Opplæringslova
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1. 1) 2) Lovens virkeområde 3)
Loven gjelder for fastsetting av
- a)
skatt på formue og inntekt, tonnasjeskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt etter skatteloven og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23 (formues- og inntektsskatt) 4)
- b)
skatt på formue og inntekt etter Svalbardskatteloven (svalbardskatt) 5)
- c)
skatt på inntekt etter Jan Mayen-skatteloven (Jan Mayen-skatt) 6)
- d)
skatt på inntekt etter artistskatteloven (artistskatt) 7)
- e)
skatt på formue og inntekt etter petroleumsskatteloven (petroleumsskatt) 8)
- f)
merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven (merverdiavgift) 9)
- g)
arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23 (arbeidsgiveravgift) 10)
- h)
særavgifter etter særavgiftsloven (særavgifter) 11)
- i)
avgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven (motorkjøretøyavgifter) 12)
- j)
kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. etter merverdiavgiftskompensasjonsloven (merverdiavgiftskompensasjon) 13)
- k)
finansskatt på lønn etter folketrygdloven kapittel 23 (finansskatt på lønn) 14)
- l)
suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven.
§ 1-2. 1)2) Definisjoner
I denne loven menes med
- a)
skatt: skatter, avgifter og merverdiavgiftskompensasjon som nevnt i § 1-1 3)
- b)
skattepliktig: fysisk eller juridisk person som skal svare eller få kompensert skatt 4)
- c)
skattemyndigheter: myndigheter som nevnt i kapittel 2 5)
- d)
enkeltvedtak 6): avgjørelse som treffes av skattemyndighetene i medhold av denne loven og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en bestemt skattepliktig, tredjepart 7) eller trekkpliktig. 8)
§ 1-3. 1)2) Forholdet til forvaltningsloven 3)
Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker etter denne loven, med følgende unntak:
- a)
Forvaltningsloven § 15 a om elektronisk kommunikasjon og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen gjelder for behandlingen av saker etter denne loven. 4) Departementet kan gi forskrift som angitt i forvaltningsloven § 15 a tredje ledd for behandlingen av saker etter loven her. 5)
- b)
Forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for behandlingen av saker etter denne loven. 6)
§ 1-4. Tidleg innsats på 1. til 4. trinn
På 1. til 4. årstrinn skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning, raskt får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd. Om omsynet til eleven sitt beste talar for det, kan den intensive opplæringa i ein kort periode givast som eineundervisning.
§ 1-5. Forsøksverksemd
Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk.
§ 1-6. Forskrifter
Kongen i statsråd kan gi forskrifter for å fylle ut dei overordna måla og prinsippa for opplæringa.
Kapittel 2 Skattemyndigheter
§ 2-1. 1)2) Formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgift og suppleringsskatt3)
Skattekontoret, 4) Skattedirektoratet, Skatteklagenemnda 5) og sekretariatet for Skatteklagenemnda er myndigheter for formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgift og suppleringsskatt.
§ 2-2. 1)2) Petroleumsskatt
Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt er myndigheter for skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5. Skattemyndighetene som nevnt i § 2-1 er myndighet for skatt på annen formue og inntekt etter petroleumsskatteloven. 3)
§ 2-3. 1)2) Svalbardskatt
Skattekontoret, Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda for Svalbard er myndigheter for svalbardskatt. 3)
§ 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa
Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.
Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.
Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.
Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.
Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i andre ledd.
§ 2-4. Merverdiavgiftskompensasjon 1)2)
Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for merverdiavgiftskompensasjon. 3)
§ 2-5. 1)2) Særavgifter 3)
Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for særavgifter. 3)
§ 2-6. 1)2) Motorkjøretøyavgifter
Skattekontoret og Skattedirektoratet er myndigheter for motorkjøretøyavgifter. 3)
§ 2-7. 1)2) Skattemyndighet i første instans
Skattekontoret og Oljeskattekontoret er skattemyndigheter i første instans. 3)
§ 2-8. 1)2) Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid
(1)
Departementet oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt. 3)
(2)
Longyearbyen lokalstyre oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda for Svalbard. 4)
(3)
Departementet kan gi forskrift om oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid. 5)
§ 2-9. 1)2) Nemndenes uavhengige stilling 3)
(1)
Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og Oljeskattekontoret kan verken generelt4) eller i enkeltsaker instruere Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt. 5)
(2)
Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og Oljeskattekontoret kan ikke endre vedtak fra Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt. 6) Første punktum gjelder ikke endringer i skattefastsettingen etter § 12-1 tredje ledd. 7)
(3)
Departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret kan verken generelt eller i enkeltsaker instruere sekretariatet for Skatteklagenemnda. 8)
§ 2-10. 1)2) Utelukkingsgrunner 3)
Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-1 til 2-3 er
- a)
Riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadvokater og politifullmektiger 4)
- b)
ansatte i Finansdepartementet, tjenestemenn i Skattedirektoratet, ved skattekontorene og i sekretariatet for Skatteklagenemnda 5)
- c)
enhver som i løpet av de ti siste årene er straffet for overtredelse av denne loven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven, straffeloven §§ 378 til 380 og 406, regnskapsloven eller bokføringsloven 6)
- d)
enhver som i løpet av de ti siste årene er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 14-6. 7)
§ 2-11. 1)2) Samtidige verv
Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til, flere enn én nemnd som nevnt i §§ 2-1 til 2-3. 3)
§ 2-12. 1)2) Engasjert hjelp 3)
Skattemyndighetene kan engasjere sakkyndig bistand til saksforberedelse 4) på alle trinn. 5) Engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte i nemnd. 6) Den sakkyndige kan også gis fullmakt til å treffe avgjørelser etter kapittel 10. 7)
§ 2-12a. Ansvar og internkontroll ved private grunnskolar
Leiinga ved ein privat grunnskole godkjend etter § 2-12 har ansvaret for at krava i § 2-12 andre til fjerde ledd blir oppfylte, også å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.
Leiinga skal ha internkontroll i tråd med reglane i kommuneloven § 25-1.
§ 2-13. 1)2) Myndighet til andre organer 3)
Departementet kan gi forskrift om at andre organer 4) enn de som er nevnt i dette kapitlet, kan utøve myndighet etter denne loven. 5) Departementet kan gi forskrift om hvilke saksbehandlingsregler som da skal gjelde, herunder gjøre unntak fra skatteforvaltningsloven.
§ 2-14. Punktskriftopplæring m.m.
Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering.
§ 2-15. Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring
Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.
§ 2-16. Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa.
Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5 . Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon.
Kapittel 3 Taushetsplikt
§ 3-1. 1)2) Hovedregelen om taushetsplikt
(1)
Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til skattemyndighetene, 3) skal hindre at uvedkommende 4) får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite 5) om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. 6) Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag, skal gi skriftlig erklæring om at vedkommende kjenner og vil overholde taushetsplikten. 7)
(2)
Taushetsplikten omfatter ikke
- a)
innholdet i skattelister som etter § 9-7 skal legges ut til alminnelig ettersyn, eller senere endringer i disse 8)
- b)
opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, etter forenklet registreringsordning for merverdiavgift eller i medhold av særavgiftsloven 9)
- c)
registreringspliktig statsstøtte etter lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte § 7 første ledd.
§ 3-1 a. Bruk av rett for dei som tok Vg3 påbygging til generell studiekompetanse før læretid skoleåra 2020–2021 og 2021–2022
Ungdom som blei tatt inn til Vg3 påbygging skoleåret 2020–2021 og skoleåret 2021–2022, har ikkje brukt av retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1 første ledd det skoleåret.
§ 3-2. 1)2) Forholdet til retten til innsyn i saksdokumenter
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent etter § 5-4. 3)
§ 3-3. 1) Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter
(1)
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.2)
(2)
Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie. 3)
(3)
Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter i deres interesse, blant annet om hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke opplysninger som kan utleveres, hvilke kriterier som skal vektlegges ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig og om at opplysninger i enkelte tilfeller alltid skal kunne utleveres. 4) 5) 6)
§ 3-4. 1) 2) Utlevering av opplysninger til finansforetak mv. 3)
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer og d-nummer for personlig skattepliktig eller organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, navn, adresse, skatteklasse, fastsatt nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansforetak (jf. finansforetaksloven), forsikringsvirksomhet (jf. forsikringsvirksomhetsloven) og kredittopplysningsvirksomhet.4) Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i personopplysningsloven. 5)
§ 3-4 a. Godkjenning av utanlandsk fag- og yrkesopplæring
Den som har utanlandsk fag- eller yrkesopplæring, kan søke departementet om å få ei godkjenning av opplæringa. Slik godkjenning inneber at opplæringa blir sidestilt med norsk fag- eller sveinebrev eller vitnemål. Opplæringa er sidestilt når ho har same nivå og omfang som den norske vidaregåande opplæringa og inneheld mange av dei vesentlege elementa i det aktuelle faget.
Departementet kan gi forskrift om vilkår for godkjenning, saksbehandling og klage.
§ 3-4 b. Klagenemd for godkjenning av utlandsk utdanning og opplæring
Departementet kan opprette ei nasjonal klagenemnd som skal behandle vedtak om godkjenning av utanlandsk utdanning og opplæring.
§ 3-4 c. Behandling av søknad om godkjenning
Ved vurdering av søknader om godkjenning av utanlandsk fag- og yrkesopplæring etter § 3-4 a, kan det også behandlast personopplysningar som nemnde i personvernforordninga artikkel 9 og 10.
Vedtak om godkjenning kan gjerast ved heilt eller delvis automatisert saksbehandling. Søkjaren kan krevje at vedtaket skal overprøvast manuelt.
Fødselsnummer, D-nummer og informasjon om at ein person har eit godkjenningsvedtak, kan delast automatisk med ein portal for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-14 første ledd. Vedtak kan berre delast når den registrerte har bestemt det.
§ 3-5. 1)2) Utlevering av opplysninger om petroleumsvirksomhet
(1)
Opplysninger som skattemyndighetene får om selskaper eller personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, 3) kan uten hinder av taushetsplikt gjøres tilgjengelig for annen offentlig myndighet i den utstrekning dette er nødvendig for arbeid med å anslå framtidige skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen i forbindelse med utarbeidelse av meldinger og proposisjoner til Stortinget. 4)
(2)
Opplysninger som skattemyndighetene får i henhold til § 8-10, kan gis til Energidepartementet uten hinder av taushetsplikten. 5)
§ 3-6. 1)2) Utlevering av opplysninger til bruk i arbeid med pensjon
(1)
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at fellesorganet etter AFP-tilskottsloven 3) § 18 gis tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for arbeidstakere som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon. 4)
(2)
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, og pensjonsgivende inntekt for personer som mottar uførepensjon eller avtalefestet pensjon fra innretningen.
(3)
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at privat pensjonsinnretning gis tilgang til nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter § 7-2, til bruk i arbeidet med pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven.
§ 3-7. 1)2) Begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at
- a)
opplysninger gjøres kjent i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker 3)
- b)
opplysninger brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte 4)
- c)
opplysninger brukes når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 5)
§ 3-8. 1)2) Opplysninger til bruk for forskning
Skattedirektoratet kan uten hinder av taushetsplikt etter § 3-1 godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d. 3)
§ 3-9. 1) Utlevering av opplysninger til Advokattilsynet
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til Advokattilsynet 2) til bruk for tilsynsformål. 3)
§ 3-10. Utlevering av opplysninger til avdødes ektefelle, samboer og arving
Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til avdødes ektefelle, samboer og arving, jf. arveloven § 2 første og tredje ledd, når vedkommende kan vise til et saklig behov for innsyn, eller til den som har fullmakt som nevnt i arveloven § 92 første til tredje ledd. Når skifteformen er valgt, er det den eller de som representerer boet, jf. arveloven §§ 118 og 134, som har rett til innsyn.
