Innmeldingsplikt for og viderebruk av grunnundersøkelser og naturfareutredninger

NVEs oppgaver knyttet til naturfarer

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal fagmyndighet for flom og skred. Dette innebærer at NVE har det overordnede ansvaret for å ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skader fra flom og skred.¹ NVEs arbeid med naturfarer omfatter blant annet å bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging. Videre omfatter det kartlegging, sikring, og kunnskapsformidling om flom og skred. NVE er en etat under Energidepartementet.

Kunnskap om naturfarer bidrar til bedre håndtering av den risiko flom og skred representerer. NVEs arbeid med naturfarer omfatter også overvåking, varsling og beredskap.

Forebygging og håndtering av flom- og skredfare innebærer både at kunnskap må innhentes, og at kunnskap må formidles til dem som har nytte av å bruke informasjon om naturfarer. NVE forvalter datasett over faresonekart for skred i bratt terreng, kvikkleiresoner og faresonekart for flom, i tillegg til geografisk baserte rapportdatabaser som viser hvor i Norge det er utført utredninger av naturfarer.

NGUs oppgaver knyttet til geologiske grunndata

Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap og dermed bidra til økt verdiskaping. NGUs løsmassekart er viktig grunnlag for blant annet arealplanlegging og vurdering av skredfare. NGU er nasjonal fagmyndighet for grunnundersøkelser, og utvikler og drifter Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). NGU samarbeider med NVE og er rådgiver for NVE når det gjelder geologiske grunndata.² NGU er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet.

Begrunnelsen for de nye bestemmelsene

Begrunnelsen for å innføre bestemmelser om innmeldingsplikt er i stor grad knyttet til mer effektiv arealplanlegging.³ At arealplanlegging for ny bebyggelse tar tilstrekkelig hensyn til naturfarer som skred og flom, blir ansett som det mest effektive virkemiddelet for å forebygge skader fra slike naturfarer. For mest mulig effektiv forebygging, er det behov for kunnskap om grunnforhold og naturfarer som flom og skredhendelser og hvordan disse påvirker potensiell og reell naturfare både på generelt nivå og i den enkelte sak. Dette kan ha betydning for arealplanbeskrivelser med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyser,⁴ og risiko- og sårbarhetsanalyser for arealplanområdet.⁵ Videre kan denne type kunnskap ha betydning for hvorvidt byggegrunnen er sikker.⁶ I tillegg vil kunnskap om grunnforhold og tidligere flom og skredhendelser være verdifull under beredskap og krisehåndtering. I slike situasjoner kan innmeldte data for eksempel bidra til at man raskere kan bestemme hvor store områder som bør evakueres.

Tidligere har det i hovedsak vært frivillig å melde inn grunnundersøkelser og naturfareutredninger.⁷ Dette har i liten grad resultert i innmeldinger.⁸ Klimaendringene gjør det mer sannsynlig med flere og større flommer og skredhendelser, og øker behovet for at samfunnet kan nyttiggjøre seg fremskaffet kunnskap. Begge disse forholdene begrunner innføring av en lovbestemt innmeldingsplikt.

Det brukes store ressurser på å dokumentere at tiltak tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot naturfare og konstruksjonssikkerhet i Norge. Informasjonen om naturfare og grunnforhold har stor samfunnsmessig verdi. At det nå er innmeldingsplikt for slike data, gir en stor samfunnsmessig nytte til en relativt liten kostnad.⁹ Kjente utredninger kan redusere samfunnets kostnader ved etablering av tiltak, forebygge skader, forbedre det offentlige kartgrunnlaget, øke verdiskapningen og bidra til å skape fremtidens bærekraftige rådgivertjenester. I årene fremover vil klimaendringer føre til økt naturfare mange steder i Norge. Tilgjengeliggjøring av kunnskap om naturfare og grunnforhold er derfor viktig for å kunne forebygge og håndtere uønskede konsekvenser av klimaendringene. Selv om innmeldingsplikten gjelder data fra nye grunnundersøkelser og naturfareutredninger, er det svært ønskelig at også eldre data og utredninger meldes inn.

