«Norge i rødt, hvitt og grått»: stordata og naturregnskap kan støtte sivilt samfunn i arbeidet mot nedbygging av norsk natur

Bakgrunn

«I naturen er det ingen som ser hele bildet.» (Mads Nyborg Støstad, NRK)

Naturpanelets Verdiutredning¹ gikk gjennom flere tusen vitenskapelige publikasjoner fra 1990 til 2022 som brukte en rekke metoder for å verdsette naturens bidrag til mennesker. De fant at mindre enn 5 % av studiene kunne dokumentere bruk av resultatene. Verdsettingsmetodene inkluderte økosystemtjenester, men på tidspunktet for Naturpanelets gjennomgang var det få publiserte eksempler på naturregnskap. Naturregnskap har først nylig blitt en internasjonal statistikkstandard.² Et regnskap over samlet nedbygging av natur er et forenklet arealregnskap hvor nedbygging av alle økosystemtyper med vegetasjon regnes sammen. Det er ikke en del av SEEA EA-standarden eller rapporteringskrav for Norge til EUROSTAT. Det er populærvitenskapelig blitt omtalt som «naturinngrepsregnskap» eller «nedbyggingsregnskap». I det videre bruker vi begrepet «nedbyggingsregnskap».

Det finnes fortsatt begrenset dokumentasjon om hvordan kunnskap fra naturregnskap kan brukes i faktiske politiske beslutningsprosesser. Naturpanelets Verdiutredning viste til en liste med generelle kriterier for å øke bruk av økosystemvurderinger³, blant annet timing, viktighet, troverdighet, legitimitet, kostnadseffektivitet av metoder og ressurstilgang. Med bakgrunn i en gjennomgang av mange naturregnskap foreslo Ruijs mfl. (2019) ti prinsipper for å gjøre spesielt naturkapitalregnskap «egnet for politiske formål». I det følgende organiserer vi diskusjonen ved hjelp av en kombinasjon av kriteriene til Barton mfl. og Ruijs mfl.: aktualitet, hensiktsmessighet (beslutningsorientering, etterspørselsstyring), troverdighet og legitimitet (samarbeid, inkludering, gjennomsiktighet og åpenhet) og synlighet. Vi bruker særlig kriteriet synlighet til å diskutere hvordan journalistiske metoder kommuniserte regnskapsfunn til allmennheten gjennom ulike mediekanaler. Vi avslutter med en diskusjon om hvordan dette er et eksempel på kommunikasjon av verdimangfold tilknyttet naturregnskap, og hvordan man kan bidra til ytterligere «mainstreaming» for å øke den langsiktige samfunnseffekten av denne kunnskapen.

Casestudie

Den 6. januar 2024 publiserte NRK en artikkel med tittelen «Norge i rødt, hvitt og grått», som illustrerte hvordan Norge i løpet av de siste 5 årene har mistet i gjennomsnitt 79 m² natur i minuttet, eller 208 km² totalt (figur 1) (NRK 2024).

Figur 1.

I dette samlede naturinngrepet inngår et gjennomsnittlig tap på to fotballbaner per dag av natur som er definert som «særlig verdifull» i henhold til nasjonale statlige retningslinjer som angir forventninger til regional og kommunal planlegging.

I løpet av få dager ble saken en av NRKs ti mest leste nettsaker i institusjonens historie. I mai var saken lest mer enn 1 million ganger.⁴ NRKs samlede pressedekning i digitale aviser og på TV, og andre medier som fulgte opp den første saken, førte til en offentlig debatt i 2024 om at det haster å gjøre noe, understøttet av kunnskap om naturregnskap, særlig på lokalt prosjekt- og kommunenivå.