§ 3-11. Overført taushetsplikt
Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i §§ 3-2, 3-3, 3-5, 3-6, 3-8 eller 3-9 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, eller til Finansdepartementet, gjelder taushetsplikten etter § 3-1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene, skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt.
§ 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Kravet til samtykke gjeld likevel ikkje dersom opplæring gjennom eit særskilt organisert tilbod er nødvendig for å gi nykomne elevar eit forsvarleg opplæringstilbod i ein situasjon der det kjem svært mange fordrivne frå Ukraina.
§ 3-13. Opplæring av elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale, og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa.
Når ein elev eller lærekandidat ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven eller lærekandidaten rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerande kommunikasjon.
§ 3-14. Nasjonal database for vitnemål og dokumentasjon av kompetanse
Nasjonal database for vitnemål og dokumentasjon av kompetanse skal legge til rette for:
- a)
samling av sannferdig informasjon om og oppbevaring av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse frå vidaregåande opplæring
- b)
kontroll av at vitnemåla er gyldig førte i samsvar med gjeldande reglar
- c)
opptak til høgare utdanning og til høgare yrkesfagleg utdanning
- d)
deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse
Fylkeskommunar og andre som tilbyr vidaregåande opplæring, skal utan hinder av teieplikt levere alle vitnemål og kompetansebevis frå vidaregåande opplæring til databasen. Departementet kan i forskrift fastsetje unntak frå denne plikta.
Databasen kan også innehalde vitnemål og dokumentasjon om kompetanse frå anna opplæring og utdanning når det oppfyller eitt eller fleire av formåla i første ledd.
Databasen kan dele ein persons fødselsnummer, D-nummer og informasjon om at databasen har opplysningar om personens vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, automatisk med ein portal for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-14. Vitnemål og dokumentasjon av kompetanse kan berre delast når den registrerte har bestemt det.
Opplysningane i databasen kan brukast som grunnlag for analyse, statistikk og forsking.
Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse er behandlingsansvarleg for databasen. Departementet kan gi forskrift om behandling og registrering av personopplysningar i databasen.
Kapittel 4 Habilitet
§ 4-1. 1)2) Habilitet
(1)
Inhabil til å delta i tilrettelegging av grunnlaget for en avgjørelse og ved avgjørelse av en sak 3) er en tjenestemann og enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for skattemyndighetene 4) når
- a)
saken gjelder vedkommende selv eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinjen til og med søskenbarn 5)
- b)
saken gjelder noen som vedkommende er eller har vært gift, forlovet eller samboer med, eller saken gjelder barn til noen som vedkommende er gift, forlovet eller samboer med 6)
- c)
saken gjelder vedkommendes fosterfar, fostermor eller fosterbarn 7)
- d)
saken gjelder noen som vedkommende er eller har vært verge eller fullmektig for 8)
- e)
saken gjelder selskap, sammenslutning, innretning, forretningsforetak eller bo 9) der vedkommende selv eller noen som nevnt i bokstav a til d, har en ikke uvesentlig økonomisk interesse, 10) eller der vedkommende selv, ektefelle eller samboer er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling 11)
- f)
saken gjelder vedkommendes klient, arbeidsgiver, noen som er vedkommendes direkte underordnede eller overordnede i arbeidsforhold utenfor skatteforvaltningen, 12) noen som er ansatt i vedkommendes egen tjeneste, 13) eller noen som vedkommende står i direkte konkurranseforhold til 14)
- g)
en direkte overordnet tjenestemann er inhabil i saken 15)
- h)
vedkommende har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av nemnd 16) eller
- i)
andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. 17)
(2)
Første ledd bokstav g er ikke til hinder for at tjenestemenn hos skattemyndighetene forbereder saken. 18)
(3)
Første ledd gjelder ikke dersom det er åpenbart at tilknytningen til saken eller dem den angår, ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt, og verken offentlige eller private interesser tilsier at vedkommende viker sete. 19)
§ 4-2. 1)2) Avgjørelse av habilitetsspørsmålet
(1)
Tjenestemannen mv. avgjør habilitetsspørsmålet selv. 3) Vedkommende skal forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse dersom den saken angår krever det, 4) og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, 5) eller hvis tjenestemannen selv finner grunn til det. 6)
(2)
Nemnder avgjør selv om et medlem er inhabilt, men medlemmet deltar ikke i avgjørelsen. 7) Er det spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer i samme sak, deltar ingen av dem i avgjørelsen av habilitetsspørsmålene. 8) Fører det til at organet ikke kan treffe vedtak, skal likevel alle medlemmer delta i avgjørelsen av habilitetsspørsmål. 9) Et medlem skal si ifra i god tid om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. 10) Før spørsmålet avgjøres, bør vararepresentant eller annen stedfortreder innkalles og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. 11)
§ 4-3. 1)2) Foreløpig avgjørelse
Selv om en tjenestemann er inhabil, 3) kan vedkommende behandle 4) eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsetting ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning. 5)
§ 4-4. 1)2) Stedfortreder
Når en tjenestemann er inhabil, 3) skal det om nødvendig 4) oppnevnes eller velges en stedfortreder for vedkommende. Dersom det er forbundet med særlig ulempe å få oppnevnt en stedfortreder, kan departementet for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet eller overordnet skattemyndighet. 5)
§ 4-5. Lærekontrakt og opplæringskontrakt
Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten når læreforholdet tek til. Det skal opprettast skriftleg kontrakt om fagbrev på jobb mellom lærebedrifta og kandidaten for fagbrev på jobb når læreforholdet tek til. Det skal gå fram av kontrakten kven som har ansvaret for dei ulike delane av opplæringa etter den fastsette læreplanen.
For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av fylkeskommunen. Lærekontrakten og opplæringskontrakten får verknad frå den tida arbeidsforholdet tek til. Kontrakten skal vise til den eller dei arbeidsavtalane som lærlingen, praksisbrevkandidaten, lærekandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb har. Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i og forma på kontrakten.
Lærlingar og praksisbrevkandidatar som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt eller opplæringskontrakt med full opplæring i bedrift, jf. § 3-3 fjerde leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. I prøvetida kan både lærebedrifta og lærlingen eller praksisbrevkandidaten seie opp læreforholdet utan omsyn til § 4-6. Reglane i arbeidsmiljøloven §§ 15-3 og 15-6 gjeld også når lærlingen eller praksisbrevkandidaten ikkje er skriftleg tilsett på ei bestemt prøvetid.
Det er ikkje nødvendig med samtykke frå verje når det blir skrive kontrakt.
§ 4-6. Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan opplæringskontrakten mellom lærekandidaten og lærebedrifta endrast i løpet av kontrakttida til ordinær lærekontrakt med fagbrev eller sveinebrev som mål, eller til opplæringskontrakt med praksisbrevprøve som mål. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan lærekontrakten mellom lærlingen og lærebedrifta i løpet av kontrakttida endrast til opplæringskontrakt med kompetanseprøve eller praksisbrevprøve som mål. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan opplæringskontrakten mellom praksisbrevkandidaten og lærebedrifta i løpet av kontrakttida endrast til opplæringskontrakt med kompetanseprøve som mål, eller til lærekontrakt med fagbrev eller sveinebrev som mål.
Lærekontrakten, opplæringskontrakten eller kontrakten om fagbrev på jobb kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert fylkeskommunen skriftleg om det. Kontrakten om fagbrev på jobb fell bort dersom arbeidskontrakten fell bort.
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen, praksisbrevkandidaten, lærekandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb dersom
- a)
den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på pliktene sine i arbeidsforholdet,
- b)
ein av partane viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller
- c)
lærlingen, praksisbrevkandidaten, lærekandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida
Fylkeskommunen avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.
Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta, skal lærlingen, praksisbrevkandidaten, lærekandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket.
Etter samtykkje frå fylkeskommunen kan læretida avbrytast i samband med permisjon.
Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vilkåra for godkjenning etter § 4-3, eller dersom fylkeskommunen finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande, skal fylkeskommunen søkje å skaffe lærlingane, praksisbrevkandidatane eller lærekandidatane ny læreplass for resten av kontrakttida. Den nye lærebedrifta går inn i kontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakttida i den nye lærebedrifta gjerast inntil eitt år lengre dersom opplæringa har vore mangelfull.
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar og praksisbrevkandidatar som har prøvetid etter § 4-5 tredje leddet.
§ 4-7. Internkontroll i den enkelte lærebedrifta
Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen, praksisbrevkandidaten, lærekandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den eller dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifta følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift.
Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar, praksisbrevkandidatar, lærekandidatar og kandidatar for fagbrev på jobb. Departementet kan gi nærmare forskrifter om rapporteringsplikta til lærebedrifta.
§ 4-8. Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringa
Fylkeskommunen har også oppgåver etter §§ 4-3, 4-5 og 4-6, knytte til fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettleie og følgje opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning.
Fylkeskommunen skal leggje fram for yrkesopplæringsnemnda saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringa, før fylkeskommunen gjer vedtak i saka. Saker om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenningar og kvalitetssystemet for fag- og yrkesopplæringa skal alltid leggjast fram for nemnda. Fylkeskommunen skal leggje vekt på det yrkesopplæringsnemnda har vedteke eller uttalt når han avgjer saker som gjeld fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrift eller vedtak om tap av godkjenning skal fylkeskommunen leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda, jf. § 4-3.
Fylkeskommunen skriv ut fagbrev, sveinebrev og praksisbrev på grunnlag av greidd prøve, og kompetansebevis for opplæring som er gjennomført.
Fylkeskommunen godkjenner praksis for kandidatar som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan læretid, jf. § 3-5.
Etter forslag frå yrkesopplæringsnemnda nemner fylkeskommunen opp ei, eller om nødvendig fleire prøvenemnder for dei faga det er prøvekandidatar i. Fylkeskommunen kan eventuelt nemne opp prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommunar.
Kapittel 4 A. Opplæring spesielt organisert for vaksne
§ 4 A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne
Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.
Kommunar og fylkeskommunar kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dei som har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre vidaregåande opplæring.
Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis.
Det er eit vilkår for rett til grunnskoleopplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Dei som er over opplæringspliktig alder, og som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel berre rett til grunnskoleopplæring etter denne paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknaden om opphaldsløyve, gjeld retten til grunnskoleopplæring etter denne paragrafen fram til dato for endeleg vedtak.
§ 4 A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område
Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning.
Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring.
For opplæring etter denne paragraf gjeld § 5-1 andre leddet bortsett frå siste punktum, og §§ 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande.
§ 4 A-3. Rett til vidaregåande opplæring for vaksne
Dei som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring for vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men som ikkje får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg, har òg rett til vidaregåande opplæring for vaksne. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.
Vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter første leddet.
I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har dei vaksne rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen.
Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde vaksne som får vidaregåande opplæring, med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Vaksne som får vidaregåande opplæring, kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje vaksne som får vidaregåande opplæring, å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrifter.
Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis. Personar som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til dette av kommune eller Arbeids- og velferdsetaten. Departementet kan gi nærmare forskrifter.
Fylkeskommunen skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på vidaregåande opplærings nivå. Departementet kan gi nærmare forskrifter.
