fordringshaverne.

§ 4-11. Muntlige forhandlinger

Dersom namsmannen av eget tiltak eller etter begjæring fra en fordringshaver finner det nødvendig, innkalles det til møte mellom skyldneren og fordringshaverne.

§ 4-12. Vedtakelse av frivillig gjeldsordning 

Namsmannen sender skyldnerens forslag til gjeldsordning til samtlige kjente fordringshavere som berøres. Det samme gjelder eventuelle solidarisk medforpliktede. Fordringshaverne bør gis en frist på tre uker til å ta stilling til forslaget. Fordringshavere som har krav på annet enn bøter, skal opplyses om at de anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke motsetter seg det innen fristen.

En fordringshaver skal ikke uten grunn motsette seg et forslag til gjeldsordning. En fordringshaver som motsetter seg forslaget, skal oppgi grunnen.

En offentlig myndighet eller oppkrever av offentlige krav kan for andre offentlige krav enn bøter godta et forslag til gjeldsordning uten hinder av bestemmelser i annen lov, forskrift eller enkeltvedtak. Avgjørelsen av om forslaget skal godtas, regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Et forslag til gjeldsordning er vedtatt når det er godtatt av samtlige fordringshavere som berøres. Fordringshavere som har krav på annet enn bøter og som er varslet etter første ledd, anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke innen fristen i første ledd har motsatt seg det.

Kap 5. Tvungen gjeldsordning

§ 5-1. 1)2) Veiledningsplikt
(1)

Skattemyndighetene skal på forespørsel gi veiledning om utfylling av meldinger mv. 3) Når arbeidssituasjonen tillater det, 4) skal skattemyndighetene gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning. 5)

(2)

Den som ønsker det, skal, når ikke særlige grunner taler mot det, gis anledning til å samtale om sin skatteplikt eller sin plikt til å gi opplysninger med en tilsatt hos skattemyndighetene. 6) Gir skattepliktig ved slike samtaler nye opplysninger av betydning for saken, skal opplysningene så vidt mulig nedtegnes. 7)

(3)

Dersom noen henvender seg til et annet organ enn det som skal behandle saken, skal organet som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ eller av eget initiativ videresende henvendelsen til rett organ. Avsenderen skal orienteres dersom henvendelsen videresendes. 8)

(4)

Inneholder en henvendelse feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal skattemyndighetene om nødvendig gi beskjed om dette. Skattemyndighetene bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres. 9)

§ 5-2. 1)2) Saksbehandlingstid, foreløpig svar
(1)

Skattemyndighetene skal forberede og avgjøre saken 3) uten ugrunnet opphold. 4)

(2)

Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid 5) før en henvendelse kan besvares, skal organet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. 6) I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angi når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. 7)

§ 5-3. 1)2) Fullmektig
(1)

Enhver som har rettigheter eller plikter overfor skattemyndighetene, har rett til å la seg bistå eller representere av fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. 3)

(2)

Fullmektig skal legge fram fullmakt når skattemyndighetene ber om det. 4)

(3)

Meldinger og henvendelser fra skattemyndighetene skal rettes til fullmektigen når forholdet klart dekkes av fullmakten. 5) Når hensynet til fullmaktsgiveren tilsier det, kan meldinger og henvendelser rettes til denne direkte. 6) Fullmektigen skal gjøres kjent med slike henvendelser når det kan ha betydning for vedkommende. 7)

(4)

Tredje ledd er ikke til hinder for at skattemeldinger, skattetrekksmeldinger, meldinger om skatteoppgjør og lignende masseutsendelser sendes direkte til en skattepliktig som har fullmektig. 8)

§ 5-4. 1)2) Partsinnsyn i saksdokumenter 3)
(1)

Enhver har rett til å gjøre seg kjent med saksdokumenter i sin egen sak. 4)

(2)

Skattemyndighetene kan likevel holde tilbake dokument

  • a)

    som er utarbeidet for saksforberedelsen av organet selv, over-, under- eller sideordnet organ eller av oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig 5) eller

  • b)

    når hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsier det. 6)

(3)

Selv om et dokument eller deler av det er unntatt etter annet ledd bokstav a, har vedkommende rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. 7) Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen 8) og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som den som ber om innsyn, har tilgang til. 9)

(4)

Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal skattemyndighetene likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. 10) Innsyn bør gis dersom hensynet til den som ber om innsyn, veier tyngre enn behovet for unntak. 11)