Begrunnelsen for å innføre bestemmelser om viderebruk er knyttet til både datapolitikken om deling og gjenbruk av data¹⁰ og styrking av det offentlige kartgrunnlaget for offentlige geografiske data som er tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid¹¹. NGU har blant annet ansvar for offentlige geologiske datasett og datasettet for grunnundersøkelser. NVE har ansvar for mange av de offentlige datasettene som gjelder naturfarer, som blant annet baserer seg på datasettene fra NGU.

Kunnskap om grunnundersøkelser og naturfareutredninger er nyttig for kommunene og for andre offentlige myndigheter. Den er også nyttig for aktører i næringslivet og for grunneiere.

Lovgivningen

Innmeldingsplikten fremgår av en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven¹² § 2-4¹³. Det er også vedtatt forskrift med nærmere detaljer om innmeldingsplikten (heretter kalt forskriften).¹⁴ Videre er det vedtatt en tilføyelse i bestemmelsen om dokumentinnsyn i åndsverkloven¹⁵ § 33 annet ledd som klargjør at den innmeldte informasjonen kan viderebrukes.

Forslag til lovendringer og ny forskrift ble sendt på høring av Kommunal- og distriktsdepartementet 20. juni.2023.¹⁶ Forslaget var imidlertid utarbeidet i fellesskap med flere både på departementsnivå og direktoratsnivå.¹⁷ Deretter fremmet Kommunal- og distriktsdepartementet 12. april 2024 forslaget til lovendringer i Prop. 90 L (2023–2024).¹⁸ Lovvedtaket ble truffet 21. juni 2024, og loven trådte i kraft 1. januar 2025.

Hva som omfattes av innmeldingsplikten

Naturfareutredninger: Innmeldingsplikten gjelder bare naturfareutredninger for flom og skred. Dette er definert i forskriften som:

«en skriftlig vurdering av fare for flom og alle typer skred som innebærer at naturfaren kvantifiseres og vises med sannsynlighet eller faregrad i form av et faresonekart, eller en skriftlig avklaring av faren for et mindre område. Med naturfareutredning menes både utredninger som bekrefter og avkrefter naturfare».¹⁹

Forskriften angir nøyaktig hva som skal og hva som ikke skal meldes inn.²⁰ For å gjøre det enklere å skille mellom de ulike typene naturfarer skiller bestemmelsen mellom flom, skred i bratt terreng og kvikkleireskred.

For naturfareutredning av flom skal det meldes inn:

«a.   de vurderinger som er gjort av flom, erosjon og massetransport

b.   stedfestede analyseområder, faresoner for flom og informasjon om flomvannstand, dersom slike er utarbeidet

c.   befaringsrapporter og beregninger som er gjort som del av utredningen, dersom slike er utarbeidet.»

For naturfareutredning av skred i bratt terreng skal det meldes inn:

«a.   de vurderinger som er gjort av alle typer skred i bratt terreng, herunder steinsprang, steinskred, fjellskred, snøskred, sørpeskred, flomskred og jordskred

b.   stedfestede analyseområder, faresoner for skred og skogpolygoner med betydning for skredfaren, dersom slike er utarbeidet

c.   befaringsrapporter, dersom slike er utarbeidet.»

For naturfareutredning av kvikkleireskred skal det meldes inn:

«a.   de vurderinger som er gjort

b.   stedfestede analyseområder, løsne- og utløpsområder, og områder uten fare for kvikkleireskred, dersom slike er utarbeidet

c.   stabilitetsberegninger, befaringsrapporter, rapporter etter uavhengig kvalitetssikring og eventuelt rapporter for utførte sikringstiltak som ligger til grunn for endret faregrad for en faresone for kvikkleireskred, dersom slike er utarbeidet.»

At forskriften bruker formuleringen «de vurderinger som er gjort», innebærer at både utredninger som bekrefter fare for flom og skred, og utredninger som avkrefter slik fare, skal meldes inn.

Grunnundersøkelser: Innmeldingsplikten gjelder for geotekniske grunnundersøkelser. Dette er definert i forskriften til å omfatte «fysiske undersøkelser i form av grunnboringer, feltforsøk og opptak av jordprøver, eventuelt med etterfølgende laboratorieundersøkelser, som sier noe om hvordan grunnen er satt sammen og hvilke egenskaper den har».²¹

Også for geotekniske grunnundersøkelser angir forskriften nøyaktig hva som skal meldes inn.²² Dette omfatter:

«a.   komplett geoteknisk undersøkelse med stedfestede borehull, borehullsundersøkelser og digitale måledata, levert i henhold til gjeldende produktspesifikasjon etter norsk standard

b.   rapport med beskrivelse av undersøkelsen og resultater.»