Den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring som ein del av ungdomsretten etter § 3-1 første ledd, har etter søknad rett til eitt års påbygging til generell studiekompetanse. Det same gjeld andre som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innan utgangen av det året dei fyller 24 år. Retten gjeld dei som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014, eller seinare. Retten kan takast ut når som helst etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring.
Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Vaksne som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel ikkje rett til opplæring etter denne paragrafen.
§ 4 A-4. Kommunen og fylkeskommunen si plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for vaksne
For opplæring etter dette kapitlet gjeld § 13-1 med unntak av andre ledd, §§ 13-2 til 13-3a og § 13-10.
Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, godkjente nettskolar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne.
Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at vaksne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført.
Kommunen og fylkeskommunen skal leggje til rette for at vaksne som får opplæring etter dette kapitlet, får høve til å ta aktivt del i arbeidet med å fremje eit godt læringsmiljø og utdanningstilbod.
Departementet gir nærmare forskrifter om vurdering, om klage på vurdering, om eksamen og om dokumentasjon.
§ 4 A-5. Kompetansekrav for undervisningspersonell
§ 10-1 med tilhøyrande forskrift gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet. Departementet kan gi forskrifter om at ein likevel kan tilsetje personell utan formell pedagogisk kompetanse.
For opplæring etter § 4A-2 andre leddet gjeld ikkje § 10-1 med tilhøyrande forskrift. Opplæringa skal likevel skje under fagleg og pedagogisk rettleiing og ansvar.
§ 4 A-6. Innhaldet i opplæringa
§ 1-1 gjeld så langt det passar for opplæring etter dette kapitlet. Læreplanar etter §§ 1-5, 2-3, 3-4 og 6-4 gjeld med dei tilpassingar som følgjer av dette kapitlet.
§ 4 A-7. Skyss m.m.
Vaksne som ikkje har fullført grunnskolen, og som bur meir enn fire kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss når dei får grunnskoleopplæring etter dette kapitlet.
Vaksne som på grunn av funksjonshemming, sjukdom eller skade har behov for det, har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda når dei får grunnskoleopplæring etter dette kapitlet. § 7-4 gjeld tilsvarande.
Kommunen skal innlosjere dei vaksne når dagleg skyss etter første og andre leddet ikkje er forsvarleg. Når det er nødvendig, gjeld tilsyn etter § 7-1 fjerde leddet tilsvarande.
Elles gjeld § 13-4 tilsvarande for dei pliktene som følgjer av denne paragrafen.
§ 4 A-8. Rådgiving
Vaksne med rett til opplæring etter §§ 4A-1 og 4A-2 har rett til rådgiving for å kartleggje kva tilbod den vaksne har behov for.
§ 4 A-9. Bortvising
Når ein deltakar vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein deltakar alvorleg forsømmer pliktene sine, kan kommunen eller fylkeskommunen vise deltakaren bort frå resten av det kurset deltakaren er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av kurset kan fylkeskommunen også vedta at deltakaren skal misse retten til vidaregåande opplæring etter § 4A-3.
Kommunen/fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å gjere vedtak etter denne paragrafen om bortvising eller tap av retten til opplæring.
Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.
§ 4 A-10. Tilsyn, kontroll og klage
§ 14-1, § 15-1 første leddet og § 15-2 gjeld også for opplæring etter dette kapitlet.
§ 4 A-11. Forsøk
§ 1-5 gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet.
§ 4 A-12. Tilpassa opplæring
§ 1-3 første ledd gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet.
§ 4 A-13. Opplæring av vaksne med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Vaksne som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa.
Vaksne som ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter reglane i § 4A-2. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon.
§ 4 A-14 Samarbeid og samordning
Kommunen og fylkeskommunen skal samarbeide med andre tenesteytarar dersom samarbeid er nødvendig for å gi deltakaren eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Dersom deltakaren har individuell plan etter anna lov og forskrift, skal kommunen eller fylkeskommunen delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.
Kommunen skal samordne tenestetilbodet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme kva for ein tenesteytar som skal vareta samordninga. Dersom det er oppnemnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørgje for samordning av tenestetilbodet.
Kommunen og fylkeskommunen skal, i tillegg til å følgje opp einskilde deltakarar, samarbeide med andre tenesteytarar slik at kommunen og fylkeskommunen og dei andre tenesteytarane kan vareta sine oppgåver etter lov og forskrift.
Når det er nødvendig for å vareta ansvaret etter første til tredje ledd, kan dei samarbeidande tenestene behandle personopplysningar, inkludert personopplysningar som nemnde i personvernforordningen artikkel 9 og 10.
Med tenesteytarar er det her meint kommunale, fylkeskommunale og statlege tenesteytarar, private tenesteytarar som utfører oppgåver på vegner av ein slik tenesteytar, barnehagar som får tilskot etter barnehageloven § 19 og skolar som får statstilskot etter privatskolelova § 6-1.
Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler
§ 5-1. 1)2) Veiledningsplikt
(1)
Skattemyndighetene skal på forespørsel gi veiledning om utfylling av meldinger mv. 3) Når arbeidssituasjonen tillater det, 4) skal skattemyndighetene gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning. 5)
(2)
Den som ønsker det, skal, når ikke særlige grunner taler mot det, gis anledning til å samtale om sin skatteplikt eller sin plikt til å gi opplysninger med en tilsatt hos skattemyndighetene. 6) Gir skattepliktig ved slike samtaler nye opplysninger av betydning for saken, skal opplysningene så vidt mulig nedtegnes. 7)
(3)
Dersom noen henvender seg til et annet organ enn det som skal behandle saken, skal organet som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ eller av eget initiativ videresende henvendelsen til rett organ. Avsenderen skal orienteres dersom henvendelsen videresendes. 8)
(4)
Inneholder en henvendelse feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal skattemyndighetene om nødvendig gi beskjed om dette. Skattemyndighetene bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres. 9)
§ 5-2. (Oppheva med lov 30 juni 2000 nr. 63.)
§ 5-3. 1)2) Fullmektig
(1)
Enhver som har rettigheter eller plikter overfor skattemyndighetene, har rett til å la seg bistå eller representere av fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. 3)
(2)
Fullmektig skal legge fram fullmakt når skattemyndighetene ber om det. 4)
(3)
Meldinger og henvendelser fra skattemyndighetene skal rettes til fullmektigen når forholdet klart dekkes av fullmakten. 5) Når hensynet til fullmaktsgiveren tilsier det, kan meldinger og henvendelser rettes til denne direkte. 6) Fullmektigen skal gjøres kjent med slike henvendelser når det kan ha betydning for vedkommende. 7)
(4)
Tredje ledd er ikke til hinder for at skattemeldinger, skattetrekksmeldinger, meldinger om skatteoppgjør og lignende masseutsendelser sendes direkte til en skattepliktig som har fullmektig. 8)
§ 5-4. 1)2) Partsinnsyn i saksdokumenter 3)
(1)
Enhver har rett til å gjøre seg kjent med saksdokumenter i sin egen sak. 4)
(2)
Skattemyndighetene kan likevel holde tilbake dokument
- a)
som er utarbeidet for saksforberedelsen av organet selv, over-, under- eller sideordnet organ eller av oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig 5) eller
- b)
når hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsier det. 6)
(3)
Selv om et dokument eller deler av det er unntatt etter annet ledd bokstav a, har vedkommende rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. 7) Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen 8) og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som den som ber om innsyn, har tilgang til. 9)
(4)
Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal skattemyndighetene likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. 10) Innsyn bør gis dersom hensynet til den som ber om innsyn, veier tyngre enn behovet for unntak. 11)
(5)
Den som ber om innsyn, har ikke krav på å gjøre seg kjent med opplysninger som angår andres tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet. 12)
(6)
Skattemyndighetene bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet eller deler av dokumentet skal gjøres kjent for den som ber om innsyn. På anmodning skal det gis kopi av dokument. Har vedkommende krav på innsyn i deler av et dokument, kan opplysningene gis ved utdrag. 13)
(7)
Blir krav om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller en bestemt opplysning avslått, skal det opplyses om hvilken bestemmelse avslaget er hjemlet i. Avslaget skal opplyse om retten til å klage etter åttende ledd og klagefristen. 14)
(8)
Avslag på krav om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i kapittel 13. Klagefristen er likevel tre uker. 15)
§ 5-5. 1)2) Fristberegning mv.
(1)
Når ikke annet er bestemt, begynner frister etter denne loven eller forskrift i medhold av loven å løpe fra det tidspunktet meldingen er kommet fram. 3)
(2)
Fristen regnes i overensstemmelse med domstolloven §§ 148 og 149. 4)
(3)
Departementet kan gi forskrift om fristavbrudd og angivelse av fristutløpsdato. 5)
§ 5-6. 1)2) Forhåndsvarsling 3)
(1)
Før enkeltvedtak treffes, 4) skal den vedtaket retter seg mot varsles med en passende frist for å uttale seg om saken. 5) Den som har klagerett etter § 13-2, skal varsles om vedtak som nevnt i denne bestemmelsen. 6) Fristen for å uttale seg er seks måneder i saker om Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7.
(2)
Forhåndsvarselet skal gjøre rede for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den vedtaket retter seg mot, på forsvarlig måte kan ivareta sine interesser. 7)
(3)
Forhåndsvarsling kan unnlates dersom
- a)
varsling vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres 8)
- b)
den vedtaket retter seg mot, ikke har kjent adresse, og ettersporing vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig sett hen til vedkommendes interesser og til betydningen av varselet 9) eller
- c)
den vedtaket retter seg mot, allerede ved søknad, klage eller på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, 10) eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. 11)
(4)
Forhåndsvarsling skal unnlates ved vedtak som nevnt i § 9-2 tredje ledd. 12)
(5)
Er enkeltvedtak truffet uten at det er gitt pliktig varsel, kan den vedtaket retter seg mot, ved klage bringe vedtaket inn for samme myndighet til ny behandling. 13)
(6)
Er forhåndsvarsel sendt og det er klart at vedtak likevel ikke vil bli truffet, skal den som har mottatt varsel informeres om sakens utfall. 14)
§ 5-7. (Oppheva med lov 17 juni 2016 nr. 65.)