Journalist Mads Nyborg Støstad og kolleger i NRK har i samarbeid med forsker Zander Venter ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) kartlagt alle naturinngrep i Norge de siste fem årene ved hjelp av Google Dynamic Worlds kart, laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Ved hjelp av en modell for bildegjenkjenning, basert på et såkalt «konvolusjonelt nevralt nettverk», viser Google Dynamic World KI-klassifiserte satellittbilder i kart over ni arealdekke-kategorier. Bruken av kunstig intelligens i kartleggingen av naturinngrep ble gjennomgående omtalt i mediene som et viktig kjennetegn ved studien. Venter utviklet en nettløsning for å laste ned over 40 000 satellittbilder fra Dynamic World, og brukte tidsserieanalyse for å oppdage tilfeller der ryddet eller bebygd areal hadde erstattet andre typer arealdekke. For å validere kartet valgte Venter ut et stratifisert tilfeldig utvalg på 4000 steder. NRK-teamet verifiserte deretter 500 av disse bildene ved hjelp av flyfoto etter en protokoll testet av Venter mfl. (2024). NRK sjekket også de 1000 områdene med størst inngrep. Resten av utvalget ble gjennomgått for ulike typer journalistisk relevans. NRK verifiserte også flere tilfeldige utvalg som de selv valgte ut, blant annet for å finne en feilmargin for bygging i villreinområder (en «særlig verdifull» naturtype). Usikkerhetsrevisjonen avdekket en falsk positiv rate for naturinngrepspiksler på 18 %. Det resulterende estimatet på 208 km² nedbygget natur tok høyde for denne feilraten. Estimatet for naturinngrep er konservativt, ettersom Google Dynamic World ikke identifiserer f.eks. arealendringer som skogsbilveier, anleggsveier for vindkraft eller hogst, og heller ikke endringer under vann i strandsonen.

Aktualitet

Hvorfor var timingen riktig for NRK-innslaget «Norge i rødt hvitt og grått» om bit-for-bit-nedbygging av norsk natur? I desember 2022 ble FNs naturavtale undertegnet. En rekke vitenskapspolitiske rapporter fra FNs klimapanel og nasjonale, offentlige utredninger har siden den gang referert til statistikk over nasjonalt og globalt tap av natur. NRKs nyhetssaker sammenfalt med publiseringen av den nasjonale offentlige utredningen «I samspill med naturen» (NOU 2024: 2) der det ble lovet at en ny handlingsplan for naturen skulle publiseres i løpet av 2024⁵ for å implementere Naturavtalen i Norge. Inspirasjonen til historien startet hos NRK-journalistene tilbake i januar 2022. NRK-journalistene jobber for en liten enhet kalt «Digital Storytelling», som leter etter nasjonale nyheter som kan fortelles ved hjelp av nye, digitale, journalistiske metoder. Hovedjournalisten – Mads Støstad Nyborg – ble trigget av en nyhetssak skrevet i 2020 om at den reelle ødeleggelsen av norsk natur er ukjent. «Norsk natur forsvinner bit for bit uten at vi har oversikt over ødeleggelsene, advarer flere eksperter»⁶ (figur 2).

Figur 2.

I denne artikkelen advarte eksperter om at norsk natur forsvant bit for bit uten at det fantes en nasjonal oversikt over tapet, og argumenterte for at tap av naturkapital burde regnskapsføres på nasjonalt nivå.

NRK-journalistene kontaktet en rekke nasjonale myndigheter, etater og forskningsinstitusjoner for å finne ut om noen hadde kart som dekket hele Norge og dokumenterte naturtap på en konsistent måte. Etter en del leting fant de frem til NINA-forsker Zander Venter, som tilbød en metode basert på offentlig tilgjengelige Copernicus-satellittdata klassifisert av Google Dynamic World, koblet til historiske flyfoto som er offentlig tilgjengelig hos Kartverket.

NRK sendte samtidig dokumentaren «Oppsynsmannen» i fire deler i januar 2024 etter at nyhetssaken ble sluppet. Programleder var komikeren Bård Tufte Johansen (figur 2). Johansen besøker store byggeplasser over hele landet som er identifisert i kartleggingen av naturinngrep, og intervjuer mennesker som er berørt av tapet av sin lokale natur, utbyggere, lokalpolitikere og forskere. Mot slutten av januar, i forbindelse med at TV-dokumentaren ble sendt, lanserte NRK en oppfølgende digital sak «Her er Norges største naturinngrep»⁷ (figur 3).

