Advokatkontor kutter timebruken radikalt med ny advokatrobot

– Overraskende mange advokater tror ikke at jobben deres kan automatiseres bort, sier advokat Morten Tidemann i det lille Stavanger-selskapet LIGL. Han og kona Grete Tidemann begynte å bygge «advokatroboten» Ida allerede i 2014. Fra i sommer selges Ida også til andre advokatkontorer.

– Vi er en stokk konservativ bransje. Advokater oppfører seg iblant som om de nettopp har oppdaget e-post, og domstolene som om de nylig har oppdaget PDF. Da skal det ikke mye til for å fremstå som innovativ!

Tordentalen kommer fra Stavanger-advokat og tidligere KPMG-topp Morten Tidemann. Tidemann eier og leder LIGL, et slags minikonsern som tilbyr advokattjenester, og som inkluderer både et teknologibyrå og et advokatbyrå. Som en av svært få norske selskaper til nå ruller LIGL ut en juridisk «chatterobot», et program som svarer automatisk. Programmet kalles Ida, som er en forkortelse for intelligent document assembly, et fagbegrep som betegner en måte å lage elektroniske dokumenter på.

Skyter oss selv i foten med kunstig intelligens

Idas oppgave er å hjelpe kunden til selv å gjøre papirarbeid som advokaten ellers kunne ført timer for. I tillegg kan kundene underveis «snakke» med Ida (Ida™) som om programmet var en ekte advokat.

– På en måte skyter vi oss selv i foten. Men vi tror det blir flere sånne aktører, og da blir konkurransen om å gjøre det på denne måten stor, sier Tidemann.

Et eksempel på den nye måten var det LIGL tidligere i år hjalp sin kunde Olieselskabet AS å restrukturere selskapets to butikker Oliviers & Co og L’Occitane. Oppdraget krevde at man måtte foreta omfattende fisjoner og fusjoner og restruktureringer i for- og etterkant, noe som ifølge LIGL normalt krever mye arbeid og koster mer enn 100 000 kroner.

Men siden Ida tok papirarbeidet, brukte advokatene få timer, og kunden fikk fastprisen på 30 000 kroner pluss moms. «Vi sparte betydelige beløp i advokathonorar», skriver Olieselskabets sjef selv på LIGLs «skryteliste», sammen med andre fornøyde kunder som mener de har spart penger.

LIGL-konsernet er dermed i ferd med å fullføre hva de lovet allerede i 2014 – å halvere prisene på advokattjenester uten å ofre kvalitet.

På en måte skyter vi oss selv i foten.

- Morten Tidemann, advokat, LIGL

Har trent opp Ida for millioner

Veien til Ida har imidlertid vært lang og tornefull. I fire år har gründerne blødd investeringer og tid for å lære opp Ida og gjøre henne brukervennlig. Treningen hennes har kostet over tre millioner kroner over tre år. Både teknologiselskapet LIGL AS og LIGL advokater AS gikk i minus i 2017. Henholdsvis var underskuddene 700 000 og 400 000 kroner. Advokatselskapet gikk imidlertid 1,5 millioner kroner i pluss i 2016, noe som indirekte har gjort det mulig å bruke mye tid på Ida i 2017 og 2018.

Den tidligere KPMG-sjefenStein-Ragnar Noreng og den tidligere sjef for Sands gjennom 6 år, Truls Mo, har sittet i styret i LIGL siden starten. Pengene til utviklingen har kommet fra teknologiselskapets investorer og et overskudd i advokatdelen av konsernet. Hovedinvestorer er ekteparet Tidemann selv og deres venn Frederik Skartstein. Skartstein har investert flere millioner kroner i teknologiselskapet, forteller Tidemann. Avkastningen venter ennå i fremtiden.

Fra hasjrøykende hippier til teknologiselgere

– I starten ble vi sett på nesten som hasjrøykende hippier. Men nå lysner det. Vi bruker nå inntil 95 prosent mindre tid på produksjon av dokumenter som protokoller og redegjørelser enn før. Vi føler at vi blir mye mer akseptert og anerkjent for det vi gjør, sier Tidemann.

Selskapet åpner i høst kontor i Oslo og får DLA Piper-partneren og tidligere Statoil-advokat-topp Fredny Bade om bord. Målet er ifølge LIGL-ledelsen selv å bli en landsdekkende kjede.

– I oktober kommer vi nok til åpne for å selge Ida til andre advokatfirmaer som vil ha en relasjon til LIGL eller LIGLs advokater. Det vil hjelpe andre advokater inn på teknologisporet og samtidig gi ytterligere opplæring til Ida™, sier Tidemann. – I tillegg kommer LIGL nå til å tilby Ida til klienter og potensielle klienter som ønsker å bruke dette selv til standardiserte prosesser.