(5)

Den som ber om innsyn, har ikke krav på å gjøre seg kjent med opplysninger som angår andres tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet. 12)

(6)

Skattemyndighetene bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet eller deler av dokumentet skal gjøres kjent for den som ber om innsyn. På anmodning skal det gis kopi av dokument. Har vedkommende krav på innsyn i deler av et dokument, kan opplysningene gis ved utdrag. 13)

(7)

Blir krav om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller en bestemt opplysning avslått, skal det opplyses om hvilken bestemmelse avslaget er hjemlet i. Avslaget skal opplyse om retten til å klage etter åttende ledd og klagefristen. 14)

(8)

Avslag på krav om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i kapittel 13. Klagefristen er likevel tre uker. 15)

Kap 6. Endring av en gjeldsordning

§ 6-1. 1)2) Bindende forhåndsuttalelser 3)
(1)

Skattemyndighetene 4) kan på anmodning fra en skattepliktig mv. 5) gi bindende forhåndsuttalelse om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon 6) før den igangsettes. 7) Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning for den skattepliktige å få klarlagt virkningene før igangsetting, 8) eller spørsmålet er av allmenn interesse. 9)

(2)

Oljeskattekontoret kan på anmodning gi bindende forhåndsuttalelse om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass. 10) Dette gjelder bare for transaksjoner mellom parter med interessefellesskap, jf. skatteloven § 13-1. 11) Første punktum gjelder tilsvarende når skattepliktig etter § 5 tar naturgass ut av særskattepliktig virksomhet. 12) Departementet kan bestemme at dette leddet ikke skal gjelde for enkelte typer naturgass. 13)

(3)

Forhåndsuttalelse gitt etter første ledd, skal legges til grunn som bindende ved fastsettingen dersom den uttalelsen gjelder krever det, og den faktiske disposisjonen er gjennomført i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. 14) Forhåndsuttalelse gitt etter annet ledd, skal legges til grunn som bindende ved fastsettingen hvis den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger, og den faktiske gjennomføringen er i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. 15) Fastsetting avgjort med bindende virkning i forhåndsuttalelse gitt etter annet ledd, kan ikke påklages. 16)

§ 6-2. 1)2) Klage og domstolsprøving
(1)

En bindende forhåndsuttalelse etter § 6-1 første ledd kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak om skattefastsetting i kapittel 13. 3) Skattemyndighetenes beslutning om ikke å gi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages. 4)

(2)

En bindende forhåndsuttalelse kan ikke prøves i egen sak for domstol. 5) Fastsetting hvor bindende forhåndsuttalelse etter § 6-1 første ledd er lagt til grunn, kan likevel bringes inn for domstol etter ellers gjeldende bestemmelser. 6)7)

§ 6-3. 1)2) Gebyr

Det skal betales et gebyr for bindende forhåndsuttalelse etter § 6-1 første ledd. 3)4)

§ 6-4. 1)2) Forskrift

Departementet kan gi forskrift om hvem som skal gi bindende forhåndsuttalelser, hvem som kan anmode om bindende forhåndsuttalelse, krav til anmodningens innhold, gebyr, saksbehandling, klage og endring. 3)

§ 6-5. Frister for fremsettelse av begjæringer etter § 6-1 og § 6-2

Begjæring om stadfestelse av forslag til tvungen endring av en gjeldsordning etter § 6-1 første til tredje ledd og begjæring om omgjøring av en gjeldsordning etter § 6-2 første og annet ledd må fremsettes i gjeldsordningsperioden. Begjæring om opphevelse av en gjeldsordning etter § 6-2 tredje ledd må fremsettes innen ett år etter gjeldsordningsperiodens utløp. Begjæringer etter § 6-2 første og annet ledd må dessuten fremsettes innen to måneder etter at opplysning som nevnt i § 6-4 er mottatt.

Kap 7. Forskjellige bestemmelser

§ 7-1. 1)2) Alminnelige bestemmelser

Den som har opplysningsplikt etter dette kapitlet, 3) skal innrette sin bokføring 4) slik at opplysningene kan gis og kontrolleres. 5) Departementet kan gi forskrift om hvordan bokføringen skal innrettes. 6)

§ 7-2. 1)2) Lønnsopplysninger mv. 33)
(1)

Den som selv eller gjennom andre 3) i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette leddet, skal etter reglene i a-opplysningsloven 4) gi opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker. 5) Opplysningene skal omfatte

  • a)

    lønn og annen godtgjøring for arbeid 6)

  • b)

    pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter integreringsloven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren.