§ 5-8. 1)2) Melding om enkeltvedtak
(1)
Skattemyndighetene skal melde 3) fra om enkeltvedtak 4) til den vedtaket retter seg mot. 5)
(2)
I meldingen skal det gis opplysninger om eventuell klageadgang, 6) klagefrist, klageinstans og framgangsmåten ved klage, om retten etter § 5-4 til å se sakens dokumenter og om eventuell søksmålsfrist. 7) Ved endring av tidligere vedtak skal det opplyses om retten til å kreve dekning for sakskostnader etter § 5-9, med mindre det er usannsynlig at den vedtaket retter seg mot, har hatt vesentlige sakskostnader, eller det må antas at vedkommende kjenner retten. 8) Er det etter § 15-5 stilt vilkår for å reise søksmål, skal det opplyses om dette. 9)
§ 5-9. 1)2) Sakskostnader
(1)
Når skattemyndighetenes enkeltvedtak 3) blir endret til gunst for den vedtaket retter seg mot, skal vedkommende tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. 4) Dette gjelder likevel ikke dersom endringen skyldes vedkommendes eget forhold eller forhold utenfor vedkommendes og skattemyndighetenes kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det. 5)
(2)
Spørsmålet om dekning for sakskostnader avgjøres av den myndigheten som endrer vedtaket. 6) Spørsmålet avgjøres likevel av
- a)
skattekontoret når endringsvedtaket er truffet av Skatteklagenemnda 7)
- b)
Oljeskattekontoret når endringsvedtaket er truffet av Klagenemnda for petroleumsskatt. 8)
(3)
Fristen for å sette fram krav om dekning av sakskostnader er seks uker etter at melding om endringsavgjørelsen er kommet fram. 9)
(4)
Avgjørelse om sakskostnader kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak om skattefastsetting i kapittel 13. 10)
Kapittel 6 Bindende forhåndsuttalelser
§ 6-1. 1)2) Bindende forhåndsuttalelser 3)
(1)
Skattemyndighetene 4) kan på anmodning fra en skattepliktig mv. 5) gi bindende forhåndsuttalelse om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon 6) før den igangsettes. 7) Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning for den skattepliktige å få klarlagt virkningene før igangsetting, 8) eller spørsmålet er av allmenn interesse. 9)
(2)
Oljeskattekontoret kan på anmodning gi bindende forhåndsuttalelse om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass. 10) Dette gjelder bare for transaksjoner mellom parter med interessefellesskap, jf. skatteloven § 13-1. 11) Første punktum gjelder tilsvarende når skattepliktig etter § 5 tar naturgass ut av særskattepliktig virksomhet. 12) Departementet kan bestemme at dette leddet ikke skal gjelde for enkelte typer naturgass. 13)
(3)
Forhåndsuttalelse gitt etter første ledd, skal legges til grunn som bindende ved fastsettingen dersom den uttalelsen gjelder krever det, og den faktiske disposisjonen er gjennomført i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. 14) Forhåndsuttalelse gitt etter annet ledd, skal legges til grunn som bindende ved fastsettingen hvis den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger, og den faktiske gjennomføringen er i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. 15) Fastsetting avgjort med bindende virkning i forhåndsuttalelse gitt etter annet ledd, kan ikke påklages. 16)
§ 6-2. 1)2) Klage og domstolsprøving
(1)
En bindende forhåndsuttalelse etter § 6-1 første ledd kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak om skattefastsetting i kapittel 13. 3) Skattemyndighetenes beslutning om ikke å gi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages. 4)
(2)
En bindende forhåndsuttalelse kan ikke prøves i egen sak for domstol. 5) Fastsetting hvor bindende forhåndsuttalelse etter § 6-1 første ledd er lagt til grunn, kan likevel bringes inn for domstol etter ellers gjeldende bestemmelser. 6)7)
§ 6-3. 1)2) Gebyr
Det skal betales et gebyr for bindende forhåndsuttalelse etter § 6-1 første ledd. 3)4)
§ 6-4. 1)2) Forskrift
Departementet kan gi forskrift om hvem som skal gi bindende forhåndsuttalelser, hvem som kan anmode om bindende forhåndsuttalelse, krav til anmodningens innhold, gebyr, saksbehandling, klage og endring. 3)
Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter
§ 7-1. 1)2) Alminnelige bestemmelser
Den som har opplysningsplikt etter dette kapitlet, 3) skal innrette sin bokføring 4) slik at opplysningene kan gis og kontrolleres. 5) Departementet kan gi forskrift om hvordan bokføringen skal innrettes. 6)
§ 7-2. 1)2) Lønnsopplysninger mv. 33)
(1)
Den som selv eller gjennom andre 3) i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette leddet, skal etter reglene i a-opplysningsloven 4) gi opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker. 5) Opplysningene skal omfatte
- a)
lønn og annen godtgjøring for arbeid 6)
- b)
pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter integreringsloven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren.
- c)
tips med det beløpet som skal tas med ved beregningen av skattetrekk 19)
- d)
gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann 20)
- e)
reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring samt annen godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i bokstav a til f 22)
- f)
lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet 23)
- g)
godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører arbeid for egen regning 24)
- h)
godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet 25)
- i)
vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold etter avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver 26)
- j)
engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). 27) Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven. 28)
(2)
Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i første ledd fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler plikten til å gi opplysninger etter bestemmelsen her likevel den som har arbeidstakeren i sin tjeneste
(3)
Lønnsopplysningene skal omfatte
- a)
fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, 30) slik som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning, fradragsberettiget fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening. 31)
- b)
inntektsfradrag som gis ved fastsettingen, slik som sjømannsfradrag mv. 32)
§ 7-3. 1)2) Finansielle forhold og forsikringer
(1)
Plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer har
- a)
banker, jf. finansforetaksloven § 2-7 3)
- b)
kredittforetak, jf. finansforetaksloven § 2-8 4)
- c)
finansieringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-9 5)
- d)
e-pengeforetak, jf. finansforetaksloven § 2-11 6)
- e)
forsikringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-12, og forsikringsforetaks eierselskap 7)
- f)
pensjonskasser, jf. finansforetaksloven § 2-16 8)
- g)
låneformidlingsforetak, jf. låneformidlingsloven § 2-29)
- h)
verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 første ledd 10)
- i)
verdipapirsentraler 11)
- j)
verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2 12)
- k)
alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-loven § 1-2 bokstav a og b 13)
- l)
innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet, investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller penger for andres regning 14)
- m)
innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres til investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva, når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en annen innretning som omfattes av dette leddet 15)
- n)
andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet. 16)
Departementet kan gi forskrift om opplysningspliktiges registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter. 17)
(2)
Det skal blant annet gis opplysninger om
- a)
innskuddskonti og lånekonti 18)
- b)
innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond 19)
- c)
innskudd og andre interesser i innretninger som nevnt i første ledd bokstav l og m 20)
- d)
finansielle instrumenter og andre finansielle produkter 21)
- e)
forsikringer 22)
- f)
individuelle pensjonsavtaler og avtaler om individuell sparing til pensjon 23)
- g)
innskuddspensjonsordninger24)
- h)
spesifiserte elektroniske pengeprodukter
- i)
digitale sentralbankpenger.
Opplysningene skal blant annet vise saldo eller verdi, avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon. 25) Utbetalinger knyttet til individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger følger reglene i § 7-2. 26) Tilsvarende gjelder for utbetalinger av uføreytelser knyttet til avtaler om individuell sparing til pensjon. Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikt ved formidling av bestemte betalinger, og om at opplysningspliktige som nevnt i første ledd bokstav a, skal gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning. 27)
(3)
Det skal gis opplysninger som nevnt i annet ledd, for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker, forsikrede og mottaker av utbetalinger og reelle rettighetshaver. 28) Opplysningspliktige skal identifisere kontohavere mv. som nevnt i første punktum. 29) Departementet kan gi forskrift om framgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. 30)Det kan gis forskrift om konsekvensene av at framgangsmåten ikke blir fulgt, herunder at kontoavtale kan sperres, avsluttes eller ikke kan inngås.31) Det kan også gis forskrift om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering. 32)
(4)
Dersom opplysningspliktig etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. 33) Opplysningspliktig som har grunn til å tro at kontohaver eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. 34) Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke. 35)36)
§ 7-4. 1)2) Fordringer og gjeld i selskapsforhold
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven § 10-1, og selskap med deltakerfastsetting, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattepliktig. 3) Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. 4) Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank. 5)
§ 7-5. (Oppheva med lov 30 juni 2000 nr. 63.)
§ 7-6. (Oppheva med lov 17 juni 2016 nr. 65.)
Kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv.
§ 8-1. 1)2) Alminnelig opplysningsplikt
Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, 3) skal gi riktige og fullstendige opplysninger. 4) Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt 5) slik at skatteplikten i rett tid 6) blir klarlagt og oppfylt, 7) og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil. 8)9)
§ 8-2. 1)2) Skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt
(1)
Skattemelding 3) med opplysninger om den skattepliktiges formue og inntekt, 4) fradragsposter 5) og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9, 6) skal leveres av den som
- a)
har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig her i landet etter annen bestemmelse i skatteloven enn §§ 10-80, 10-81 eller 10-13 og den som ville ha vært skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd dersom den ikke etter skatteavtale hadde vært hjemmehørende i en annen stat. 7)
- b)
er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2-1 eller 2-3, og som ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2-1 annet ledd. Skattemelding skal også leveres av personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard for formue og inntekt som nevnt i svalbardskatteloven § 3-2. 8)
- c)
har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven. 9)
(2)
Foreldre skal ta barns formue og inntekt med i sin skattemelding når fastsettingen skal skje samlet med foreldrenes formue og inntekt. 10) Barn som ikke har annen inntekt eller formue, er fritatt fra å levere skattemelding. 11)
(3)
Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger med forhåndsutfylt informasjon som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9. 12) Skattemyndighetene kan endre skattemeldingen med opplysninger som nevnt i første punktum, før meldingen er levert av den skattepliktige, dersom den skattepliktige blir varslet om dette. 13)
(4)
Lønnstakere og pensjonister som mottar forhåndsutfylt skattemelding for formues- og inntektsskatt, kan unnlate å levere skattemeldingen når meldingen er riktig og fullstendig utfylt. 14) Hvis skattemeldingen ikke er levert innen leveringsfristens utløp, anses den skattepliktige for å ha gitt de opplysningene som framgår av den forhåndsutfylte skattemeldingen. 15)16)
(5)
Skattepliktig som bare har inntekt som skattlegges etter kapittel 19 i skatteloven (kildeskatteordning), er fritatt fra å levere skattemelding.
§ 8-3. 1)2) Skattemelding for merverdiavgift 13)
(1)
Skattemelding med opplysninger om den skattepliktiges omsetning, uttak, innførsel, utgående merverdiavgift, fradragsberettiget inngående merverdiavgift, innførselsmerverdiavgift og andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av merverdiavgift, 3) skal leveres av
- a)
den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret 4)
- b)
mottakere av fjernleverbare tjenester som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-3 første ledd annet punktum 5)
- c)
mottakere av klimakvoter som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-1 annet ledd annet punktum 6)
- d)
mottakere av gull som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-1 tredje ledd annet punktum 7)
- e)
tilbyder i forenklet registreringsordning etter merverdiavgiftsloven 8)
- f)
den reder, høvedsmann eller fisker som ved lottfiske leverer fisken til kjøperen, eller som på fartøyets eller fiskerens vegne mottar oppgjøret for fisken. 9)
(2)
Skattemelding skal leveres selv om det ikke har vært merverdiavgiftpliktig omsetning eller uttak i terminen. 10) Skattekontoret kan i enkelttilfeller frita fra leveringsplikten for en eller flere terminer. Skattepliktige som nevnt i første ledd bokstav b til d, skal bare levere skattemelding for de terminer det oppstår plikt til å beregne merverdiavgift. Delte virksomheter og kommuner mv. som er kompensasjonsberettigete, skal oppgi all merverdiavgift som oppstår ved innførsel av varer, i skattemeldingen.
(3)
Skattepliktig som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsettingen av merverdiavgift som oppstår ved innførsel. 12)13)
§ 8-4. (Oppheva med lov 27 juni 2003 nr. 69.)
Kapittel 9 Fastsetting
§ 9-1. 1)2) Fastsetting av skattegrunnlaget
(1)
Skattepliktige fastsetter grunnlaget 3) for formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, særavgifter, svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2 og merverdiavgiftskompensasjon og suppleringsskatt ved levering av skattemelding som nevnt i kapittel 8.
