Alkoholforskriften
Kapittel 1. Definisjoner
§ 1-1.
I denne forskrift legges følgende definisjoner til grunn:
- –
Alkoholfri drikk : Drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol
- –
Alkoholsvak drikk : Drikk som inneholder fra og med 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol
- –
Alkoholholdig drikk gruppe 1 : Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol
- –
Alkoholholdig drikk gruppe 2 : Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol
- –
Alkoholholdig drikk gruppe 3 : Drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol.
§ 1-2.
Opphevet 1. jan. 2012, jf. forskrift 8. des. 2011 nr. 1218.
Kapittel 2. Salg og skjenking
§ 2-1.
Salg og skjenking av alkoholholdig drikk skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.
§ 2-2.
Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salg etter salgsbevilling gitt til andre enn Vinmonopolet, jf. alkoholloven § 3-1 annet ledd og § 3-1b, og skjenking etter skjenkebevillinger foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den.
Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og skjenking, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten.
Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.
§ 2-3.
Den som selger eller skjenker alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 må ha fylt 18 år, og den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk i gruppe 3 må ha fylt 20 år. Dette gjelder likevel ikke ved salg av alkoholsvak drikk når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Person med kokk-, servitør- eller resepsjonistfagbrev som ikke har nådd den alder som er fastsatt i alkoholloven § 1-5 tredje ledd kan likevel selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk.
Lærlinger og lærekandidater, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 4-1, og elever i kokk-, servitør- eller resepsjonistfag i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift, som ikke har nådd den alder som er fastsatt i alkoholloven § 1-5 tredje ledd, kan likevel selge, utlevere eller servere alkoholholdig drikk når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen. Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor salg eller servering av alkoholholdig drikk inngår som en del av en fastsatt læreplan. Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke for bevilling gitt til AS Vinmonopolet.
§ 2-4.
Salg, utlevering og skjenking av alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 må ikke skje til personer under 18 år, og salg, utlevering og skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3 må ikke skje til personer under 20 år, selv om vedkommende viser frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.
Ansatte på salgs- og skjenkesteder har ved tvil om alder rett og plikt til å kreve legitimasjon.
§ 2-5.
Alkoholsvak og alkoholholdig drikk må ikke selges, utleveres eller skjenkes fra automat.
Kapittel 3. Særlig om salg
§ 3-1.
Salg eller utlevering av alkoholholdig drikk må ikke skje til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler.
§ 3-2.
Det må påses at det ikke drikkes alkoholholdig drikk i salgslokalet, med mindre drikken er skjenket i et lokale som både har salgs- og skjenkebevilling i medhold av alkoholloven § 3-1c, jf. § 1-7g.
§ 3-3.
Ved kommunal bevilling for salg av alkoholholdig drikk gitt til andre enn Vinmonopolet, skal slik drikk plasseres på salgsstedet på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk.
§ 3-4.
Det kan ikke gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk til bensinstasjon eller kiosk.
Med «bensinstasjon» forstås utsalgssted som i det vesentlige selger bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøyer og motorbåter. Med «kiosk» forstås utsalg som i det vesentlige selger kioskvarer.
§ 3-5.
Bestilling av alkoholholdig drikk må ikke ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendige opplysninger om kjøpers navn, adresse og alder.
§ 3-6.
Utsalg for alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 skal ikke ekspedere bestillinger som skal sendes til militære områder med mindre det foreligger bestillingsbekreftelse fra vedkommende militære sjef. Som militært område regnes ikke kommandantbolig mv. hvor militære personer har sine private hjem.
§ 3-7.
Det er AS Vinmonopolets ansvar å føre kontroll med at selskapets salg av alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 til enhver tid foregår i samsvar med lov og forskrift.
Kapittel 4. Særlig om skjenking
§ 4-1. Rettsutgreiing
Jordskifteretten kan fastsetje innhaldet i rettar og eigedomstilhøve som eiga sak
- a)
i sameige
- b)
i område der det er sambruk mellom eigedommar eller uklart om det er sambruk
- c)
ved registrering av uregistrert jordsameige
- d)
i område med reindrift i det samiske reinbeiteområdet
- e)
i område der det er sambruk av uteareala som ligg til eigarseksjonar.
§ 4-2. Grensefastsetjing
Jordskifteretten kan fastsetje grenser for fast eigedom og rettar som eiga sak, mellom anna grenser for
- a)
grunneigedom, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav a
- b)
anleggseigedom, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav b
- c)
uteareal som inngår i eigarseksjon, jf. matrikkellova § 4 første ledd siste punktum
- d)
jordsameige, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav d
- e)
festegrunn, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav e
- f)
offentleg regulering av eigarrådvelde
- g)
samisk reinbeite.
Jordskifteretten skal merkje og koordinatfeste grenser etter § 6-29.
§ 4-3. Andre reglar om grensefastsetjing
Jordskifteretten kan i sak etter § 4-2 ta avgjerd om gjerdehald for den grensestrekninga som er til behandling. Når retten tek ei slik avgjerd, gjeld § 3-34 så langt det høver.
Jordskifteretten kan justere grenser etter matrikkellova § 16.
For fastsetjing av grenser for bygdeallmenning eller statsallmenning, gjeld lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 1-4 og lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene § 4-2.
Jordskifteretten kan fastsetje slike grenser som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene §§ 2, 3 og 4.
Jordskifteretten set i verk grensemerking i terrenget, koordinatfesting og kartlegging etter finnmarksloven § 45.
Dersom avgjerd etter første til fjerde ledd eller §§ 4-1 og 4-2 fører til at det må registrerast eit nytt jordsameige, eller til at umatrikulert grunneigedom eller festegrunn skal matrikulerast, gjeld § 3-35.
§ 4-4. Tvist om underliggjande rettshøve
Dersom det i sak om rettsutgreiing eller grensefastsetjing er tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna, skal jordskifteretten etter krav frå ein part, avgjere tvisten når det trengst for å avgjere saka.
§ 4-5.
Brennevin kan bare skjenkes i mengder á 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails.
§ 4-6.
Den som har bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk, plikter også å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og/eller alkoholsvake drikker, og som må regnes som en naturlig erstatning for alkoholholdig drikk.
Alkoholfrie og alkoholsvake drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister.
§ 4-7.
Når halvflasker er i handelen, plikter skjenkestedet å føre et rimelig utvalg av slike.
§ 4-8.
Alminnelig skjenkebevilling kan inkludere selvservering fra kjøleskap på hotellrom.
Det må påses at alkoholholdig og alkoholsvak drikk ikke er tilgjengelig for mindreårige.
