Petroleumsloven

Den norske stat har eiendomsrett til undersjøiske petroleumsforekomster og eksklusiv rett til ressursforvaltning.

Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av Stortinget.

Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.

Ingen andre enn staten kan drive petroleumsvirksomhet uten de tillatelser, godkjennelser og samtykker som kreves i medhold av denne lov. Bestemmelsene for øvrig i loven og de forskrifter som gis i medhold av den, gjelder for slik virksomhet så langt de passer.

Loven kommer til anvendelse på petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon. Loven gjelder også petroleumsvirksomhet i og utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat.

Loven gjelder utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn underlagt privat eiendomsrett, kun når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum.

Når en rørledning i norsk indre farvann, på norsk sjøterritorium eller kontinentalsokkelen begynner på område utenfor norsk jurisdiksjon, kan Kongen i den utstrekning det følger av folkeretten, bestemme hvilke regler i denne lov som skal gjelde for slik rørledning med tilbehør.

For erstatningsansvar for forurensningsskade etter kapittel 7 og skade som følge av forurensning og avfall etter kapittel 8, gjelder de særlige regler som er fastsatt der.

Loven gjelder ikke på Svalbard, herunder dets indre farvann og sjøterritorium.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om hvilken utnyttelse som anses nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum som nevnt i annet ledd. Kongen kan i tvilstilfelle bestemme om en innretning eller virksomhet omfattes av loven eller ikke.

Annen norsk rett enn loven her, herunder bestemmelser om tillatelse, samtykke, eller godkjennelse som kreves etter lovgivningen, kommer også til anvendelse for petroleumsvirksomhet. Dette gjelder med mindre annet følger av lov, bestemmelse gitt av Kongen, av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat.

Annen norsk rett gjelder likevel ikke for andre flyttbare innretninger under fremmed flagg enn de som er permanent plassert, med mindre annet er fastsatt ved lov eller ved bestemmelse av Kongen i statsråd.

Etter åpning av et område i henhold til § 3-1 kan departementet tildele juridisk person tillatelse til undersøkelse etter petroleum i begrensede områder av havbunnen eller i dens undergrunn. Undersøkelsestillatelse kan også tildeles fysisk person hjemmehørende i en EØS-stat.

Undersøkelsestillatelsen gir rett til undersøkelse etter petroleum. Den gir ikke enerett til undersøkelse i de områder som er nevnt i tillatelsen og heller ikke fortrinnsrett ved tildeling av utvinningstillatelse. Det kan tildeles utvinningstillatelse til andre, eller gis tillatelse etter § 4-3 i områder som omfattes av undersøkelsestillatelser, uten at ansvar kan gjøres gjeldende eller innbetalt avgift kan kreves refundert.

Undersøkelsestillatelse gis for 3 kalenderår med mindre det fastsettes en annen varighet.

Departementet kan gi rettighetshaver som innehar undersøkelsestillatelse samtykke til andre undersøkelser.

Kongen kan gi forskrifter om hva en søknad om undersøkelsestillatelse skal inneholde, hva en slik tillatelse omfatter, de nærmere vilkår for tillatelsen og om den avgift som skal betales.

Undersøkelsestillatelsen skal angi det området den omfatter. Undersøkelsestillatelsen gir ikke rett til undersøkelse i områder som omfattes av utvinningstillatelser, med mindre departementet bestemmer noe annet i medhold av § 3-11 .

Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha.

Spørsmålet om åpning av nye områder skal forelegges lokale myndigheter og sentrale interesseorganisasjoner som kan antas å ha særlig interesse i saken.

Videre skal det ved offentlig kunngjøring gjøres kjent hvilke områder det foreligger planer om å åpne for petroleumsvirksomhet og arten og omfanget av den virksomhet det gjelder. Interesserte skal gis en frist på minst 3 måneder til å uttale seg.

Departementet avgjør hvilken saksbehandling som skal følges i det enkelte tilfelle.

Sjøområdene innenfor kontinentalsokkelens yttergrense inndeles i blokker med en størrelse på 15 breddeminutter og 20 lengdeminutter, med mindre tilstøtende landområder, grenser mot andre staters kontinentalsokler eller andre forhold tilsier noe annet.

Kongen i statsråd kan på nærmere bestemte vilkår tildele utvinningstillatelse. En utvinningstillatelse kan omfatte en eller flere blokker eller deler av blokker.

Utvinningstillatelse kan tildeles juridisk person som er stiftet i overensstemmelse med norsk lovgivning og er registrert i Foretaksregisteret, når annet ikke følger av internasjonale avtaler. Utvinningstillatelse kan også tildeles fysisk person hjemmehørende i en EØS-stat.

En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på områder som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaver blir eier av den petroleum som produseres.

Kongen kan sette som vilkår for tildeling av utvinningstillatelse at rettighetshaverne inngår avtaler av bestemt innhold seg imellom.

Avtaler om samarbeid inngått med sikte på å søke om utvinningstillatelse skal forelegges departementet. Departementet kan kreve endringer i slike avtaler.

Før tildeling av utvinningstillatelse finner sted, skal departementet i alminnelighet utlyse det området som det kan søkes om utvinningstillatelse for.

Utlysing skal kunngjøres i Norsk lysingsblad og De Europeiske Fellesskaps Tidende. Kunngjøringen skal sette en søknadsfrist som ikke skal være kortere enn 90 dager, og den skal inneholde de opplysninger som departementet bestemmer.

Tildeling av utvinningstillatelse skal skje på grunnlag av saklige og objektive kriterier samt de krav og vilkår som er angitt i kunngjøringen. Kongen er ikke forpliktet til å tildele utvinningstillatelse på grunnlag av de innkomne søknader.

Kongen kan tildele utvinningstillatelse uten utlysing. Før slik tildeling skjer skal rettighetshaver til utvinningstillatelse i tilstøtende områder gis anledning til å søke om tildeling av det aktuelle området. Det skal kunngjøres i Norsk lysingsblad og De Europeiske Fellesskaps Tidende hvilke blokker det gjelder.

Kongen gir nærmere forskrifter om hva en søknad om utvinningstillatelse skal inneholde og om betaling av behandlingsgebyr.

Kongen kan bestemme at staten skal delta i petroleumsvirksomhet etter denne lov.

Ved tildeling av utvinningstillatelse skal departementet utpeke eller godkjenne operatør.

Skifte av operatør skal godkjennes av departementet. Når særlige grunner tilsier det kan departementet foreta skifte av operatør.

Dersom departementet utpeker eller godkjenner en operatør som ikke er rettighetshaver i henhold til utvinningstillatelsen, får bestemmelsene om rettighetshavers forpliktelser gitt i eller i medhold av denne lov tilsvarende anvendelse for operatøren med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt. En operatør som ikke er rettighetshaver i henhold til utvinningstillatelsen er likevel ikke ansvarlig etter § 5-4 annet ledd.

Denne bestemmelse får tilsvarende anvendelse i forhold til særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger etter § 4-3.

Kongen kan pålegge rettighetshaver en nærmere bestemt arbeidsforpliktelse for det område utvinningstillatelsen omfatter.

Utvinningstillatelse gis for inntil 10 år. Dersom utvinningstillatelsen gis for en kortere periode, kan departementet senere forlenge tillatelsen innenfor rammen på 10 år.

Rettighetshaver som har oppfylt arbeidsforpliktelsen i henhold til § 3-8 og de vilkår som for øvrig gjelder for utvinningstillatelsen, kan kreve at utvinningstillatelsen forlenges utover perioden som er fastsatt i medhold av første ledd. Forlengelsesperioden skal være fastsatt i den enkelte utvinningstillatelse og skal som hovedregel være inntil 30 år, men kan i særlige tilfeller være inntil 50 år.

