Sivilbeskyttelsesloven

Lov 25. juni 2010 nr. 45 om

Kapittel I. Om kva som kan oreignast og kva det kan oreignast til. Vedtak om eller samtykke til oreigningsinngrep

§ 1.

Oreigningsinngrep er det etter denne lova når eigedomsretten til fast eigedom eller til bygning eller anna som har fast tilknyting til slik eigedom, vert teken med tvang, eller når bruksrett, servitutt eller annan rett til, i eller over fast eigedom vert teken, brigda, overførd eller avløyst med tvang, såleis og forbod mot å nytta eigedomen på ein viss måte.

§ 2.

Mot vederlag etter skjøn til den det råkar, kan oreigningsinngrep setjast i verk etter vedtak av– eller samtykke frå– Kongen, så langt det trengst til eller for:

  • 1.

    Kyrkje og gravplass.

  • 2.

    Universitet og høgskule.

  • 3.

    Skule.

  • 4.

    Museum.

  • 5.

    Kringkasting.

  • 6.

    Fengselstell.

  • 7.

    Poststell.

  • 8.

    Tollstell.

  • 9.

    Telefon- og telegrafstell.

  • 10.

    Fyrstell.

  • 11.

    Hamnestell.

  • 12.

    Brannstell.

  • 13.

    Politistell.

  • 14.

    Arbeidslæger for vernepliktige sivilarbeidarar.

  • 15.

    Militærstell.

  • 16.

    Luftferdsle.

  • 17.

    Jarnveg, sporveg, kabelbane og hengjebane.

  • 18.

    Bilrutedrift.

  • 19.

    Varmekraftverk, vindkraftverk, kraftliner, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.

  • 20.

    Tiltak som tryggjer at kraftverk og kraftliner ikkje vert skadde eller øydelagde i ufredstid.

  • 21.

    Tiltak som tryggjer at lager eller verk for drivemne ikkje vert skadde eller øydelagde i ufredstid.

  • 22.

    Rettsrom.

  • 23.

    Kontorrom for det offentlege.

  • 24.

    Apotek.

  • 25.

    Sjukehus og annan medisinal eller psykiatrisk heim og liknande.

  • 26.

    Kommunale tiltak.

  • 27.

    Samyrketiltak.

  • 28.

    Fiske, fangst av sjødyr, akvakultur og verksemd i samband med slikt, medrekna undervisning, forskning og utvikling.

  • 29.

    Velte- og opplagsplass for skogsvyrke, og tiltak for fløting.

  • 30.

    Utnytting av skogsvyrke.

  • 31.

    Bustadbygging eller å få eigar- eller bruksrett til tuft som det står hus på når huseigaren ikkje eig grunnen.

  • 32.

    Industritiltak.

  • 33.

    Hotell, herberge, matstove og liknande.

  • 34.

    Møtehus og annan sams tilstelnad av liknande slag.

  • 35.

    Barneheim, barnehage, leikeplass og liknande for born.

  • 36.

    Ferieheim, helseheim, kvileheim og liknande.

  • 37.

    Frimark, naturpark og anna markestykke der kven det er kan lauga seg eller halda til i friluft.

  • 38.

    Idrottsplass.

  • 39.

    Skibakke.

  • 40.

    Skytebane.

  • 41.

    Stasjon som tek imot oljerestar frå farkostar.

  • 42.

    Opplagsplass eller destruksjonsverk for søppel eller anna avfall.

  • 43.

    Plass til å grava ned, øydeleggja eller sterilisera dyreskrottar, smitteførande ting og liknande.

  • 44.

    Atomverk.

  • 45.

    Undersøking etter og utvinning av petroleum, og bygging og drift av røyrleidningar for transport av petroleum og av petroleumsprodukter med anlegg og sikringsfelt som høyrer til slike.

  • 46.

    Kulturminnetiltak.

  • 47.

    Vassforsyning og avløp.

  • 48.

    Fjernvarmeanlegg.

  • 49.

    Vern og kultivering av anadrome laksefisk og innlandsfisk, og tiltak for fiske og anna verksemd i samband med dette.

  • 50.

    Senking av grunnvassnivået.

  • 51.

    Vasskraftproduksjon.

  • 52.

    Tiltak for ferdsel og transport i vassdrag.

  • 53.

    Tiltak til vern mot flom eller utrasing i vassdrag.

  • 54.

    Øvrige vassdragstiltak som ikkje vert omfatta av nr. 29, 47 eller 50–53.

  • 55.

    Skjøtsel og istandsetjing til naturvernformål.

Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade.

§ 3.

Andre enn staten og kommunar kan ikkje få rett til å gjera inngrep etter § 2 utan Kongen i riksråd har gjeve føresegner som fastset noko anna. Føresegnene kan og gå ut på at serskilt nemnde institusjonar, lag, samskipnader og liknande skal kunne få samtykke til inngrep einast etter visse nummer i § 2. På same måten kan Kongen fastsetja at kommunar ikkje skal kunna få samtykke til inngrep etter visse nummer i § 2.

Kapittel II. Om førehavingsmåten

§ 4. Sivilforsvarets oppgaver og ansvar

Sivilforsvarets oppgave er å planlegge og iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og materielle verdier. Sivilforsvaret skal blant annet:

  • a)

    etablere og drifte system for varsling av befolkningen, jf. § 16,

  • b)

    forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen, jf. § 17,

  • c)

    ha ansvar for tilfluktsromtjeneste for offentlige tilfluktsrom, jf. § 22 første ledd,

  • d)

    bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell i forbindelse med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak,

  • e)

    lede redningsinnsats på skadestedet og ha ordensmyndighet når nødetater tillagt slik myndighet ikke er tilstede. Myndighet etter denne bestemmelse skal så vidt mulig utøves i samråd med politiet,

  • f)

    etter godkjennelse fra departementet bistå ved internasjonale oppdrag i forbindelse med uønskede hendelser, jf. § 10,

  • g)

    utføre tilsynsoppgaver der Sivilforsvaret er utpekt som tilsynsmyndighet, jf. § 29.

Departementet kan gi forskrifter om Sivilforsvarets organisering, oppgaver og ansvar.

§ 5. Allmennhetens bistandsplikt i akuttsituasjoner

Enhver plikter, når leder i Sivilforsvarets innsats krever det, å delta i innsats ved akutt fare for skade på liv, helse, miljø eller materielle verdier, samt stille eiendom, bygninger og materiell til disposisjon. Bistand etter denne bestemmelsen omfatter også plikt til å bistå med opplysninger som anses nødvendige for ivaretakelse av Sivilforsvarets innsats i akuttsituasjoner.

Inngrep etter denne bestemmelsen kan bare foretas dersom dette er nødvendig for å sikre liv eller verne verdier som er større enn det som går tapt eller står i fare for å gå tapt ved inngrepet, og ikke alene kan håndteres av Sivilforsvaret.

Myndighet etter første ledd skal så vidt mulig utøves i samråd med politiet.

Staten skal betale erstatning for skade på person som følge av innsats etter denne bestemmelsen. Lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring gjelder tilsvarende for erstatning etter denne bestemmelsen. Staten skal også betale erstatning for materielle skader som følge av bistand etter første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om erstatning for skade på person og materiell som følge av innsats etter denne bestemmelsen.

§ 6. Grader, stillingsbetegnelser og uniformer mv. i Sivilforsvaret

Ingen må uberettiget bruke Sivilforsvarets grader, stillingsbetegnelser, uniformer, legitimasjon, merker eller signaler. Det samme gjelder for grader, stillingsbetegnelser, uniformer, legitimasjon, merker eller signaler som lett kan forveksles med Sivilforsvarets egne.

Departementet kan gi forskrifter om grader, stillingsbetegnelser og uniformer mv. i Sivilforsvaret.

Kapittel III. Om skjøn

§ 7. Opplysningsplikt og meldeplikt

Etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter plikter offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere uten hinder av taushetsplikt å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger om personer i tjenestepliktig alder som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret.

Etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter plikter personer i tjenestepliktig alder å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret. Opplysningene skal dokumenteres hvis Sivilforsvarets myndigheter krever det.