Kapittel 5. Kunnskapsprøve
§ 5-1. Skjønn i samband med tiltaksjordskifte og vernejordskifte
Jordskifteretten held skjønn i samband med tiltaksjordskifte og vernejordskifte. Dette gjeld ikkje slike jordskifte i vassdrag.
§ 5-2. Skjønn i samband med jordskifte som følgje av tiltak fastsett av jordskifteretten i vassdrag
Jordskifteretten held skjønn til fastsetjing av erstatninga eigedommar utanfor jordskifteområdet skal ha som følgje av tiltak etter § 3-9.
§ 5-3. Skjønn og andre avgjerder etter andre lover i samband med sak for jordskifteretten
Jordskifteretten held skjønn og tek andre avgjerder i samband med sak for jordskifteretten etter
- a)
– – –
- b)
lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 35 femte ledd tredje punktum
- c)
lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom §§ 17, 19, 26 og 27
- d)
lov 5. mai 1961 om grannegjerde
- e)
lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål §§ 7, 9 og 14
- f)
lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar kapittel VII
- g)
lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom
- h)
lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 11
- i)
lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar § 22
- j)
lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann § 31 tredje ledd bokstav c
- k)
lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag § 4-18
- l)
lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-3
- m)
lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering § 45
- n)
lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift
- o)
lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling § 16-12, og
- p)
– – –
§ 5-4. Skjønn og andre avgjerder etter andre lover som eiga sak
Jordskifteretten held skjønn og tek andre avgjerder som eiga sak etter dei lovene som er nemnde i § 5-3.
§ 5-5. Avtaleskjønn som eiga sak
Jordskifteretten kan òg halde skjønn i andre tilfelle enn dei som er nemnde i §§ 5-1 til 5-4, dersom partane er samde om det.
§ 5-6. Skjønn og andre avgjerder i samband med sak for jordskifteretten skilt ut som eiga sak
Jordskifteretten kan bestemme at skjønn og andre avgjerder etter §§ 5-1 til 5-3, skal behandlast som eiga sak.
Kapittel 6. Bevillingsgebyr
§ 6-1.
Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet mengde alkoholholdig drikk.
§ 6-2.
Gebyret skal betales etter følgende satser:
- -
0,25 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1
- -
0,73 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2
Salg:
- -
0,61 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1
- -
1,57 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2
- -
5,19 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3.
Skjenking:
Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 2070 for salg og kr 6400 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 460 pr. gang.
§ 6-3.
Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr.
Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør.
Kapittel 7. Opplysninger til statistiske formål
§ 7-1.
Innehaver av salgs- eller skjenkebevilling og virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel plikter etter anmodning å avgi opplysninger til bruk for statistiske formål til Helsedirektoratet.
Opplysninger som kan kreves avgitt, gjelder omsetning av alkoholholdig drikk på det enkelte salgs- eller skjenkested, herunder vareliter og type. Det kan også kreves opplysninger om alkoholsvak drikk. Helsedirektoratet gir nærmere bestemmelser.
§ 7-2.
Folkehelseinstituttet kan i samarbeid med Statistisk sentralbyrå bestemme hvordan offisiell statistikk skal utarbeides, herunder
- -
definisjon av statistiske enheter, kjennemerker, klassifikasjoner mv.
- -
databearbeidingen.
Det skal legges vekt på statistikkhensyn og på hensynet til de berørte parters kostnader ved innhenting av opplysninger og utarbeidelse av statistikk.
§ 7-3.
Kommunene plikter etter anmodning å avgi opplysninger om kommunens forvaltning av alkoholloven til Helsedirektoratet, herunder opplysninger om innkrevd omsetningsgebyr.
§ 7-4.
Innehaver av tillatelse for avgiftsfritt salg på flyplass plikter å avgi opplysninger til statistiske formål til Helsedirektoratet.
Opplysninger som kan kreves avgitt, gjelder omsetning av alkoholholdig drikk, herunder vareliter og type. Det kan også kreves opplysninger om alkoholsvak drikk.
Kapittel 8. Internkontroll
§ 8-1. Rettsmiddel og kva for prosessreglar som gjeld ved bruk av rettsmiddel
Avgjerd teken av jordskifteretten kan prøvast med anke til lagmannsretten.
Ved anke over dom, orskurd eller vedtak, gjeld reglane i tvisteloven.
Ved anke over jordskifteavgjerd etter § 6-23 gjeld reglane i kapittel 6 så langt dei høver. I tillegg gjeld tvisteloven slik det går fram av paragrafane i kapitlet her.
Ved anke over skjønn eller andre avgjerder tekne i medhald av §§ 5-1 til 5-3 gjeld reglane i tredje ledd.
Skjønn eller andre avgjerder tekne av jordskifteretten i eiga sak etter §§ 5-4 til 5-6, kan prøvast ved krav om overskjønn til lagmannsretten etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
Er det i same sak anka over fleire avgjerder etter § 6-23 samtidig, kan anken behandlast som ei sak for lagmannsretten. Førstelagmannen avgjer om anken skal behandlast som ei sak. Avgjerda kan ikkje ankast.
Avgjerd etter lova her kan gjenopnast etter § 8-14.
§ 8-2.
I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i bevillingen, alkoholloven og i bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven.
§ 8-3. Frist for anke
Frist for anke er til vanleg ein månad, og følgjer elles tvisteloven § 29-5.
Kapittel 9. Ymse reglar
§ 9-1. Utbetaling av pengevederlag
Pengevederlag for eigedom eller rett som det ligg hefte på, eller som er beslaglagd, må ikkje utbetalast til eigaren eller rettshavaren utan samtykke frå dei som har slikt hefte eller beslag.
Lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve gjeld tilsvarande for deponering av pengevederlag som ikkje kan utbetalast etter første ledd.
§ 9-2. Skyldnader knytte til eigedom som er med i jordskifte
Ein skyldnad som ligg på ein eigedom for anlegg som er sett i verk med offentleg tilskott, som for eksempel skogplantings-, senkings-, uttappings- eller førebyggingsarbeid, skal følgje det grunnstykket skyldnaden har samanheng med, om det let seg gjere utan avgjerande ulempe for det som er formålet med jordskiftet. Det same gjeld skyldnad til å halde ved like andre anlegg som for eksempel gravplassar.
§ 9-3. Meldeplikt etter kulturminnelova
Medan jordskiftet blir halde, har jordskiftedommaren meldeplikt etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, ved sida av eigar og brukar.
§ 9-4. Fordeling av skogfond
Jordskifteretten kan fordele inneståande skogfondmidlar ved ny utforming av eigedom etter § 3-4, ved oppløysing av sameige etter § 3-6 og ved deling av eigedom etter § 3-7. Fordelinga skal leggjast fram for skogbruksmyndigheita til uttale.