Figur 3.

Her rapporteres det at «over hele landet bygges det ned natur. For første gang kan du se hvor det bygges mest natur i ditt distrikt». I nettavisen kan leserne bla seg frem til sitt eget fylke for å finne de største naturinngrepene illustrert med historiske flyfoto. Artikkelen inneholder også en lenke til en NINA-nettside⁸ med tilgang til en Google Earth Engine-app⁹ der publikum kan zoome inn i kart til kjente lokalområder og bidra til å verifisere inngrepene. NRKs samtidige dekning i ulike medier av nedbyggingsregnskapet forklarer delvis nyhetens folkelige rekkevidde.

Synlighet

Figur 4.

Hvilke journalistiske metoder brukte NRK for å få resultatene fra nedbyggingsregnskapet til å stå så sterkt i nyhetsbildet tidlig i 2024? Den digitale fortellingen starter med en bildesekvens som viser enkelte steder med naturinngrep ved hjelp av flyfoto (figur 5).

Figur 5.

Etter fem steder som viser tap av ulike naturtyper, går bildene over til en stadig større mosaikk av naturinngrep, som til sammen utgjør stadig større områder. Dette er en uvanlig journalistisk tilnærming. Et vanlig journalistisk grep ville være å fenge gjennom historien til en bestemt person. Her skapes personlig interesse ved å bruke flyfoto koblet til historier om enkeltpersoners sorg over tap av sted, såkalt solastalgi.¹⁰

Denne rapporteringen som knytter saken til den enkeltes stedstilhørighet, er også knyttet til universelle verdier som verdighet, medfølelse og rettferdighet.¹¹ Kombinasjonen av flyfoto som zoomer inn på individuelle naturinngrep, og et nasjonalt kart som viser alle de 44 000 inngrepene som har skjedd de siste fem årene, knytter individuelle tap til et kollektivt nasjonalt tap. I saken tegnes alle naturinngrepene over fem år som individuelle punkter på et norgeskart – de avbilder til sammen et tydelig omriss av Norge (figur 6).

Figur 6.

Kartillustrasjonen er et stille spørsmål til leseren – er det slik vi ønsker å tegne oss selv som nasjon? Denne historien om et utilsiktet tap av natur gir gjenklang i tittelen på nyhetsartikkelen: «Norge i rødt, hvitt og grått» – «Norge i rødt, hvitt og blått» er en velkjent sang som mange skolebarn har sunget på Norges grunnlovsdag 17. mai. Sangen viser til vår nasjonale identitet knyttet til de spektakulære fargene i den norske naturen. På denne måten skaper reportasjen en dissonans mellom nordmenns verdighet som et naturelskende folk og det vi kollektivt, om enn ubevisst, er ansvarlige for å ødelegge.

Andre metoder inkluderer animasjoner og dashboard for å visualisere den hastigheten av naturnedbygging på 79 m²/minutt over en femårsperiode (figur 7).

Figur 7.

Når leserne kommer til slutten av nettartikkelen, viser en kalkulator det kumulative tapet av natur i løpet av den tiden det tok å lese dit. Naturinngrep rapporteres også i form av visuelle mål, som for eksempel fotballbaner per dag.

Lenger inn i historien finner vi personlige beretninger om stedstap, blant annet sitater fra barn som vil miste sin lokale skog til fordel for boligbygging (figur 8).

«De kommer til å grave opp skogen for å bygge flere hus», sier Casper på 10 år. «Da kan vi ikke leke her lenger.» Andre personlige beretninger inkluderer en pensjonist som sørger over tapet av lokale ørretbekker på grunn av motorveibygging, og feltbiologer som besøker et område for næringsutvikling der 500 000 m² skog er blitt ryddet, som de har undersøkt i forbindelse med en konsekvensutredning (KU). NRK intervjuer også utbyggere og entreprenører som argumenterer for tapet av natur som nødvendig for den økonomiske utviklingen i lokalsamfunnene, og som hevder at avbøtende tiltak er iverksatt i samsvar med KU-regelverket. Denne balansen i reportasjen bidrar også til sakens troverdighet.