Sivilforsvarets myndigheter kan kreve skriftlig bekreftelse på at innkallinger, varsel om og pålegg om tjenesteplikt og øvrig informasjon om tjenesteplikt er mottatt.

Tjenestepliktige og personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret skal melde fra om fast eller midlertidig flytting i eller utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder.

Departementet kan fastlegge det nærmere innholdet i opplysningsplikten og meldeplikten i forskrift, og kan herunder gi bestemmelser om hvem det kan innhentes opplysninger fra, hvilke opplysninger som kan innhentes, i hvilken form opplysningene skal gis og hvilke skriftlige bekreftelser som kan kreves.

§ 7 a. Vandelsvurdering

Sivilforsvarets myndigheter skal kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven § 45 av personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret, med mindre vandelsvurdering er foretatt etter forsvarsloven § 59. Slik vandelsvurdering kan også kreves av tjenestepliktige, dersom det er nødvendig for å vurdere om de er skikket til en bestemt tjeneste i Sivilforsvaret.

Vandelsvurderingen skal inkludere verserende saker, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2.

Departementet kan gi forskrift om rett til å kreve vandelsvurdering etter denne bestemmelsen.

Endringer
Tilføyd ved lov 16 april 2021 nr. 20 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1174).
§ 8. Rekrutteringsmøte og pålegg om tjenesteplikt i Sivilforsvaret

Sivilforsvarets myndigheter kan pålegge personer mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge, tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Ved avgjørelsen av om en person skal pålegges tjenesteplikt, skal det særlig tas hensyn til Sivilforsvarets behov, innhentede opplysninger, vurderinger av helsetilstand og prøver og samtaler.

Personer som antas å være egnet til tjeneste, kan innkalles til rekrutteringsmøte. De som blir innkalt, plikter å møte. De som søker om det, kan få utsatt møteplikten når det foreligger vektige velferdsgrunner.

De som blir innkalt til rekrutteringsmøte plikter å gjennomgå legeundersøkelser og andre prøver som er nødvendige for å vurdere om de kan gjøre tjeneste i Sivilforsvaret. Det samme gjelder for de som innkalles til tjeneste, og de som er i tjeneste.

Departementet kan gi forskrift om innkalling til og gjennomføring av rekrutteringsmøte, godtgjøring for å møte, undersøkelser og prøver og vurderingen av helsetilstanden.

§ 8 a. Behandling av personopplysninger

Sivilforsvarets myndigheter kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter denne loven.

Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter denne loven, herunder om formålet med behandlingen, krav til behandlingen, behandlingsansvar, innhenting av personopplysninger, hvilke personopplysninger som kan behandles, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.

§ 9. Innkalling til og gjennomføring av tjeneste

Tjenestepliktige innkalles til tjeneste i samsvar med Sivilforsvarets behov. Innkallingen skal inneholde informasjon om oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde.

De som blir innkalt plikter å møte på kurs, øvelser og innsatser og å rette seg etter ordrer og instrukser for tjenesten. Den tjenestepliktige kan ikke forlate tjenesten uten tillatelse.

Tjenestepliktige kan pålegges å gjøre tjeneste som befal eller instruktør.

Vernepliktige kan ikke kalles inn til eller beholdes i tjeneste i Sivilforsvaret dersom dette hindrer utførelse av militær tjenesteplikt.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av sivilforsvarstjenesten, blant annet om innkalling til kurs, øvelser og innsatser, og om godtgjøring for slik tjeneste. Departementet kan gi forskrift om fritak fra tjeneste, blant annet om midlertidig fritak når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det, og om midlertidig fritak for ansatte i virksomheter som ivaretar eller understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.

Endringer
Endret ved lov 16 april 2021 nr. 20 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1174).
§ 9 a. Tjenestetidens lengde

Tjenestepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneders ordinær tjeneste i Sivilforsvaret.

Stortinget bestemmer hvor lang tjenestetiden skal være for de ulike tjenestestillingene, herunder tjenestetiden ved utdannelse til befalsstillinger og ved annen spesialopplæring og til ekstraordinære øvelser.

I beredskapssituasjoner kan departementet pålegge tjenestepliktige å gjøre tjeneste så lenge det anses nødvendig. Med beredskapssituasjoner menes uønskede hendelser i freds- og krigstid hvor det kreves større innsats av mannskapene enn det som kan oppnås innenfor den ordinære tjenestetiden.

Endringer
Tilføyd ved lov 16 april 2021 nr. 20 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1174).
§ 9 b. Forbud mot å bruke berusende eller bedøvende midler og testing av ruspåvirkning

Tjenestepliktige skal ikke bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten. De skal heller ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler.

Reglene i vegtrafikkloven § 22 andre og tredje ledd får tilsvarende anvendelse for vurderingen av om den tjenestepliktige anses påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler etter første ledd.

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en tjenestepliktig er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel dersom det er grunn til å tro at bestemmelsene i første ledd er overtrådt eller den tjenestepliktige med eller uten skyld er innblandet i en ulykke eller alvorlig hendelse. Alkotest (foreløpig blåseprøve) kan også tas av utvalgt befal i Sivilforsvaret.

Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i første ledd er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning, og fremstille den tjenestepliktige for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når den tjenestepliktige nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om den tjenestepliktige er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel. Utåndingsprøve kan tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan bare tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse kan foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i forbudet mot bruk av berusende eller bedøvende midler og om unntak fra dette forbudet. Departementet kan i forskrift bestemme at den tjenestepliktige ikke skal bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler i fritiden i forbindelse med kurs, øvelser og innsats både på og utenfor Sivilforsvarets områder.

Endringer
Tilføyd ved lov 16 april 2021 nr. 20 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1174).
§ 9 c. Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet

Tjenestepliktige som under tjenesten blir påført skade eller sykdom som medfører minimum 2 prosent medisinsk invaliditet har rett til engangserstatning. Dersom sykdommen ikke har sammenheng med tjenesten, inntrer retten til erstatning likevel først ved minimum 15 prosent medisinsk invaliditet.

Ved dødsfall under tjenesten har de etterlatte krav på engangserstatning.

Departementet kan gi forskrift om når sykdom eller skade skal anses påført under tjenesten og om hvordan erstatningen som nevnt i første og andre ledd skal utmåles og utbetales.

Endringer
Tilføyd ved lov 16 april 2021 nr. 20 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1174).
§ 10. Utenlandstjeneste

Disponering av tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret til tjenestegjøring utenfor landets grenser krever avtale mellom den enkelte og Sivilforsvarets myndigheter.

§ 11. Disiplinærreaksjoner overfor tjenestepliktige

Tjenestepliktig personell som overtrer eller forsømmer tjenesteplikter i Sivilforsvaret kan refses disiplinært. Refselse kan ilegges for forsettlige og uaktsomme forhold.

Departementet kan gi forskrifter om disiplinære forhold for tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret, herunder hvem som kan tillegges refselsesmyndighet.

Endringer
Endret ved lov 11. jan 2013 nr. 3 (ikr. 1. juni 2013 iflg. res. 24. mai 2013 nr. 533).

Kapittel IV. Om vederlag for oreigningsinngrep

§ 12. Kommunens plikter

Kommunen skal bidra til gjennomføring av Sivilforsvarets oppgaver og tiltak.

Videre skal kommunen blant annet:

  • a)

    stille rom og kommunal grunn til rådighet ved innsats eller til utdannings- og øvingsformål for Sivilforsvaret, og sørge for varme, lys og renhold i slike rom. Kommunen plikter å tillate forandringer av de rom som stilles til rådighet,

  • b)

    stille kommunal grunn til rådighet for bygging av sivilforsvarsanlegg,

  • c)

    sørge for innkvartering, bespisning og annen bistand til Sivilforsvaret når dette er nødvendig,

  • d)

    ivareta oppgaver i forbindelse med lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell, jf. § 13,

  • e)

    bygge, utstyre, innrede og vedlikeholde offentlige tilfluktsrom, jf. §§ 20 flg.,

  • f)

    ivareta de kommunale beredskapsplikter som fremgår av §§ 14 og 15,

  • g)

    planlegge og bistå ved gjennomføring av evakuering etter §§ 15, 17 og 18.