Kongen skal ved tildeling fastsette hvor stor del av området for utvinningstillatelsen rettighetshaver kan kreve forlengelse for etter annet ledd. Størrelsen på området som fastsettes etter første punktum, skal normalt utgjøre halvparten av området for utvinningstillatelsen, likevel slik at rettighetshaver har krav på å beholde minst 100 km. Departementet kan etter søknad samtykke i at rettighetshaver beholder mer enn det området som er fastsatt ved tildeling etter bestemmelsen her.

Kongen kan gi forskrifter om hvordan de områder som tilbakeleveres etter tredje ledd skal være avgrenset.

Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver når særlige grunner tilsier det forlenge utvinningstillatelsen utover forlengelsen i annet ledd. Søknad om forlengelse må være kommet inn senest 5 år før utvinningstillatelsens utløp, med mindre departementet samtykker i eller bestemmer noe annet. Departementet fastsetter vilkårene for slik særskilt forlengelse.

Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver godkjenne at en del av området for utvinningstillatelsen fradeles og utstede en egen utvinningstillatelse for det fradelte området.

Kongen kan gi forskrifter om hvordan det fradelte området skal være avgrenset.

I særlige tilfeller kan departementet gi rett for andre enn rettighetshaver til å foreta undersøkelser på område som omfattes av en utvinningstillatelse. Departementet fastsetter hvilke undersøkelser som kan foretas og varigheten av undersøkelsene.

Rettighetshaver kan ikke motsette seg at andre legger rørledning, kabel eller ledning av annen art eller plasserer andre innretninger på, i eller over området som omfattes av utvinningstillatelsen. Slike innretninger må ikke volde urimelig ulempe for rettighetshaver.

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for nødvendige trasé- og grunnundersøkelser forut for slik plassering.

En utvinningstillatelse er ikke til hinder for at andre enn rettighetshaver gis rett til å foreta undersøkelser etter og utvinning av andre naturforekomster enn petroleumsforekomster, når dette ikke medfører urimelig ulempe for den petroleumsvirksomhet som rettighetshaver driver i medhold av utvinningstillatelsen. Det samme gjelder vitenskapelige undersøkelser.

Dersom det er gjort funn av andre naturforekomster i et område som omfattes av en utvinningstillatelse, og fortsatt virksomhet ikke kan foregå uten å medføre urimelig ulempe for den petroleumsvirksomhet som rettighetshaver driver i medhold av utvinningstillatelsen, bestemmer Kongen hvilken av virksomhetene som skal utsettes, eventuelt i hvilket omfang. Det skal ved avgjørelsen tas hensyn til hva slags funn som er gjort, foretatte investeringer, hvilket stadium virksomheten har nådd, virksomhetens varighet og omfang og dens økonomiske og samfunnsmessige betydning mv. sett i forhold til den petroleumsvirksomhet som drives i medhold av utvinningstillatelsen.

Den som får utsatt sin virksomhet, kan kreve tillatelsen forlenget for et tidsrom som svarer til utsettelsen. Dersom utsettelsen bare gjelder en begrenset del av den virksomhet som kan utføres i henhold til tillatelsen, kan departementet fastsette et kortere tidsrom for forlengelsen, bestemme at forlengelse ikke skal gis eller at forlengelse bare skal gis for en del av det området tillatelsen gjelder.

Dersom utsettelsen medfører at arbeidsforpliktelsen i henhold til § 3-8 ikke kan gjennomføres innen den fastsatte frist, skal fristen forlenges i nødvendig utstrekning.

Dersom petroleumsvirksomheten utsettes, skal arealavgiften for den periode utsettelsen varer frafalles eller nedsettes etter departementets skjønn. Avgift som er betalt på forskudd skal ikke tilbakebetales.

Hvis utsettelse etter annet ledd må antas å bli særlig langvarig kan vedkommende tillatelse i stedet tilbakekalles.

Kongen kan bestemme at den som tillates å opprettholde sin virksomhet helt eller delvis skal refundere påløpte omkostninger og i rimelig utstrekning dekke annet tap for den som må utsette eller innskrenke sin virksomhet.

Rettighetshaver kan i perioden som nevnt i § 3-9 første ledd tilbakelevere deler av det området utvinningstillatelsen omfatter med 3 måneders varsel. Deretter kan tilbakelevering av deler av området skje ved utløpet av hvert kalenderår såfremt varsel om slik tilbakelevering er gitt minst 3 måneder i forveien. Departementet kan kreve at forpliktelsene som følger av utvinningstillatelsen og vilkårene for denne skal være oppfylt før tilbakelevering.

Kongen kan gi forskrifter om hvordan de områder som tilbakeleveres skal være avgrenset.

Rettighetshaver kan i perioden nevnt i § 3-9 første ledd oppgi utvinningstillatelsen i sin helhet med 3 måneders varsel. Deretter kan oppgivelse skje ved utløpet av hvert kalenderår, såfremt varsel om oppgivelse er gitt minst 3 måneder i forveien. Departementet kan kreve at forpliktelsene som følger av utvinningstillatelsen og vilkårene for denne skal være oppfylt før oppgivelse.

Utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert. Utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak.

Beslutter rettighetshaver å bygge ut en petroleumsforekomst, skal rettighetshaver forelegge for departementet til godkjennelse en plan for utbygging og drift av petroleumsforekomsten.

Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, nærings- og miljømessige forhold samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse som omfattes av § 4-3. I tilfelle en innretning skal plasseres på territoriet, skal planen dessuten gi opplysninger om hvilke tillatelser mv. som det er søkt om etter ellers gjeldende lovgivning.

Departementet kan når særlige grunner tilsier det, kreve at rettighetshaver foretar en nærmere redegjørelse for de miljømessige virkninger, mulig fare for forurensninger samt virkninger for andre berørte virksomheter for et større samlet område.

Planlegges utbygging i to eller flere trinn, skal planen så vidt mulig omfatte den samlede utbygging. Departementet kan avgrense godkjennelsen til å gjelde enkelte trinn.

Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeider påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre departementet samtykker i dette.

Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver frafalle krav om plan for utbygging og drift.

Departementet skal underrettes om og godkjenne vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan og vesentlige endringer av innretninger. Departementet kan kreve fremlagt ny eller endret plan for godkjennelse.

Departementet kan på nærmere bestemte vilkår gi særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretning når retten til anlegg og drift ikke følger av en godkjent plan for utbygging og drift i medhold av § 4-2.

Det skal fremlegges en søknad med plan for bygging, plassering, drift og bruk av innretninger som nevnt i første ledd, herunder avskipningsanlegg, rørledninger, nedkjølingsanlegg, anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi og andre innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum.

Tillatelse kan gis for en bestemt periode, og kan etter søknad fra rettighetshaver forlenges av departementet.

Bestemmelsene i § 4-2, unntatt første og femte ledd, gjelder tilsvarende med mindre departementet bestemmer noe annet.

Departementet skal før eller samtidig med at godkjennelse gis i medhold av § 4-2 eller tillatelse gis i henhold til § 4-3 godkjenne produksjonsforløpet. Det kan fastsettes et annet produksjonsforløp enn det som følger av § 4-1 hvis hensynet til ressursforvaltning eller andre vesentlige samfunnshensyn tilsier det.

Brenning av petroleum utover det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner for normal drift er ikke tillatt med mindre departementet godkjenner dette.

Etter søknad fra rettighetshaver fastsetter departementet for bestemte perioder det kvantum som til enhver tid kan produseres, injiseres eller kaldventileres. Søknad skal innsendes til de tidspunkter og ha slikt innhold som departementet bestemmer. Departementet skal ved denne fastsettelsen legge til grunn det produksjonsforløp som utbyggingsplanen er basert på, med mindre nye opplysninger om forekomsten eller andre forhold tilsier noe annet.