Skogbruksmyndigheita skal gi jordskifteretten innsyn i saldo for skogfondrekneskapen for dei aktuelle partane.
§ 9-5. Iverksetjing
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Samstundes held lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte opp å gjelde.
§ 9-6. Overgangsreglar
Saker som er til behandling i jordskifterettane når lova her tek til å gjelde, skal behandlast ferdig etter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte.
Anke som er innlevert før lova her tek til å gjelde, men som ikkje er behandla ferdig og avgjord, skal behandlast av lagmannsretten, og med lagmannsretten samansett etter § 8-7. Lagmannsretten skal leggje lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte til grunn for prøving av saksbehandling og materielle tilhøve.
§ 9-7. Endringar i andre lover
Når lova tek til å gjelde, skal det gjerast desse endringane i andre lover:
- 1.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal det gjerast slike endringar:
§ 10 første ledd skal lyde:
Lagmannsrettene skal ha en førstelagmann som leder og så mange lagmenn, lagdommere og jordskiftelagdommere som til enhver tid er bestemt.
§ 10 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Dette gjelder også for jordskiftelagdommere.
Nåværende tredje og fjerde punktum blir fjerde og femte punktum.
§ 12 nytt andre ledd skal lyde:
Førstelagmannen kan i sak som er anket fra jordskifterett, beslutte at en av de tre dommerne nevnt i første ledd, skal være jordskiftelagdommer. Også i andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom, kan førstelagmannen beslutte tilsvarende sammensetning av retten. Førstelagmannens beslutning etter første og annet punktum kan ikke ankes.
§ 12 andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
§ 14 skal lyde:
I straffesaker sættes lagmandsretten med lagrette eller med meddommere og i sivile saker med meddommere i de tilfælde, som straffeprosessloven, tvisteloven og jordskiftelova bestemmer.
§ 15 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det samme må jordskiftelagdommeren ved ankebehandling av jordskifteavgjerd.
§ 25 nytt femte ledd skal lyde:
Dersom ikke staten stiller rettslokale til rådighet for jordskifteretten, skal vedkommende kommune eller kommuner skaffe rettslokale. Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende for lokaler jordskifteretten bruker til rettsmøter.
§ 33 a første ledd andre punktum skal lyde:
Kongen oppnevner tre dommere, en jordskiftedommer, en representant fra de øvrige tilsatte i domstolene og to advokater til styret, og Stortinget velger to medlemmer.
§ 54 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Jordskiftedommere og jordskiftelagdommere må ha fylt 25 år og ha jordskiftefaglig utdannelse på mastergradsnivå med fagkrets fastsatt etter jordskiftelova § 2-4.
§ 54 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Jordskiftedommerfullmektiger må ha fylt 21 år og ha jordskiftefaglig utdannelse på mastergradsnivå med fagkrets fastsatt etter jordskiftelova § 2-4.
§ 55 første ledd skal lyde:
Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21.
§ 55 a første ledd tredje punktum skal lyde:
Når Innstillingsrådet behandler saker som gjelder utnevnelse eller konstitusjon av jordskiftelagdommere og jordskiftedommere, deltar en jordskiftelagdommer eller en jordskiftedommer og en jordskiftekandidat i stedet for henholdsvis en dommer og juristen ansatt i det offentlige.
§ 55 b andre ledd andre punktum skal lyde:
Til dommerembeter i tingretten, i lagmannsretten og i jordskifteretten gir domstollederen skriftlig uttalelse.
§ 55 d skal lyde:
Midlertidige dommere til Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfeller som er nevnt i §§ 55 e til 55 g.
§ 55 e første ledd siste punktum skal lyde:
Konstitusjon av dommer til jordskifterett kan skje for inntil fire år.
§ 55 e andre ledd første punktum skal lyde:
En dommer eller en pensjonert dommer, med unntak av jordskiftelagdommer og dommer i jordskifterettene, kan likevel alltid konstitueres ved en annen domstol for å foreta vigsler.
§ 55 g skal lyde:
Dommerfullmektiger tilsettes for inntil to år av domstollederen.
Jordskiftedommerfullmektiger tilsettes for inntil tre år.
Domstollederen kan forlenge dommerfullmektigens tjeneste, men samlet tjeneste kan ikke overstige tre år. Jordskifterettslederen kan forlenge jordskiftedommerfullmektigens tjeneste, men samlet tjeneste kan ikke overstige fire år. Departementet kan fastsette unntak fra varigheten av dommerfullmektigenes og jordskiftedommerfullmektigenes funksjonstid.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om tilsetting av dommerfullmektiger og jordskiftedommerfullmektiger.
§ 55 h første punktum skal lyde:
En midlertidig dommer, herunder dommerfullmektig og jordskiftedommerfullmektig, kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom i den perioden konstitusjonen eller tilsettingen gjelder for.
Ny § 62 a skal lyde:
Lagmannsrettene skal ha jordskifteteknisk personale.
§ 109 nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder i forholdet mellom jordskiftedommer og jordskiftedommerfullmektig.
§ 121 b skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene kan ikke utøve rettshjelp til stadighet eller mot vederlag.
§ 121 c første ledd innleiinga skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene må søke om godkjenning for sidegjøremål
§ 121 e første ledd første punktum skal lyde:
Sidegjøremål for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene skal registreres.
§ 235 første ledd tredje punktum skal lyde:
Når Tilsynsutvalget behandler saker som gjelder en jordskiftelagdommer eller en jordskiftedommer, deltar en jordskiftelagdommer eller jordskiftedommer i stedet for en dommer.
§ 236 første ledd skal lyde:
Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett, lagmannsretten, tingretten eller jordskifteretten forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk.
§ 241 nytt tredje ledd skal lyde:
Dette gjelder på tilsvarende måte når denne eller annen lov krever jordskiftefaglig utdanning på mastergradsnivå.
- 2.
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal det gjerast slike endringar:
§ 30 nr. 21 skal lyde:
21. Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova)
- 3.
I lov 5. mai 1961 om grannegjerde skal det gjerast slike endringar:
§ 5 tredje punktum skal lyde:
Tvist etter denne paragrafen kan avgjerast av jordskifteretten.
§ 8 første ledd andre punktum skal lyde:
Fell det då urimeleg mykje av gjerdehaldsskyldnaden på ein av grannane etter den nytta han har av gjerdet, kan gjerdehaldsskyldnaden delast mellom dei av jordskifteretten.
§ 9 andre punktum skal lyde:
Der lende, grindhald eller andre tilhøve gjer gjerdehaldet dyrare på det eine stykket enn på det andre, skal skilnaden jamnast ut med avstytting i lengda eller på annan måte som jordskifteretten fastset.