Med mindre annet er særskilt bestemt i eller i medhold av loven, er kommunen ansvarlig for kostnader som påløper etter denne bestemmelsen.

Departementet kan gi forskrift om krav til rom og kommunal grunn til bruk for innsats, utdannings- og øvingsformål, og om utgiftsfordeling mellom kommunene. Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver til kommunen som er nødvendige for å gjennomføre tiltak etter denne loven.

Endringer
Endret ved lov 16 april 2021 nr. 20 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1174)
§ 13. Anskaffelse, lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell

Sivilforsvarets myndigheter anskaffer materiell til Sivilforsvaret og beslutter lokalisering av lager, etter en nasjonal vurdering.

Kommunene skal lagre og vedlikeholde Sivilforsvarets materiell.

Kostnader til lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell dekkes av kommunene.

Departementet kan gi forskrifter om vedlikehold, lagring og lokalisering av Sivilforsvarets materiell, herunder bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene.

Kapittel V. Om korleis oreigningsinngrep vert gjennomført og fell bort

§ 14. Kommunal beredskapsplikt – risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.

§ 15. Kommunal beredskapsplikt – beredskapsplan for kommunen

Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media.

Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen.

Kapittel V A. Behandling av opplysninger som følge av uønskede hendelser

§ 15 a. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin adgang til å behandle opplysninger

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan innhente, foreta vurderinger, analyser og sammenstillinger av og på annen måte behandle personopplysninger og andre opplysninger, når dette er nødvendig for å forebygge og redusere konsekvensene av uønskede hendelser, herunder for å understøtte kommunenes arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser etter § 14.

Etter pålegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap plikter forsikringsselskaper og organer som administrerer offentlige forsikringsordninger uten hinder av taushetsplikt å gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap personopplysninger og andre opplysninger om skader og skadeoppgjør som følge av uønskede hendelser. Opplysningsplikten gjelder bare opplysninger som er nødvendige for formålet angitt i første ledd.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan tilgjengeliggjøre opplysninger innhentet etter andre ledd for andre offentlige organer uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, når dette er nødvendig for formålet angitt i første ledd.

Departementet kan gi forskrift om innhenting, tilgjengeliggjøring og annen behandling av opplysninger etter bestemmelsen her. Det kan blant annet gis forskrift om hvilke personopplysninger og andre opplysninger som kan kreves fra forsikringselskaper og organer som administrerer offentlige forsikringsordninger, hvilke personopplysninger som kan behandles, formålet med behandlingen, hvordan personopplysninger og andre opplysninger skal utleveres og behandles og hvilke offentlige organer som kan få tilgang til personopplysninger og andre opplysninger.

Kapittel VI. Ymse føresegner

§ 16. Varsling

Sivilforsvaret kan etablere og drifte system for varsling av sivilbefolkningen.

Eier eller bruker av eiendom plikter å stille denne til disposisjon for system for varsling av befolkningen. Sivilforsvaret kan kreve adgang til eiendom med sikte på etablering og drift av slike system.

Virksomhet som i den kommunale risiko- og sårbarhetsanalysen vurderes som en særskilt risiko for omgivelsene, kan pålegges å etablere og bekoste egne ordninger for varsling av allmennheten.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om varsling etter denne bestemmelsen.

§ 17. Evakuering i krig eller når krig truer

Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen beslutte evakuering av befolkningen.

Når evakuering er besluttet skal enhver, etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter, flytte til den tid og på den måte som fastsettes. Den enkelte kan pålegges å oppholde seg på et nærmere angitt sted. Ingen må uten samtykke fra Sivilforsvarets myndigheter vende tilbake til fraflyttingsområdet. Kongen kan bestemme at også andre enn Sivilforsvarets myndigheter gis myndighet etter denne bestemmelsen.

Pålegg om evakuering kan også omfatte varelagre, transportmidler, husdyr og andre ressurser som anses nødvendig for å dekke befolkningens grunnleggende behov.

Evakuering skal så vidt mulig utføres i samråd med politiet.

Sivilforsvarets myndigheter kan pålegge berørte kommuner å medvirke under evakuering besluttet etter denne bestemmelse. Kommunene kan gis fullmakt til å utøve rekvisisjonsrett etter bestemmelsene i kapittel VII.

§ 18. Allmenhetens bistand ved evakuering i krig eller når krig truer

Eier eller bruker av transportmiddel eller hus kan pålegges å bistå myndighetene med transport av evakuerte eller ved å gi evakuerte husvære. Det som etter myndighetenes skjønn er absolutt nødvendig for innehaveren selv, dennes husstand eller til utøving av dennes næringsvirksomhet, kan ikke kreves avgitt.

Vederlag for ytelser etter første ledd fastsettes etter reglene i § 27.

Ved evakuering etter pålegg betaler staten transportutgifter ved flyttingen. Fraflyttingskommunen betaler vederlaget for husvære for de evakuerte, men kan kreve dette refundert fra de evakuerte. Andre utgifter ved oppholdet betales av de evakuerte.

Endringer
Endret ved lov 16 april 2021 nr. 20 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1174).
§ 19. Forskrifter om evakuering i krig eller når krig truer

Departementet kan gi forskrifter om evakuering, herunder bestemmelser om planlegging, iverksetting og gjennomføring av evakuering. Det kan videre gis forskrifter om evakuerte personers rettsstilling og om utredning, fordeling og refusjon av utgifter knyttet til evakuering.

Endringer
Endret ved lov 16 april 2021 nr. 20 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1174).
§ 20. Etablering av offentlige og private tilfluktsrom

Kommunen skal bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom til bruk for befolkningen.

Offentlig eller privat tiltakshaver skal bygge, utstyre og innrede private tilfluktsrom til bruk for dem som normalt oppholder seg på den enkelte eiendom.

Krav om bygging av privat tilfluktsrom etter annet ledd kan etter søknad frafalles mot at det innbetales et beløp som skal nyttes til å etablere anlegg eller ruste opp offentlige tilfluktsrom.

Sammen med pålegg om innredning av tilfluktsrom etter annet ledd, kan det i rimelig utstrekning bestemmes at tilfluktsrommet skal innredes slik at det kan benyttes også av personer som normalt befinner seg på andre eiendommer. Eier eller bruker av den eller de øvrige eiendommene plikter i så fall å bidra til dekning av utgiftene til innredningen.

Eier og bruker av fast eiendom, samt offentlige myndigheter, kan pålegges å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger om fast eiendom som vurderes brukt som tilfluktsrom.

Departementet kan gi forskrifter om tilfluktsrom. Det kan herunder gis bestemmelser om statens tilskudd ved bygging av offentlige tilfluktsrom og om overføring av ubenyttede midler til bruk i en annen kommune, jf. tredje ledd.

§ 21. Plikt til å opprettholde tilfluktsrom

Eier og bruker av offentlig eller privat tilfluktsrom plikter å holde tilfluktsrommet i forsvarlig stand.

Tilfluktsrom kan i fredstid utnyttes til andre formål hvis rommets verneevne ikke reduseres og rommet raskt kan klargjøres som tilfluktsrom ved behov.

Bygningsmessige endringer som kan ha innvirkning på tilfluktsrommets verneevne skal forelegges Sivilforsvarets myndigheter for godkjenning før tiltaket iverksettes.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere plikter etter denne bestemmelsen.

§ 22. Tilfluktsromtjeneste i beredskapssituasjoner

Sivilforsvaret har ansvaret for klargjøring og drift av offentlige tilfluktsrom (tilfluktsromtjeneste) i beredskapssituasjoner. Kommunen plikter å bidra til gjennomføring av Sivilforsvarets oppgaver etter denne bestemmelsen.

Eier og bruker av private tilfluktsrom har ansvaret for tilfluktsromtjeneste i private tilfluktsrom.

Departementet kan gi forskrifter om tilfluktsromtjeneste.

§ 23. Egenbeskyttelsestiltak ved virksomheter

Virksomheter kan pålegges å forberede og sette i verk nødvendige egenbeskyttelsestiltak mot uønskede hendelser.

Egenbeskyttelsestiltak kan pålegges felles for flere virksomheter.

