Inkassoforskriften

(1) Lova gjeld for burettslag. Med burettslag er meint eit samvirkeføretak som har til føremål å gi andelseigarane bruksrett til eigen bustad i føretakets eigedom (burett). Burettslag kan også drive verksemd som heng saman med buretten.

(2) Samvirkeføretak som har til hovudføremål å gi andelseigarane bruksrett til fritidsbustad, skal berre reknast som burettslag dersom føretaket er stifta som burettslag.

(3) Kongen gir forskrift om bruken av lova på Svalbard og kan fastsetje særlege reglar ut frå tilhøva på staden.

(1) Andelseigarane heftar ikkje overfor kreditorane for lagsskyldnadene.

(2) Andelseigarane har ikkje plikt til gjere innskot i laget eller i eit konkursbu ut over det som følgjer av § 3-1 om andel, § 2-10 om burettsinnskot og § 5-19 om felleskostnader.

(1) Tilknytte burettslag er burettslag der det følgjer av vedtektene at andelseigarane skal vere andelseigarar i eit bestemt bustadbyggjelag.

(2) Med tilslutning frå alle andelseigarar og bustadbyggjelaget kan det fastsetjast i vedtektene at burettslaget skal vere eit tilknytt lag.

(1) Det kan ikkje stiftast aksjeselskap eller allmennaksjeselskap med same føremål som burettslag. Eit aksjeselskap eller eit allmennaksjeselskap kan heller ikkje endre føremålet eller eigarstrukturen slik at selskapet blir eit bustadaksjeselskap.

(2) For aksjeselskap som er stifta før lova tok til å gjelde, og som har same føremål som burettslag, gjeld §§ 1-5, 4-2, kapittel 5 og omdanningsreglane i § 13-5.

I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår for å vere andelseigar som tek omsyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike omstende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte godkjenning av ein andelseigar eller brukar eller ha vekt ved bruk av forkjøpsrett. Ved diskriminering gjeld likestillings- og diskrimineringsloven.

En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av § 2-2 til § 2-6. Inkassosatsen er kr 700.

De maksimale beløpssatsene i § 2-2 og § 2-3 gjelder der skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker. I andre tilfeller er maksimalsatsene i § 2-2 og § 2-3 halvannen ganger satsene i forbrukerforhold.

Maksimalsatsene etter første ledd kommer bare til anvendelse dersom betalingsoppfordringen tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

§ 2-2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Maksimalsatsene etter § 2-2 og § 2-3 forhøyes med 1,5 ganger inkassosatsen når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag. Dette gjelder likevel ikke dersom fordringshaveren bringer saken inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller dersom avdragsordningen avtales etter at en av disse instansene har behandlet saken.

Maksimalsatsene i § 2-2 og § 2-3 forhøyes med gebyret til det offentlige ved forkynnelse av konkursvarsel etter konkursloven § 63.

Har fordringshaveren hatt utenrettslige inndrivingskostnader som overstiger det fordringshaveren kan kreve etter § 2-2 til § 2-4, kan fordringshaveren i særlige tilfeller i rimelig utstrekning kreve dekket sine faktiske kostnader uavhengig av begrensningene i § 2-2 til § 2-4 så langt inkassoloven § 17 og § 18 gir rett til det.

Ved vurderingen av om faktiske kostnader skal kunne kreves erstattet etter første ledd, skal det legges vekt på hvor påkrevde og høye kostnadene var, om skyldneren kan klandres for at kostnadene påløp og ble så høye, og om skyldneren ved den fremgangsmåten fordringshaveren har valgt, er blitt spart for andre kostnader.

Erstatningskrav utover § 2-2 til § 2-3 etter paragrafen her må begrunnes skriftlig overfor skyldneren.

Dersom fordringshaveren krever kompensasjon fra skyldneren etter forsinkelsesrenteloven § 3a, kommer kompensasjonen til fradrag i skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader.

Dersom fordringshaveren først krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, kommer erstatningen til fradrag i kompensasjonen etter forsinkelsesrenteloven § 3a.

(1) Andelane skal vere like store og lyde på minst 5 000 kroner, men ikkje meir enn 20 000 kroner.

(2) Laget skal ha minst to andelar.

(1) Det skal vere knytt ein andel til kvar av bustadene som er med i byggje- og finansieringsplanen, bortsett frå bustader som skal leigast ut.

(2) Styret kan vedta å auke talet på bustader eller knyte andelar til bustader som før har vore brukte eller tenkt brukte til utleige. Vedtaket krev samtykke frå generalforsamlinga med to tredjedels fleirtal. Pålydande på dei nye andelane og over- eller underkurs ved innbetaling skal gå fram av vedtaket.

(3) Styret kan gjere avtale med ein eller fleire andelseigarar om innløysing av andel. Avtalen skal opplyse om innløysingssummen og krev samtykke frå generalforsamlinga med to tredjedels fleirtal.