Nyhetssaken stiller så spørsmålet om ikke de 208 km² med samlet naturnedbygging på 5 år var et nødvendig resultat av ønsket utbygging. Artikkelen fortsetter med å avsløre at dette tallet inkluderer «særlig verdifulle» naturtyper tilsvarende 2 fotballbaner per dag. NRK avslørte at det ble åpnet 10 nye byggetomter per dag i slik særlig verdifull natur. I artikkelen defineres «særlig verdifull natur» som de naturtypene som de tre siste regjeringene Stoltenberg, Solberg og Støre har oppfordret regionale og kommunale myndigheter til å verne i sine areal- og reguleringsplaner. Dette omfatter villmarkspregede områder, rødlistede naturtyper, myr, leveområder for villrein, vassdragsnatur og strandsone i pressområder. Tapet av disse naturtypene er særlig påfallende fordi – som NRK-journalistene skriver – våre demokratisk valgte nasjonale myndigheter gjentatte ganger har oppfordret kommuner til å beskytte dem. Men våre lokalt valgte politikere, lokale administrasjoner, ja alle oss til sammen, har unnlatt å beskytte dem. I 2008 og igjen i 2012 kritiserte Riksrevisjonen regjeringen for ikke å verne og ikke ha oversikt over tapet av denne spesielt verdifulle naturen, stikk i strid med regjeringens vedtatte politikk.¹²

Figur 8.

Troverdighet

Et bemerkelsesverdig trekk ved det offentlige ordskiftet i kjølvannet av NRK-saken var det nesten totale fraværet av teknisk eller vitenskapelig kritikk av forskningen som lå til grunn for saken. Hvorfor ble satellittdataene og den KI-genererte kartleggingen oppfattet som troverdig? Hvorfor ble ikke forskningen mistenkeliggjort på grunn av usikkerheten i stordataene og metodene for kunstig intelligens som lå til grunn for saken?

En rekke journalistiske metoder ble kombinert med nedbyggingsregnskapet og de statistiske metodene som NRK-journalistene og NINA-forskeren brukte. I nettartikkelen er det pop-up-vinduer som gir ytterligere definisjoner og dokumentasjon som forklarer kartlagene som er brukt for å redegjøre for inngrep og verdifulle naturtyper.

Zander Venter brukte flere kunstig intelligens-genererte Google Dynamic World¹³-kart over arealdekke for å beregne naturnedbyggingskart (figur 9).

Figur 9.

NRK viser i sin rapportering til bruk av «satellittbilder» og «kunstig intelligens» som verktøy som gir en mer fullstendig og konsistent kartlegging av naturtap enn det som tidligere var tilgjengelig. Dette utgjør en solid plattform for landsdekkende kommunikasjon om naturkrisen. Andre aspekter som styrker legitimiteten til NRKs rapportering om naturtap, er samarbeid, inkludering, gjennomsiktighet og åpenhet, som vi diskuterer nedenfor.

Samarbeid. NRK samarbeidet med NINA og brukte publiserte metoder for naturregnskap og usikkerhetsrevisjon (Venter mfl., 2024). Ved hjelp av et regneark med inngrepskoordinater, laget av Venter, brukte NRK-journalistene den offentlige karttjenesten Norgeibilder.no til å verifisere et utvalg på nesten 500 inngrepsområder ved hjelp av historiske flyfoto for å generere «falsk positive» feilestimater (figur 10). Samarbeidet med journalistene førte til at NRK-teamet fikk inngående kunnskap om de enkelte naturinngrep. Denne inngående forståelsen ga grunnlag for oppfølgende gravejournalistikk om blant annet store inngrep der KU-regelverket ikke hadde blitt fulgt, eller der kommunepolitikere hadde ignorert dokumentasjon av naturverdier i saksdokumenter. Det er verdt å merke seg at NRKs datajournalister utviklet nedbyggingsregnskapet for spesielt verdifull natur ved å søke i nasjonale GIS-datasett med egenutviklet kode, noe som er et unikt eksempel på «naturregnskapsjournalistikk».