Virksomhet som er pålagt egenbeskyttelsestiltak etter første ledd, plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap. Virksomhet som yter bistand kan kreve refusjon av påførte utgifter fra den som mottar bistand.

Den enkelte virksomhet kan pålegges å gi Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten opplysninger av betydning for egenbeskyttelsestiltak etter denne bestemmelsen.

Departementet kan gi forskrifter om egenbeskyttelse og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) ved virksomheter.

§ 24. Egenbeskyttelsestiltak for fast eiendom

Eier og bruker av fast eiendom kan pålegges å forberede og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for eiendommen.

Departementet kan gi forskrifter om egenbeskyttelse for fast eiendom.

Kapittel VI A Beskyttelse av europeisk kritisk infrastruktur

§ 24 a. Identifisering og utpeking av europeisk kritisk infrastruktur

Hvert enkelt departement skal identifisere og utpeke europeisk kritisk infrastruktur innen sitt myndighetsområde og som omfattes av virkeområdet til direktiv 2008/114/EF.

Eier eller operatør av objektet plikter overfor departementet å foreslå hvilke objekter som potensielt kan være europeisk kritisk infrastruktur.

Vurderingen skal skje på bakgrunn av sektorbaserte kriterier som tar hensyn til de særlige kjennetegn for de enkelte sektorer av europeisk kritisk infrastruktur.

Videre skal vurderingen skje på bakgrunn av følgende kriterier:

  • a)

    det potensielle antall omkomne eller sårede,

  • b)

    størrelsen på det økonomiske tapet og forringelse av varer og tjenester, herunder potensielle miljømessige konsekvenser, og

  • c)

    konsekvensene med hensyn til befolkningens tillit, fysiske lidelser og forstyrrelser i hverdagen, herunder bortfall av vesentlige tjenester

For infrastrukturer som leverer viktige tjenester skal det tas hensyn til akseptabel tidsperiode for funksjonssvikt og mulighet til å gjenopprette funksjonaliteten.

Utpekingen skal skje på grunnlag av avtale med de EØS-statene som kan bli berørt i betydelig grad.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om utpeking av europeisk kritisk infrastruktur og hvilke sektorer som skal omfattes.

Endringer
Tilføyd ved lov 14. des 2012 nr. 90 (ikr. 1. jan 2013 iflg. res. 14. des 2012 nr. 1271).
§ 24 b. Operatørsikkerhetsplan

Utpekt europeisk kritisk infrastruktur skal ha en operatørsikkerhetsplan. Operatørsikkerhetsplanen skal identifisere kritiske aktiva samt presisere hvilke sikkerhetsløsninger som er eller skal bli iverksatt med henblikk på å beskytte disse.

Prosedyren ved utarbeidelse av operatørsikkerhetsplanen skal minst dekke følgende:

  • a)

    identifisering av viktige aktiva,

  • b)

    gjennomføring av en risikoanalyse med grunnlag i alvorlige trussel scenarioer, hver aktivas sårbarhet og potensielle konsekvenser,

  • c)

    identifisering, utvelgelse og prioritering av mottiltak og prosedyrer med en vurdering mellom permanente og graderte sikkerhetstiltak.

Operatørsikkerhetsplanen skal være iverksatt senest ett år etter at en infrastruktur er blitt utpekt som europeisk kritisk infrastruktur.

Operatørsikkerhetsplanen skal oppdateres jevnlig.

Endringer
Tilføyd ved lov 14. des 2012 nr. 90 (ikr. 1. jan 2013 iflg. res. 14. des 2012 nr. 1271).
§ 24 c. Sikkerhetskontakt

Eier eller operatør av utpekt europeisk kritisk infrastruktur skal ha en sikkerhetskontakt.

Sikkerhetskontakten skal fungere som et kontaktpunkt i forbindelse med sikkerhetsmessige spørsmål mellom eier eller operatør av europeisk kritisk infrastruktur og departementet med ansvar i den aktuelle sektor.

Endringer
Tilføyd ved lov 14. des 2012 nr. 90 (ikr. 1. jan 2013 iflg. res. 14. des 2012 nr. 1271).
§ 24 d. Rapportering

Departementene skal foreta en vurdering av risiko, trusler og sårbarhet i sektoren hvor en europeisk kritisk infrastruktur er utpekt senest ett år etter utpekingen.

Departementene skal hvert annet år utarbeide en generell rapport om de typer risiko, trusler og sårbarhet som er registrert mot sektorer hvor det er utpekt europeisk kritisk infrastruktur. Rapporten skal videre inneholde opplysninger om antallet utpekte infrastrukturer og antall EØS-stater som er avhengig av den utpekte infrastrukturen. Rapporten skal sendes til den myndighet Kongen utpeker.

Virksomheter som eier utpekt europeisk infrastruktur skal bistå departementene med opplysninger for å oppfylle rapporteringsplikten.

Dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjon i rapportene blir kjent for uvedkommende, skal slik informasjon sikkerhetsgraderes etter sikkerhetsloven § 5-3.

Endringer
Tilføyd ved lov 14. des 2012 nr. 90 (ikr. 1. jan 2013 iflg. res. 14. des 2012 nr. 1271), endret ved lov 21 juni 2019 nr. 52 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22. nov 2019 nr. 1548).

Kapittel VII. Overgangsføresegner

§ 25. Rekvisisjon

Departementet kan kreve avstått eiendomsrett, bruksrett eller annen særlig rådighet over fast eiendom i den grad det er nødvendig for oppfyllelse av lovens bestemmelser. Det samme gjelder rettigheter og løsøre av ethvert slag og elektrisk kraft. Avståelse til bruk omfatter rett til å foreta de endringer ved gjenstanden eller den faste eiendommen som anses nødvendig.

Eiendomsrett til fast eiendom kan bare kreves avstått når avståelsens formål ikke kan oppnås gjennom tidsbegrenset bruksrett eller annen særlig rådighet over eiendommen.

Departementet kan gi tillatelse til at også andre kan kreve slik avståelse som nevnt i første ledd. Departementet kan bestemme at den som får slik tillatelse, skal dekke utgiftene ved avståelsen helt eller delvis.

Departementet kan gi eier eller bruker av løsøre pålegg om at tingen skal stilles til rådighet på angitt sted.

Krav om avståelse skal fremsettes skriftlig. Når avståelse har funnet sted, skal det utstedes skriftlig kvittering med angivelse av det som er avstått, samt tid og sted for avståelsen.

Avståelsen kan kreves gjennomført straks, selv om erstatning ikke er betalt eller fastsatt. Rekvirerende myndighet skal i så fall sørge for å innhente de beskrivelser og opplysninger som er nødvendige for fastsetting av erstatning. Skjønn etter § 27 skal avholdes så snart som mulig. Når det er nødvendig kan rekvirering gjennomføres med bistand fra politiet.

Departementet kan gi forskrifter om rekvisisjon.

§ 26. Forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon

Som ledd i forberedende tiltak kan de myndigheter som departementet bestemmer, peke ut fast eiendom og løsøre som skal avstås etter § 25, og gi eier og bruker av løsøre pålegg om at tingen i nærmere angitte tilfeller skal stilles til rådighet på angitt sted.

Eier og bruker av fast eiendom eller løsøre plikter etter krav fra myndighetene å erkjenne mottak av melding om tiltak eller pålegg som nevnt, samt å gi opplysninger og å gi adgang til inspeksjon. Løsøre kan om nødvendig pålegges brakt til et bestemt sted for inspeksjon. Slike pålegg skal oppfylles uten erstatning, med mindre annet er bestemt av departementet.

Fast eiendom og løsøre kan etter avgjørelse av myndigheter utpekt etter første ledd, utbedres eller på annen måte forandres for å gjøres tjenlig for det påtenkte formål.

Departementet kan gi forskrifter om forberedende tiltak etter denne bestemmelsen.

§ 27. Erstatning

Erstatning for avståelse etter § 25 og tap og utgifter ved å etterkomme pålegg etter § 26 fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, med mindre noe annet bestemmes i eller i medhold av denne loven.

Departementet kan fastsette takster for bruk av husrom, lagerrom og driftsbygninger, samt for elektrisk kraft, varer og annet løsøre. Det samme gjelder utgifter ved å etterkomme pålegg etter §§ 25 og 26 første ledd, samt for ytelser etter § 18. Takstene kan fastsettes for hele eller deler av riket.