(2)
Skattemyndighetene fastsetter grunnlaget for motorkjøretøyavgifter. 6)
(3)
Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81, skatt av utbytte og uttak fra aksjesparekonto som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, ved levering av melding om trekk som nevnt i § 8-8 7)
§ 9-2. 1)2) Beregning av skatt
(1)
Skattepliktige beregner merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, særavgifter, merverdiavgiftskompensasjon og suppleringsskatt av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 første ledd. 3)
(2)
Trekkpliktige beregner skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81, skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 tredje ledd. 4)
(3)
Skattemyndighetene beregner øvrig skatt. 5)
§ 9-3. 1)2) Melding om skatteoppgjør mv.
(1)
Når beregningen av formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2 er gjennomført, 3) skal melding om skatteoppgjør snarest mulig sendes skattepliktig. 4)
(2)
Melding om fastsetting av formue og inntekt fastsatt etter reglene i skatteloven § 10-40 til 10-45, sendes selskapets styre og daglig leder. 5)
(3)
Melding om skatteoppgjør kan ikke sendes senere enn 1. desember i fastsettingsåret. 6)
§ 9-4. 1)2) Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv. 3)10)
(1)
Skattepliktige kan endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og særavgifter ved levering av endringsmelding. 4) Trekkpliktige etter skattebetalingsloven § 5-4 (kildeskatteordning), skattebetalingsloven § 5-4b, Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven og artistskatteloven kan på samme måte endre opplysninger i levert melding om trekk. Dette gjelder likevel ikke grunnlag som er fastsatt av skattemyndighetene, 5) eller på områder hvor myndighetene har varslet om at fastsettingen er under kontroll. 6) Skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5 kan ikke endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger etter første punktum. Første punktum gjelder ikke for krav om inntreden eller uttreden av rederiskatteordningen, jf. skatteloven §§ 8-10 til 8-20.7)
(2)
Endringsmelding som nevnt i første ledd, må være kommet fram til skattemyndighetene senest tre år etter leveringsfristen for skattemelding og melding om trekk. 8)
(3)
Departementet kan gi forskrift om leveringsmåte og leveringssted for endringsmelding og kan utforme endringsmeldinger. 9) Departementet kan gi forskrift om vilkår for endring av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift ved for mye angitt merverdiavgift i salgsdokumentasjon. 10)
§ 9-5. 1)2) Trekkpliktiges adgang til å endre fastsatt skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer 3)9)
(1)
Trekkpliktig aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning 4) kan endre fastsettingen av skatt som nevnt i skatteloven § 10-13, ved levering av melding med endringer i melding etter § 8-8. 5) Det samme gjelder for tilbyder av aksjesparekonto. Endringsmeldingen må være kommet fram til skattemyndighetene innen tre måneder etter leveringsfristen for meldingen om trekk, 6) men likevel senest 31. desember i året da utbyttet ble utbetalt eller det tidligere tidspunktet da det oppsto adgang for aksjonæren til å få utbyttet utbetalt. 7)
(2)
Departementet kan gi forskrift om innholdet i endringsmeldingen, herunder krav til dokumentasjon. 8)
§ 9-6. 1)2) Søknad om refusjon av skatt fastsatt ved trekk
(1)
Skattepliktige kan søke refusjon av skatt fastsatt ved trekk etter §§ 9-1 og 9-2. 3)
(2)
Fristen for å søke refusjon er seks måneder etter utløpet av den trekkpliktiges frist for å fastsette skatten. 4) Fristen for å søke refusjon av skatt på utbytte etter skatteloven § 10-13 er likevel fem år regnet fra utgangen av året da fristen for å fastsette skatten etter §§ 9-1 og 9-2, løp ut. 5) Søknad om refusjon av skatt på utbytte etter skatteloven § 10-13 kan ikke fremmes før utløpet av perioden for den trekkpliktiges endringsadgang etter § 9-5.6) Fristen for å søke refusjon av skatt etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81 og kapittel 19 (kildeskatteordning), er tre år etter utløpet av året skatten er fastsatt for.
(3)
Departementet kan gi forskrift om innholdet i søknaden om refusjon, herunder krav til dokumentasjon. 7)
§ 9-7. 1)2) Skatteliste
(1)
Når fristen for å sende skatteoppgjør i § 9-3 tredje ledd er utløpt, 3) utarbeides det en liste over alle skattepliktiges 4) fastsatte formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt. 5) Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langt det følger av bestemmelsen her. 6) Offentleglova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike opplysninger. 7)
(2)
Skattelisten skal inneholde den enkelte skattepliktiges navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattepliktig, organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, fastsatt nettoformue, nettoinntekt og skatt. 8)
(3)
Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om avdøde personer, 9) opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved skattleggingsperiodens utgang, 10) opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelsene gitt i eller i medhold av folkeregisterloven, 11) opplysninger om personer uten fast bopel 12) og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold. 13) Tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten. Oppjustering av alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 10-11, 10-31, 10-42 og 10-44 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten. 14)
(4)
Personlig skattepliktig skal bare tas med for den kommunen hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven §§ 3-1 eller 3-4. 15) Liste over personlige og upersonlige skattepliktige kan legges ut til forskjellig tidspunkt. Departementet kan bestemme at det skal legges ut skattelister for bestemte grupper skattepliktige, og hvor slike lister skal legges ut. 16)
(5)
Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. 16) Utlegging av listene kunngjøres. 17) Den enkelte skattepliktige skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. 18)
(6)
På anmodning skal opplysninger fra skattelistene om den enkelte skattepliktige gis skriftlig til den skattepliktige selv, 19) ektefelle, 20) dødsbo, 21) konkursbo eller domstol. 22) Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre. 23) Når opplysninger gis til andre etter foregående punktum, skal den enkelte skattepliktige ha tilgang til informasjon om hvem som har fått opplysningene utlevert. 24) Skattemyndighetene kan gjøre unntak fra plikten til å informere den skattepliktige når opplysningene gis til offentlig myndighet.
(7)
Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen. Listen over personlige skattepliktige kan likevel bare utleveres dersom det inngås avtale mellom den enkelte redaksjon og Skattedirektoratet om at hele eller deler av den mottatte skattelisten ikke kan legges ut på Internett eller gis videre til andre. 25) Det kan kreves betaling ved utlevering av skattelister. 26)
Kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø
§ 9 A-1. Verkeområde for kapitlet
Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11.
§ 9 A-2. Retten til eit trygt og godt skolemiljø
Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
§ 9 A-3. Nulltoleranse og førebyggjande arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane.
§ 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø
Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.
Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.
Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.
Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.
Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå
- a)
kva problem tiltaka skal løyse
- b)
kva tiltak skolen har planlagt
- c)
når tiltaka skal gjennomførast
- d)
kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka
- e)
når tiltaka skal evaluerast.
Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.
§ 9 A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev
Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.
§ 9 A-6. Statsforvaltaren si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker
Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til statsforvaltaren etter at saka er teken opp med rektor.
Statsforvaltaren skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal statsforvaltaren avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til statsforvaltaren.
Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som statsforvaltaren meiner må til for å greie ut saka. Statsforvaltaren skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i statsforvaltaren si saksbehandling.
Kjem statsforvaltaren til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan statsforvaltaren vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og statsforvaltaren skal følgje opp saka. Statsforvaltaren kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 9 A-12.
Avgjerda til statsforvaltaren er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningsloven. Skoleeigaren har ikkje klagerett.
§ 9 A-7. Det fysiske miljøet
Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.
Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid tilrår. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.
Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.
Dersom ein elev eller forelder eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak.
§ 9 A-8. Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet
Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø.
Elevrådet kan oppnemne representantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og styresmaktene i skolemiljøsaker. Dersom det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande organ ved skolen, kan elevane møte med opp til to representantar når utvalet behandlar saker som gjeld skolemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett og rett til å få meininga si protokollert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som inneheld opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt.
Representantane skal få den informasjonen dei treng, men ikkje opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. I den mon det trengst, har dei rett til opplæring for å skjøtte oppgåvene og fritak frå undervisninga.
§ 9 A-9. Informasjonsplikt og rett til å uttale seg
Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til statsforvaltaren etter § 9 A-6.
Dersom skolen finn ut at noko ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det.
Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemiljøet.
§ 9 A-10. Ordensreglement
Kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte grunnskole, og fylkeskommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skole.
Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om orden og oppførsel, om kva tiltak som kan nyttast mot elevar som bryt reglementet, og om korleis slike saker skal behandlast.
Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.
Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.
§ 9 A-11. Bortvising
Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at grunnskoleelevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen, og elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast bort for opp til tre dagar.
Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar i vidaregåande skole kan visast bort frå undervisninga i opp til fem dagar dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Det kan like eins fastsetjast at elevar kan visast bort for resten av skoleåret dersom brota er særleg alvorlege.
Rektor kan vedta bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Fylkeskommunen kan vedta at ein elev i vidaregåande skole skal visast bort for resten av skoleåret. Om ikkje kommunen eller fylkeskommunen fastset noko anna, kan rektor gi lærarar høve til å vise bort elevar frå si eiga undervisning for ei opplæringsøkt, men ikkje meir enn to klokketimar.
Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal ein ha vurdert andre tiltak. Foreldra skal varslast før ein elev på 1. til 7. årstrinn blir bortvist for resten av dagen.
§ 9 A-12. Skolebyte
Ein elev i grunnskolen kan flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven elles har rett til å gå på, dersom oppførselen til eleven i alvorleg grad går ut over tryggleiken eller læringa til ein eller fleire medelevar. Skolebyte skal likevel ikkje skje dersom mindre inngripande tiltak vil kunne avhjelpe situasjonen. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar.
Om vilkåra i første ledd er oppfylte, kan ein elev i vidaregåande opplæring flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven er teken inn på. Eleven har rett til å halde fram på same utdanningsprogram og programområde.
Skolebyte etter første og andre ledd skal ikkje skje dersom eleven må flytte ut av heimen, eller om dagleg skyss ikkje er forsvarleg.
Kommunen gjer vedtak for elevar i grunnskolen. Fylkeskommunen gjer vedtak for elevar i vidaregåande opplæring.
Før det blir gjort vedtak om skolebyte, skal den som gjer vedtak, rådføre seg med rektor og lærarane til eleven og sørgje for at eleven blir høyrd.
Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i vurderingane etter første og andre ledd og i saksbehandlinga.
§ 9 A-13. Tvangsmulkt
For å sikre gjennomføringa av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd kan statsforvaltaren og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd eller seinare.
Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter § 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette.
Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningsloven kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett.
Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort.
Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast, og om kor stor mulkta skal vere.
§ 9 A-14. Straffansvar
Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd.
Dersom § 9 A-4 første til fjerde ledd eller § 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven § 27.
Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år.
§ 9 A-15. Erstatningsansvar og bevisbyrde
Reglane i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjeld for saker om psykososialt skolemiljø etter reglane i dette kapitlet.
Dersom det i saker etter første ledd ligg føre tilhøve som gir grunn til å tru at skoleeigaren ikkje har følgt reglane i eller i medhald av kapittel 9 A om psykososialt skolemiljø, skal dette leggjast til grunn med mindre skoleeigaren gjer noko anna truleg.
§ 9 A-16. Forskrift om skolemiljøet
Departementet kan gi forskrift om krav til skolemiljøet.