  • c)

    tips med det beløpet som skal tas med ved beregningen av skattetrekk 19)

  • d)

    gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann 20)

  • e)

    reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring samt annen godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i bokstav a til f 22)

  • f)

    lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet 23)

  • g)

    godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører arbeid for egen regning 24)

  • h)

    godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet 25)

  • i)

    vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold etter avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver 26)

  • j)

    engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). 27) Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven. 28)

(2)

Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i første ledd fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler plikten til å gi opplysninger etter bestemmelsen her likevel den som har arbeidstakeren i sin tjeneste

(3)

Lønnsopplysningene skal omfatte

  • a)

    fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, 30) slik som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning, fradragsberettiget fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening. 31)

  • b)

    inntektsfradrag som gis ved fastsettingen, slik som sjømannsfradrag mv. 32)

§ 7-3. 1)2) Finansielle forhold og forsikringer
(1)

Plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer har

  • a)

    banker, jf. finansforetaksloven § 2-7 3)

  • b)

    kredittforetak, jf. finansforetaksloven § 2-8 4)

  • c)

    finansieringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-9 5)

  • d)

    e-pengeforetak, jf. finansforetaksloven § 2-11 6)

  • e)

    forsikringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-12, og forsikringsforetaks eierselskap 7)

  • f)

    pensjonskasser, jf. finansforetaksloven § 2-16 8)

  • g)

    låneformidlingsforetak, jf. låneformidlingsloven § 2-29)

  • h)

    verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 første ledd 10)

  • i)

    verdipapirsentraler 11)

  • j)

    verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2 12)

  • k)

    alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-loven § 1-2 bokstav a og b 13)

  • l)

    innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet, investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller penger for andres regning 14)

  • m)

    innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres til investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva, når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en annen innretning som omfattes av dette leddet 15)

  • n)

    andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet. 16)

Departementet kan gi forskrift om opplysningspliktiges registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter. 17)

(2)

Det skal blant annet gis opplysninger om

  • a)

    innskuddskonti og lånekonti 18)

  • b)

    innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond 19)

  • c)

    innskudd og andre interesser i innretninger som nevnt i første ledd bokstav l og m 20)

  • d)

    finansielle instrumenter og andre finansielle produkter 21)

  • e)

    forsikringer 22)

  • f)

    individuelle pensjonsavtaler og avtaler om individuell sparing til pensjon 23)

  • g)

    innskuddspensjonsordninger24)

  • h)

    spesifiserte elektroniske pengeprodukter

  • i)

    digitale sentralbankpenger.

Opplysningene skal blant annet vise saldo eller verdi, avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon. 25) Utbetalinger knyttet til individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger følger reglene i § 7-2. 26) Tilsvarende gjelder for utbetalinger av uføreytelser knyttet til avtaler om individuell sparing til pensjon. Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikt ved formidling av bestemte betalinger, og om at opplysningspliktige som nevnt i første ledd bokstav a, skal gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning. 27)

(3)

Det skal gis opplysninger som nevnt i annet ledd, for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker, forsikrede og mottaker av utbetalinger og reelle rettighetshaver. 28) Opplysningspliktige skal identifisere kontohavere mv. som nevnt i første punktum. 29) Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. 30)Det kan gis forskrift om konsekvensene av at framgangsmåten ikke blir fulgt, herunder at kontoavtale kan sperres, avsluttes eller ikke kan inngås.31) Det kan også gis forskrift om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering. 32)

(4)

Dersom opplysningspliktig etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. 33) Opplysningspliktig som har grunn til å tro at kontohaver eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. 34) Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke. 35)36)

§ 7-4. 1)2) Fordringer og gjeld i selskapsforhold

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven § 10-1, og selskap med deltakerfastsetting, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattepliktig. 3) Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. 4) Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank. 5)

§ 7-5. 1)2) Kjøp, salg, formidling, leie, utbetalinger mv.
(1)

Den som har leid fast eiendom som ikke utelukkende skal tjene hans eget boligbehov, 3) skal gi opplysninger om påløpt leie samt utbetaling i siste år til den enkelte utleier, uansett om leietakeren har foretatt utbetalingen selv. 4)

(2)