Ved avståelse av bruksrett til rom inntil to døgn, gis ingen annen godtgjøring enn erstatning for beviselig voldte skader, tap eller utgifter oppstått som følge av avståelsen. Avstår samme besitter i løpet av samme kalenderår flere ganger bruksrett til rom som ellers er i bruk, skal godtgjøring gis om tidsrommet samlet utgjør mer enn tre døgn.

Departementet kan gi forskrifter om erstatning ved rekvisisjon. Slike regler kan gis med virkning for rekvirering som allerede har funnet sted. Det kan herunder bestemmes at erstatning skal fastsettes og utbetales etter reglene i lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner. Erstatningsfastsettelsen kan i tilfelle legges til de organer som opprettes i medhold av nevnte lovgivning.

§ 28. Samordning av rekvisisjoner

Når militære myndigheter har rekvisisjonsrett etter lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner, får § 8 i samme lov tilsvarende anvendelse for krav om avståelse etter loven her i den utstrekning departementet bestemmer.

Kapittel VII A. Sivil arbeidskraftberedskap

§ 28 a. Når fullmaktsbestemmelsene i dette kapittelet gjelder

Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er i fare, kan Kongen i statsråd beslutte at §§ 28 c til 28 f får anvendelse for å understøtte forsvaret av landet, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets grunnleggende funksjonalitet.

§ 28 b. Grunnleggende krav til vedtak om sivil arbeidskraftberedskap

Forskrifter etter §§ 28 c til 28 f skal være nødvendige for å oppnå formål angitt i § 28 a, og de skal være forholdsmessige. De skal blant annet begrenses til de virksomhetene, bransjene, etatene og områdene der det trengs. Forskriftene skal meddeles Stortinget snarest mulig etter at de er vedtatt og kan tidligst tre i kraft 48 timer etter meddelelse, med mindre det er fare ved opphold. Forskriftene kan bare gjelde for inntil tre måneder om gangen.

Nødvendighets- og forholdsmessighetskravet gjelder tilsvarende for enkeltvedtak fattet med hjemmel i forskrifter som nevnt i første ledd. Plikter som pålegges i enkeltvedtakene, faller bort når forskriften slutter å gjelde, med mindre noe annet er fastsatt i forskriften.

Forskrifter etter §§ 28 c til 28 f skal forelegges partene i arbeidslivet for uttalelse før de vedtas, med mindre det er åpenbart unødvendig eller vil medføre en uforsvarlig forsinkelse.

§ 28 c. Regulering av adgangen til å etablere og avslutte arbeids- og tjenesteforhold

Kongen kan gi forskrift om adgangen til å etablere og avslutte arbeids- og tjenesteforhold, blant annet krav om tillatelse fra offentlige myndigheter. Gjeldende lover eller privat regulering av betydning for etablering og avslutning av arbeids- og tjenesteforhold, kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd for gjennomføring av tiltak etter første punktum.

§ 28 d. Regulering av arbeids- og tjenesteforhold

Kongen kan gi forskrift som utfyller, supplerer eller fraviker offentlig og privat regulering av arbeids- og tjenesteforhold. Forskriften kan blant annet fravike offentlig, kollektiv eller individuell regulering av arbeidstid, helse, miljø og sikkerhet og retten til ferie og permisjon og gi regler om stans av forestående eller pågående arbeidskamp. Forskriften kan også fastsette unntak fra kvalifikasjons- og sikkerhetskrav.

Forskriften skal så langt som mulig ivareta arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomheten og sikre arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.

§ 28 e. Pålegg om arbeidsplikt

Kongen kan gi forskrift om at myndige personer mellom 18 og 72 år pålegges å fortsette i eller etablere et arbeidsforhold (arbeidsplikt). Arbeidsplikt kan bare pålegges norske statsborgere og andre som har tilknytning til Norge. Stortingsrepresentanter og embetsdommere kan ikke pålegges arbeidsplikt. Det samme gjelder personer som er eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med.

Forskriften skal inneholde nødvendige fritak fra og begrensninger i arbeidsplikten, herunder for gravide, personer med særlige omsorgsoppgaver og personer med nedsatt arbeidsevne som følge av egen helsesituasjon. Det samme gjelder nødvendige fritak og begrensninger som følge av annen lovpålagt tjenesteplikt. Forskriften kan inneholde bestemmelser om arbeidspliktens nærmere innhold og virkninger, blant annet om forholdet til ordinær arbeidsgiver og stilling. Gjeldende lover og privat regulering som er til hinder for den konkrete reguleringen av arbeidsplikten, kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd.

Personer som pålegges arbeidsplikt, skal så langt som mulig ha minst like gode vilkår som personer i ordinære arbeidsforhold i sammenlignbar stilling. Arbeidsplikten kan ikke omfatte oppgaver som etter folkeretten anses som direkte deltakelse i fiendtligheter.

Kongen i statsråd kan bestemme at arbeidsplikt etter denne paragrafen går foran annen lovpålagt tjenesteplikt, med unntak av tjenesteplikt etter forsvarsloven.

§ 28 f. Saksbehandlingsregler og unntak fra forvaltningsloven og personopplysningsloven

Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler for vedtak som treffes med hjemmel i dette kapittelet, og om at forvaltningsloven og personopplysningsloven helt eller delvis ikke skal gjelde.

§ 28 g. Forhåndsutpeking, øvelser og registrering

For å forberede pålegg om arbeidsplikt etter § 28 e kan Kongen gi forskrift om at personer på forhånd kan pekes ut til arbeidsplikt i stillinger som vil inngå i det sivile kriseledelsesapparatet, eller i andre stillinger som vil være av betydning for ivaretakelse av formålene nevnt i § 28 a.

Forhåndsutpekte personer kan pålegges å delta på kortvarige kurs og øvelser. Forhåndsutpekte personer som vil inngå i det sivile kriseledelsesapparatet, kan pålegges å delta på kurs og øvelser av lengre varighet.

For å gjennomføre forhåndsutpekingen, tilrettelegge for arbeidsplikt eller gjennomføre øvelser kan personer pålegges å melde seg til registrering ved personlig fremmøte, og ved behov å gjennomføre nødvendige prøver og undersøkelser, herunder helseundersøkelser.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av forberedelser etter denne paragrafen, blant annet om hvem som kan forhåndsutpeke, om saksbehandlingen, om føring av oversikter over tilgjengelig arbeidskraft og forhåndsutpekt personell og om gjennomføring av øvelser og godtgjøring. I forskriften kan forhåndsutpekte personer pålegges begrensede plikter for å ivareta rollen som forhåndsutpekt, blant annet å møte opp på et bestemt sted ved krigsutbrudd.

Forskrifter etter denne paragrafen skal forelegges partene i arbeidslivet etter reglene i forvaltningsloven § 37 annet til fjerde ledd.

§ 28 h. Opplysningsplikt

Enkeltpersoner, virksomheter og offentlige organer plikter uten hinder av taushetsplikt å gi opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak etter dette kapittelet. Dette gjelder ikke opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd.

§ 28 i. Behandling av personopplysninger

For å utføre oppgaver fastsatt i eller i medhold av dette kapittelet kan offentlige organer og private behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Kongen kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling og utlevering, registerføring og tilgang til registre.

§ 28 j. Erstatning og kompensasjon

Enhver som lider vesentlig tap eller ulempe som følge av vedtak gitt i medhold av dette kapittelet, har så langt som mulig krav på rimelig erstatning og kompensasjon.

Kongen kan gi forskrift om erstatning og kompensasjon etter første ledd, herunder at privat arbeidsgiver skal yte erstatning og kompensasjon.

Den som på grunn av vedtak gitt i medhold av §§ 28 c til 28 e blir ute av stand til å oppfylle andre offentlige eller private forpliktelser, fritas for betalingsplikt som manglende oppfyllelse ellers ville ha medført. Kongen kan gi forskrift om slikt fritak.