Figur 10.

Google Dynamic World og KI-baserte¹⁴ kart inneholder fortsatt feil på grunn av falsk positiv rate for identifisering av naturtap (figur 11).

Figur 11.

Pop up-vinduer forklarer at piksler med inngrep har en falsk positiv rate på nesten 1/5 (18 %). Selv om det ikke er rapportert i NRK-artikkelen, ligger naturinngrepsraten på 208 km² på 5 år innenfor SSBs registreringsbaserte estimater (221 km²). Det er mer konservativt enn estimatet på 252 km² som ville ha blitt resultatet av den vanlige naturregnskapsmetoden med «pikseltelling» (Venter mfl., 2024) (figur 12).

Legitimitet

NRK er Norges eldste kringkastingsorganisasjon. NRK oppfattes som en legitim nyhetskilde der 82 % av befolkningen oppgir at de har tillit til organisasjonen.¹⁵

Inkluderende. NINA-forsker Venter gjorde en versjon av verifiseringsappen som ble brukt av NRK-journalistene, var tilgjengelig for leserne og muliggjorde deltakelse i folkeforskning via en oppfølgende NRK-nyhet¹⁶ (figur 13).

Figur 12.

Figur 13.

I løpet av de to første månedene etter publiseringen ble det gjort rundt 26 000 verifiseringer (figur 14) av rundt 9000 lokaliteter, noe som tilsvarer 125 km² med potensielle inngrepsområder. Disse dataene brukes av Venter og NINA til å forbedre nøyaktigheten av nedbyggingsregnskapet.

Figur 14.

Gjennomsiktighet og åpenhet. Gjennom nettløsningen har befolkningen fått interaktiv tilgang til fjernmålingsbaserte kart som normalt bare er tilgjengelig for fagspesialister i forskningsinstitusjoner og geodata-avdelinger. Siden publiseringen mottok NRK-journalister i 2024 over 2000 e-poster med rundt 1000 tips fra innbyggere rundt om i landet om naturinngrep.¹⁷ Så mange tips på så kort tid kunne ikke alle følges opp av NRK-journalistene, men resulterte blant annet i flere avsløringer av store utbyggingsplaner på steder med rødlistearter, kulturminner og produktiv jordbruksjord – alle vernede landskapselementer som lokale planleggere ignorerte ved godkjenning av reguleringsplaner¹⁸ (figur 4). I ukene etter publiseringen av den første nyhetssaken delte NRK databasen over inngrep med 62 lokalaviser rundt om i Norge, noe som førte til ytterligere lokal, undersøkende journalistikk.

Høsten 2024 startet NINA med samarbeidspartnere pilotprosjektet «Naturoppsyn Ung»¹⁹ for å utvikle mobilapplikasjoner for å gjøre digitale kart over naturinngrep tilgjengelig for ungdom og unge voksne rundt om i landet som ønsker å delta i «digitalt naturoppsyn».

Nedbyggingsregnskap – det enkleste er ofte det beste?

På bakgrunn av en gjennomgang av mange naturregnskap foreslo Ruijs mfl. (2019) ti prinsipper for å gjøre spesielt naturkapitalregnskap «egnet for politiske formål», og oppmuntre til samarbeid med beslutningstakere, sivilsamfunn og privat sektor (tabell 1). Vi kan oppsummere NRKs og NINAs bruk av «nedbyggingsregnskap» ved hjelp av prinsippene fra Ruijs og kolleger:

Inkluderende – samarbeid med sivilsamfunnet, og spesielt samarbeid med journalister for å popularisere funnene fra et «nedbyggingsregnskap»; nedbyggingsregnskapet er en formålsrettet versjon av et arealregnskap med fokus på natur.

Samarbeid – journalister deltok i validering av fjernmålingsdata for nedbyggingsregnskapet ved hjelp av folkeforskningsmetoder.