§ 10 første ledd skal lyde:
Der det er tenlegast så, kan jordskifteretten taka avgjerd om at grannane skal ha heile eller noko av gjerdehaldet i lag eller at den eine skal ha det heile åleine mot at den andre yter honom tilskot som jordskifteretten fastset.
Overskrifta Gjerdeskjøn skal lyde:
Avgjerd om gjerdehald
§ 14 skal lyde:
Jordskifteretten avgjer spørsmål om gjerdehald i samband med sak for jordskifterett, eller som eiga sak. Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.
I spørsmål om gjerdehaldstvang og gjerdehaldsdeling kan ny avgjerd krevjast når minst 15 år er gått. Det same gjeld etter eigedomsdeling og etter andre særlege omskifte i dei tilhøva som låg til grunn for avgjerda.
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:
Kjem jordskifteretten til at der er skyldnad til å halde gjerde, tek jordskifteretten turvande avgjerder om korleis gjerdet skal vera, og kva tid det seinast skal bli sett i lovleg stand.
§ 16 skal lyde:
Kostnaden ved avgjerd om gjerdehald etter §§ 7 og 8 ber partane i høve til den nytta kvar av dei har av gjerde, såframt ikkje jordskifteretten finn grunn til ei anna deling. Om kostnaden elles gjeld det som er fastsett i tvisteloven kapittel 20.
§ 17 første ledd første og andre punktum skal lyde:
Avgjerdene jordskifteretten tek er tvangsgrunnlag på same måte som orskurder. Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje jordskifteretten vedtek noko anna.
§ 17 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Er det ikkje tvangsgrunnlag frå før, kan tvist om kostnadsspørsmålet avgjerast av jordskifteretten når arbeidet er gjort.
- 4.
I lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål skal det gjerast slike endringar:
§ 11 første ledd skal lyde:
Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9, kan kvar av partane krevje at jordskifteretten skal avgjere spørsmålet. Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.
§ 11 andre og tredje ledd skal lyde:
Kostnaden ved avgjerda ber eigaren eller innehavaren så framt jordskifteretten ikkje finn grunn til ei anna deling.
Pengesummar nokon har krav på etter avgjerd i medhald av denne paragrafen kan søkjast inn etter dei reglar som gjeld om fullføring av domar.
§ 14 andre ledd første punktum skal lyde:
Den som har beiterett og som vert råka av forbodet i denne paragrafen, kan krevja retten sin avløyst av jordskifteretten.
- 5.
I lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar skal det gjerast slike endringar:
§ 53 første ledd første og andre punktum skal lyde:
ordskifteretten kan gjere vedtak om eigedomsinngrep til bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg, her òg gangstig, kløvveg og liknande, mot vederlag til den det råkar, dersom det må reknast for klårt at inngrepet vil vere meir til gagn enn skade. På same måte og vilkår kan jordskifteretten òg gi rett til å bruke veg som alt ligg der.
§ 53 tredje ledd første, andre og tredje punktum skal lyde:
Jordskifteretten tar avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, kor langt det skal gå, og kva for vilkår som i tilfelle skal settast for inngrepet. Jordskifteretten kan fastsette at vederlag for bruksrett til veg som alt ligg der, skal omfatte ein forholdsmessig part av utgiftene til anlegg og vedlikehald av vegen. Sak for jordskifterett til fastsetting av slikt vederlag kan krevjast av båe partane.
§ 53 fjerde ledd første og andre punktum skal lyde:
I det mon eigedomsinngrepet gjeld bruksrett eller annan særleg rett, og det er fastsett årleg vederlag, kan partane etter fem år krevje ny behandling av vederlaget, korleis inngrepet skal vere og kor langt det skal gå og andre vilkår for jordskifteretten. Under dei same føresetnader kan eigar eller brukar av den tenande eigedomen også krevje at jordskifteretten avgjer om inngrepet i det heile skal stå ved lag.
§ 54 tredje ledd skal lyde:
Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast av jordskifteretten.
§ 54 fjerde ledd skal lyde:
Er slik avgjerd og avgjerd etter § 53 tredje ledd teke etter reglar i § 55, må krav om avgjerd vere sett fram innan tre månader etter at mottakaren fekk melding om avgjerda eller kunne ha gjort seg kjent med ho og om fristen.
§ 54 femte ledd skal lyde:
Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i § 55 eller av jordskifteretten, kan dei interesserte eller veglaget krevje ny avgjerd av veglaget eller av jordskifteretten.
§ 55 andre ledd tredje punktum skal lyde:
I mangel av semje om slik fordeling skal veglaget leggje si avgjerd i saka fram til endeleg avgjerd for jordskifteretten etter § 54 tredje ledd.
§ 55 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Veglaget har tilsynet med at pliktene blir stetta slik som fastsett av veglaget, jordskifteretten eller på anna vis.
§ 60 første ledd skal lyde:
Med unntak av skjønn som nemnt i andre ledd, skal skjønn etter denne lova haldast som rettslege skjønn etter skjønnslova.
§ 60 andre ledd opphevast.
§ 60 nytt andre ledd skal lyde:
Jordskifteretten tek avgjerder og held skjønn etter kapittel VII. Dette gjeld avgjerder og skjønn i samband med sak for jordskifterett og avgjerder og skjønn som eiga sak. Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.
- 6.
I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker skal § 4 første ledd bokstav b lyde:
- b)
saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, skifteloven og gjeldsordningsloven), eller jordskiftelova eller rettsgebyrloven.
- 7.
I lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom skal det gjerast slike endringar:
§ 6 andre ledd første punktum skal lyde:
I slike høve skal den som krev omskipinga, svara mellomlag i jord, rettar eller pengar.
§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:
I slike høve skal eigaren, svara vederlag i jord, rettar eller pengar.
Overskrifta Skjøn blir endra til:
Avgjerd om omskiping, avskiping eller utvising
§ 18 skal lyde:
Jordskifteretten tek avgjerder etter §§ 5 til 7 og § 13 i saker i samband med sak for jordskifterett og som eiga sak. Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.
Når retten er omskipa i avgjerd etter §§ 5 eller 6, kan om- eller avskiping etter denne lova ikkje krevjast før minst 20 år har gått, eller nye tilhøve gjev rimeleg grunn til det. Det same gjeld når om- eller avskiping er nekta i realitetsavgjerd etter lova her.
§ 19 skal lyde:
Når partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig oppmålingsarbeid som del av saka. Jordskiftelova §§ 6-29, 7-1 andre ledd og 8-1 gjeld tilsvarande.
Kostnaden ved avgjerd i jordskifteretten etter denne lova skal leggjast på den parten som krev avgjerd, når ikkje jordskifteretten finn grunn til anna. Er omskipnaden til gagn for båe partar, kan kostnaden delast med ein høveleg sum på kvar.
- 8.