Når vektige samfunnshensyn gjør det nødvendig, kan Kongen i statsråd for en enkelt eller flere petroleumsforekomster fastsette andre produksjonsforløp enn de som er fastsatt eller godkjent i medhold av første og tredje ledd, herunder påby assistert utvinning. Går vedtaket etter dette ledd ut på å redusere produksjonen i forhold til det produksjonsforløp som er fastsatt eller godkjent, skal departementet i rimelig utstrekning søke å fordele reduksjonen forholdsmessig på de aktuelle petroleumsforekomster. Ved slik fordeling skal det tas særlig hensyn til langsiktige avtaler om levering av gass og til petroleumsforekomster som delvis ligger på en annen stats kontinentalsokkel.

Etter søknad fra rettighetshaver kan departementet godkjenne prøveutvinning av en petroleumsforekomst. Varighet, mengde og vilkår for øvrig for slik prøveutvinning fastsettes av departementet.

Departementet kan pålegge rettighetshaver å utarbeide en rapport om feltrelaterte forhold, herunder alternative produksjons- og eventuelt injeksjonsopplegg og den totale utvinningsgrad ved forskjellige produksjonsforløp.

Departementet kan bestemme at leteboring eller utbygging av en forekomst skal utsettes.

Bestemmelsene om forlengelse av tillatelsen, forlengelse av fristen for gjennomføring av arbeidsforpliktelsen og betaling av arealavgift i utsettelsesperioden i § 3-13 tredje, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

Departementet kan treffe vedtak om at utvinning skal forberedes, påbegynnes eller videreføres, herunder at igangværende produksjon skal fortsettes eller økes, dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, nødvendig for å kunne bygge ut et rasjonelt transportanlegg eller for å kunne sikre rasjonell utnyttelse av innretninger som omfattes av §§ 4-2 og 4-3. Slikt vedtak kan også treffes dersom det er rasjonelt av reservoartekniske hensyn, eller ønskelig at to eller flere petroleumsforekomster utvinnes i tilknytning til hverandre, eller når andre vesentlige samfunnshensyn tilsier det.

Går vedtaket etter første ledd ut på at utvinning skal forberedes eller påbegynnes, skal rettighetshaver gis en frist på to år til å legge frem en plan i henhold til § 4-2 og en fremdriftsplan. Går vedtaket ut på videreføring av utvinning, skal rettighetshaver gis en frist på minst 6 måneder til å legge frem en plan for gjennomføringen.

Dersom planen etter annet ledd ikke fremlegges innen fristens utløp, eller rettighetshaver meddeler departementet at denne ikke vil forberede, påbegynne eller videreføre utvinning av forekomsten, eller rettighetshaver uten rimelig grunn og tross pålegg ikke tar de nødvendige skritt til gjennomføring av planen, kan departementet iverksette tiltak for å igangsette eller videreføre utvinning, herunder tilbakekalle utvinningstillatelsen eller deler av området for utvinningstillatelsen så langt det anses å være nødvendig for en effektiv utvinning. Tilsvarende gjelder hvis rettighetshaver legger frem en plan som departementet ikke finner tilfredsstillende, likevel slik at rettighetshaver skal gis en frist på minst 6 måneder til å legge frem en endret plan.

Dersom utvinningstillatelsen tilbakekalles i medhold av tredje ledd, skal rettighetshavers utgifter til undersøkelse og leteboring i forbindelse med vedkommende forekomst dekkes av staten.

Strekker en petroleumsforekomst seg over flere blokker som ikke har samme rettighetshaver, eller inn på en annen stats kontinentalsokkel, skal det søkes oppnådd enighet om den mest rasjonelle samordning av petroleumsvirksomhet i tilknytning til petroleumsforekomsten og om fordeling av petroleumsforekomsten. Tilsvarende gjelder når det for flere petroleumsforekomster åpenbart er rasjonelt med samordnet petroleumsvirksomhet.

Avtaler om samordnet leteboring skal meddeles departementet. Avtaler om samordnet utvinning, transport, utnyttelse og avslutning av petroleumsvirksomhet skal forelegges departementet til godkjennelse. Hvis det ikke oppnås enighet om slike avtaler innen rimelig tid, kan departementet bestemme hvordan slik samordnet petroleumsvirksomhet skal foregå, herunder fordele forekomsten.

Departementet kan bestemme at innretninger som omfattes av §§ 4-2 og 4-3 og som eies eller brukes av rettighetshaver, kan brukes av andre hvis hensynet til rasjonell drift eller samfunnsmessige hensyn tilsier det, og departementet finner at slik bruk ikke er til urimelig fortrengsel for rettighetshavers eget behov eller for en som allerede er sikret rett til bruk. Naturgassforetak og kvalifiserte kunder hjemmehørende i en EØS-stat skal likevel ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik adgang. Departementet gir nærmere regler ved forskrift og kan fastsette vilkår og gi pålegg for slik adgang i det enkelte tilfelle.

Avtale om bruk av innretninger som omfattes av § 4-2 og § 4-3, skal forelegges departementet til godkjennelse med mindre departementet bestemmer noe annet. Departementet kan ved godkjennelse av avtale etter første punktum eller hvis det ikke oppnås enighet om slik avtale innen rimelig tid, samt ved pålegg etter første ledd, fastsette tariffer og andre vilkår eller senere endre de vilkårene som er blitt avtalt, godkjent eller fastsatt, for å sikre at prosjekter blir gjennomført ut fra hensynet til ressursforvaltning og at eieren av innretningen gis en rimelig fortjeneste blant annet ut fra investering og risiko.

Departementet kan, på tilsvarende vilkår som nevnt i første ledd første punktum, bestemme at innretninger kan brukes av andre i forbindelse med behandling, transport og lagring av CO ² . Annet ledd gjelder tilsvarende.

Departementet kan utpeke den som skal ha et særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg, herunder foreta skifte av operatør når særlige grunner tilsier det.

Den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper. Den som har det særlige operatøransvar som nevnt i første ledd, skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.

Kongen kan gi nærmere regler om ansvar som nevnt i første og annet ledd, herunder bestemme at den som skal ha dette ansvaret, også skal treffe avgjørelser vedrørende adgang til oppstrøms gassrørledningnett, og at denne kan gi pålegg til eiere og brukere av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg og til rettighetshavere til utvinningstillatelser hvor det utvinnes petroleum, om å tilpasse sin virksomhet. Slikt pålegg skal kunne gis for å sikre en forsvarlig ressursforvaltning og effektiv drift av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett.

Kongen kan bestemme at lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker ikke skal gjelde for den som har et særlig operatøransvar etter første ledd.

For utvinningstillatelsen skal rettighetshaverne etter utløpet av perioden fastsatt i medhold av § 3-9 første ledd første punktum betale en avgift pr. km2 (arealavgift).

Rettighetshaver skal videre betale en avgift beregnet på grunnlag av mengden og verdien av produsert petroleum ved utvinningsområdets avskipningspunkt (produksjonsavgift). For petroleum som injiseres, byttes eller lagres før levering til ilandføring eller forbruk, beregnes produksjonsavgiften på grunnlag av mengden og verdien ved avskipningspunktet for det opprinnelige utvinningsområdet på det tidspunkt petroleumen kontraktsmessig leveres for ilandføring eller forbruk. Produksjonsavgift skal likevel ikke betales for petroleum produsert fra forekomster hvor utbyggingsplan godkjennes eller plan for utbygging og drift frafalles etter 1. januar 1986.

Ved tildeling av utvinningstillatelse kan det kreves en engangsavgift (kontantbonus) og kreves en avgift beregnet på grunnlag av produksjonens størrelse (produksjonsbonus).