Videre er det fastsatt at «[d]ersom enkelte måledata ikke kan meldes inn i maskinlesbar, digital form i innmeldingsløsningen, skal dette leveres som vedlegg til grunnundersøkelsen i innmeldingsløsningen».

Det ble vurdert i høringsrunden om det skulle fastsettes en grense for hvor små grunnundersøkelser som skulle omfattes av innmeldingsplikten. En slik nedre grense ble ikke fastsatt.

Unntak fra innmeldingsplikten

Det er fastsatt unntak fra innmeldingsplikten både for taushetspliktig informasjon og annen informasjon som ikke skal gjøres tilgjengelig på internett.²³

Taushetspliktig informasjon: Både naturfareutredninger og grunnundersøkelser kan i noen tilfeller inneholde taushetspliktig informasjon. Den som melder inn utredninger eller undersøkelser, må selv vurdere om dokumentene inneholder informasjon som er taushetspliktig etter lovgivningen. Denne vurderingen må gjøres i tilknytning til den konkrete utredningen eller undersøkelsen. Det må vurderes om informasjonen faktisk oppfyller kravene i lovgivningen for å være taushetsbelagt. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at selskapet selv mener det er snakk om forretningssensitiv informasjon.

Lovbestemt taushetsplikt kan være opplysninger om noens personlige forhold²⁴, forretningshemmeligheter²⁵, kraftsensitiv informasjon²⁶ eller damsensitiv informasjon²⁷. Det kan også være informasjon omfattet av skjermingsverdig informasjon og sikkerhetsgradert informasjon²⁸ eller informasjon om bestemt angitte områder – skjermingsverdige objekter²⁹. Kontraktsfestet taushetsplikt begrenser bare innmeldingsplikten hvis informasjonen også er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dette følger av forskriftens bestemmelser om at det ikke skal meldes inn informasjon som er undergitt lovbestemt taushetsplikt.³⁰

Det at taushetspliktig informasjon ikke skal meldes inn, betyr at den som utgangspunkt må tas ut av dokumentet. Dersom en naturfareutredning eller grunnundersøkelse inneholder taushetspliktig informasjon, kan informasjonen alternativt sladdes. Forutsetningen er at sladdingen blir gjort på en måte slik at den ikke på noen måte er lesbar.

Hvis informasjon som er taushetspliktig, likevel er blitt meldt inn, og NVE eller NGU oppdager dette, skal de ikke gjøre denne informasjonen tilgjengelig på internett. Det kan for eksempel gjelde der innmelder har tatt ut noe, men ikke all taushetsbelagt informasjon av et dokument.

Innmeldingsplikten gjelder for nye utredninger og undersøkelser

Innmeldingsplikten gjelder for nye naturfareutredninger og grunnundersøkelser. Med dette menes de utredningene og undersøkelser som er bestilt etter 1. jan 2025.³¹ Dette betyr at innmelding av utredninger og undersøkelser som er bestilt, gjennomført og ferdigstilt før dette tidspunktet, fortsatt er frivillig, og at disse ikke er innmeldingspliktige. Videre innebærer dette at utredninger og undersøkelser som er planlagt, men ikke blir gjennomført eller ferdigstilt, heller ikke vil omfattes av innmeldingsplikten.

Innmeldingsplikten gjelder videre uavhengig av om utredningen eller undersøkelsen er gjennomført som ledd i en plan- eller byggesak etter plan- og bygningsloven eller en sak etter sektorregelverk.

Hvem innmeldingsplikten gjelder for

Det er foretaket som har gjennomført naturfareutredningen eller grunnundersøkelsene, som plikter å sende innmelding.³² I tilfeller der det for eksempel er et konsulentselskap som har utført utredningen eller grunnundersøkelsene, vil det ofte være enkeltpersonene i selskapet som har utført utredningen, som sender innmelding. Plikten og ansvaret for innmelding er likevel på selskapet og ikke de enkelte konsulenter. Hvis foretaket har benyttet underleverandører for utføring av en utredning eller grunnundersøkelsene, er det hovedforetaket som er ansvarlig for innmelding.³³ Det vil si at dersom et konsulentselskap benytter seg av et eksternt grunnborefirma for å utføre grunnundersøkelsene, er det konsulentfirmaet som er hovedforetaket og dermed har innmeldingsplikt. Dersom en annen enn den som har gjennomført grunnundersøkelsene utarbeider en rapport, er også denne omfattet av innmeldingsplikten.