Allmenning skal gi opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke, i kontanter, rabatter eller andre fordeler og samtidig meddele hvor stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd. 6)

(3)

Norsk pasientskadeerstatning skal gi opplysninger om utbetalinger i siste år til skadelidte. 7) Utbetaler av erstatning for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt når fysiske personer er utbetaler. 8)

(4)

Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere årlig oversikt over medlemskontienes saldo og bevegelse. 9)

(5)

Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter, herunder levende dyr, skal gi opplysninger om all omsetning med produsentene. 10)

(6)

Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. fiskesalslagslova § 8, skal gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. 11)

(7)

Formidler av drosjetjenester og driftsansvarlig for kontrollutrustning skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilknyttet virksomheten eller kontrollutrustningen. 12)

(8)

Den som gjennom en digital formidlingstjeneste formidler tjenester, utleie av kapitalobjekter som bil, fast eiendom mv. og tjenester i tilknytning til slik utleie, hvor betaling for formidlingen er knyttet til gjennomførte transaksjoner, skal blant annet gi opplysninger om hva formidlingen gjelder og det som er betalt.

(9)

For den som formidler utleie av fast eiendom, gjelder opplysningsplikten etter åttende ledd også når formidlingen ikke skjer gjennom en digital formidlingstjeneste. Den som på vegne av utleier inngår kontrakt om utleie av fast eiendom hvor betaling for tjenesten er knyttet til gjennomførte transaksjoner, skal blant annet gi opplysninger om hva kontraktsinngåelsen gjelder og det som er betalt.

(10)

Opplysningsplikten etter fjerde, femte, sjette og syvende ledd gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller mottar betalinger selv.

§ 7-6. 1)2) Oppdragstakere og arbeidstakere
(1)

Næringsdrivende og offentlig organ som gir person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, 3) skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag. 4) Plikten omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiver i kontraktskjeden, egen oppdragsgiver og oppdragstakere begrenset til to ledd nedover i kontraktskjeden. 5) Oppdragstakeren har plikt til å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdraget. 6)

(2)

Departementet kan bestemme at opplysningsplikten etter første ledd også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. 8)9)

§ 7-7. 1)2) Aksjonærer mv.
(1)

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap 3) skal gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene, 4) blant annet 5) over

  • a)

    aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall og størrelse, herunder endringer i løpet av skattleggingsperioden som følge av stiftelse, emisjoner, fusjon, fisjon mv. 6)

  • b)

    eiere av aksjer per 1. januar i fastsettingsåret, identifisert ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller d-nummer, endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av skattleggingsperioden, utdelt utbytte og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer 7)

  • c)

    aksjenes formuesverdi, hvis aksjene ikke er børsnoterte. 8)

(2)

Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny melding over aksjonærene og deres skattekommuner, når verdsettingen av selskapets aksjer er endret. 9)

(3)

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og selveiende finansieringsforetak som har utstedt egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven kapittel 10, for samvirkeforetak av låntakere og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar, og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne skattlegges etter skatteloven § 7-3.

(4)

Departementet kan gi forskrift om at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt, for tidligere år samt begrense plikten etter første og annet ledd for selskaper som nevnt i tredje ledd. 13)14)

§ 7-8. 1)2) Arv

Offentlige myndigheter som forestår skifte, 3) og testamentsfullbyrdere 4) plikter uten hensyn til mulig taushetsplikt å gi de opplysningene som departementet gir forskrift om, til kontroll med skattefastsettingen. 5)6)

§ 7-9. 1)2) 7) Offentlige myndigheter
(1)

Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter mv. 3) skal gi opplysninger som nevnt i § 10-5 første ledd og annet ledd bokstav a, b, c og h, om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. 4)

(2)

Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav skal gi opplysninger til skattemyndighetene om bidragspliktiges gjeld i forbindelse med pliktig underholdsbidrag og andre mellomværender med innkrevingssentralen.

(3)

Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for fastsetting av skatt.5)

(4)

Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos Fiskeridirektoratet, ha tilgang til opplysninger fra Fiskeridirektoratet som er nødvendige for fastsetting av særavgift.6)

Kap 8. Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 8-1. 1)2) Alminnelig opplysningsplikt

Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, 3) skal gi riktige og fullstendige opplysninger. 4) Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt 5) slik at skatteplikten i rett tid 6) blir klarlagt og oppfylt, 7) og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil. 8)9)

§ 8-2. Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: - - -