Departementet kan med 6 måneders varsel bestemme at produksjonsavgift helt eller delvis skal betales i form av produsert petroleum. Departementet kan i slike tilfeller kreve at rettighetshaver skal sørge for at slik petroleum blir transportert, behandlet, lagret og stilt til disposisjon til priser, prioritet og vilkår for øvrig som ikke er ugunstigere enn det som gjelder for rettighetshavers petroleum fra vedkommende utvinningsområde. Departementet kan med 6 måneders varsel bestemme at avgiften igjen skal betales i penger.

Petroleum som staten har rett til å utta som produksjonsavgift og statens rett til transport, behandling og lagring av slik petroleum kan overdras til andre. Slik overdragelse kan ikke medføre ansvar for staten for fremtidige forpliktelser.

Kongen kan gi forskrifter om størrelsen av de i første, annet og tredje ledd nevnte avgifter og bonuser og om beregningsmåten, herunder bestemmelser om fastsettelsen av den verdi som skal danne grunnlaget for beregningen, om måling av petroleum herunder for skatte- og avgiftsformål og om opplysninger rettighetshaverne skal gi om produksjonen. Kongen kan bestemme at avgifter som nevnt i første og annet ledd helt eller delvis ikke skal betales eller at plikten til å betale slike avgifter skal utsettes.

Avgiftskrav med tillegg av renter og omkostninger er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen bestemmer hvor og på hvilken måte ilandføring av petroleum skal skje.

Kongen kan bestemme at rettighetshaver skal levere av sin produksjon til dekning av nasjonalt behov og besørge transport til Norge. Kongen kan videre bestemme hvem slik petroleum skal leveres til.

For den petroleum som leveres skal det betales en pris som bestemmes på samme måte som den pris som legges til grunn ved beregning av produksjonsavgift med tillegg av transportomkostninger. For transporten gjelder § 4-10 fjerde ledd tilsvarende. Såfremt det ikke oppnås enighet om de øvrige vilkår for levering, fastsettes disse av departementet.

I tilfelle krig, krigsfare eller andre ekstraordinære kriseforhold kan Kongen bestemme at rettighetshaver skal stille petroleum til disposisjon for norske myndigheter.

Bestemmelsene i § 4-12 annet ledd kommer tilsvarende til anvendelse såfremt den spesielle situasjon ikke tilsier noe annet. Kongen fastsetter i en slik situasjon prisen med bindende virkning.

Rettighetshaver skal legge frem en avslutningsplan for departementet før en tillatelse etter § 3-3 eller § 4-3 utløper eller oppgis, eller bruken av en innretning endelig opphører. Planen skal omfatte forslag til fortsatt produksjon eller nedstengning av produksjon og disponering av innretninger. Slik disponering kan blant annet være videre bruk i petroleumsvirksomheten, annen bruk, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse. Planen skal inneholde de opplysninger og vurderinger som anses nødvendige for å fatte vedtak etter § 5-3. Departementet kan kreve ytterligere opplysninger og vurderinger, eller kreve ny eller endret plan.

Med mindre departementet samtykker i eller bestemmer noe annet, skal tidspunktet for å legge frem avslutningsplan være tidligst fem år, men senest to år før bruken av en innretning antas endelig å opphøre. Tilsvarende frist gjelder ved utløp av tillatelse gitt i medhold av §§ 3-3 og 4-3, såfremt tillatelsen utløper før bruken av innretningen antas endelig å opphøre.

Departementet kan frafalle kravet om å legge frem avslutningsplan.

Ved tilbakekall av tillatelse gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende så langt de passer.

Rettighetshaver skal gi departementet melding om opphørstidspunktet dersom bruken av en innretning antas å endelig opphøre før tillatelsen utløper.

Departementet skal fatte vedtak om disponering og fastsette en frist for gjennomføring av vedtaket. I vurderingen som ligger til grunn for vedtaket skal det blant annet legges vekt på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold og hensynet til andre brukere av havet. Departementet kan fastsette nærmere vilkår i forbindelse med vedtaket.

Rettighetshaver og eier er forpliktet til å sørge for at vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet. Forpliktelsen til å gjennomføre disponeringsvedtaket gjelder selv om disponeringsvedtaket treffes eller skal gjennomføres etter utløpet av tillatelsen.

Dersom en tillatelse eller en andel i en tillatelse overdras, jf. § 10-12 første ledd, skal den overdragende rettighetshaver være subsidiært økonomisk ansvarlig overfor de øvrige rettighetshavere for kostnadene ved gjennomføringen av vedtak om disponering. Den overdragende rettighetshaver skal også være subsidiært ansvarlig overfor staten dersom utgifter knyttet til departementets vedtak om tiltak, jf. sjette ledd ikke dekkes av rettighetshaver eller annen ansvarlig. Det økonomiske ansvar etter første og annet punktum beregnes på grunnlag av størrelsen på den overdratte andel og fremmes mot overdragende rettighetshaver etter fradrag for skatteverdien av kostnadene som pådras ved gjennomføringen av disponeringsvedtaket. Den overdragende rettighetshavers forpliktelser består ved senere overdragelser av andelen eller deler av denne, likevel slik at kravet først skal rettes mot det selskap som sist overdro andelen. Det økonomiske ansvaret er begrenset til kostnader knyttet til innretninger, herunder brønner, som eksisterte på overdragelsestidspunktet.

Dersom en innretning er overdratt i medhold av § 10-12 , er rettighetshaver og eier i fellesskap forpliktet til å sørge for at vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Dersom vedtaket går ut på at innretningen skal brukes videre i petroleumsvirksomheten eller annen bruk, er rettighetshaver, eier og bruker i fellesskap forpliktet til å sørge for at fremtidige vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Dersom vedtak om disponering ikke blir gjennomført innen den fastsatte frist, kan departementet iverksette nødvendige tiltak på vegne av rettighetshaver eller annen ansvarlig og for deres regning og risiko. Utgifter til slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Bruk av innretning til annet enn petroleumsvirksomhet, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse kan ikke vedtas etter denne lov for en innretning på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.

Den som er forpliktet til å gjennomføre disponeringsvedtak etter § 5-3 er ansvarlig for skade eller ulempe som voldes forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med disponering av innretningen eller gjennomføring av vedtaket ellers.

Dersom vedtaket går ut på etterlatelse, er rettighetshaver eller eier ansvarlig for skade eller ulempe som voldes forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med den etterlatte innretningen, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Dersom det er flere ansvarlige etter første eller annet ledd, hefter disse solidarisk for økonomiske forpliktelser, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Ved vedtak om etterlatelse kan det avtales mellom rettighetshaverne og eierne på den ene side og staten på den andre side at fremtidig vedlikehold og ansvar skal overtas av staten mot en avtalefestet økonomisk kompensasjon.

Dersom staten krever en innretning fjernet, bortfaller de heftelser som hviler på den. Det samme gjelder dersom staten overtar innretningen i henhold til § 5-6 , likevel slik at bruksrettigheter stiftet med departementets samtykke består.

Staten har rett til å overta rettighetshavers faste innretning når tillatelsen utløper, oppgis eller tilbakekalles, eller når bruken av slike innretninger opphører endelig.

Kongen bestemmer med bindende virkning om og i hvilken utstrekning det skal betales vederlag for overtagelsen.

Ved overtagelse av innretning på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett, betales vederlag i den utstrekning dette følger av ellers gjeldende regler.

Dersom staten har meddelt at den vil benytte sin rett til å overta faste innretninger, får overtagelsen virkning 6 måneder etter at tillatelsen er utløpt, bortfalt på annen måte eller bruken av innretningen er endelig opphørt, med mindre annet avtales eller departementet bestemmer noe annet.