Det ble vurdert i høringsrunden om innmeldingsplikten heller skulle ligge på tiltakshaver, prosjekteier, bestiller eller oppdragsgiver. På bakgrunn av at det kan være behov for spesielle kvalifikasjoner eller bestemt programvare for å sende innmelding, ble det vurdert at innmeldingsplikten i stedet skulle ligge på den som har utført utredningen eller undersøkelsene. Oppdragsgivere oppfordres likevel til å følge med på at innmeldingsplikten blir oppfylt, og at utredninger eller grunnundersøkelser de har bestilt, blir sendt inn til henholdsvis NVE og NGU.

Innmeldingsplikten gjelder uavhengig av om det er en offentlig myndighet, et foretak eller en privatperson som har bestilt oppdraget.

Hvem det skal meldes til

Hvem innmelding skal skje til, avhenger av om det er snakk om naturfareutredninger eller grunnundersøkelser. NVE er registermyndighet for naturfareutredninger.³⁴ Innmelding av naturfareutredninger skal derfor skje til NVE. NGU er registermyndighet for grunnundersøkelser.³⁵ Grunnundersøkelser skal derfor meldes inn til NGU.

Når og hvordan innmelding skal sendes

Fristen for innmelding av en gjennomført naturfareutredning eller grunnundersøkelse er «snarest og senest innen tre måneder etter at den er utarbeidet».³⁶ Dette er en absolutt frist. Fristens utgangspunkt regnes fra når data og rapporter fra grunnundersøkelsene er ferdig utarbeidet. Denne fristen vil også gjelde for grunnlagsdataene som er innhentet for rapporten.

Dersom det utføres kvalitetskontroll, skal data og rapporter leveres innen tre måneder etter at uavhengig kontroll eller uavhengig kvalitetssikring er gjennomført.

Både for naturfareutredninger og grunnundersøkelser er det obligatorisk å sende inn ved å bruke den eller de innmeldingsløsningen(e) som henholdsvis NVE og NGU stiller til disposisjon.³⁷ Hvis innmeldingsplikten omfatter data som innmeldingsløsningen ikke kan motta, må disse leveres som vedlegg i innmeldingsløsningen.

For innmelding til NVE må man bruke eget skjema for innmelding. Dette er tilgjengelig via NVE.no og altinn.no. Se også avsnittet nedenfor om dataløsning.

Innmelding av grunnundersøkelser til NGU gjøres ved å melde inn data og rapporter gjennom den eller de innmeldingsløsningen(e) for komplette, digitale måledata som stilles til disposisjon.³⁸

Begge etater er i forskriften gitt myndighet til å gjøre mindre justeringer i hvilke opplysninger som til enhver tid omfattes av innmeldingsplikten, og tilpasse terminologien i innmeldingsløsningene til den terminologien som gjelder på området.³⁹

Dispensasjonsadgang

I særlige tilfeller kan NVE gi dispensasjon fra forskriftskravene for naturfareutredninger og NGU gi dispensasjon fra disse kravene for grunnundersøkelser.⁴⁰ I praksis vil det være kravene til innmeldingsplikten det kan være aktuelt å dispensere fra. Det må søkes om dispensasjon, og terskelen for å gi dispensasjon er høy. Avslag på dispensasjon fra NVE kan påklages til Energidepartementet, og avslag fra NGU kan påklages til Nærings- og fiskeridepartementet.

Virkemidler ved manglende eller mangelfull innmelding

For å sikre at innmeldingsplikten får den tilsiktede virkningen, kan NVE og NGU pålegge retting og eventuelt også vedta tvangsmulkt.⁴¹ NVEs myndighet gjelder naturfareutredninger, mens NGUs myndighet gjelder grunnundersøkelser. Slike vedtak kan treffes overfor den som ikke etterlever innmeldingsplikten, og i tilfeller der de innmeldte data eller rapporter ikke oppfyller kravene til innmelding. Dette gjelder både kravene som følger av den nye bestemmelsen i plan- og bygningsloven,⁴² og kravene om innmeldingsplikten i forskriften.⁴³ Det er ikke gitt bestemmelser om størrelsen på tvangsmulkt.