Beslutningsorientert – journalistene fokuserte på myndighetenes mangel på nasjonalt konsistente kart og mangel på nasjonal statistikk over samlet tap av natur og spesielt verdifulle naturtyper som er prioritert i nasjonale forventningsdokumenter til regionale og kommunale myndigheter.

Transparent og åpent – arbeidet brukte offentlig tilgjengelige Google Dynamic World²⁰ KI-genererte kart over arealdekke, behandlet dem for å se etter endringer i naturinngrep, og gjorde endringskartene tilgjengelige for folkeforskning. Lesere av NRKs digitale nyhetssaker ble invitert til å delta i arbeidet med å forbedre maskinlæringsmetodene for klassifisering av naturinngrep.

Troverdig – utvalgsbaserte metoder ble brukt for å estimere feilrater for klassifisering av naturtap ved hjelp av en fagfelle vurdert metode for «usikkerhetsrevisjon» av arealregnskap dokumentert av Venter mfl. (2024).

Kontinuerlig forbedring – sivilsamfunnets engasjement i å kartlegge naturinngrep ved hjelp av folkeforskningsinitiativer har som mål å kontinuerlig forbedre usikkerhetsestimatene i nedbyggingsregnskapet ved hjelp av maskinlæringsmetoder.

Oppskalering

Responsen på NRK-artikkelen strekker seg utover Norges grenser. NRK-journalistene har mottatt journalistpriser i Europa, og mediehus utenfor Norge har skrevet lignende artikler om den manglende forvaltningen av naturtap (f.eks. https://www.berlingske.dk/samfund/danmarks-bedst-beskyttede-natur-er-fyldt-med-p-pladser-motorveje-og). Forskningsrådet har klassifisert det satellittbaserte økosystemregnskapet som innovasjon (https://www.forskningsradet.no/nyheter/2024/forskar-zander-venter-og-eit-journalistteam-i-nrk-vinn-forskingsradets-innovasjonspris/), og har gitt forskerne såkornmidler til å skalere nedbyggingsregnskapet opp til europeisk og etter hvert globalt nivå. Arbeidet innebærer et lignende samarbeid mellom forskere og journalister, med den kollektive kraften som ligger i å få hjelp fra befolkningen til å verifisere og samskape det endelige nedbyggingsregnskapet. På denne måten demokratiseres metodikken, og den styringsrollen som vanligvis utføres av byråkrater og store, statlige institusjoner, desentraliseres og tilbakeføres til sivilsamfunnet.

Integrering i politikk

NRK-saken «Norge i rødt, hvitt og grått» lyktes med å kommunisere naturens verdimangfold ved hjelp av journalistiske metoder, basert på omfattende, men intuitive beregninger av naturinngrep. Casestudien viser at det er mulig og virkningsfullt å kommunisere naturverdier til sivilsamfunnet, offentligheten og politikere gjennom enkle fysiske mål i naturregnskap.

Hva blir den langsiktige politiske effekten av denne rapporteringen av nedbyggingsregnskap? NRKs publisering av regnskapsdata var beslutningsorientert ved at den satte søkelyset på mangelen på konsistente kartleggings- og naturregnskapsdata på nasjonalt nivå i Norge. Dette var en «etterspørselsstyrt» sammenstilling og formidling av naturregnskapsdata. Etterspørselen kom imidlertid ikke fra offentlige myndigheter. Journalistene jobbet for å synliggjøre et kunnskapshull som hadde blitt identifisert av forskere flere år tidligere, men som i liten grad hadde fått gjennomslag hos nasjonale politikere og etater.

Publikasjonen har blitt omtalt som «et vendepunkt for naturen i Norge», og bevisene på oppslutning og samfunnseffekter kommer til uttrykk på flere måter:²¹ 1800 avisartikler i 2024 viser til NRKs publikasjoner knyttet til «Norge i rødt, hvitt og grått»; NRK delte 131 lokale versjoner av NRKs inngrepsdatabase med 62 lokalaviser; kommunepolitikere sier til NRK at de har begynt å stemme annerledes i plansaker; partier på begge sider av den politiske skillelinjen i Norge rapporterer om et «stemningsskifte» på Stortinget, der det nå er lettere å godkjenne planer for å beskytte natur; direktøren for Miljødirektoratet krediterte medieoppmerksomheten om naturinngrep med at 83 kommuner i mars 2024 rapporterte at de gjennomfører fullstendige revisjoner av sine gamle reguleringsplaner for å beskytte mer natur.