Ved statlig overtagelse skal innretningen med tilhørende utstyr være i en slik stand som et forsvarlig vedlikehold for operasjonell funksjonsdyktighet tilsier. Tvist om dette og i tilfelle om den erstatningen som skal betales til staten for manglende vedlikehold, avgjøres ved skjønn.

Departementet skal føre et register over alle utvinningstillatelser, Petroleumsregisteret. Departementet kan ved forskrift bestemme at registeret også skal omfatte tillatelse som omhandlet i § 4-3.

I registeret gis hver tillatelse eget blad. Departementet skal føre dagbok over de dokumenter som skal registreres. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan dagbok og register skal innrettes og føres, om meldeplikt for rettighetshaver ved overdragelse og andre endringer vedrørende tillatelsen og om fremgangsmåten for øvrig ved registreringen. Herunder kan det også gis bestemmelser om hvilke gebyrer som kan kreves.

Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing kapitlene 2 og 3 gjelder tilsvarende så langt de passer og ikke annet følger av loven her eller forskrifter gitt i medhold av loven.

Departementet kan samtykke i at rettighetshaver pantsetter hele tillatelsen eller at en rettighetshaver pantsetter sin andel i denne som ledd i finansieringen av virksomheten knyttet til tillatelsen. I særlige tilfeller kan departementet samtykke i at finansieringen omfatter virksomhet i henhold til annen tillatelse enn den som pantsettes.

Ved meddelelse av samtykke til pantsettelse etter første ledd kan departementet gi tilsagn om at tvangssalg og tvangsbruk etter lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse vil kunne skje uten at vilkårene for tillatelsen endres.

Pantsettelse etter denne paragraf får rettsvern ved registrering i Petroleumsregisteret.

Ved pantsettelse av hele tillatelsen etter § 6-2 , omfatter panteretten de rettigheter som til enhver tid følger av tillatelsen samt pantsetterens øvrige rettigheter knyttet til virksomhet som utøves i henhold til tillatelsen.

Panteretten omfatter ikke rettigheter i innretninger som er registrert i et annet realregister eller rettigheter i innretninger plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.

Panteretten omfatter heller ikke rettigheter i flyttbare anleggsmaskiner som kan pantsettes etter panteloven § 3-8 eller rettigheter i annet løsøre som kan registreres i et annet realregister. Reglene i panteloven § 3-4 og § 3-7 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Ved pantsettelse av en andel i en tillatelse etter § 6-2 , omfatter panteretten pantsetterens ideelle andel av den formuesmasse som til enhver tid er knyttet til tillatelsen, samt pantsetterens øvrige rettigheter knyttet til virksomhet som utøves i henhold til tillatelsen.

Departementet skal gi panthaver skriftlig varsel om tilbakekall eller oppgivelse av en tillatelse eller av en andel i denne med meddelelse om at panteretten bortfaller dersom tvangssalg ikke begjæres uten unødig opphold. Er tvangssalg begjært i rett tid, kan det ikke meddeles ny tillatelse i strid med panthavers rett.

Panterett som nevnt i første ledd, kan ikke overdras eller pantsettes uten departementets samtykke. Den kan heller ikke uten slikt samtykke være gjenstand for utlegg, arrest eller gjeldsforhandling eller inngå i panthaverens konkursbo.

Med forurensningsskade menes skade eller tap som skyldes forurensning som følge av utstrømming eller utslipp av petroleum fra en innretning, herunder brønn, og utgifter til rimelige tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller slikt tap samt skade eller tap som slike tiltak medfører. Som forurensningsskade regnes også skade eller tap som en fisker har lidt på grunn av reduserte fiskemuligheter.

Skip som brukes stasjonært til boring anses som innretning. Skip som brukes til lagring av petroleum i forbindelse med produksjonsanlegg, anses som en del av innretningen. Det samme gjelder skip for transport av petroleum i den tid lasting fra innretningen pågår.

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder erstatningsansvar for forurensningsskade fra innretning når skaden inntrer i riket eller innenfor kontinentalsokkelens yttergrenser eller rammer norsk fartøy, norsk fangstredskap eller norsk innretning i tilgrensende havområder. For så vidt angår tiltak for å avverge eller begrense forurensningsskade er det tilstrekkelig at skade kan inntre på slikt område.

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder også forurensningsskade fra innretning som benyttes i petroleumsvirksomhet etter loven her, når skaden inntrer på land- eller sjøterritorium tilhørende stater som har tiltrådt Miljøvernkonvensjonen av 19. februar 1974.

Kongen kan uten hinder av bestemmelsene i denne lov ved overenskomst med fremmed stat fastsette regler om erstatningsansvar for forurensningsskade som skyldes petroleumsvirksomhet etter denne lov. Slike regler begrenser likevel ikke retten til erstatning etter denne lov for så vidt gjelder skadelidte under norsk jurisdiksjon.

Rettighetshaver er erstatningsansvarlig for forurensningsskade uten hensyn til skyld. Bestemmelsene om rettighetshavers ansvar får tilsvarende anvendelse på en operatør som ikke er rettighetshaver når departementet ved godkjenning av operatørstatus har bestemt det.

Dersom det er flere rettighetshavere til tillatelsen og en av dem er operatør, eller departementet har truffet bestemmelse etter første ledd, skal erstatningskrav først rettes mot operatøren. I tilfelle noen del av erstatningen ikke blir dekket av operatøren ved forfall, skal den dekkes av rettighetshaverne i forhold til deres andel i tillatelsen. Hvis noen ikke dekker sin andel, fordeles denne forholdsmessig på de andre.

Dersom det godtgjøres at en uavvendelig naturhending, krigshandling, offentlig myndighetsakt eller liknende force majeure i betydelig grad har bidratt til skaden eller dennes omfang under forhold som er utenfor den ansvarliges kontroll, kan ansvaret settes ned så langt det er rimelig, særlig under hensyn til omfanget av virksomheten, skadelidtes situasjon og forsikringsmulighetene på begge sider.

Ved forurensningsskade fra innretning på område utenfor norsk kontinentalsokkel anses som rettighetshaver den som har tillatelse fra kompetent myndighet til å drive den virksomhet som innretningen er knyttet til.

Erstatningsansvar mot rettighetshaver for forurensningsskade kan bare gjøres gjeldende etter reglene i denne lov.

Dersom rettighetshaver er idømt erstatningsansvar for forurensningsskade, men ikke betaler innen den tid dommen fastsetter, kan skadelidte gå på skadevolder i samme utstrekning som rettighetshaver kan gå på skadevolder i regressomgangen, jf. § 7-5.

Rettighetshaver kan kreve erstatning av skadevolder for forurensningsskade som påføres rettighetshaveren i samme utstrekning som rettighetshaver kan gå på skadevolder i regressomgangen, jf. § 7-5.

Rettighetshaver kan ikke gjøre regressansvar for forurensningsskade gjeldende mot noen som er fritatt for ansvar etter reglene i § 7-4 med mindre vedkommende eller noen i hans tjeneste har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.

Regressansvar kan lempes for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene for øvrig.

Bestemmelsene i lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kommer til anvendelse for så vidt regress gjøres gjeldende overfor noen som har rett til ansvarsbegrensning etter sjølovens regler.

Avtale om videre regress mot de som det ikke kan gjøres ansvar gjeldende mot etter § 7-4 annet ledd er ugyldig.

Oppstår forurensningsskade ved petroleumsvirksomhet og denne er drevet uten tillatelse, er den som har drevet petroleumsvirksomheten ansvarlig for skaden uten hensyn til skyld. Samme ansvar påhviler andre som har tatt del i virksomheten og som visste eller måtte vite at virksomheten ble drevet uten tillatelse.

Med mindre departementet finner det åpenbart unødvendig skal operatøren uten ugrunnet opphold, ved offentlig kunngjøring gi opplysning om hvem erstatningskrav for forurensningsskade skal rettes mot og om foreldelsesfristens lengde.