I tillegg kan NVE og NGU treffe vedtak om overtredelsesgebyr på inntil 50 000 kroner for foretak som ikke etterlever innmeldingsplikten.⁴⁴ Bestemmelsen gjelder etterlevelsen av kravene i plan- og bygningsloven og i forskriften.⁴⁵ Det kan for eksempel være aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr hvis innmelder unnlater å melde inn utarbeidede faresoner for naturfarer eller melder inn informasjon som åpenbart er taushetspliktig. Det er adgang til å vedta overtredelsesgebyr både ved uaktsomme og forsettlige brudd på innmeldingskravene.

De innmeldte data gjøres tilgjengelig på internett

NVE og NGU skal gjøre de innmeldte naturfarerapporter og grunnundersøkelser tilgjengelige på internett.⁴⁶ Dette gjelder likevel ikke for taushetsbelagte opplysninger.

Siden formålet med å tilgjengeliggjøre naturfareutredninger og grunnundersøkelser er å legge til rette for at de brukes til beste for samfunnet, er det også fastsatt at de tilgjengeliggjorte data og rapporter kan brukes vederlagsfritt av enhver.⁴⁷ Dette innebærer at konsulenter ikke lenger kan bruke kontraktklausuler som begrenser adgangen til å benytte utredningen eller undersøkelsen til det enkelte oppdrag. Se også avsnittet nedenfor om kontraktsklausuler.

Utredningene og medfølgende faresonedata vil bli del av flere datasett. Alle utredninger vil bli del av geografisk baserte rapportdatabaser som viser hvor i Norge utredninger er utført. Disse rapportdatabasene er tilgjengelig gjennom NVEs kartinnsyn (NVE Atlas, NVE Temakart). Utredninger med faresoner der kartlegging er utført i henhold til TEK17, vil bli del av DOK-datasett (DOK = det offentlige kartgrunnlaget) for faresonekart (flom, skred i bratt terreng, kvikkleireskred, avhengig av naturfaretype). DOK-datasettene er tilgjengelig for nedlasting, gjennom karttjenester (API-er) og kartinnsyn via Geonorge.no og NVE kartkatalog.

Data om grunnundersøkelser blir gjort tilgjengelig gjennom NADAGs kartinnsyn,⁴⁸ WMS-karttjeneste og gjennom nedlasting. Enkeltprosjekter kan lastes ned komplett som maskinlesbare, geotekniske data via NADAGs kartinnsyn. Enkle versjoner av datasettene kan lastes ned kommunevis, fylkesvis og for hele landet via Geonorge. NGU jobber også med muligheten for å strømme data gjennom OGC API Features.⁴⁹ NADAG er innlemmet i listen over datasett til DOK.

Opphavsrettslig vern hindrer ikke viderebruk

Både naturfareutredninger og grunnundersøkelser kan omfattes av opphavsrettslig vern som åndsverk⁵⁰ eller databaser⁵¹. For å tydeliggjøre at de utredningene og undersøkelsene som er omfattet av de nye bestemmelsene, kan viderebrukes uavhengig av om de er opphavsrettslig beskyttet, er det også vedtatt et tillegg i åndsverkloven som klargjør adgangen til viderebruk. Adgangen til viderebruk gjelder også for utredninger og undersøkelser som ikke er omfattet av unntaksbestemmelsen for dokumenter knyttet til offentlig myndighetsutøvelse.⁵² Hvis tidligere utarbeidede utredninger og undersøkelser ikke er omfattet av unntaksbestemmelsen for offentlig myndighetsutøvelse, avhenger adgangen til viderebruk av om de er opphavsrettslig vernet. Adgangen til viderebruk gjelder både for kommuner og andre offentlige myndigheter og for private.

Kontraktklausuler hindrer ikke viderebruk

Rapportene fra naturfareutredningene og grunnundersøkelsene kan inneholde klausuler om at rapportene bare kan brukes til det konkrete oppdraget. Lovreguleringen av innmeldingsplikt og viderebruk innebærer at slike kontraktklausuler ikke lenger vil kunne håndheves. Dette betyr for eksempel at et konsulentselskap ikke kan gå til søksmål mot en kommune som bruker en naturfare- eller grunnundersøkelsesrapport konsulentselskapet har levert tidligere, og hvor kontrakten inneholdt en slik klausul.