Slutt på partnermodell og timeskrav

Kunstig intelligens forandrer mye i advokatvirksomheten LIGL. Tjenester kan blant annet leveres på mye kortere varsel.

– En kunde som rett før sommerferien ville ha en aksjonæravtale samtidig med at vi var på vei til ferie i London og Spania, ble henvist til Ida. Dokumentene ble kvalitetssikret av oss på under en time, og alt kostet klienten bare 7 500 kroner pluss moms, forklarer Tidemann.

Han lover gull og grønne skoger ikke bare for kundene, men også for advokatene som jobber for ham.

– Vi kan tilby våre advokater å drive mye mindre med det kjedelige i advokatjobben og mer med kjekke ting som strategi,valg av ulike modeller og løsning av rettslige problemer, sier han.

Dessuten lokker han med mer fritid og færre sjefsnivåer og spår en slutt på partnerskapsmodellen slik vi kjenner den.

– Som partner i et firma ligger din verdi i at du skaffer en masse fakturerbare timer. Men hos oss er det ingen som krever et urimelig antall timer fakturert. Når deler av arbeidet blir automatisert, er det helt andre kriterier som gjelder, så våre ansatte får fantastisk liberale kår. De melder ikke fra når de kommer eller går, de kan ta ferie når de vil, og om de vil. De kan også jobbe fra kontoret, hjemme eller på hytta uten at vi som arbeidsgiver blander oss inn i det, sier han.

Fant ikke opp hjulet selv

Ida er resultatet av et såkalt dokument-skapende verktøy kalt Contract Express, utviklet av Thompson Reuters.

– Vi bestemte oss tidlig for ikke å oppfinne teknologien selv, men bare bruke det som fantes. Vi programmerer altså ikke vårt eget Word, for så å skrive en roman. Vi kjøper Word og skriver romanen, forklarer Tidemann.

Han møter ofte innvendingen om at «det kan jo alle gjøre, ikke minst de store i bransjen».

– Det kan de så klart! Det er jo ikke akkurat rakettforskning vi driver med, svarer Stavanger-advokaten.

– Men det krever en vilje til å effektivisere arbeidet og tape timene som kunne vært fakturert. Og det sitter langt inne hos både store og små selskaper, sier han.

Det første skrittet er hardt.

– Man må være forberedt på å ta investeringen med å sette av ressurser til ikke-fakturerbart arbeid for å gi teknologien innhold. Hele konseptet går ut over selve modellen for inntjening i advokatfirmaer i dag. Derfor kommer ikke dette til å skje i de store firmaene før de må.

Den ene gründeren etter den andre kom på scenen, og da slo det meg: Morten, det er nå eller aldri.

- Morten Tidemann, advokat, LIGL

Kunstig intelligens vil koste jobber

Tidemann håper i det minste å være godt rigget når «flodbølgen» kommer og selv de store selskapene automatiserer. Han mener særlig de mellomstore og små advokatbyråene er i faresonen, for de største kan lettere enn andre slanke organisasjonene sine.

– Når vil dette koste advokatjobber?

– Ikke ennå. Vi er bare på babystadiet i teknologien. Advokatroboter kommer ikke til å erstatte advokater på lang tid ennå. Men altfor mange advokater undervurderer effektiviseringsgevinsten. Overraskende mange advokater tror jobben deres ikke kan automatiseres vekk. De forstår det nok ikke helt ennå, sier Tidemann.

Han minner om at det allerede har skjedd i andre markeder. Da han ledet forretningsjusdelen i KPMG Law i 2013, så han som del av et internasjonalt foretak hvordan advokatbransjen i «resten av verden utenom Norge» dramatisk ble endret etter finanskrisen.

– Advokatenes kunder forventet plutselig samme tjenester som før for 30–50 prosent av prisen, sier han.

Den raske løsningen i utlandet ble å senke prisene, sparke advokater og sekretærer og flytte til billigere lokaler.

– Men det alene møter ikke kundenes ønske om minst like god kvalitet på tjenestene til lavere pris. Kun å effektivisere vekk deler av arbeidet virker hvis man vil ta mindre betalt uten å tape penger, mener han.

Fikk ideen til Ida i utlandet

Tidemann fikk ikke KPMG med på såpass radikale tiltak på den tiden. Derfor begynte han heller for seg selv.

– Jeg husker ennå øyeblikket jeg besluttet meg for å danne LIGL. Jeg satt i Danmarks Radios konsertsal på et seminar for næringslivsledere i Europa. Den ene gründeren etter den andre kom på scenen, og da slo det meg: Morten, det er nå eller aldri. Du kan teknologien, du har råd til å satse, og du vet hva som trengs. Jeg bestemte meg der og da, sier han.

– Det er så klart en risk, men en sikkerhet for advokater er at de jo alltid kan falle tilbake på advokatvirksomheten.