Kunngjøring skal skje med to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i aviser og andre publikasjoner som er alminnelig lest på de steder hvor skade er voldt eller antas å inntre.

Med departementets samtykke kan eventuelle fordringshavere innkalles ved proklama, med den virkning at krav som ikke er anmeldt innen proklamafristens utløp faller bort. Departementet gir i tilfelle nærmere regler om innkallelsen og proklamafristens lengde og kan gi regler om oppgjørsmåten.

Søksmål om erstatning for forurensningsskade skal reises i den rettskrets der utstrømming eller utslipp av petroleum har funnet sted eller hvor skade er voldt.

Dette kapittel gjelder erstatning for økonomisk tap som petroleumsvirksomheten påfører norske fiskere som følge av at virksomheten legger beslag på fiskefelt, eller medfører forurensning og avfall eller ved at innretning eller tiltak i forbindelse med plassering av denne volder skade.

Kapitlet gjelder ikke forurensningsskade som nevnt i § 7-1.

Med forurensning og med avfall i dette kapittel forstås forurensning og avfall som nevnt i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, henholdsvis § 6 første ledd nr. 1 og 2 og § 27 første ledd.

Med norske fiskere menes i dette kapittel personer registrert i fiskermanntallet og eiere av fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster.

Bestemmelsene i de øvrige kapitlene i loven kommer til anvendelse også på dette kapittel så langt de passer og ikke strider mot bestemmelse i dette kapittel.

Dersom petroleumsvirksomheten i et område helt eller delvis beslaglegger et fiskefelt, plikter staten i den utstrekning fisket blir umuliggjort eller vesentlig vanskeliggjort å yte erstatning for det økonomiske tap dette medfører.

Erstatningen kan fastsettes helt eller delvis som et engangsbeløp eller som faste årlige beløp. Tap som er oppstått mer enn 7 år etter beslagleggelsen fant sted, kan normalt ikke kreves erstattet.

Staten kan kreve regress av rettighetshaveren dersom rettighetshaveren burde ha avverget tapet.

Rettighetshaver er erstatningsansvarlig uten hensyn til skyld for økonomisk tap som følge av forurensning og avfall fra petroleumsvirksomheten, og utgifter til rimelige tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller slikt tap samt skade eller tap som slike tiltak medfører.

Rettighetshavers ansvar etter første ledd omfatter også skade og ulempe fra forurensning og avfall som følge av trafikk med forsynings- eller hjelpefartøy samt ved forflytning av innretning til eller fra vedkommende felt. Rettighetshaver kan også gjøre gjeldende regressansvar mot den direkte skadevolder eller rederen dersom de ellers gjeldende ansvarsvilkår er oppfylt.

For at erstatning skal kunne kreves for tapt fangsttid i forbindelse med lokalisering, merking, opptak eller ilandbringelse av gjenstander, må gjenstandene merkes forsvarlig eller bringes i land og forevises for politi eller havnemyndighet eller annen tilsvarende offentlig myndighet, med mindre det foreligger absolutte hindringer. Posisjonen må i alle fall meldes til politi eller havnemyndighet.

Det som er nevnt i tredje ledd gjelder også ved erstatning for annet tap for så vidt slik merking, posisjonsangivelse eller ilandbringelse med rimelighet kan kreves.

Erstatningsansvaret omfatter også andre fartøyer som bistår et fiskefartøy med å bringe gjenstander til land.

Dersom det er voldt skade som nevnt i § 8-3 uten at skadevolder kan identifiseres, skal rettighetshaverne være solidarisk ansvarlige i den utstrekning skaden kan tenkes å være forårsaket av petroleumsvirksomhet i tilknytning til vedkommendes tillatelse.

Dersom en innretning eller tiltak i forbindelse med plassering av denne volder skade, og skadelidte ikke har rett til erstatning etter bestemmelsene i § 8-2, er rettighetshaver erstatningsansvarlig uten hensyn til skyld for det økonomiske tap som fiskerne lider som følge av skaden.

Krav som fremmes i medhold av dette kapittel skal behandles av en nemnd. Kongen gir forskrifter om nemndens sammensetning og saksbehandling samt regler om klagebehandling.

Klageinstansens vedtak kan innen to måneder etter at vedkommende part har fått melding om vedtaket ved stevning bringes direkte inn for tingretten.

Krav fastsatt av nemnden eller av klageinstansen er tvangsgrunnlag for utlegg etter at klagefristen eller fristen som nevnt i annet ledd er utløpt.

Ved oversittelse av fristen i annet ledd kan klageinstansen etter reglene i forvaltningsloven § 31 vedta at tingretten tar saken til behandling. Vedtak om fristoversittelsen kan ankes til tingretten.

Petroleumsvirksomheten skal foregå slik at et høyt sikkerhetsnivå kan opprettholdes og utvikles i takt med den teknologiske utviklingen.

Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomheten skal til enhver tid opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre tap av menneskeliv eller personskade, forurensning eller stor materiell skade. Rettighetshaver plikter å påse at nødvendige tiltak iverksettes for å hindre eller minske skadevirkninger, herunder det som er nødvendig for så langt som mulig å føre miljøet tilbake til tilstanden før uhellet skjedde. Departementet kan gi regler om slik beredskap og slike tiltak, herunder påby beredskapssamarbeid mellom flere rettighetshavere.

Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i første ledd, kan departementet bestemme at andre skal stille nødvendige beredskapsmessige ressurser til rådighet for rettighetshavers regning. Departementet kan for rettighetshavers regning også iverksette tiltak for å skaffe nødvendige tilleggsressurser på annen måte.

Reglene i lov av 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold, kapittel 5 om tvangsavståing til det offentlige, gjelder tilsvarende så langt de passer.

Rettighetshaver skal iverksette og opprettholde sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag.

Rettighetshaver skal stille innretninger til disposisjon for offentlige myndigheter til øvelser og i nødvendig grad delta i slike øvelser.

Departementet kan gi pålegg om gjennomføring av tiltak som nevnt i første og annet ledd.

Rundt og over innretninger skal det være en sikkerhetssone med mindre departementet bestemmer noe annet. I fare- og ulykkessituasjoner kan departementet opprette eller utvide sikkerhetssoner. Utstrekningen av soner som nevnt i første og annet punktum bestemmes av Kongen. Denne bestemmelse får ikke anvendelse for rørledninger og kabler.

Kongen kan bestemme at en sikkerhetssone skal gå over grenselinjen til en annen stats kontinentalsokkel. Videre kan Kongen bestemme at det skal være en sikkerhetssone på norsk kontinentalsokkel selv om vedkommende innretning ligger utenfor denne.

Departementet kan bestemme at en sone tilsvarende sikkerhetssonen skal etableres i rimelig tid forut for plassering av innretninger som nevnt i første ledd.

Departementet kan bestemme at det skal være sikkerhetssone rundt og over etterlatte eller dumpede innretninger, eller deler av slike innretninger.

Uvedkommende fartøy, luftputefartøy, luftfartøy, fiskeredskaper eller andre gjenstander, må ikke befinne seg innenfor sone som nevnt i første, annet, tredje og fjerde ledd. Dersom fiske kan foregå i sonen eller deler av sonen uten å true sikkerheten eller hindre utøvelsen av petroleumsvirksomheten, kan departementet likevel bestemme at slikt fiske kan finne sted.

Departementet kan gi bestemmelser som anses nødvendige for å sikre adkomst for innretninger som nevnt i første ledd til sone som nevnt i tredje ledd.

Paragrafen her gjelder ikke for innretninger plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.

Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i § 9-2 skal rettighetshaver eller andre som står for drift og bruk av innretningen i nødvendig utstrekning stanse petroleumsvirksomheten så lenge kravet til forsvarlig virksomhet tilsier det.

