Verdier under press?

Da er nok et stortingsvalg over. FrP sitter fortsatt i regjering (i skrivende stund), og Erna Solberg fortsetter som statsminister. Arbeiderpartiet grunner på hva som gikk galt. Det har vært spekulert i om Jonas Gahr Støres noe tvilsomme investeringer kunne ha noe med saken å gjøre. Jeg tviler på at det hadde så mye å si. Arbeiderpartiet ble for vage, vinglete og feige. De manglet kraft, lidenskap og mot. Jonas framstod som en politiker som var livredd for å si noe feil. Han var professoral og hevet over «allmuens» enkle følelsesladete retorikk. Det tok seg kanskje litt opp mot slutten, men da var det for sent. Som akademiker kan man jo synes at det er en god ting, men man vinner vel kanskje ikke valg på den måten. Folk som lever i en travel hverdag, har ikke tid til å sette seg inn i saker generelt på en grundig måte, sjekke referanser og forholde seg til forskning. Media skal hjelpe folk med det, men når FrP kjører på med en Trump-lignende kampanje, med Sylvi Listhaug i spissen, som setter følelsene (for ikke å si fordommene) til folk i sentrum, og forskning og fakta får en elitepreget eim over seg, må et opposisjonsparti være mye tøffere og tydeligere på hva de tror på.

Når de i tillegg biter på billige agn som «norske verdier» og forsøker å posisjonere seg på en seriøs måte i forhold til det, må de tåle å sprelle på kroken til FrP. Her mistenker jeg at strategene overtenkte saken. Hadde det vært en Bernie Sanders i AP, hadde han skrelt bort alt det våset og bare sagt det som det er. Hva er viktigst? Å være et godt menneske eller en god nordmann? La oss nå si at det finnes en Gud, og Jonas blir konfrontert med hva han har gjort for kjempe for det gode og rettferdige i samfunnet. Skulle han da ha svart med å si at han har kjempet for «norske» verdier? Er det en objektiv definisjon på et godt samfunn? Hva om det heller var snakk om «Norges verdier», til forskjell fra «norske» verdier som sådanne? Ja da ville hele debatten handlet om loven. Hele det demokratiske system handler om å bli enig om hvilke verdier som skal være styrende for samfunnet, altså loven. Politikk handler om verdier. Det er selvsagt en del politiske saker som handler om uenighet om hvordan man best skal løse enkelte saker, men hvis politikk først og fremst handlet om «smarte» løsninger på problemer, som vi alle er enige om, ville det vel vært bedre med et teknokrati.

Jeg tror ærlig talt ikke på at Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik brenner for «norske verdier». Men når man er mer opptatt av politikk som et strategisk spill istedenfor å snakke oppriktig og ærlig om hva man faktisk tror på, blir det fort sjelløst og platt. Det er vanskelig å selge et budskap man ikke helt tror på selv. Strategien ble også feil, fordi den undervurderte det norske folk. Ottar Hellevik og Tale Hellevik har i en studie langt på vei vist at det er ingenting som tyder på at frykten for innvandring har økt i Norge. De forklarer at:

Tendensen er en økende overvekt av positive over negative oppfatninger når det gjelder innvandreres kulturelle og økonomiske rolle, villigheten til å hjelpe flyktninger og synet på begrensning av innvandringen. Holdningen til muslimske trossamfunn, der overvekten er negativ, har også hatt en positiv utvikling. Kohortanalyser viser at tendensen både er et resultat av generasjonsutskifting og individuelle standpunktskifter. Det som særlig har bidratt til forskjell mellom generasjonene som skiftes ut eller endring av standpunkt innenfor den øvrige befolkningen, er endringer i verdisyn, fra tradisjonelle til moderne og fra materialistiske til idealistiske verdier.¹

Ottar Hellevik er en betydelig autoritet på kvantitativ metode i Norge, og det er derfor knyttet stor troverdighet til hans forskning.² Det er kanskje derfor den i lengre tid har ligget på topp over de mest leste artiklene på Idunn.