Etter NRKs reportasje om naturinngrep anerkjente klima- og miljøministeren viktigheten av arbeidet bak nyhetssaken – regjeringen tredoblet støtten til naturregnskap i 2025-budsjettet til 50 millioner kroner. Bedre naturregnskap blir i Naturmeldingen²² sett på som det viktigste virkemiddelet for å redusere naturtapet i Norge. På den annen side har naturvernorganisasjoner og forskere vært kritiske til regjeringens fokus på naturregnskap som en politikk snarere enn et verktøy for å støtte opp om politikken.²³

Konklusjoner

Samarbeidet mellom NRK og NINA om et enkelt nedbyggingsregnskap er langt fra FNs naturregnskapsstandard (SEEA EA). Det perfekte kan imidlertid lett bli det godes fiende. Norge planlegger ikke å publisere naturregnskap før i 2026, og hvis femårstrenden fortsetter, vil ytterligere 125 km² av norsk natur ha gått tapt til inngrep siden NRKs publiseringen tidlig i 2024. NRK beregnet enkle inngrepstall for «spesielt verdifulle» naturtyper – natur som tre statsministre på rad på begge sider av Stortinget hadde identifisert som nasjonalpolitiske forventninger til kommunal planlegging. NRKs digitale historiefortelling viser at journalistiske metoder kan sette naturtap høyt på dagsordenen. Hvordan kan dette være bidrag til gjennomgripende samfunnsendring? Nyhetssaken viser at selv en relativt enkel form for arealregnskap kan få betydelig samfunnseffekt når den blir kommunisert med gode journalistiske metoder. Troverdig tallgrunnlag, kombinert med emosjonell og visuelt sterk historiefortelling, kan mobilisere både innbyggere og folkevalgte til handling. Dette er en modell for kunnskapsspredning som andre land og fagområder kan ta lærdom av. Saken illustrerer også samskaping av kunnskapsgrunnlaget om naturtap med befolkningen på en måte som får frem et større mangfold av naturverdier. Journalistene fungerer som oversettere mellom universelle verdier som verdighet, medmenneskelighet og rettferdighet og folks opplevelse av naturtap. Fortellergrepene og nedbyggingsregnskapet til sammen er enkel, tidsaktuell, synlig, troverdig og legitim kunnskap om naturtap.

Annerkjennelse

Artikkelen er en bearbeiding på norsk av en presentasjon på det 30. møtet i London Group on Environmental Accounting, 30. september til 3. oktober 2024 i Washington D.C. Artiklene bruker nettbasert nyhetsmateriale utviklet av journalister i NRK, hovedsakelig fra nyhetssaken «NRK avslører: inngrep i norsk natur på fem år», med Mads Nyborg Støstad, Su Thet Mon, Ruben Solvang, Kari Anne Gisetstad Andersen, Eirik Kirkaune, Sjur Seibt, Kjell Erik Moen, Kent-Amar Eriksen og Anne Linn Kumano-Ensby. NINA-forsker Zander Venter analyserte fjernmålingsdata for å identifisere 44 000 lokaliteter med naturinngrep i løpet av fem år, og utviklet applikasjonen som gjorde det mulig for NRK-journalistene å kontrollere fjernmålingsdataene mot flyfoto og utvikle feilestimater for nedbyggingsregnskapet. NINA-forsker Vegar Bakkestuen lagde de nasjonale myrkartene ved hjelp av KI-metoder. Vi ønsker å takke Norges forskningsråd for støtte til prosjektet EcoGaps (kontrakt #320042). Takk også til Marthe Indset for forbedringsforslag.