(4) Styret kan godkjenne samanslåing av andelar i samband med samanslåing av bustader.

(5) Talet på andelar kan ikkje endrast til berre ein. Er det berre ein bustad igjen i laget, skal laget reknast som oppløyst, og andelseigaren eller andelseigarane som har retten til bustaden, får personleg ansvar for skyldnadene.

(1) Det skal ikkje takast opp nye skyldnader eller delast ut midlar til andelseigarane dersom dette fører til at ein ikkje forsvarleg kan rekne med at lagsskyldnadene kan dekkjast gjennom kravet mot andelseigarane på dekning av felleskostnader.

(2) Utanom oppgjer etter oppløysing av laget kan utdeling til andelseigarane berre skje etter vedtak i generalforsamlinga med to tredjedels fleirtal.

(3) Utdeling i strid med første og andre ledd skal mottakaren føre tilbake til laget. Det gjeld likevel ikkje dersom mottakaren korkje kjende eller burde kjenne til at utdelinga var ulovleg. Kravet på tilbakeføring kan setjast ned etter skadeserstatningsloven § 5-2.

For ethvert tidspunkt den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving rapporteres til Finanstilsynet etter bestemmelse gitt i medhold av finanstilsynsloven, skal sikkerheten minst være lik 1/40 av fordringsmassen og minst lik det dobbelte av summen av innkasserte, ikke utbetalte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler). Sikkerheten skal likevel alltid minst være lik 2.500.000 kroner. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller bestemme at det skal stilles høyere sikkerhet enn det som kreves etter første og annet punktum.

Dersom sikkerheten for et rapporteringstidspunkt ikke er minst lik 1/40 av den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving, og minst lik det dobbelte av summen av klientmidler, må sikkerheten bringes i samsvar med kravene i første ledd innen to måneder regnet fra rapporteringstidspunktet. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller fastsette kortere frist.

Annet ledd gjelder tilsvarende dersom utbetaling fra sikkerhetstilleren medfører at sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene i første ledd.

Skadelidte fordringshavere og skyldnere kan kreve dekning direkte fra sikkerhetstilleren uten først å rette krav mot inkassatoren.

Sikkerhetstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser mot krav fra skadelidte enn de innsigelser inkassatoren selv har i forholdet til skadelidte.

Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet.

Sikkerhetstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Finanstilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted.

Påberoper sikkerhetstilleren sikkerhetens størrelse overfor flere skadelidte, gjelder det høyeste sikkerhetsbeløp overfor alle skadelidte.

En inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, skal holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler), adskilt fra egne midler og midler som ikke tilhører klienter.

Klientmidler som ikke utbetales snarest, skal settes inn på en bank- eller postgirokonto for klientmidler.

Konto for klientmidler kan bare opprettes i bank som skriftlig har forpliktet seg til ikke å motregne i kontoen med krav som banken måtte ha mot inkassatoren. Tilsvarende gjelder for postgirokonto for klientmidler.

Felles konto for klienter skal opprettes i inkassatorens navn og skal betegnes «klientkonto». Opprettes det særskilt konto for en enkelt klient, skal kontoens betegnelse i tillegg inneholde klientens navn.

En klientkonto kan bare disponeres av den eller de inkassobevillingshavere som har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten, eller etter skriftlig fullmakt fra en bevillingshaver. En fullmakt faller bort når bevillingshaveren ikke lenger har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten. Dersom ingen er berettiget til å disponere kontoen, kan foretaket etter samtykke fra Finanstilsynet gi én eller flere bestemte personer fullmakt til å disponere kontoen.

Uttak fra klientkonto kan bare foretas for beløp som utbetales til en klient eller for en klients regning, for inkassatorens krav på vederlag fra klienten der det er adgang til motregning, og for beløp som er satt inn på kontoen som følge av en feil.

Beløp som tas ut fra klientkonto for utbetaling til en klient eller for en klients regning, skal ikke overstige vedkommende klients innestående på kontoen.

Paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

Om behandlingen av klientmidler og om renter av klientmidler ved inkassovirksomhet som drives i medhold av advokatbevilling, gjelder forskrift 18. desember 1992 nr. 1091 om advokaters behandling av betrodde midler og om tilsyn med advokaters virksomhet m v § 5 til § 9.

For tildeling av inkassobevilling etter inkassoloven § 5 betales et saksbehandlingsgebyr på fire ganger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

For søknad om inkassobevilling etter inkassoloven § 5 er saksbehandlingsfristen tre måneder, jf. tjenesteloven § 11 første ledd.

Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknad om inkassobevilling.

(1) Andelane i burettslaget skal registrerast i grunnboka.

(2) For registreringa gjeld reglane i tinglysingslova så langt ikkje noko anna er fastsett i kapitlet her.

(3) Kongen gir nærare forskrifter om registreringa, og kan i den samanhengen gi føresegner som vik frå tinglysingslova med forskrifter.