Beslutter rettighetshaver å utarbeide planer med sikte på godkjennelse eller tillatelse etter §§ 4-2 eller 4-3, skal planene og rettighetshavers dokumentasjon for gjennomføring av dette arbeidet forelegges departementet som ledd i tilsynet med sikkerheten.

Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomhet skal ha de nødvendige kvalifikasjoner til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Opplæring skal finne sted i nødvendig utstrekning.

Rettighetshaver plikter i tillegg å påse at enhver som utfører arbeid for seg overholder bestemmelsene i første ledd.

Petroleumsvirksomhet etter denne lov skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk for slik petroleumsvirksomhet. Petroleumsvirksomheten skal ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og de økonomiske verdier innretninger og fartøyer representerer, herunder driftstilgjengelighet.

Petroleumsvirksomheten må ikke unødig eller i urimelig grad vanskeliggjøre eller hindre skipsfart, fiske, luftfart eller annen virksomhet, eller volde skade eller fare for skade på rørledninger, kabler eller andre undersjøiske innretninger. Alle rimelige foranstaltninger skal tas for å unngå skade på dyre- og plantelivet i havet, kulturminner på havbunnen, og forurensning og forsøpling av havbunnen, dens undergrunn, havet, luften eller på land.

Når det foreligger særlige grunner kan departementet påby at petroleumsvirksomheten stanses i nødvendig utstrekning eller sette særlige vilkår for fortsettelse.

Når vedtak som nevnt i tredje ledd er begrunnet i forhold som ikke skyldes rettighetshaver, kan departementet etter søknad forlenge det tidsrom som tillatelsen gjelder for og i rimelig utstrekning lempe på de forpliktelser som påhviler rettighetshaver.

Rettighetshaver skal påse at virksomheten kan utøves på forsvarlig måte i samsvar med gjeldende lovgivning og under ivaretakelse av hensynet til god ressursforvaltning, helse, miljø og sikkerhet. Rettighetshavers organisasjon i Norge skal ha en struktur og størrelse som gjør at rettighetshaver til enhver tid kan fatte informerte beslutninger om sin petroleumsvirksomhet etter denne lov.

For å sikre etterlevelse av første ledd kan departementet i det enkelte tilfelle, og i den grad det anses nødvendig i forhold til omfanget av rettighetshavers virksomhet, oppstille særskilte krav til rettighetshavers organisasjon i Norge. Departementet kan også, dersom hensynet til god ressursforvaltning eller helse, miljø og sikkerhet tilsier det, pålegge rettighetshaver å bruke bestemte baser.

Rettighetshaver skal påse at forholdene blir lagt til rette, slik at fagforeningsvirksomhet blant egne ansatte og entreprenørens og underentreprenørens personell kan foregå i samsvar med norsk praksis.

Departementet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt av alle som utøver petroleumsvirksomhet som omfattes av loven. Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov.

Departementet kan når det anses nødvendig gi pålegg om at fartøy eller flyttbar innretning eller del av innretning skal bringes til norsk havn eller annet sted.

Utgifter vedrørende tilsynet kan kreves dekket av rettighetshaver eller den som tilsynet i det enkelte tilfelle retter seg mot eller finner sted hos.

Materiale og opplysninger som rettighetshaver, operatør, entreprenør mv. har eller utarbeider vedrørende planlegging og gjennomføring av petroleumsvirksomhet i henhold til denne lov, skal være tilgjengelige i Norge, og kan kreves vederlagsfritt overlevert departementet eller den departementet utpeker. Overleveringen skal skje på det format departementet bestemmer i den utstrekning dette finnes rimelig. Departementet kan i denne forbindelse også kreve utført analyser og studier. Ved oppgivelse av utvinningstillatelse overtar operatøren ansvar etter denne bestemmelsen for materiale og opplysninger vedrørende den oppgitte utvinningstillatelsen.

Kongen gir nærmere regler om hvilket materiale som skal være tilgjengelig for myndighetene og hva som kan kreves overlevert, samt hvilke opplysninger som skal gis offentlige myndigheter før petroleumsvirksomheten begynner og etter at den er kommet i gang.

Opplysninger som er gitt til myndighetene, skal etter nærmere bestemmelser gitt av departementet blant annet kunne brukes til utarbeidelse av oversiktskart og for statistiske formål, bl.a. i Statistisk sentralbyrå.

Når særlige grunner taler for det, kan departementet samtykke i at rettighetshaver inngår avtale om at et morselskap eller et selskap som rettighetshaver står i tilsvarende avhengighetsforhold til, forestår petroleumsvirksomheten på rettighetshavers vegne.

Det skal settes som vilkår for samtykke som nevnt at ordningen ikke medfører mindre skatt til Norge.

Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomhet som omfattes av denne lov, plikter å etterleve loven, forskrifter og enkeltvedtak gitt med hjemmel i loven gjennom iverksettelse av nødvendige systematiske tiltak.

I tillegg plikter rettighetshaver å påse at enhver som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte eller ved entreprenører eller underentreprenører, overholder bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven.

Departementet kan ved meddelelse av en tillatelse og senere bestemme at rettighetshaver skal stille slik sikkerhet som departementet godkjenner for oppfyllelse av de forpliktelser rettighetshaver har påtatt seg, samt for mulig ansvar i forbindelse med petroleumsvirksomheten.

Tilsvarende gjelder for annen ansvarlig etter kapittel 5.

Rettighetshavere som sammen innehar en tillatelse er solidarisk ansvarlige overfor staten for økonomiske forpliktelser som følger av petroleumsvirksomhet i henhold til tillatelsen.

Dersom noen som utfører oppdrag for rettighetshaver blir erstatningsansvarlig overfor tredjemann, hefter rettighetshaver i samme omfang og solidarisk med skadevolder og i tilfelle dennes arbeidsgiver for erstatningskravet.

For ansvar for forurensningsskade gjelder reglene i kapittel 7.

Har det skjedd en alvorlig ulykke i forbindelse med petroleumsvirksomhet som omfattes av denne lov, kan departementet nedsette en særskilt undersøkelseskommisjon. Tilsvarende gjelder for hendelser i virksomheten som har medført alvorlig fare for tap av liv eller større materiell skade eller forurensning av det marine miljø. Kommisjonens medlemmer skal representere tilstrekkelig juridisk, nautisk og teknisk sakkyndighet. Formannen skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer.

Undersøkelseskommisjonen kan kreve at rettighetshaver og andre som er engasjert i ulykken eller hendelsen gir kommisjonen opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen og at de stiller til disposisjon dokumenter, innretninger og andre ting på et sted hvor det er hensiktsmessig at undersøkelsen foretas.

Utgifter i forbindelse med undersøkelseskommisjonens arbeid kan kreves dekket av rettighetshaver.

Reglene i sjøloven om undersøkelse av sjøulykker og forskrifter gitt med hjemmel i sjøloven kapittel 18 II gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kongen kan gi regler om rettighetshavers plikt til å forestå opplæring av offentlig ansatte.

Overdragelse av en tillatelse eller andel i tillatelse til petroleumsvirksomhet, kan ikke skje uten samtykke av departementet. Det samme gjelder annen direkte eller indirekte interesseoverføring eller deltakelse i tillatelsen, herunder bl.a. overdragelse av aksjeposter og andre eierandeler som kan gi bestemmende innflytelse over en rettighetshaver som innehar andel i en tillatelse.

Overdragelse av rettighetshavergruppens eiendomsrett til faste innretninger kan ikke skje uten departementets samtykke. Det samme gjelder stiftelse av pant i innretning som i henhold til tillatelse etter denne lov er plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett.

Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at det skal betales avgift for overdragelsen.