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten skal det gjerast slike endringar:
§ 16 tredje ledd andre og tredje punktum opphevast.
§ 16 femte ledd opphevast.
§ 32 første ledd andre punktum opphevast.
- 9.
I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsalmenningane skal § 16 andre ledd lyde:
Jordskifteretten kan ordne beitebruken når fjellstyret har gjort vedtak om beiteordning etter første ledd, og nokon beiterettshavar som denne ordninga vedkjem, har kravt saka inn for jordskifteretten innan 6 månader.
- 10.
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift skal det gjerast slike endringar:
§ 7 femte ledd andre punktum skal lyde:
Denne regel gjelder også ved jordskifte etter lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettsforhold på fast eigedom m.m.
- 11.
(opphevet ved lov 13. desember 2013 nr. 131)
- 12.
I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. skal § 25 åttande ledd lyde:
For gjennomføring av felles organisering kan bruksordning kreves etter jordskiftelova. Departementet kan kreve bruksordning etter jordskiftelova § 3-8 når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig.
- 13.
I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger skal det gjerast slike endringar:
§ 1-4 (jordskifte) skal lyde:
Bygdeallmenning kan inngå i slikt jordskifte som omhandlet i jordskiftelova §§ 3-4 og 3-9.
Jordskifteretten kan ordne beiteforhold i bygdeallmenning dersom styret for allmenningen først har gjennomført beiteordning der, og innehaver av beiteretten har krevet sak inn for jordskifteretten innen seks måneder.
Jordskifteretten kan fastsette grenser mellom statsallmenning og bygdeallmenning, mellom bygdeallmenninger og mellom bygdeallmenning og annen tilstøtende eiendom. Jordskiftelova § 4-2 gjelder tilsvarende for fastsetting av grensene.
For øvrig får jordskiftelovas bestemmelser ikke anvendelse på bygdeallmenninger.
§ 6-3 andre ledd første punktum skal lyde:
Beiteordning som er fastsatt av jordskifteretten etter § 1-4 annet ledd, skal allmenningsstyret besørge inntatt i bruksreglene for allmenningen.
- 14.
I lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene skal § 4-2 (jordskifte) lyde:
Statsallmenning kan inngå i slikt jordskifte som omhandlet i jordskiftelova §§ 3-4 og 3-9.
Jordskifteretten kan fastsette grenser mellom statsallmenning og bygdeallmenning, mellom statsallmenninger og mellom statsallmenning og annen tilstøtende eiendom. Jordskiftelova § 4-2 gjelder tilsvarende for fastsetting av grensene.
For øvrig får jordskiftelovas bestemmelser ikke anvendelse på statsallmenninger.
Krav om jordskifte som nevnt i første ledd, eller om grensefastsetting etter annet ledd, kan fremsettes av departementet, av allmenningsstyret og av fjellstyret.
- 15.
I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord skal det gjerast slike endringar:
§ 10 tredje punktum skal lyde:
Dersom ein bruksrettshavar til torvuttak meiner føresegnene fører med seg at retten hans vert minka urimeleg mykje, kan han leggje spørsmålet om endring i brukstilhøva fram for jordskifteretten, jf. jordskiftelova § 3-8.
§ 12 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Andre punktum gjeld ikkje når jordskifteretten deler ein eigedom etter jordskiftelova § 3-7.
Jordlova III åttande ledd opphevast.
- 16.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 9-2 tredje ledd bokstav g lyde:
- g.
jordskifte etter jordskiftelova
- 17.
I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann skal § 31 tredje ledd bokstav c lyde:
av jordskifteretten etter begjæring fra en deltaker eller etter henvisning fra vassdragsmyndigheten.
- 18.
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 412 nr. 101 opphevast.
- 19.
I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke skal det gjerast slike endringar:
§ 45 overskrifta skal lyde:
Grensemerking m.m. og tinglysing
§ 45 første ledd skal lyde:
Rettskraftige dommer fra utmarksdomstolen samt erklæringer og avtaler som er avgitt eller inngått i samsvar med Finnmarkskommisjonens konklusjoner, kan bringes inn for jordskifteretten som gjennomfører grensemerking i terrenget, koordinatfesting og kartlegging av grensene i samsvar med dommen, erklæringen eller avtalen. Saksbehandlingsreglene i jordskiftelova gjelder så langt de passer. Jordskifteretten settes uten jordskiftemeddommere. Det skal ikke betales gebyr etter jordskiftelova §§ 7-2 til 7-4. Partene skal heller ikke betale for kostnadene ved grensemerking, koordinatfesting og kartlegging av grensene. For tinglysing gjelder jordskiftelova § 6-31.
- 20.
I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering skal det gjerast slike endringar:
§ 24 sjette ledd opphevast.
§ 24 sjuande ledd blir nytt sjette ledd.
- 21.
I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift skal det gjerast slike endringar:
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Dersom eiere og brukere som rår over den største delen av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan bestemmelsene om felles tiltak i jordskiftelovas § 3-9 brukes tilsvarende.
§ 21 andre ledd andre punktum skal lyde:
Kan ikke partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt er til stede, eller om stedsvalg, størrelse og avgrensing, vilkår og vederlag, avgjøres dette av jordskifteretten.
§ 22 andre ledd andre punktum skal lyde:
Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter avgjørelse ved jordskifteretten.
§ 24 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Hvis ikke grunneieren og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke, kan departementet gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag fastsatt av jordskifteretten for skade og ulempe.
§ 25 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Oppnås ikke enighet om betalingen, kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved jordskifteretten.
§ 63 tredje ledd skal lyde:
Spørsmål om tiltak kommer i strid med første ledd, kan avgjøres på forhånd av jordskifteretten. Jordskifteretten kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Krav for jordskifteretten kan fremmes av den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved lederen. Er distriktsstyre ikke opprettet, kan krav fremmes av reindriftsutøver i distrikt som vil bli berørt av tiltaket.
§ 69 overskrifta skal lyde:
Gjerder til støtte for reineierens driveplikt og sikring mot erstatningsansvar
§ 69 første ledd første punktum skal lyde:
I et reinbeitedistrikt kan så vel distriktsstyret som den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort ved jordskifteretten om reineieren skal ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar.
§ 69 andre ledd skal lyde:
På samme måte kan en grunneier kreve avgjort ved jordskifteretten om noen del av utgiftene ved oppføring av gjerde som nevnt i § 19 og § 68 annet ledd bør utliknes på reineierne.
§ 70 første ledd blir ny § 70 som skal lyde:
§ 70. Skade voldt av rein
I mangel av enighet som er bekreftet skriftlig av reineieren eller av distriktsstyret ved lederen, avgjøres krav om erstatning for skade voldt av rein ved skjønn ved jordskifteretten eller tingretten.