Kontroll av innmeldt informasjon

Det kan bli spørsmål om hvilket offentligrettslig ansvar ulike aktører har til å gjøre en kvalitetskontroll av den innmeldte informasjonen.⁵³

For den som sender innmelding, vil kvalitetskontroll bestå i å sjekke at man melder inn den informasjon som etter forskriften skal meldes inn. Dessuten vil kvalitetskontrollen bestå i å sjekke at man ikke melder inn taushetsbelagt informasjon. Se avsnittene ovenfor om hva som omfattes av innmeldingsplikten, og om unntak fra innmeldingsplikten. Det er ikke stilt særskilt krav til at den som gjennomfører en utredning eller undersøkelser, gjennomgår informasjonen med tanke på faglig holdbarhet. Det forutsettes å være i selskapenes egen interesse at de selv sørger for faglig holdbarhet. Når det gjelder ansvaret for å gjøre egne vurderinger av den informasjonen som er tilgjengelig i NVEs og NGUs dataløsninger, er dette omtalt nedenfor.

For NVE og NGU vil kvalitetskontrollen i første rekke være teknisk, bl.a. at data er stedfestet, strukturert på riktig måte og har gyldig innhold. Derimot gjøres ikke en faglig kvalitetskontroll eller feilrettinger. Dersom det oppdages feil, må data meldes inn på nytt, med rettelser. For de opplysninger NVE og NGU gjør tilgjengelige på internett, gjelder Norsk lisens for offentlige data. Det vil derfor ikke være grunnlag for å rette erstatningskrav mot NVE eller NGU for eventuelle feil eller mangler i opplysningene som er tilgjengeliggjort.

Leverandører plikter å unngå å sende inn taushetsbelagt informasjon. Dersom NVE eller NGU oppdager at dette likevel er meldt inn, skal disse opplysningene ikke tilgjengeliggjøres på internett.

For tredjepart er det fastsatt at «[t]redjeparts bruk av data og rapporter fra registrene skjer på eget ansvar».⁵⁴ Denne bestemmelsen kan ses som en oppfølging av synspunktet fra forarbeidene om at «[d]et vil alltid være en risiko ved tilgjengeliggjøring av innmeldte grunnundersøkelser og naturfareutredninger at dataene eller vurderingene inneholder feil eller blir feiltolket».⁵⁵ Formålet med denne bestemmelsen er å tydeliggjøre ansvaret den som viderebruker den tilgjengeliggjorte informasjonen, har for å gjøre egne vurderinger av informasjonen. Dette omfatter både i hvilken grad informasjonen er faglig holdbar, og i hvilken grad den er fullstendig og oppdatert. Dette gjelder både for kommuner, foretak og privatpersoner. En kommune må for eksempel ved behandlingen av en byggesak – og uavhengig av om det foreligger tidligere naturfareutredninger eller grunnundersøkelser i det aktuelle området – ta stilling til om det er behov for en ny vurdering eller om eksisterende kunnskapsgrunnlag vurderes som tilstrekkelig.

I tillegg er formålet med bestemmelsen å klargjøre at den som viderebruker tilgjengeliggjort informasjon, ikke vil ha grunnlag for å rette erstatningskrav mot den som har utarbeidet en naturfareutredning eller grunnundersøkelser.

Veiledning

NVEs veiledning er primært rettet mot konsulenter som etter forskriften har ansvar for å melde inn naturfareutredninger og tilhørende data. Veiledningen gis i hovedsak gjennom to kanaler:

På NVE.no er det etablert en landingsside – Meld inn naturfareutredninger – NVE⁵⁶– med overordnet informasjon om innmeldingsplikten: hva den innebærer, hvorfor den er innført, hvem som har ansvar for bruk av data, samt lenker til skjemaene, forskriften, NGUs løsning for grunnundersøkelser og opptak av webinar om innmeldingsplikten. Undersider gir mer detaljert veiledning for hvert naturfaretema (kvikkleireskred, skred i bratt terreng og flom), inkludert hva som skal meldes inn, hvor det skal meldes inn, og viktige kontrollpunkter før innsending. Det beskrives også hva som skjer med utredningene etter at de er sendt inn, og hvordan data gjøres tilgjengelig for alle.