Kapittel 10 Kontroll
§ 10-1. 1)2) Kontrollopplysninger fra skattepliktige mv. 3)
(1)
Skattepliktig 4) og andre 5) skal etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes bokføring 6) eller skatteplikt 7) og kontrollen av denne. 8) Skattemyndighetene kan kreve at den skattepliktige dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer. 9) Bestemmelsene her gjelder tilsvarende for trekkpliktig som nevnt i § 8-8. 10)
(2)
Den som kan pålegges å gi opplysninger etter første ledd, har plikt til å gi opplysningene uten hensyn til den taushetsplikten vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. 11) Opplysninger som angår rikets sikkerhet, kan likevel bare kreves framlagt etter samtykke fra Kongen. 12)
§ 10-2. 1)2) Kontrollopplysninger fra tredjepart 3)
(1)
Enhver tredjepart plikter etter krav fra skattemyndighetene 4) å gi opplysninger som kan ha betydning for noens skatteplikt. 5)
(2)
Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattepliktig. 6)
(3)
Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlig grunn. 7)
(4)
I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, 8) plikter fysiske personer bare å gi opplysninger i følgende tilfeller:
- a)
Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om hvem som har levert materialer mv. og hvem som for egen regning har medvirket til arbeidet. Det skal gis opplysninger om varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet og oppgjøret for dette. 9)
- b)
Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om tilgodehavende og gjeld som navngitt person, bo, selskap eller innretning har, og om renter, provisjoner mv. som knytter seg til fordringen eller gjelden. 10)
- c)
Den som ved leie eller på annen måte stiller fast eiendom helt eller delvis til rådighet for noen, 11) eller bestyrer forretninger for noen, 12) plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi de opplysninger om forholdet som har betydning for spørsmålet om vedkommende er skattepliktig til kommunen og for omfanget av skatteplikten. 13)
- d)
Den som har utbetalt eller ytet lønn eller annen godtgjøring for arbeid, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om alt som i siste skattleggingsperiode er ytet til den enkelte mottaker. 14)
- e)
Oppdragsgiver plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag, og om størrelsen på vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et nærmere angitt tidsrom. 15)
(5)
Skattemyndighetene kan kreve at tredjepart dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer. 16)
§ 10-3. 1)2) Kontrollopplysninger ved skifte av dødsbo
Utstedes det proklama ved skifte av dødsbo, 3) plikter arving, tingrettsdommer, testamentsfullbyrder og andre som yter hjelp ved skifteoppgjøret, etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om boet skylder skatt. 4)
§ 10-4. 1)2) Kontroll hos den opplysningspliktige
(1)
Skattemyndighetene kan foreta kontroll hos den som plikter å gi opplysninger etter denne loven. 3) De opplysningspliktige plikter likevel ikke å gi adgang til kontroll i deres private hjem, 4) med mindre næringsvirksomhet utøves fra den næringsdrivendes private hjem. 5)
(2)
Ved kontroll som nevnt i første ledd, skal den opplysningspliktige gi opplysninger som vedkommende plikter å gi ved kontroll etter §§ 10-1 til 10-3. 6) Den opplysningspliktige skal videre gi skattemyndighetene adgang til befaring, besiktigelse, gjennomsyn av arkiver, opptelling av eiendeler, taksering mv. av fast eiendom, anlegg, innretninger, transportmidler mv. 7) Ved kontroll av særavgiftspliktige varer kan myndighetene kreve vareprøver avgitt uten vederlag. 8) Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattemyndighetene kopiere til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos skattemyndighetene. 9)
(3)
Den opplysningspliktige eller en fullmektig skal, når skattemyndighetene krever det, være til stede ved kontroll som nevnt i første ledd, og yte nødvendig veiledning og bistand. 10)
(4)
Departementet kan samtykke i at representant for skattemyndighetene i en annen stat kan være til stede ved kontroll som nevnt i første ledd, når det på gjensidig grunnlag er inngått overenskomst om dette med vedkommende stat. 11)
§ 10-5. 1)2) Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter
(1)
Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi de opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv. 3)
(2)
Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal
- a)
myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, tollavgift eller andre avgifter, eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp, om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter
- b)
myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter verdipapirhandelloven, 6) etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt 7)
- c)
myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter eiendomsmeglingsloven, 8) etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet 9)
- d)
konfliktrådene etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om innholdet i avtale inngått under megling i konfliktråd, jf. konfliktrådsloven 10)
- e)
andre skattemyndigheter, 11) politiet 12) og Mattilsynet 13) gi opplysninger som er av betydning for skattemyndighetenes vurdering av om vilkårene for registrering av produsent eller importør 14) av alkoholholdig drikk og teknisk etanol etter bestemmelser gitt i eller i medhold av særavgiftsloven, er oppfylt
- f)
utlendingsmyndighetene etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge for utenlandske artister 15)
- g)
politiet etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om utenlandske artister som tar engasjement i politidistriktet, samt arrangørens navn og adresse 16)
- h)
tollmyndighetene gi opplysninger om vareførselen til og fra landet av betydning for skattemyndighetenes fastsetting av skatt ved innførsel. 17)
§ 10-6. 1)2) Kontrollopplysninger fra tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste
Når særlige hensyn gjør det nødvendig, 3) og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser 4) gitt i eller i medhold av denne loven, 5) kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt 6) pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger samt elektronisk kommunikasjonsadresse. 7)
§ 10-6 a. Tilsetjing på vilkår
Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i § 10-1, kan ein annan søkjar som er i gang med relevant utdanning, tilsetjast på det vilkår at utdanninga blir fullført. Arbeidsgivar og arbeidstakar avtaler lengda på tilsetjinga på vilkår, under omsyn til omfanget av stillinga, lengda på utdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodet er. Dersom vilkåra ikkje blir oppfylte, gjeld reglane i arbeidsmiljøloven § 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved mellombels tilsetjing.
§ 10-7. 1)2) Kontrollopplysninger om eierinteresse i utenlandsk selskap mv. 3)
Skattepliktige som direkte eller indirekte har eierinteresse i utenlandsk selskap eller innretning, 4) skal etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen. 5) Skattemyndighetene kan kreve at den skattepliktige dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer, såfremt dokumentene er i den skattepliktiges besittelse. 6) Dersom eierandelen utgjør 50 prosent eller mer, eller den skattepliktige har bestemmende innflytelse i det utenlandske selskapet eller innretningen, plikter den skattepliktige å framskaffe opplysningene. 7) Den skattepliktige plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år etter utløpet av vedkommende skattleggingsperiode. 8) Departementet kan gi forskrift om fritak for og avgrensning av oppbevaringsplikten samt plikten til å framskaffe opplysninger vedrørende utenlandsk selskap eller innretning. 9)
§ 10-8. 1)2) Kontroll av motorvogner 3)
(1)
Skattemyndighetene, tollmyndighetene, Statens vegvesen og politiet kan når som helst uten varsel 4) kontrollere motorvogner for å påse at bestemmelsene om årsavgift for motorvogn, 5) vektårsavgift 6) og engangsavgift 7) og bestemmelsene om bruk av avgiftsfri biodiesel og merket mineralolje blir overholdt. 8)
(2)
Ved kontroll plikter føreren 9) å
- a)
stanse straks og ellers forholde seg som det blir anvist ved tegn eller skilt
- b)
oppholde seg ved motorvognen til kontrollen er avsluttet eller til det er gitt tillatelse til å forlate stedet
- c)
vise fram offentlige dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, 10) og gi opplysninger som kontrollmyndigheten mener har betydning for avgiftskontrollen 11)
- d)
kjøre til anvist veie- eller kontrollplass. 12)
(3)
Skattemyndighetene kan kreve at skattepliktig framstiller kjøretøy hos Statens vegvesen for kontroll av kjøretøyets registreringsforhold av hensyn til om riktig avgift er fastsatt.
§ 10-9. 1)2) Plikt til å framvise HMS-kort
Dersom arbeidsgiver 3) skal utstyre en arbeidstaker 4) med HMS-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd, 5) kan skattemyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser HMS-kortet.
§ 10-10. 1)2) Hvem pliktene påhviler i selskap mv. 3)
I enkeltpersonforetak påhviler pliktene etter dette kapitlet innehaveren. 4) I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning 5) påhviler pliktene den daglige lederen av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. For person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet påhviler pliktene personens, selskapets eller innretningens norske representant. 6)
§ 10-11. 1)2) Framgangsmåten ved kontroll 3)
(1)
Den skattepliktige og andre opplysningspliktige skal gis rimelig varsel 4) og ha rett til å være til stede og å uttale seg ved kontroll i medhold av § 10-4. 5) Dette gjelder bare når det kan gjennomføres uten at formålet med kontrollen settes i fare. 6)
(2)
Ved kontroll i medhold av § 10-4 skal det utarbeides rapport. 7) Rapportens omfang og innhold skal tilpasses den kontrollen som er foretatt. 8) Rapporten skal sendes den opplysningspliktige, med unntak av opplysninger om andre opplysningspliktige. 9) Ved andre kontroller tilpasses kravet til dokumentasjon den kontrollen som er foretatt. 10)
Kapittel 11 Pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring av regnskapsmateriale
§ 11-1. Pålegg om bokføring
(1)
Skattemyndighetene kan pålegge skattepliktige og tredjeparter som er bokføringspliktige etter bokføringsloven, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven. Det samme gjelder plikt til å oppbevare dokumentasjon i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7-3 tredje ledd.
(2)
Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon, og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år.
§ 11-1 a. Skolemiljøutval ved grunnskolar
Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal.
Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal.
Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
§ 11-2. 1)2) Pålegg om revisjon 11)
(1)
(1) Når skattepliktiges årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan skattemyndighetene gi pålegg om at ett eller flere årsregnskap skal revideres av en statsautorisert revisor i samsvar med bestemmelsene i revisorloven for
- a)
aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold av aksjeloven § 7-6 5)
- b)
selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13, som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1.6)
(2)
Pålegg om revisjon kan gis på grunnlag av forhold som nevnt i første ledd knyttet til årsregnskapet for siste regnskapsår samt de tre foregående årene. 7)
(3)
Pålegg om revisjon kan ikke gjelde for mer enn tre regnskapsår. 8)
(4)
Pålegg om revisjon rettes til styret i selskapet. 9)
(5)
Departementet kan gi forskrift om varsel, krav til påleggets form og innhold, virkningen av pålegg ved selskapsomdanninger, melding til Foretaksregisteret, innsending av villighetserklæring og om når pålegg om revisjon ikke kan gis. 10)
§ 11-3. (Oppheva med lov 27 juni 2003 nr. 69.)
§ 11-4. 1)2) Klage over pålegg
(1)
Den som får pålegg etter dette kapitlet, kan påklage pålegget i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak i kapittel 13 med den begrunnelse at det ikke foreligger plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Klagefristen er likevel tre uker. Skattemyndighetene skal opplyse om klageadgangen i forbindelse med pålegget.
(2)
Skattemyndighetene kan bestemme at pålegget ikke skal settes i kraft før klagen er avgjort.
§ 11-5. Skoleutval ved vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skoleutval med representantar for dei tilsette og fylkeskommunen og to representantar valde av elevrådet. Rektor ved skolen skal vere representant for fylkeskommunen.
Skoleutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.
Fylkeskommunen kan nemne opp skoleutvalet som styre for skolen etter kommuneloven § 5-10 og § 10-8. Dersom fylkeskommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn skoleutvalet, skal minst to representantar for elevrådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar eller tilsette kan ha fleirtal i styret aleine.
Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.
§ 11-5 a. Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane er i fleirtal.
Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når skoleutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast ein eller fleire tilleggsrepresentantar for elevane, slik at dei får fleirtal.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette og elevane tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
§ 11-6. Elevråd og allmøte ved vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst ein medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting.
Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane.
Dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. Elevrådet er bunde av vedtak i allmøte i saker som er nemnde i innkallinga til møtet når meir enn halvparten av elevane på skolen er til stades og røystar.
§ 11-7. Fellesreglar
Råda og utvala etter reglane i § 11-1 til § 11-6 vel sjølv leiar og nestleiar. Dei vel også sekretær.
§ 11-8. Elevrepresentantar i fylkeskommunale nemnder
Representantar for elevane i vidaregåande opplæring har møte- og talerett i fylkeskommunale nemnder etter tilsvarande reglar som gjeld tilsette, jf. kommuneloven § 13-4.
§ 11-9. Foreldreutvalet for grunnopplæringa
Kongen i statsråd nemner opp Foreldreutvalet for grunnopplæringa. Utvalet skal ha leiar, nestleiar og fem andre medlemmer. Funksjonstida er fire år. Departementet gir nærmare forskrifter om omfanget av og innhaldet i arbeidet til Foreldreutvalet.
§ 11-10. Dispensasjon
Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå reglane i §§ 11-1 til 11-7.
Kapittel 12 Endring uten klage
§ 12-1. 1)2) Endring av skattefastsetting mv.
(1)
Skattemyndighetene som nevnt i § 2-7, 3) kan endre enhver skattefastsetting 4) når fastsettingen er uriktig. 5) Reglene får tilsvarende anvendelse dersom det ikke foreligger noen skattefastsetting etter kapittel 9. 6)
(2)
Før fastsettingen tas opp til endring etter første ledd, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. 7)
(3)
Skattemyndighetene skal 8) ta opp skattefastsettingen til endring når
- a)
endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål. Dette gjelder også søksmål etter § 15-2.
- b)
skattelovgivningen foreskriver endring av fastsettingen som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen 10) eller
- c)
endringen følger av en avtale som nevnt i dobbeltbeskatningsavtaleloven. 11)
(4)
Skattemyndighetene kan endre beregningen av formue og inntekt fra selskap som skal levere selskapsmelding som nevnt i § 8-9. 12)
§ 12-2. 1)2) Skjønnsfastsetting 3)
(1)
Skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget for skattefastsettingen ved skjønn når det ikke foreligger noen fastsetting etter kapittel 9 4) eller leverte meldinger ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. 5)
(2)
Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken. 6)
§ 12-3. 1)2) Endring av vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret 3)
Skattemyndighetene kan endre vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret eller i forenklet registreringsordning når det samtidig er truffet vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. 4)
§ 12-4. 1)2) Summarisk fellesoppgjør
(1)
Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige opplysninger om ytelser til ansatte, 3) og det medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte ansatte, 4) kan skattemyndighetene i stedet treffe vedtak om et summarisk oppgjør av formues- og inntektsskatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd (summarisk fellesoppgjør). 5)
(2)
Forhold som omfattes av et vedtak om summarisk fellesoppgjør, kan ikke tas opp som ordinær endringssak for den enkelte skattepliktige eller være gjenstand for klage fra denne. 6)
(3)
Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i vilkårene etter første ledd samt om beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør. 7)
§ 12-5. 1)2) Fastsetting for flere skattleggingsperioder under ett 3)
For skattepliktig som har skattleggingsperiode på seks måneder eller kortere, kan fastsetting etter § 12-1 foretas samlet, men ikke for et lengre tidsrom enn ett år. Retting av konkrete poster i en skattefastsetting må knyttes til bestemte skattleggingsperioder. 4)
§ 12-6. 1)2) Frister for endring av skattefastsetting mv.
(1)
Fristen for å ta opp saker til endring 3) etter §§ 12-1, 12-3 og 12-4 4) er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden. 5) For skatter som ikke fastsettes for en bestemt tidsperiode, 6) gjelder fristen fra utgangen av det kalenderåret da den ordinære fristen for å gjennomføre fastsetting etter kapittel 9, løp ut. 7) Fastsetting av merverdiavgiftskompensasjon kan ikke tas opp til endring til gunst for den skattepliktige etter utløpet av fristene som nevnt i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 10. 8) For endring av fastsetting av suppleringsskatt er fristen fem år etter levering av skattemeldingen. Fristen for å bestride bruk av Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7 er likevel tre år etter at melding for suppleringsskatt er mottatt. Når det ikke er fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 første ledd, er fristen for å ta opp saken til endring 15 år etter utgangen av skattleggingsperioden.
(2)
Fristen er ti år 9) dersom den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt 10) eller anmeldes for brudd på straffebestemmelsene i straffeloven §§ 378 til 380. 11) Vedtak om endring som er truffet i medhold av tiårsfristen, bortfaller dersom vedtaket om skjerpet tilleggsskatt oppheves 12) eller anmeldelsen ikke leder til straffereaksjon for brudd på de nevnte bestemmelsene. 13) Fristen er ti år også i saker hvor det ikke ilegges tilleggsskatt fordi vilkårene i § 14-4 bokstav d er oppfylt.14)
(3)
Etter den skattepliktiges død kan sak om endring innenfor fristene i første og annet ledd, tas opp senest to år etter dødsfallet. 15) Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger eller er endelig oppgjort uten slik overtaking. 16)
(4)
Med mindre det foreligger nye opplysninger i saken, 17) må sak om endring av skattegrunnlaget i vedtak 18) etter §§ 12-1, 12-3 og 12-4 tas opp senest fire måneder etter vedtakstidspunktet dersom endringen er til ugunst for den skattepliktige. 19) Saken må uansett tas opp innenfor fristene i første til tredje ledd. 20)
§ 12-7. 1)2) Utsatt friststart
Når skattelovgivningen foreskriver endring av skattefastsettingen som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen, 3) regnes fristene etter § 12-6 fra utgangen av det kalenderåret da vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt. 4)
Kapittel 13 Klage
§ 13-1. 1)2) Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett
(1)
Enkeltvedtak 3) kan påklages av den vedtaket retter seg mot. 4) Vedtak om skattefastsetting kan også påklages av den som er endelig ansvarlig for den skattepliktiges skatt. 5)
(2)
Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages. 6) Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt
- a)
når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen 7)
- b)
når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede 8)
- c)
når Kongen vil være klageinstans
- d)
når klagen er avvist av en klagenemnd. 9)
§ 13-2. 1)2) Klage fra andre
(1)
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan klage på vedtak om verdsettingen av aksjene i selskapet. 3)
(2)
Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-45, kan klage på vedtak om beregning av formue og inntekt fra selskapet. 4)
(3)
Boligselskap kan klage på vedtak om beregning av formue og inntekt fra selskapet. 5)
(4)
Den som skal svare skatt etter eigedomsskattelova, har samme rett til å klage etter § 13-1 som den skattepliktige har over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten. 6)
§ 13-2 a. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskole- og vidaregåande opplæring i fengsel
Fylkeskommunen har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring etter denne lova for innsette i fengsel innanfor vedkommande fylkeskommune.
Når opplæringa skjer i fengsel, skal kriminalomsorga sørgje for nødvendige lokale til formålet.
§ 13-3. 1)2) Klageinstans
(1)
Klageinstans er det forvaltningsorganet (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtaket (underinstansen). 3)
(2)
Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn, arbeidsgiveravgift og suppleringsskatt. 4) Det samme gjelder klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. 5) Skatteklagenemnda skal ikke være klageinstans ved klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4. 6) Departementet kan gi forskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans ved kla ger over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagen gjelder mindre beløp. 7) Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda. 8)
(3)
Skatteklagenemnda for Svalbard er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt etter Svalbardskatteloven. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda for Svalbard, fremmes for nemnda av skattekontoret. 9)
(4)
Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd. 10) Saker som skal avgjøres av Klagenemnda for petroleumsskatt, fremmes for nemnda av Oljeskattekontoret. 11)
§ 13-3 a. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i helseinstitusjonar
Fylkeskommunen der ein institusjon ligg, skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring etter lova her for pasientar i helseinstitusjonar som eit regionalt helseføretak eig, og for pasientar i private helseinstitusjonar som har avtale med regionale helseføretak. Fylkeskommunens ansvar gjeld berre for pasientar i institusjonsplassar som regionale helseføretak finansierer. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet.
Fylkeskommunen der ein institusjon ligg, har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der pasienten var busett på det tidspunktet pasienten vart innlagd. Refusjonsretten er avgrensa til å gjelde pasientar i institusjonar som tilbyr tverrfagleg, spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og pasientar i institusjonar innanfor det psykiske helsevernet.
Departementet gir forskrifter om refusjon av utgifter til opplæring av pasientar frå andre fylkeskommunar.
§ 13-3b. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for ulykkesforsikring
Kommunen og fylkeskommunen pliktar å sørgje for ulykkesforsikring for elevane. Departementet kan gi nærmare forskrift om ulykkesforsikring.
§ 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak
Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Departementet kan gi nærmare forskrifter om desse oppgåvene.
§ 13-3d. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for foreldresamarbeid
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid med foreldre, høvesvis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve. Departementet gir nærmare forskrifter.
§ 13-3e. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å arbeide med kvalitetsutvikling
Kommunen og fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-4. Som ein del av oppfølgingsansvaret, skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av kommunestyret og fylkestinget.
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at skolane jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane skal involverast i denne vurderinga.
§ 13-3f. Karriererettleiing
Fylkeskommunen skal ha eit tilbod om gratis karriererettleiing for alle som er busette der. Fylkeskommunen skal samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten om tilbodet.
Departementet kan gi forskrift om innhaldet i og organiseringa og omfanget av tilbodet om karriererettleiing.
§ 13-4. 1)2) Klagefrist. Oppreisning for oversittelse av klagefristen.
(1)
Klagefristen er seks uker. 3)
(2)
Dersom klageren er avhengig av å få opplysninger fra skattemyndighetene for å klage, kan klageren levere klage innen seks uker etter at skattemyndighetene har sendt de nødvendige opplysningene. 4) Første gang en bolig verdsettes etter eigedomsskattelova § 8 C, er fristen for å klage over vedtak som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen mottas fra kommunen. 5)
(3)
Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. 6) Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. 7)
§ 13-5. 1)2) Klagens adressat, form og innhold
(1)
Klagen skal sendes til det organet som har truffet vedtaket som påklages. 3)
(2)
Klagen skal være skriftlig. 4)
(3)
Klagen skal vise til det vedtaket som det klages over, 5) og om påkrevd gi opplysninger til vurdering av klagerett og av om klagefrist er overholdt. 6) Den skal inneholde bestemte påstander 7) og redegjøre for de forhold påstandene bygger på. 8) Klage over vedtak om fastsetting av merverdiavgift som følge av at skattemelding ikke er kommet inn, behandles bare dersom klageren samtidig med klagen sender inn skattemelding for den eller de skattleggingsperioder vedtaket gjelder. 9)
(4)
Inneholder en klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for retting eller utfylling. 10)
§ 13-6. 1)2) Saksforberedelse i klagesak
(1)
Om saksforberedelse mv. av klagesaker gjelder kapittel 5 tilsvarende, 3) når ikke annet følger av reglene i denne bestemmelsen. 4)
(2)
Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd. 5)
(3)
Underinstansen kan endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. 6)
(4)
Blir det ikke truffet vedtak som nevnt i annet eller tredje ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. 7) Underinstansen kan avgi uttalelse i saken. 8)
(5)
Klageren skal sendes utkast til underinstansens uttalelse. 9) I saker hvor klageinstansen er en nemnd, skal klageren sendes utkast til innstilling til vedtak i nemnda. 10) Første og annet punktum gjelder likevel ikke opplysninger som kan unntas fra innsyn etter § 5-4 femte ledd. 11)
§ 13-7. 1)2) Klageinstansens kompetanse
(1)
Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, 3) skal klageinstansen avvise saken, jf. likevel § 13-4 tredje ledd. 4) Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å være oppfylt. 5)
(2)
Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. 6) Den skal vurdere de synspunktene som klageren kommer med, 7) og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. 8)
(3)
Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken, eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. 9)
§ 13-7 a. Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen.
Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta.
For krav om politiattest gjeld reglane i § 10-9.
Departementet gir nærmare forskrifter om leksehjelptilbodet.
§ 13-7 b. Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur
Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.
§ 13-8. Oslo kommune
Oslo kommune har også dei rettane og pliktene som i denne lova ligg på fylkeskommunen.
§ 13-9. 1)2) Endring av klagenemndenes avgjørelser 3)
(1)
En klagenemnd kan innenfor fristen i § 12-6 første ledd 4) endre sin skattefastsetting 5) når det foreligger nye omstendigheter 6) og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.7) Fristen i § 12-6 første ledd er likevel ikke til hinder for at skattefastsettingen tas opp til endring innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt den skattepliktige.
(2)
En klagenemnd kan, uavhengig av fristene i kapittel 12, endre sin skattefastsetting som følge av en uttalelse fra Sivilombudet i en sak der den skattepliktige er part. 8)
§ 13-10. Ansvarsomfang for kommunen og fylkeskommunen
Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, også å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.
Kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff
§ 14-1. 1)2) Tvangsmulkt
(1)
For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger kan skattemyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter kapittel 7 og 8 eller forespurte opplysninger etter §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7, 3) en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. 4) Det samme gjelder når det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis. 5) Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 innen den fastsatte fristen. 6)
(2)
Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. 7) Samlet tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum kan ikke overstige en million kroner. 8)
(3)
Skattemyndighetene kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. 9)
(4)
Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. 10)
(5)
Departementet kan gi forskrift om når pliktige opplysninger anses å ikke være gitt og om nivået på og utmåling av tvangsmulkten. 11)
§ 14-2. 1)2) Saksbehandlingsregler ved ileggelse av tvangsmulkt
(1)
Ved vedtak om tvangsmulkt kan forhåndsvarsel etter § 5-6 unnlates. 3) I melding om vedtak om tvangsmulkt, jf. § 5-8, skal skattemyndighetene opplyse om hvilke plikter som nevnt i § 14-1 første ledd som ikke anses å være oppfylt, 4) frist for når tvangsmulkten begynner å løpe 5) og størrelsen på tvangsmulkten. 6)
(2)
Tvangsmulkten tilfaller statskassen. 7)
§ 14-3. 1)2) Tilleggsskatt 12)13)
(1)
Tilleggsskatt ilegges 3) skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, 4) som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, 5) når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. 6)7)
(2)
Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges eller trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig. 8)
(3)
Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med den skatten 9) den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. 10) Fristene i §§ 12-6 til 12-8 gjelder tilsvarende. 11)
§ 14-4. 1)2) Unntak fra tilleggsskatt
Tilleggsskatt fastsettes ikke 3)
- a)
av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen 4)
- b)
når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil 5)
- c)
når selger unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det godtgjøres at kjøper har full fradragsrett, eller kjøper ville hatt rett til kompensasjon for merverdiavgiften etter merverdiavgiftskompensasjonsloven 6)
- d)
når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. 7) Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. 8) Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort. 9)
- e)
når tilleggsskatten for det enkelte forholdet vil bli under 1 000 kroner 10) eller
- f)
når den skattepliktige er død. 11)
Kapittel 15 Søksmål mv.
§ 15-1. 1)2) Søksmål fra skattepliktige mv. 5)
(1)
Den som har klageadgang over en avgjørelse skattemyndighetene har truffet etter denne loven, kan reise søksmål om prøving av avgjørelsen.3) Det kan også reises søksmål om prøving av avgjørelsen i klagesaken.
(2)
Tvisteloven § 1-3 gjelder ikke.4)
§ 15-2. 1)2) Søksmål fra departementet eller en kommune
(1)
Departementet kan ved søksmål få prøvd om nemndsvedtak i sak om fastsetting av skatt skal oppheves helt eller delvis fordi det bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke avgjørelse truffet på grunnlag av en bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 6.3)
(2)
Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmålet om hva som er rett skattested for enkelte skattepliktige. Søksmål anlegges mot den andre eller de andre kommunene som er part i tvisten.
(3)
Kommunestyret kan ved søksmål få prøvd vedtak som gjelder spørsmål av betydning for utskrivingen av eiendomsskatt. Kommunestyret kan også få prøvd den skattepliktiges fastsetting av skattegrunnlaget for kraftforetak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt.
(4)
Den avgjørelsen retter seg mot, skal varsles om søksmålet. 4)
§ 15-3. 1)2) Partsstilling
(1)
Ved søksmål til prøving av avgjørelser etter denne loven utøves statens partsstilling av den skattemyndigheten som har truffet avgjørelsen. 3) Er avgjørelsen truffet av en nemnd, utøves partsstillingen av skattekontoret. 4)
(2)
Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre den til annen skattemyndighet. 5)
(3)
Søksmål om nemndsvedtak etter § 15-2 første ledd skal rettes mot nemnda ved lederen. 6)
§ 15-4. 1)2) Søksmålsfrist
(1)
Søksmål må reises innen seks måneder etter at avgjørelsen ble sendt den skattepliktige.3) Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.4)
(2)
Ved avvisning av klage der avvisningsspørsmålet behandles etter § 13-4 tredje ledd første punktum, løper søksmålsfristen for det påklagde vedtaket fra avvisningsvedtaket ble sendt den skattepliktige, med mindre søksmålsfristen allerede var utløpt da klagen ble sendt.5)
(3)
Søksmålsfristen avbrytes dersom det omtvistede spørsmålet klages inn for Sivilombudet. Ny søksmålsfrist på seks måneder løper fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet fram til den skattepliktige, eller fra den skattepliktige blir varslet om myndighetenes svar på ombudets anmodning om fornyet behandling. Søksmålsfristen etter første ledd avbrytes likevel ikke dersom klagen ikke fører til realitetsavgjørelse hos ombudet, og dette skyldes et forsettlig forhold fra den skattepliktiges side.6)
§ 15-5. 1)2) Adgang til å stille vilkår for å reise søksmål
(1)
Det forvaltningsorganet som har truffet enkeltvedtak i medhold av denne loven, kan bestemme at søksmål om gyldigheten av vedtaket ikke skal kunne reises uten at adgangen til å klage over vedtaket er benyttet, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstansen som står åpen. 3)
(2)
Søksmål skal i alle tilfeller kunne reises når det har gått ett år fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. 4) Forutsatt at klagen ble fremmet innen klagefristen, utløper søksmålsfristen etter § 15-4 ikke før klageinstansen har truffet avgjørelse i saken. 5)
§ 15-6. 1)2) Fastsetting etter avsagt dom mv.
(1)
Når domstolen kommer til at den skattepliktige bare skal betale en del av den fastsatte skatten, 3) eller bare skal ha tilbake en del av et tilbakebetalingskrav, 4) og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige beløpet, skal det i domsslutningen angis hvordan ny fastsetting skal utføres. 5)
(2)
Kommer domstolen til at myndighetenes avgjørelse i sak om fastsetting ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, skal avgjørelsen henvises til ny behandling hos vedkommende skattemyndighet. 6)
(3)
Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer. 7)
§ 15-7. 1)2) Avgjørelse i fordelingstvist
(1)
Kommuner som er uenige om hvor en skattepliktig sin formue og inntekt skal skattlegges etter skatteloven kapittel 2 og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. 3)
(2)
Avgjørelsen skal begrunnes for så vidt grunnene kan antas å ha betydning ut over den foreliggende saken. 4)
§ 15-8. Samarbeid og samordning
Skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste skal samarbeide med andre tenesteytarar dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Dersom eleven har individuell plan etter anna lov og forskrift, skal skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.
Kommunen skal samordne tenestetilbodet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme kva for ein kommunal tenesteytar som skal vareta samordninga. Dersom det er oppnemnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørgje for samordning av tenestetilbodet.
Skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste skal, i tillegg til å følgje opp einskilde elevar, samarbeide med andre tenesteytarar slik at skolen, skolefritidsordninga, den pedagogisk-psykologiske tenesta og dei andre tenesteytarane kan vareta sine oppgåver etter lov og forskrift.
Når det er nødvendig for å vareta ansvaret etter første til tredje ledd, kan dei samarbeidande tenestene behandle personopplysningar, inkludert personopplysningar som nemnde i personvernforordningen artikkel 9 og 10.
Med tenesteytarar er det her meint kommunale, fylkeskommunale og statlege tenesteytarar, private tenesteytarar som utfører oppgåver på vegner av ein slik tenesteytar, barnehagar som får tilskot etter barnehageloven § 19 og skolar som får statstilskot etter privatskolelova § 6-1.
§ 15-9. Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret
Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departementet gir forskrift om kva for opplysningar som kan innhentast.
§ 15-10. Behandling av personopplysningar
Kommunar, fylkeskommunar og lærebedrifter kan behandle personopplysningar, inkludert personopplysningar som nemnde i personvernforordninga artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter lova.
Ved skolebyte kan skolar hente inn personopplysningar frå andre skolar, inkludert personopplysningar som nemnde i personvernforordninga artikkel 9 og 10, som er nødvendige for å oppfylle retten til grunnopplæring og retten til dokumentasjon på opplæringa.
Fylkeskommunar kan hente inn personopplysningar frå grunnskolar, inkludert personopplysningar som nemnde i personvernforordninga artikkel 9 og 10, som er nødvendige for å oppfylle retten til vidaregåande opplæring, gjennomføre inntak til vidaregåande opplæring, førebygge fråvær i opplæringa og følge opp dei som er i målgruppa til oppfølgingstenesta.
Ved skolebyte etter andre ledd og ved overgang til vidaregåande opplæring etter tredje ledd kan skolane også dele personopplysningar, inkludert personopplysningar som er nemnde i personvernforordninga artikkel 9 og 10, for å leggje til rette opplæringa til ein elev dersom eleven eller foreldra tillèt det.
Utlevering av personopplysningar etter andre, tredje og fjerde ledd kan gjerast utan hinder av teieplikt.
Departementet kan gi forskrift om behandlinga, mellom anna om formålet med behandlinga, behandlingsansvar, kva opplysningar som kan behandlast, kven det kan behandlast personopplysningar om, bruk av automatiserte avgjerder, vidarebehandling, utlevering og tilgang til personopplysningar.
Kapittel 16. Iverksetjing og overgangsreglar. Endringar i andre lover
§ 16-1. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid1 Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
§ 16-2. Overgangsbestemmelser
(1)
§ 12-6 gjelder for skattefastsettinger som tas opp til endring etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Skattemyndighetene kan likevel ikke endre fastsettinger for skattleggingsperiodene 2012 til 2014 til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i ligningsloven.
(2)
§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.
(3)
Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.
§ 16-3. Oppheving av andre lover
Følgjande lover opphevast:
- 1.
Lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.
- 2.
Lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring.
- 3.
Lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.
- 4.
Lov 9. mai 1986 nr. 19 om organisering av velferd for elever og studenter.