Ved alvorlig overtredelse eller gjentatte overtredelser av denne lov, forskrifter gitt i medhold av den, fastsatte vilkår eller gitte pålegg, kan Kongen tilbakekalle tillatelse etter loven her.

Hvis det i en søknad om tillatelse er gitt uriktige opplysninger eller opplysninger av betydning er tilbakeholdt og det må antas at tillatelse ikke ville ha vært gitt om riktige eller fullstendige opplysninger hadde foreligget, kan tillatelsen tilbakekalles overfor vedkommende rettighetshaver.

En tillatelse kan tilbakekalles dersom den sikkerhet rettighetshaver plikter å stille etter § 10-7 er vesentlig svekket, eller dersom selskapet eller annen sammenslutning som innehar tillatelsen oppløses eller tas under akkord- eller konkursbehandling.

Kongen kan uten hinder av norsk lov innrømme en annen stats tjenestemenn immunitet og særlige privilegier i forbindelse med tiltak for å forebygge og gripe inn overfor ulovlige handlinger som innebærer en sikkerhetstrussel for petroleumsvirksomheten.

Når pålegg er gitt i eller i medhold av denne lov, kan den myndighet som har gitt pålegget fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av en frist som er satt for gjennomføring av pålegget inntil dette er oppfylt. Varsel om tvangsmulkt meddeles ved rekommandert brev eller på annen like betryggende måte. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes rimelig.

Ved alvorlig overtredelse eller gjentatte overtredelser av lover og forskrifter, fastsatte vilkår eller gitte pålegg, kan departementet pålegge midlertidig stans i virksomheten.

Departementet kan iverksette nødvendige tiltak for rettighetshavers regning og risiko dersom pålegg ikke etterkommes. Utgifter til slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Fartøy eller luftfartøy som overtrer bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, kan tilrettevises, bortvises eller oppbringes til norsk havn.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser eller vedtak truffet i eller i medhold av denne lov straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes. Disse bestemmelser får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av strengere straffebud.

Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov, herunder bl.a. bestemmelser om arbeidsforhold, taushetsplikt, og om rettighetshavers plikt til å gjøre opplysninger om virksomhet etter loven offentlig tilgjengelig. Kongen kan også gi forskrifter om opplysningsplikt for ivaretakelse av Norges plikter etter EØS-avtalen.

I forbindelse med enkeltvedtak kan det settes andre vilkår enn de som er nevnt i denne lov, når de har en naturlig tilknytning til det tiltak eller den virksomhet som enkeltvedtaket gjelder.

Staten deltar i petroleumsvirksomhet etter denne lov ved at staten forbeholder seg en fastsatt andel i tillatelse gitt i medhold av denne lov og i det interessentskap som opprettes ved samarbeidsavtale i henhold til tillatelsen.

Kongen kan bestemme at staten skal delta i virksomhet etter loven her på annen måte enn nevnt i første ledd, og at staten skal delta i annen virksomhet som har tilknytning til virksomhet etter loven her. I så fall gjelder bestemmelsene i kapitlet her tilsvarende så langt de passer, med mindre annet er særskilt fastsatt av Kongen.

De forretningsmessige forhold vedrørende deltakerandeler som staten eier eller forbeholder seg, skal ivaretas av et aksjeselskap som eies av staten alene.

Selskapet skal være rettighetshaver for de deltakerandeler det forvalter på vegne av staten. I det enkelte interessentskap skal selskapet ha rettigheter og plikter som deltaker i henhold til samarbeidsavtalen og for øvrig ha rettigheter og plikter som rettighetshaver etter regler gitt i eller i medhold av loven her med tilhørende forskrifter.

De inntekter forvaltningen av deltakerandelene gir, tilhører staten. De driftskostnader, investeringer og andre utgifter som belastes eller gjelder forvaltningen av deltakerandelene, dekkes ved bevilgninger fra staten. Selskapet skal føre særskilt regnskap for inntekter og utgifter som gjelder deltakerandelene.

Midler til driften av selskapet bevilges av staten.

Staten er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg ved kontrakt eller på annen måte. Krav mot staten skal rettes til selskapet.

Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) kan ikke åpnes i selskapet.

Selskapet kan ikke oppta lån eller stille sikkerhet uten Stortingets samtykke.

Selskapet er undergitt lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), herunder bestemmelsene om statsaksjeselskaper, med mindre annet følger av loven her.

Styret skal sørge for at deltakerandelene blir undergitt forsvarlig forvaltning i samsvar med forretningsmessige prinsipper og fastsatte bevilgninger og fullmakter til selskapet og den virksomhet det forvalter. Styret skal også vurdere sammensetningen av porteføljen av deltakerandeler og eventuelt fremme forslag til generalforsamlingen om mulige endringer.

Styret kan engasjere forretningsførere til å utføre forvalteroppgavene i det enkelte interessentskap. Styret kan også engasjere særskilte forretningsførere for avgrensede forretningsområder. Styret skal sørge for tilfredsstillende tilsyn med utførelsen av de arbeidsoppgaver som overlates til forretningsførere.

Styret skal i tillegg forelegge for generalforsamlingen alle saker som må antas å ha prinsipielle eller politiske sider av betydning eller som kan få vesentlige samfunnsøkonomiske eller samfunnsmessige virkninger.

Dersom styringskomiteen i et interessentskap skal avgjøre en sak som omfattes av særlige stemmeregler med rett for selskapet til å avgi stemme etter vedtak i generalforsamling, skal styret forelegge saken for generalforsamlingen før selskapet avgir stemme i saken. Har styringskomiteen fattet vedtak som vil være i strid med vilkår og krav i tillatelsen som gjelder statens utvinningspolitikk eller finansielle interesser, skal styret forelegge saken for generalforsamlingen.

Styret skal underrette departementet om saker som etter første til tredje ledd skal forelegges generalforsamlingen, og kreve at denne blir innkalt. Generalforsamlingen avgjør om den vil ta styrets fremlegg etter paragrafen her til etterretning eller godkjenne eller endre det.

Styret kan treffe vedtak i saker som omfattes av paragrafen her dersom det ikke har vært mulig å forelegge saken for generalforsamlingen på forhånd. Generalforsamlingen skal straks underrettes om slikt vedtak.

Styret skal avlegge regnskap for inntekter og utgifter som gjelder statens deltakerandeler. Styret skal også avgi årsberetning med oversikt over de deltakerandeler selskapet forvalter med tilhørende ressursregnskap.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for selskapet.

Departementet kan fastsette instruks for selskapets utførelse av forvalteroppgaven etter loven her, herunder fastsette regler om tillitsvalgte og ansattes taushetsplikt.

Kongen kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette bestemmelser til gjennomføring, utfylling og avgrensning av bestemmelsene i dette kapitlet.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid.

§ 3-9 første, annet og tredje ledd gjelder ikke utvinningstillatelser gitt i medhold av kgl.res. 9. april 1965 om utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster (1965-resolusjonen). Slike utvinningstillatelser har gyldighet for inntil 46 år fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt.

§ 4-5 gjelder ikke utvinningstillatelser som er gitt før 1. juli 1985.

Departementet kan fravike bestemmelsene i § 4-9 annet ledd om utvinningsområdets avskipningspunkt overfor utvinningstillatelser som er gitt i medhold av kgl. res. 9.april 1965 om utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster (1965-resolusjonen).

Forskrifter gitt i medhold av tidligere lov av 21. juni 1963 nr. 12 om utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster eller lov av 22. mars 1985 om petroleumsvirksomhet eller med hjemmel i forskrifter gitt i medhold av disse lovene gjelder for så vidt ikke annet er eller blir bestemt.

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov av 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet.

Fra samme tidspunkt endres nedenfor nevnte lover slik: ---