I februar 2025 arrangerte NVE og NGU et webinar for konsulentbransjen, der regelverket ble gjennomgått, og det ble vist en demonstrasjon av innmeldingsprosessen og hvordan dataene brukes.⁵⁷

Selve skjemaene inneholder teknisk veiledning med steg-for-steg-instruksjoner for utfylling av metadata, opplasting av utredninger (PDF) og kartdata.

NGU har en egen nettside om NADAG*, blant annet med lenker til informasjon om innmeldingsplikten⁵⁸ og til veiledningsmateriell for hvordan man melder inn geotekniske grunnundersøkelser. NGU har laget en egen leseveiledning til forskriftsbestemmelsene.⁵⁹

Dataløsninger

NVE har fått utviklet en egen digital løsning for innmelding av naturfareutredninger. Som nevnt i avsnittet om når og hvordan innmelding skal sendes, er denne tilgjengelig via NVE.no og Altinn.no. Innlogging skjer gjennom ID-porten (for eksempel BankID), mens autorisasjon håndteres av Altinn, basert på tildelte roller. Konsulenter må ha riktig rolle («Energi, miljø og klima») tildelt av foretaket de sender inn på vegne av.

Tidligere fantes det separate skjemaer for innmelding av utredninger av skredfare i bratt terreng og flom og for innmelding av nye eller endrede kvikkleiresoner. Den nye innmeldingsplikten gjorde det nødvendig å oppdatere disse skjemaene og ta i bruk moderne teknologiske løsninger. De to skjemaene er nå slått sammen til en helhetlig løsning som håndterer innmeldinger på tvers av naturfaretypene.

Arbeidet med å videreutvikle innmeldingsløsningen for naturfareutredninger vil fortsette i 2026. Dette omfatter arbeid med forbedring av skjemaene for innmelding, automatisering av mottak og publisering av innkommende naturfareutredninger og data, og utvikling av en forvaltningsløsning for NVEs mottak og gjennomgang av data (planlagt høsten 2025 og vinteren 2026).

NGU gir informasjon om sine innmeldingsløsninger for geotekniske grunnundersøkelser på nettsidene om NADAG.⁶⁰ Det er innmeldingsløsningene for komplette, digitale måledata som skal benyttes. NGU har i dag én innmeldingsløsning for komplette data, men en ny løsning er under utarbeidelse (NADAG innmeldings-API). En av disse innmeldingsløsningene vil være obligatorisk å bruke.

For at gjenbruk av data fra grunnundersøkelser skal bli mest mulig effektiv og til nytte for samfunnet, bør også data fra eldre prosjekter leveres til NADAG. Disse bør også leveres mest mulig komplette siden de da blir enklere å gjenbruke i nye prosjekter for konsulenter og andre aktører. Dersom gamle data kun finnes som «analoge data», kan NADAG WebReg benyttes for innmelding – men denne innmeldingsløsningen kan ikke benyttes for å oppfylle innmeldingsplikten.

Mulige utvidelser av innmeldingsplikten

Før innmeldingsplikten for naturfareutredninger og grunnundersøkelser trådte i kraft, fantes det allerede innmeldingsplikt for noen typer grunnundersøkelser, som for eksempel grunnundersøkelser i petroleumssektoren (petroleumsloven § 10-4 og ressursforskriften), mineralundersøkelser (mineralloven § 1-4), samt brønnboring og grunnvannsundersøkelser (vannressursloven § 46). Om innmeldingsplikten på et senere tidspunkt bør utvides til å gjelde for flere typer undersøkelser og utredninger, er uttrykkelig holdt åpent. Det kan i så fall være spørsmål om å inkludere for eksempel geofysiske grunnundersøkelser, berggrunnsundersøkelser, deler av arkeologiske undersøkelser, og hydrogeologiske undersøkelser og miljøundersøkelser for eksempel etter forurensningslovgivningen. Videre kan det være spørsmål om å inkludere utredninger av andre typer naturfarer. Dette vil trolig i første rekke gjelde overvann, men også for eksempel stormflo, jordskjelv eller ekstremvær i form av vind. Endring av hva innmeldingsplikten skal omfatte, vil eventuelt bli vedtatt som endring i forskriften.