Kapittel VIII Tilsyn, håndheving og sanksjon med mer

§ 29. Tilsyn

Departementet utpeker hvem som skal føre tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Det kan herunder bestemmes at organisasjon eller institusjon skal organisere og føre tilsyn med egenbeskyttelsestiltak ved bestemte virksomheter, jf. § 23.

Tilsynsorganer med ansvar i den aktuelle sektor skal føre tilsyn etter §§ 24a, 24b, 24c og 24d.

For tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter §§ 12, 13, 14, 15, 20 og 21 gjelder kommuneloven kapittel 30.

Endringer
Endret ved lover 14. des 2012 nr. 90 (ikr. 1. jan 2013 iflg. res. 14. des 2012 nr. 1271), 22. apr 2016 nr. 3 (ikr. 22. apr 2016 iflg. res. 22. apr 2016 nr. 407), 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879).
§ 30. Særlige bestemmelser om tilsyn med egenbeskyttelsestiltak ved virksomheter

Utgifter som utpekt tilsynsorgan påføres ved å organisere og føre tilsyn med egenbeskyttelsestiltak ved bestemte virksomheter, jf. § 23, kan utliknes og kreves betalt av virksomhetene.

Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med egenbeskyttelsestiltak ved virksomheter.

§ 31. Tilsynsmyndighetens rett til opplysninger

Enhver som er underlagt tilsyn etter denne loven skal når tilsynsmyndigheten krever det, og uten hinder av taushetsplikt, legge frem de opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet.

Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves fremlagt fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder.

Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysninger etter denne bestemmelsen skal gis.

§ 32. Rett til adgang mv.

Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til ethvert sted og til enhver innretning tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å føre tilsyn etter denne loven. Om nødvendig kan det anmodes om bistand fra politiet for å sikre slik adgang.

Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven § 15, og om mulig sette seg i kontakt med representant for eier eller bruker av objektet.

§ 33. Gjennomføring av tilsyn

Den som eier eller bestyrer tilsynsobjektet, har rett til å være til stede under tilsynet, og kan i rimelig utstrekning også pålegges å være til stede. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at retten til å være til stede ikke skal gjelde ved tilsynsmyndighetens intervju med ansatte ved tilsynsobjektet. Det samme gjelder dersom tilstedeværelse må antas å kunne medføre at formålet med tilsynet ikke nås.

Tilsynsmyndigheten skal utarbeide en skriftlig rapport om tilsynet. Rapporten skal gjøres tilgjengelig for den som har mottatt pålegg om tilsynet. I tilfeller der det antas å kunne skade en informasjonsgiver om det kommer frem at han eller hun har gitt opplysninger, kan rapporten unnlate å nevne hvem som har gitt de aktuelle opplysningene.

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av tilsyn.

§ 34. Pålegg og enkeltvedtak

Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelsene i denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Det skal settes en frist for når pålegg skal være utført.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fastsatt frist kan Sivilforsvarets myndigheter eller tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten inntil pålegget er utført.

Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten og kreve at nødvendige tiltak blir iverksatt straks, selv om pålegg ikke er gitt.

Blir pålegg stadfestet i rettskraftig dom ikke etterkommet, kan tilsynsmyndigheten selv utføre eller få pålegget utført for regning av den som dommen er rettet mot, uten at det er nødvendig med kjennelse etter lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse § 13-14.

Ved overhengende fare kan pålegget fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom kreves.

Når det er nødvendig kan pålegg og tiltak etter denne bestemmelsen gjennomføres med bistand fra politiet.

§ 35.

Kongen fastset kva tid denne lova skal taka til å gjelda.

§ 36.

Når denne lova tek til å gjelda, vert desse lovene og lovføresegnene sette ut or kraft eller brigda:

  • 1.

    Plakat som fastset at dei føresegnene som er gjevne om at det kan oreignast grunn til vegstellet, lenser og losmerke, skal gjelda i alle liknande tilfelle frå 31. juli 1801.

    Held opp å gjelda.

  • 2.

    Lov om bergverksdrift frå 14. juli 1842. § 20 fyrste leden tredje punktum skal lyda såleis:

    Spørsmålet så vel om denne erstatnings størrelse som om nødvendigheten og omfanget av de avståelser som ifølge § 18 fordres av grunneieren, avgjøres i mangel av minnelig overenskomst ved lovlig skjønn.

  • 3.

    Lov med visse føresegner om å byggja jarnvegar til bruk for ålmenta frå 12. august 1848.

    Paragraf 1 bokstav a), § 2 bokstav d) andre leden og §§ 3-12 held opp å gjelda.

  • 4.

    Lov med føresegner om jarnvegar som ålmenta kan nytta frå 7. september 1854.

    Paragraf 2 held opp å gjelda.

  • 5.

    Lov om helseråd og åtgjerder mot epidemiar og annan smittesjukdom frå 16. mai 1860.

    Paragraf 18. held opp å gjelda.

  • 6.

    Lov om visse bruksrettar på framand eigedom frå 23. mai 1874.

    Paragraf 3 tredje leden skal lyda såleis:

    Tvist i anledning av disse bestemmelser, herunder også, om grunneieren på tilfredsstillende måte har utført det med flytningen nødvendige arbeid, avgjøres ved skjønn, som på landet styres av lensmannen.

  • 7.

    Lov om åtgjerder mot smittesjuke hjå husdyr frå 14. juli 1894.

    Paragraf 9 skal lyda såleis:

    Enhver dyreeier er pliktig til å la ham tilhørende døde dyr og smitteførende gjenstander tilintetgjøre eller nedgrave. Til bruk i sådant øyemed skal enhver kjøpstadkommune anskaffe en av departementet godkjent innretning eller nedgravningsplass. Også ladesteder med særskilt kommunestyre så vel som landkommuner med tett bebyggelse kan av Kongen pålegges den samme forpliktelse.

    I kommuner hvor slik innretning eller nedgravningsplass enten ikke finnes eller i tilfelle ikke kan nyttes, skal døde dyr og smitteførende gjenstander etter bestemmelse av distriktsveterinæren tilintetgjøres eller graves ned på eierens egen grunn eller - hvis det ikke er anledning til dette - på annen grunn, hvor det kan foregå med minst ulempe for eieren eller brukeren.

    Er ulempe voldt grunnens eier eller bruker, skal kommunen yte erstatning, som i mangel av overenskomst bestemmes ved skjønn, som på landet styres av lensmannen.

  • 8.

    Lov om oreigning av grunn o. a. til elektriske kraftliner frå 23. juli 1894.

    Held opp å gjelda.

  • 9.

    Lov om kyrkjer og kyrkjegardar frå 3. august 1897.

    Paragraf 24, fyrste leden fyrste punktum og § 34, fjerde leden held opp å gjelda.

  • 10.

    Lov om skytebaner som vert bygde med statstilskot frå 3. august 1897.

    Paragrafane 3-5 held opp å gjelda.

  • 11.

    Lov om at staten har einrett til å senda meldingar med telegrafliner og liknande frå 29. april 1899.

    Paragraf 3 og § 4 andre og tredje leden held opp å gjelda.

  • 12.

    Lov om bygging av telegraf, telefon og liknande meldingssendarar frå 9. juni 1903.

    Paragraf 2 andre leden, § 7, § 9 andre punktum, §§ 10 og 11 held opp å gjelda.

    Paragraf 12 skal lyda såleis:

    Kongen kan samtykke i at reglene i denne lov - dog ikke §§ 3 og 5 - helt eller delvis kan anvendes for anlegg som drives av andre enn staten.

  • 13.

    Lov om bygging av taubaner og løypestrenger frå 14. juni 1912.

    Paragraf 15 og § 16 andre punktum held opp å gjelda.

  • 14.

    Lov om vegstellet frå 21. juni 1912.

    Paragraf 22 andre, tredje og fjerde leden, § 61 fyrste leden, andre punktum, og andre leden, § 65 og § 82 a held opp å gjelda.

  • 15.

    Lov om oreigning av bruksrett til husrom frå 25. mai 1917.

    Paragraf 3 held opp å gjelda.

  • 16.

    Lov om skjøn, oreigningssaker og odelsløysing frå 1. juni 1917.

    Desse føresegnene skal lyda såleis:

    § 21, andre leden, fyrste punktum:

    Når ikke annet er bestemt ved lov, berammes forretningen med minst to ukers frist.