I kapittel 9 skal ny § 70 a lyde:
§ 70 a. Saksbehandlingen av erstatningskrav
Krav om skjønn etter § 70 bør framsettes snarest mulig. I kravet om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadeordelsen, skadens art og omfang og erstatningskravet størrelse. Det bør så vidt mulig gis opplysninger som kan ha betydning for å fastslå hvem som eier den reinen som har gjort skaden. Eventuelle vitner bør også oppgis.
Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten for å bistå rettens leder med faglige vurderinger. Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med, foruten den som har krevd skjønn. Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av reinen, kan rettens leder avvise kravet om skjønn av eget tiltak.
Skjønnet skal fremmes så snart som mulig. Gjelder det skade voldt av rein som antas å høre hjemme i reinbeitedistrikt, skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles til skjønnet.
Skjønnsstyreren kan på ethvert trinn av saksbehandlingen forsøke megling med sikte på en minnelig ordning.
Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og er av en slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere skaden og fastsette erstatningsbeløpet.
I kapittel 9 skal ny § 70 b lyde:
§ 70 b. Forholdet til jordskiftelova
Saker jordskifteretten behandler med hjemmel i loven her, skal følge reglene i jordskiftelova § 5-7. I tillegg gjelder reglene i § 70 a for saker jordskifteretten behandler etter § 70.
- 22.
I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling skal § 12-7 nr. 13 lyde:
- 13.
krav om fordeling av planskapt netto verdiøkning ved ulike felles tiltak innenfor en nærmere bestemt del av planområdet i henhold til jordskifteloven § 3-30,
- 23.
lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål skal § 39 første ledd bokstav e lyde:
- e)
å kreve sak etter jordskiftelova,
§ 9-8.
Innenfor rammen av denne forskrift kan kommunen fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene.
Kapittel 10. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger
§ 10-1.
Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i § 10-2 til § 10-6 gjelder der kontroll gjennomført i henhold til kapittel 9 i denne forskriften eller rapport fra andre myndigheter, avdekker at innehaver av kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke har oppfylt sine plikter etter alkoholloven, bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven, bestemmelser i lov eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket.
§ 10-2.
Ved overtredelser som nevnt i § 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd.
Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende.
Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn.
Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven § 1-6. Ved overdragelse begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven § 1-10 første ledd.
§ 10-3.
Følgende overtredelser fører til tildeling av åtte prikker:
- -
salg, utlevering eller skjenking til person som er under 18 år, jf. alkoholloven § 1-5 annet ledd
- -
brudd på bistandsplikten, jf. § 4-1 annet ledd i denne forskriften
- -
brudd på kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven § 3-9 og § 4-7
- -
hindring av kommunal kontroll, jf. alkoholloven § 1-9.
- -
brudd på plikten til å påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet, jf. § 3-2 i denne forskriften.
Følgende overtredelser fører til tildeling av fire prikker:
- -
salg og utlevering til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. § 3-1 i denne forskriften, skjenking til person som er eller må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler, jf. § 4-2 første ledd i denne forskriften
- -
brudd på salgs-, utleverings- og skjenketidsbestemmelsene, jf. alkoholloven § 3-4a, § 3-7 og § 4-4
- -
skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 til person på 18 eller 19 år, jf. alkoholloven § 1-5 første ledd
- -
brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 1-5 tredje ledd.
Følgende overtredelser fører til tildeling av to prikker:
- -
det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet, jf. § 4-1 i denne forskriften
- -
mangler ved bevillingshavers internkontroll, jf. alkoholloven § 1-9 siste ledd, jf. kapittel 8 i denne forskriften
- -
manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i denne forskriften
- -
manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i denne forskriften
- -
brudd på krav om styrer og stedfortreder, jf. alkoholloven § 1-7c
- -
gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, jf. alkoholloven § 1-8 annet ledd
- -
gjentatt diskriminering, jf. alkoholloven § 1-8 annet ledd.
Følgende overtredelser fører til tildeling av én prikk:
- -
brudd på kravet om alkoholfrie alternativer, jf. § 4-6 i denne forskriften
- -
brudd på regler om skjenkemengde, jf. § 4-5 i denne forskriften
- -
konsum av medbrakt alkoholholdig drikk, jf. § 4-4 i denne forskriften
- -
gjester medtar alkohol ut av lokalet, jf. § 4-4 i denne forskriften
- -
brudd på plikten til å påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet, jf. § 3-2 i denne forskriften
- -
brudd på krav om plassering av alkoholholdig drikk på salgssted, jf. § 3-3 i denne forskriften
- -
brudd på vilkår i bevillingsvedtaket, jf. alkoholloven § 3-2 og § 4-3
- -
brudd på reklameforbudet, jf. alkoholloven § 9-2, jf. kapittel 14 i denne forskriften
- -
andre overtredelser som omfattes av alkoholloven § 1-8 første ledd, jf. blant annet alkoholloven § 3-1 femte ledd, § 4-1 annet ledd, § 8-6, § 8-6a, § 8-12 og § 8-13.
§ 10-4.
Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende omstendigheter, kan kommunen tildele færre prikker for en overtredelse enn det som følger av § 10-3.
Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen tildele flere prikker for en overtredelse enn det som følger av § 10-3. Kommunestyret kan ved svært skjerpende omstendigheter også øke lengden på inndragningen utover det som følger av § 10-2, i de alvorligste tilfellene for resten av bevillingsperioden.
Dersom omstendigheter som nevnt i første og annet ledd vektlegges, skal dette begrunnes særskilt i vedtaket.
§ 10-5.
Der det foreligger grunnlag for prikktildeling, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om tildeling av prikker, jf. forvaltningsloven § 16.
Kommunestyret fatter enkeltvedtak om tildeling av prikker. Bevillingshaver skal i forbindelse med vedtaket orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger.
Vedtak etter annet ledd kan påklages etter forvaltningslovens regler. Der klageretten ikke benyttes, kan tildelingen av prikker likevel påklages i forbindelse med klage på senere vedtak om inndragning hvor tildelingen av prikker inngår som grunnlag.
§ 10-6.
Dersom tildeling av prikker danner grunnlag for inndragning, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om inndragning av bevillingen, jf. forvaltningsloven § 16.
Kommunestyret fatter enkeltvedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker.
Kommunen bør iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtakelsesdato.
§ 10-7.
En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året.
Bevillingen kan likevel ikke inndras dersom årsaken til manglende bruk av bevillingen er en hindring utenfor bevillingshavers kontroll og som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av. Dette gjelder bare i den utstrekning det kan antas at driften kan gjenopptas innen rimelig tid.
Kapittel 11. Overdragelse av virksomhet
§ 11-1.
