Leiar – Kart og Plan nr. 3–4/2025

I denne siste utgåva av Kart og Plan i 2025 publiserer vi 8 artiklar: 3 vitskaplege artiklar, 3 fagartiklar, ein populærvitskapleg artikkel og ein kommentarartikkel. I den første artikkelen undersøkjer Lasse Klæboe Kristensen korleis norske kommunar forheld seg til aldersvenleg samfunnsutvikling i sine planverktøy, og korleis dette relaterer seg til FNs berekraftsmål. Studien hans byggjer på ein analyse retta mot alle landets 357 kommunar, viser at det ofte er eit gap mellom overordna målformuleringar og konkret implementering, og peikar på behovet for betre integrasjon mellom alderdomstilpassing, berekraft og kommunal planlegging. I den neste artikkelen undersøkjer Troels Nielsen og Finn Kjær Christensen korleis registrerte eigedomsgrenser vert handterte i dansk landinspektørpraksis. Gjennom kvalitative intervju med erfarne fagpersonar dokumenterer dei korleis skjønnsmessige vurderingar, teknologisk utvikling og historisk dokumentasjon inngår i fastsetjinga av den registrerte eigedomsgrensa. Artikkelen gir både eit nyansert bilete av korleis profesjonell praksis vert tilpassa endra teknologiske og juridiske rammer, og det ansvar landinspektøren i Danmark har til å ta stilling til kvar ei eigedomsgrense går. I den tredje artikkelen i heftet undersøker Hilde Halland, Frøydis Gillund, Linda Aune-Lundberg og Marianne Vileid Uleberg korleis kommunane Alta, Tromsø og Vestvågøy forvaltar jordbrukets arealbehov. Landbruksareal i Noreg er ein knapp ressurs som må forvaltast berekraftig. Gjennom gruppeintervju i dei tre kommunane vert dei tilsette sitt perspektiv på ressursar som avgrensar eller styrkar kommunane sitt arbeid i jordbruksforvaltinga, analysert. God forvalting vil styrke ivaretakinga av landbrukets behov. Det kan likevel konkluderast med at det er aktiv drift som best sikrar jordbruksarealet. Artikkelen gir verdifull innsikt i korleis lokal forvalting påverkar jordvern og trygg matforsyning. Sveinung Krokann Berg, Diress Tsegaye Alemu og Wenche E. Dramstad undersøkjer i sin artikkel korleis kulturarv i jordbrukslandskapet bidreg til kulturelle økosystemtenester, og korleis kulturarvsverdiar inngår i dette. Med utgangspunkt i kartanalysar viser forfattarane at mykje av kulturarven vår er lokalisert i jordbruksområde – ofte på areal som er ute av drift. Forfattarane foreslår derfor ei nyansert forvalting av kulturarv i kulturlandskapet, basert på tre kategoriar kulturarv, og det vert drøfta korleis kulturarv kan integrerast i arealplanlegging og berekraftig landskapsforvalting. I den femte artikkelen undersøkjer Rengifo Ortega tre modellar for overflateavrenning – r.sim.water, FastFlood og Itzï – for å vurdere simulering av urbane flaumar i tråd med dei reviderte norske byggjereglane. Studien tek utgangspunkt i Rustadskogen i Ås kommune, og nyttar eit 25-årig nedbørsdatasett. Modellane blir samanlikna med omsyn til vassdjupn, vasshastigheit og det såkalla DV-talet. Artikkelen gir nyttig innsikt i modellforskjellar på dette området. I neste artikkel gir Anne Rogstad og Inger-Lise Solberg ei innføring i dei nye reglane om innmeldingsplikt for grunnundersøkingar og naturfareutgreiingar, som trådde i kraft 1. januar 2025. Reglane skal sikre betre tilgang til kunnskap om flaum, skred og grunnforhold, og legge til rette for effektiv arealplanlegging og beredskap. Innmeldingsplikta gjeld for føretak som utfører slike undersøkingar, og informasjonen skal meldast til NVE eller NGU, avhengig av type data. Dei innmelde opplysningane vert gjort tilgjengelege på internett og kan brukast fritt, også på tvers av oppdrag. Det blir så vidare presentert ein populærvitskapleg artikkel av Julia Olsson, Alexander Salveson Nossum, Hans Gunnar Steen og Anders Lund om bruk av kunstig intelligens i planforvalting. Artikkelen skildrar prosjektet «Operasjon planvask» i Larvik kommune, der ein har utvikla ein metode for å identifisere og rydde opp i utgåtte arealplanar ved hjelp av språkmodellar og regelbasert søk. Erfaringane viser at metoden gir høg presisjon og effektivitet, og kan bidra til eit meir oversiktleg og påliteleg planregister. Prosjektet har potensial for nasjonal bruk, men vidare utvikling bør inkludere betre handtering av rasterfiler og utvida dokumentanalyse. Avslutningsvis presenterer vi ein kommentarartikkel av Kåre Kristiansen som drøftar «veiledningstrappen» som vart presentert i Kart og Plan nr. 2/2025 i ein artikkel av Gro Sandkjær Hanssen og Audun Ruud, som eit analytisk rammeverk for å forstå fylkeskommunens rettleiingsrolle etter plan- og bygningslova. Kristiansen argumenterer for at modellen også gir innsikt i kva planfagleg kompetanse inneber på kommunalt nivå, og korleis juridisk og politisk skjønn skapar handlingsrom i planlegginga, og at «veiledningstrappen» kan nyttast som verktøy for å styrke kommunens utviklingskapasitet og samordne innsatsen frå statlege, regionale og lokale aktørar.

Kunstig intelligens (KI) er eit verktøy som no gjer sitt inntog på mange område i samfunnet, og kan mellom anna nyttast til å analysere, og skrive, både korte og meir omfattande tekstar. Vi ser at KI vert teken i bruk i arbeidet med manuskript som vert leverte til tidsskrifta. Også til denne leiaren er KI prøvd ut, til å skrive utkast til korte samandrag av artiklane. Det er Copilot i Edge som er verktøyet i denne samanhengen. Det ein fort oppdagar, er at ikkje alt som KI-agenten leverer til deg, er korrekt. Det du får presentert, er i eit flott språk, men kan vere upresist, eller direkte feil, og må kontrollerast nøye. KI kan slik vere ein nyttig, men også upåliteleg medhjelpar i arbeidet. Vi arbeider no med retningslinjer i forfattarrettleiinga for Kart og Plan for bruk av KI.

God lesing!