    § 48:

    Oppstår det under en skjønnsforretning som styres av en dommer, tvist om retten til og betingelsene for ekspropriasjon eller om hva som er gjenstand for ekspropriasjon, avgjøres tvisten under skjønnsforretningen.

    En kjennelse hvorved saken som følge av en slik tvist nektes fremmet, er gjenstand for anke.

    § 49:

    Hvis det oppstår slik tvist som nevnt i § 48 første ledd under en skjønnsforretning som styres av en lensmann, skal avgjørelse som går ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene.

    Avgjørelsen er gjenstand for klage overensstemmende med regiene i § 31.

    Rettens kjennelse etter annet ledd er gjenstand for anke.

    § 50:

    Avgjørelse av tvist etter § 48 eller § 49 kan bare angripes ved begjæring om overskjønn, når avgjørelsen går ut på å fremme saken.

    § 51:

    Fristen for anke over en kjennelse etter § 48 eller § 49 er fire uker, hvis ikke en annen frist er fastsatt ved lov.

    § 52:

    Oppstår det slik tvist som nevnt i § 48 eller § 49 og skjønnet blir fremmet, kan hver part kreve at det blir gitt alternative takster på grunnlag av forskjellige påstander. Selv om det ikke oppstår tvist etter § 48, kan det avgis alternative takster, når en part begjærer det og retten samtykker.

    § 53:

    Når takst er avgitt under en skjønnsforretning som styres av en dommer, kan saksøkeren forlange, at der ved kjennelse skal fastsettes en tid, etter hvis utløp han kan kreve å bli satt i besittelse av tingen mot å utbetale erstatningsbeløpet.

    Kan erstatningsbeløpet ikke utbetales, fordi tingen er beheftet eller beslaglagt, eller av andre grunner, skal beløpet gis i forvaring til den tjenestemann som foretar fullbyrdelsen. Er staten saksøker, behøver den ikke å gi beløpet i forvaring. Ved utbetaling av beløpet legges da til samme rente som av innskudd på vanlige vilkår i sparebank, dog ikke lenger enn i 10 år.

    § 54 andre leden:

    Bestemmelsen i § 53 annet ledd får tilsvarende anvendelse.

    § 57:

    Begjæring om fullbyrdelse av en kjennelse etter § 53 eller en beslutning etter § 54 må fremsettes innen ett år, etter at taksten er avgitt, dog slik at begjæring om fullbyrdelse alltid kan fremsettes innen tre måneder etter at taksten er blitt endelig, hvis ikke en annen frist er fastsatt ved lov. Ellers kan ekspropriasjonen ikke foretas uten etter ny takst i henhold til ny ekspropriasjonstillatelse.

  • 17.

    Lov frå 22. juni 1917 om tillegg til lov med føresegner om å byggja jarnvegar til bruk for ålmenta frå 12. august 1848 med tilleggslover frå 23. april 1898 og 8. juni 1907.

    Held opp å gjelda.

  • 18.

    Lov om oreigning av grunn og bygningar til offentlege kontorrom og rettsrom o. a. frå 29. juli 1918.

    Held opp å gjelda.

  • 19.

    Lov om at det offentlege har rett til å oreigna grunn og bygningar og anna til tollstellet frå 11. juni 1919.

    Held opp å gjelda.

  • 20.

    Lov om rett til å oreigna grunn til bygning for apotek, distriktslækjarbustad og til bygging av tuberkulosesanatorium, tuberkuloseheim, sjukehus, sinnssjukehus og annan medisinal sjukeheim frå 11. juli 1919.

    Held opp å gjelda.

  • 21.

    Lov om korleis rett til beite, fiske, veiding o. a. kan nyttast i statens ålmenningar frå 12. mars 1920.

    Paragraf 39. fyrste leden andre punktum skal lyda såleis:

    Ved skjønn som ikke gjelder avståing etter § 18, gis varsel således som for varsel til forliksrådet bestemt.

  • 22.

    Lov om at staten og kommunar har rett til å oreigna grunn til verksemd som lagar byggjevyrke av trevyrke frå 27. mars 1920.

    Held opp å gjelda.

  • 23.

    Lov om bygningsfreding frå 3. desember 1920.

    Paragraf 6 åttande punktum skal lyda såleis:

    Kjem det ikkje avtale i stand um vederlaget, skal det fastsetjast med skyn, som på landet vert styrt av lensmannen.

  • 24.

    Lov om at det kan setjast opp signal og merke for mælearbeid frå 9. juli 1923.

    Paragraf 5, andre, tredje og fjerde leden, § 7, § 10, andre og tredje leden, § 11 og § 12 held opp å gjelda.

  • 25.

    Lov om luftferdsle frå 7. desember 1923.

    Paragraf 51 held opp å gjelda.

  • 26.

    Lov om bygningsstellet frå 22. februar 1924.

    Paragraf 43 skal lyda såleis:

    Forsøkstakst kan holdes etter forlangende av formannskapet på grunnlag av stadfestet byplan eller forslag til byplan som er vedtatt av bygningsrådet. Fravikelseskjennclse kan bare kreves på grunnlag av stadfestet byplan.

    Paragraf 43 a held opp å gjelda.

  • 27.

    Lov om poststellet frå 8. juni 1928.

    Paragraf 7 held opp å gjelda.

  • 28.

    Lov om reindrift frå 12. mai 1933.

    Paragraf 34, fjerde leden skal lyda såleis:

    I mangel av minnelig overenskomst om betalingen bestemmes den ved skjønn, som styres av lensmannen.

  • 29.

    Lov om rekvisisjonsrett for politiet frå 19. mai 1933.

    Paragraf 4 held opp å gjelda.

  • 30.

    Lov om hamnestellet frå 24. juni 1933.

    Paragrafane 26, 27 og 54 held opp å gjelda.

  • 31.

    Lov om kringkasting frå 24. juni 1933.

    Paragraf 10 held opp å gjelda.

  • 32.

    Lov om høgare ålmenskular frå 10. mai 1935.

    Paragraf 45 tredje leden held opp å gjelda.

  • 33.

    Lov om Noregs tekniske høgskule frå 12. juni 1936.

    Paragraf 9 a held opp å gjelda.

  • 34.

    Lov om at det kan oreignast grunn til idrettsplassar og skibakkar frå 25. juni 1937.

    Held opp å gjelda.

  • 35.

    Lov om lærarskular og prøver for lærarar i folkeskulen frå 11. februar 1938.

    Paragraf 25 held opp å gjelda.

  • 36.

    Lov om at det kan oreignast grunn til søppelopplagsplass o. a. frå 24. juni 1938.

    Held opp å gjelda.

  • 37.

    Lov om yrkesskular for handverk og industri frå 1. mars 1940.

    Paragraf 5 andre leden held opp å gjelda.

  • 38.

    Mellombels lov om å vinna eigedomsrett til og om bortfrakting av skip o. a. frå 5. juli 1946.

    Paragraf 11 fyrste leden skal lyda såleis:

    Tvist om hva som er gjenstand for erstatning og hvilke fakta eller rettsregler som skal legges til grunn for fastsettelsen av erstatningen, avgjøres under skjønnsforretningen.

  • 39.

    Lov om oreigning og om forbod mot bygging på grunnstykke 23. okt. o. a. frå 19. juli 1946.

    Held opp å gjelda.

  • 40.

    Lov om oreigning av grunn til bygning og anna som er skipa til for og har samanheng med bilrutedrift frå 27. juni 1947.

    Held opp å gjelda.

  • 41.

    Lov om å tryggja kraftforsyninga i ufredstid frå 25. juni 1948.

    Paragraf 9 held opp å gjelda.

  • 42.

    Lov om Universitetet i Bergen (Universitas Bergensis) frå 9. juli 1948.

    Paragraf 45 held opp å gjelda.

  • 43.

    Lov frå 31. mars 1949 om å byggja og å tryggja verk eller lager for drivemne.

    Paragraf 7 held opp å gjelda.

  • 44.

    Lov om folkehøgskular frå 28. juli 1949.

    Paragraf 16 held opp å gjelda.

  • 45.