Dersom ny bevilling er tildelt før et eierskifte, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten. Bevillingsmyndigheten skal ha melding om overdragelsen.
§ 11-2.
Dersom ny bevilling ikke er tildelt før et eierskifte, men virksomheten fortsetter å drive på tidligere bevilling, jf. alkoholloven § 1-10 første ledd tredje og fjerde punktum, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten under forutsetning av at partene samtidig med melding om overdragelsen dokumenterer
- -
hvem som overtar virksomheten
- -
tidspunktet for overdragelsen
- -
varebeholdningens omfang
- -
en plan for håndtering av varebeholdningen for det tilfelle at ny bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden.
Bevillingsmyndighetene kan ved ettersyn kontrollere de dokumenterte opplysninger.
Kapittel 12. Panthavers salg av alkoholholdig drikk
§ 12-1.
Helsedirektoratet kan gi panthaver som dokumenterer at han har fått overført alkoholholdig drikk fra konkursbo, tillatelse til å selge alkoholholdig drikk til bevillingshaver etter alkoholloven.
Før tillatelse gis, skal det innhentes uttalelse fra politiet.
§ 12-2.
Tillatelsen gis for et bestemt kvantum. Panthaver skal utpeke en person som vedkommende har styringsrett over, som skal være ansvarlig for å gjennomføre salget.
§ 12-3.
Varelageret skal være tilfredsstillende sikret.
§ 12-4.
Panthaver skal dokumentere at varene er overdratt til innehaver av bevilling etter alkoholloven. Videresalg skal være gjennomført innen tre måneder. Dersom dette ikke skjer, skal panthaver gi Helsedirektoratet melding om årsaken. Direktoratet kan gi utsatt frist.
Kapittel 13. Register med opplysninger om innehavere av salgs- og skjenkebevilling
§ 13-1. Registerets omfang og formål
Registeret skal omfatte opplysninger om innehavere av salgs- og skjenkebevilling.
Registeret skal nyttes til å holde oversikt over hvem som har salgs- og skjenkebevilling.
§ 13-2. Behandlingsansvarlig
Helsedirektoratet er ansvarlig for registeret.
§ 13-3. Føring av registeret
Registeret føres ved hjelp av elektronisk databehandling (edb).
Bevillingsmyndighetene skal selv vedlikeholde opplysningene i registeret. Det skal legges til rette for at bevillingsmyndighetene på enklest mulig måte kan registrere og endre opplysninger i registeret.
Det skal legges til rette for at det kan benyttes opplysninger fra Enhetsregisteret der det er praktisk mulig, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 1 annet ledd tredje punktum.
§ 13-4. Registerets innhold
Registeret skal inneholde følgende typer opplysninger
- 1.
hvilke rettigheter bevillingen omfatter, jf. bevilling etter alkoholloven § 3-1 andre ledd, bevilling gitt til andre enn Vinmonopolet etter alkoholloven § 3-1 første ledd, jf. § 3-1b, eller bevilling etter § 4-2 første og tredje ledd
- 2.
bevillingshavers firmanavn og organisasjonsnummer/foretaksnummer
- 3.
virksomhetens adresse og andre kontaktopplysninger
- 4.
bevilling gyldig til (dato)
- 5.
bevilling gitt (dato)
- 6.
bevilling inndradd (dato)
- 7.
for tilfeller som nevnt i alkoholloven § 1-10 første ledd: dato for overdragelse av virksomheten og informasjon om hvem virksomheten er overdratt til.
§ 13-5. Utlevering av opplysninger fra registeret
Opplysningene i registeret er offentlige.
§ 13-6. Forholdet til personopplysningsloven
Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) gjelder i den grad opplysningene i registeret er personopplysninger, jf. lovens § 2.
Kapittel 14. Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk
§ 14-1.
Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt.
Forbudet gjelder også bruk av vare- eller firmamerke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk, forutsatt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk.
Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn. Når varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn, kan det i reklame i tillegg gis opplysninger om vare- eller firmamerke eller kjennetegn, med mindre en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame.
Varer som nevnt i første og tredje ledd må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.
§ 14-2.
Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv.
Det foreligger markedsføringsøyemed dersom et siktemål med kommunikasjonen er å fremme salg. I vurderingen av om det foreligger markedsføringsøyemed, må det bl.a. legges vekt på hvem som er avsender av informasjonen, hvem som tar initiativ til å gi informasjonen, innholdet i og utformingen av informasjonen og hvordan informasjonen er presentert og formidlet.
§ 14-3.
Unntatt fra forbudet er:
- 1.
Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge.
- 2.
Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker.
- 3.
Annonsen om salgssted, herunder nettsalgssted, eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse, og åpningstider samt bevillingsrettigheter. Tilsvarende informasjon kan gis fra salgs- og skjenkested på egne nettsider.
- 4.
Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested.
- 5.
Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke.
- 6.
Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer ol med eget firmanavn og/eller firmamerke.
- 7.
Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra. Unntaket gjelder ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge.
- 8.
Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk, bla a. om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder og serveringsmåte, herunder ikke-produktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som fremstiller alkoholholdig drikk, i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke for å få denne informasjon fra avsender.
- 9.
Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om at alkoholholdig drikk inngår i mat- og drikkepakke ved skjenkested, eller at opplevelser knyttet til slik drikk inngår i reisearrangementer. Det kan ikke vises bilder eller illustrasjoner av alkoholholdig drikk.
- 10.
Ved nettsalg: Nøkterne produkt- og prisopplysninger, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn, i nettbutikk når opplysningene gis av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) eller innehaver av kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 når bevillingen omfatter nettsalg. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes i nettbutikken.
- 11.
Ved auksjon: Nøkterne produkt- og prisopplysninger om produkter som skal auksjoneres bort, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Slike opplysninger kan kun gis av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet og kun på deres hjemmesider eller etter forespørsel.
- 12.
På salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Produktspesifikt informasjonsmateriell i form av produktkataloger, -brosjyrer eller lignende, er ikke tillatt. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. På salgssteder må opplysningene plasseres i nær fysisk tilknytning til produktene. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet, dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer.
- 13.
På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet, dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer.
- 14.
På hjemmesidene til produsenter og grossister: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring, bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn, på følgende vilkår:
- a)
Det gis tilsvarende opplysninger for øvrige produkter som er i produsentenes og grossistenes produktutvalg.
- b)
Det gis opplysninger som er obligatorisk å merke produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis hvis slik informasjon finnes.
- c)
Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre.
Nærmere krav til innhold, utforming og plassering av opplysningene kan fastsettes av Helsedirektoratet.
- a)
- 15.
Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser: Nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for bestillingen dersom informasjonen kun er tilgjengelig for reisende som har bedt om å få denne informasjonen. Det kan på nøktern måte også opplyses til reisende at de kan be om denne informasjonen.
- 16.
På messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag som omhandler alkoholholdig drikk: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring, bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn. Det kan også opplyses om hjemmesider med slik produktinformasjon, jf. denne bestemmelsens nr. 13 og 14.Området hvor opplysninger etter første ledd første punktum gis, må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer under 18 år.Det kan gis nøkterne opplysninger som er nødvendige for å gjøre slike arrangementer og innholdet i arrangementene kjent. Bilder eller illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk og opplysninger om firmamerker eller produkter er ikke tillatt. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister er kun tillatt på arrangementets hjemmeside.
- 17.
Reklame for andre varer og tjenester med samme navn som alkoholholdig drikk, dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn. Det er også tillatt å bruke personnavnet på en merkevare for alkoholholdig drikk selv om personnavnet også brukes på merkevarer for andre varer eller tjenester.Den alkoholholdige drikken må ha et eget distinkt varemerke, og etikett/emballasje må ikke gi klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form og avbildninger.
- 18.
Særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk, når merkingen dokumenterer at produkter som bærer merkingen oppfyller særlige krav til produksjonsmåte, opprinnelse eller innhold
- 19.
Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål og hvor sponsors markedsføringsøyemed er uvesentlig. Slik merking kan kun gis en tilbaketrukket plassering på informasjonsmateriell for det formålet som sponses.
- 20.
Firmanavn eller firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkestedet når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet.
§ 14-4.
Plikten til å fjerne utendørs reklame påhviler vedkommende eiendoms eier (fester).
Pålegg fra politiet om å fjerne utendørs reklame mv. kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom kreves.
§ 14-5.
Departementet kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, fravike bestemmelsene i dette kapittel.
§ 14-6.
Bestemmelsene i § 14-1 til § 14-5 gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.
§ 14-7.
Reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk er forbudt. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.
Unntatt fra forbudet er produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg).
Kapittel 15. Innførsel
§ 15-1.
Det er ikke tillatt for personer under 18 år å innføre alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 og for personer under 20 år å innføre alkoholholdig drikk i gruppe 3.
§ 15-2.
Når privatpersoner innfører alkoholholdig drikk, kan Helsedirektoratet og toll- og avgiftsmyndighetene kreve framlagt dokumentasjon på at den alkoholholdige drikken er til personlig bruk dersom det på grunn av mengden alkoholholdig drikk eller av andre årsaker er grunn til å tro at varene ikke er til personlig bruk. Dersom slik dokumentasjon ikke gis, kan varene ikke innføres uten rett til å drive engrossalg eller uten bevilling som angitt i alkoholloven § 2-1.
§ 15-3.
AS Vinmonopolet kan innføre alkoholholdig drikk for salg til person som har bestilt et produkt til personlig bruk, når slikt produkt ikke finnes i AS Vinmonopolets produktutvalg.
Det er et vilkår for slik innførsel at den alkoholholdige drikken ikke er bestemt for videresalg eller ervervsmessig bruk.
AS Vinmonopolet kan innføre alkoholholdig drikk som vareprøver til intern bruk ved utarbeidelse av markeds- og produktplan, jf. forskrift 30. november 1995 nr. 938 om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv., når produktene ikke finnes i AS Vinmonopolets produktutvalg.
§ 15-4.
Det er forbudt å innføre brennevin som inneholder mer enn 60 volumprosent alkohol.
§ 15-5.
Virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk til privatpersoner som innfører alkoholholdig drikk til personlig bruk skal:
- 1.
ha et internkontrollsystem som sikrer overholdelse av de krav som gjelder ved utlevering av alkoholholdig drikk, jf. kapittel 8,
- 2.
være uavhengig av selgeren av den alkoholholdige drikken som utleveres og ikke ha noen direkte eller indirekte fordeler av selve salget ut over normal betaling for tjenesten og
- 3.
ikke ha faste utleveringssteder for alkoholholdig drikk ut over det som er en del av deres normale distribusjonsordning for alle typer forsendelser.
For å kunne registrere seg som utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel og dermed lovlig kunne stå for slik utlevering, jf. alkoholloven § 2-4, må virksomheten avgi en egenerklæring om at virksomheten oppfyller de krav som stilles for å kunne utlevere alkoholholdig drikk.
§ 15-6.
Helsedirektoratet kan ilegge virksomheter som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 15-5 første ledd nr. 1 og 3, overtredelsesgebyr. Forskrift 13. september 2024 nr. 2149 om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr etter alkoholloven kommer til anvendelse.
Kapittel 16. Aldersgrenser ved innførsel, salg og kjøp av vinråstoff mv.
§ 16-1.
Råstoff, halvfabrikata, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk, må ikke innføres fra utlandet av personer under 18 år.
§ 16-2.
Betjening under 18 år må ikke ha befatning med salg eller utlevering av varer som nevnt i § 16-1.
Lærlinger og lærekandidater, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 4-1, og elever i den videregående skole under praktisk opplæring i bedrift, som ikke er 18 år, kan likevel selge eller utlevere slike varer når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen. Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor salg av slike varer inngår som en del av en fastsatt læreplan.
§ 16-3.
Salg eller utlevering av varer som nevnt i § 16-1 må ikke skje til personer under 18 år, selv om det forevises skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.
Ansatte på salgsstedet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.
§ 16-4.
Det er forbudt å kjøpe varer som nevnt i § 16-1 på vegne av noen som er under 18 år.
§ 16-5.
Bestilling av varer som nevnt i § 16-1 må ikke ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendige opplysninger om kjøpers navn, adresse og alder.
Selger kan ved forsendelsessalg kreve kopi av gyldig legitimasjon fra kjøperen, dersom dette er nødvendig for å kontrollere at salg eller utlevering av varer nevnt i § 16-1 ikke skjer til personer under 18 år.
Kapittel 17. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
§ 17-1.
Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2005. Unntatt fra dette er forskriften kapittel 8 som trer i kraft 1. januar 2006.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 11. desember 1997 nr. 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.
§ 17-2.
Virksomhet som ved lovens ikrafttredelse innehar kommunal salgsbevilling for øl, kommunal skjenkebevilling eller statlig skjenkebevilling, og virksomhet som får salgsbevilling for alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol, kommunal skjenkebevilling eller statlig skjenkebevilling innen 31. desember 2005, skal t.o.m. 31. desember 2005 svare bevillingsgebyr etter bestemmelsene i forskrift 11. desember 1997 nr. 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 11.
§ 17-3.
Kommunen kan benytte kontrollører som ikke har bestått kunnskapsprøve etter alkoholforskriften § 5-1 fram til 1. juli 2016.