    Lov om ymse tiltak til å få gjennomført at riksgrensa vert oppmerkt og om vakthald med grensa frå 14. juli 1950.

    Paragraf 1 andre leden andre punktum held opp å gjelda.

  • 46.

    Lov om serskular frå 23. november 1951.

    Paragraf 20 held opp å gjelda.

  • 47.

    Lov om luftferdslehindringar frå 4. juli 1952.

    Paragraf 11 held opp å gjelda.

  • 48.

    Lov om brannstellet frå 19. november 1954.

    Paragraf 5 held opp å gjelda.

  • 49.

    Lov om tilskiping av jordbruk (jordlova) frå 18. mars 1955. Desse paragrafane skal lyda såleis:

    § 25:

    Når ikkje anna er sagt, er det Kongen som etter framlegg frå fylkeslandbruksstyret tek avgjerd om oreigning og andre tiltak som er nemnde i §§ 20-24.

    § 27, fyrste leden:

    Let det seg ikkje gjera på annan måte å få tak i grunn til eit tiltak som er nemnt i denne paragrafen, kan staten oreigna:

    • 1.

      Mark til skogplanting.

    • 2.

      Kalkfjell og felt med andre jordbetringsemne for jordbruket.

    • 3.

      Skog og fjellvidde til stats- eller kommuneeigedom når ålmenne omsyn er for det.

  • 50.

    Lov om Universitetet i Oslo (Universitas Osloensis) frå 9. desember 1955.

    Paragraf 46 held opp å gjelda.

  • 51.

    Lov om tiltak til å hindre at olje gjer sjøen urein frå 9. desember 1955.

    Paragraf 4 held opp å gjelda.

  • 52.

    Lov om friluftslivet frå 28. juni 1957.

    Desse paragrafane skal lyda såleis:

    paragraf 31 tredje leden:

    De lovbestemte kostnader ved underskjønnet skal erstattes eieren (brukeren) når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. I den utstrekning det finnes rimelig, kan erstatningssøkeren også tilkjennes erstatning for utgifter som har vært nødvendige til å vareta hans tarv under skjønnssaken.

    Kap. V. Om tvangsinngrep, skjønn m.v.

    § 34. (Friluftsmark.)

    Med Stortingets samtykke kan Kongen gjøre vedtak om at områder av statens grunn blir lagt ut til friluftsmark.

    Kongen gir nærmere regler om almenhetens rett i område som staten har lagt ut som friluftsmark eller på annen måte båndlagt til fordel for friluftslivet.

    § 35. (Inngrepsløyve for friluftslag.)

    Kongen kan gi lag som har til formål å fremme reise- og friluftsliv

    • a)

      alminnelig eller begrenset rett til å varde og merke opp ruter i utmark, og

    • b)

      løyve til på bestemte steder å bygge klopper eller bruer og til å sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen i utmark.

    Retten etter første ledd bokstav a kan nyttes uten forutgående skjønn, likeså løyve etter bokstav b såframt departementet i det enkelte tilfelle bestemmer det. Volder utøvelsen skade, kan eieren (eller brukeren) kreve avgjort ved skjønn om erstatning kan kreves og i tilfelle med hvilket beløp. Reglene i § 31 tredje ledd gjelder i så fall tilsvarende.

    Ved merking av ruter skal eieren (eller brukeren) varsles i god tid før merkingen blir satt i verk. Motsetter han seg merkingen, avgjør departementet om og i tilfelle på hvilken måte merking skal tillates.

    Før løyve blir gitt etter første ledd bokstav b, skal eieren gis høve til å uttale seg. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan klopper og bruer m.v. skal være innrettet for at det ikke skal voldes skade eller ulempe for husdyrholdet eller andre næringsinteresser.

    § 36. (Skjønn.)

    Når ikke annet er særskilt bestemt, gjelder reglene i lov om skjønn, ekspropriasjonssaker og odelsløsning av 1. juni 1917, kap. 2, tilsvarende ved inngrep etter dette kapitel.

    Skjønnet styres på landet av lensmannen.

    § 38. (Statstilskott.)

    Bestemmelsene i § 32 annet ledd og § 33 tredje ledd gjelder tilsvarende ved tvangsinngrep eller tilsvarende minnelige ordninger som en kommune eller et friluftslag foretar til fremme av friluftsformål.

    § 37 held opp å gjelda.

Kapittel IX Straff

§ 37. Straff

Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt

  • a)

    bryter opplysnings- eller meldeplikten etter § 7

  • b)

    ikke møter til rekrutteringsmøte etter § 8 andre ledd

  • c)

    ikke møter til tjeneste eller forlater tjenesten uten tillatelse etter § 9 andre ledd.

Med bot straffes den som forsettlig unndrar seg undersøkelser eller prøver etter § 8 tredje ledd.

Medvirkning straffes ikke etter første og andre ledd.

Med bot eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettlig

  • a)

    bryter bistandsplikten etter § 5 første ledd

  • b)

    ikke etterkommer pålegg om å bistå myndighetene ved evakuering etter § 18 første ledd første punktum

  • c)

    ikke bygger, utstyrer eller innreder private tilfluktsrom i samsvar med § 20 andre ledd

  • d)

    ikke ivaretar plikter om tilfluktsromtjeneste i private tilfluktsrom etter § 22 andre ledd

  • e)

    ikke etterkommer pålegg om rekvisisjon etter § 25 første eller fjerde ledd

  • f)

    ikke etterkommer pålegg om forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon etter § 26 første og andre ledd.

Med fengsel inntil 2 år straffes den som med hensikt unndrar seg tjenesten i Sivilforsvaret ved å

  • a)

    bryte opplysnings- eller meldeplikten etter § 7

  • b)

    ikke møte til rekrutteringsmøte etter § 8 andre ledd

  • c)

    unndra seg undersøkelser eller prøver etter § 8 tredje ledd

  • d)

    ikke møte til tjeneste eller forlate tjenesten uten tillatelse etter § 9 andre ledd.

I forskrift gitt med hjemmel i §§ 7, 8, 9, 20, 22, 25 og 26 kan det fastsettes at brudd på angitte bestemmelser i forskriften kan straffes.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser som er gitt i eller i medhold av §§ 28 e, 28 g og 28 h. Overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av §§ 28 c og 28 d kan straffes med foretaksstraff, jf. straffeloven § 27. Det kan i forskrift fastsettes lavere strafferammer eller at overtredelse bare er straffbar på nærmere vilkår.

Kapittel X Avsluttende bestemmelser

§ 38. Forholdet til forvaltningsloven

Med mindre departementet bestemmer noe annet i forskrift gjelder forvaltningsloven kapittel IV–VI ikke for saker om tjenesteplikten og tjenestens utførelse etter kapittel III. Forvaltningsloven kapittel IV–VI gjelder likevel for pålegg om tjenesteplikt etter § 8 første ledd og pålegg om å tjenestegjøre som befal eller instruktør etter § 9 tredje ledd.

I andre saker enn de som er nevnt i første ledd kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates dersom antallet parter i saken er stort, et stort antall saker behandles under ett, eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Tilsvarende gjelder dersom forhåndsvarsel av hensyn til partene ikke er påkrevet.

Direktoratet er klageinstans for vedtak truffet av sivilforsvarsdistriktene og tilsynsmyndigheter etter denne loven.

Departementet kan bestemme at vedtak etter denne loven ikke kan kreves grunngitt eller påklages når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Det samme gjelder ved uønskede hendelser i fredstid.

Endringer
Endret ved lov 22. apr 2016 nr. 3 (ikr. 22. apr 2016 iflg. res. 22. apr 2016 nr. 407), 16 april 2021 nr. 20 (ikr. 1 mai 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1174).
§ 39. Overgangsbestemmelser

Forskrifter gitt med hjemmel i lov 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

§ 40. Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Fra samme dato oppheves lov 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.

Forarbeider
Prop. 91 L (2009–2010) inneholder ingen forarbeider om bestemmelsen.
§ 41. Endringer i andre lover

I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) skal § 40 første ledd første punktum lyde:

Når forholdene i eller utenfor et vassdrag skaper en særskilt og uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom, kan vassdragsmyndigheten pålegge enhver tiltakshaver å innrette sin virksomhet for å redusere faren.