JURK og kvinneretten i femti år

1 Innledning

I disse dager fyller Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og kvinneretten femti år. Jubileet markeres blant annet med utgivelsen av festskriftet Femti år i frontlinjen for kvinners rettigheter – festskrift til Juridisk rådgivning for kvinner.¹ Helt siden oppstarten har kvinnerettsmiljøet vært en sentral del av kritisk juss-bevegelsen i Norge.² JURK ble stiftet samme år som Rettspolitisk forening og Hefte for Kritisk Juss, og året etter ble kvinneretten etablert ved fakultetet. Sammen har JURK og kvinneretten over tid vist seg å være en av de mest bærekraftige, produktive og nyskapende delene av kritisk juss-bevegelsen i Norge.

Som studentrettshjelptiltak har JURK gitt rettshjelp til tusenvis av kvinner fra ulike grupper. De konkrete erfaringene fra rettshjelparbeidet har blitt brukt til å jobbe rettspolitisk for å bedre kvinners stilling. Kunnskapen JURK har opparbeidet seg om de rettslige utfordringene kvinner møter, har i sin tur lagt grunnlaget for en rekke empirisk-orienterte kvinnerettslige avhandlinger som tar for seg kjønnede konsekvenser av retten. En del av disse har gjennom årenes løp blitt publisert i Kvinnerettslig skriftserie, som utkom første gang i 1976.³ I senere år har studentenes rettshjelperfaringer lagt grunnlaget for tre såkalte JOU-er (Jusstudentenes offentlige utredninger) på oppdrag fra JURK. Utredningene inngår i valgemnet lovgivningslære (Lovlab), og tar for seg problemstillinger knyttet til ny rettshjelplov, borgernes rettigheter i møte med det digitale samfunnet og offentlig forvaltning, og tiltak for å styrke innvandrerkvinners rettigheter.⁴

Et av de viktigste bidragene til JURK og kvinneretten gjennom de siste femti årene har vært å komme med kritikk av rettslige reguleringer fra et kjønnet, interseksjonelt og empirisk forankret perspektiv. Selv om Norge ofte plasseres på likestillingstoppen globalt, fortsetter erfaringene fra JURK – i kombinasjon med kvinnerettslige analyser – å vise at retten stadig formes, fungerer og må forstås i lys av kjønnede strukturer i samfunnet.⁵ Kritisk juss-bevegelsen i Norge styrkes av at JURK og kvinneretten supplerer perspektiver på blant annet etnisitet, klasse og fattigdom, med analyser av retten som tar utgangspunkt i kjønn i kombinasjon med andre marginaliseringsfaktorer.

For å kunne identifisere rettens kjønnede virkninger tar kvinneretten utgangspunkt i kvinners konkrete livssituasjon og i den kjønnsskjeve fordelingen av makt og ressurser i samfunnet.⁶ Denne måten å forankre kritikk av retten i kvinners faktiske situasjon har gjort kvinnerettslig metode til et nyttig redskap for å få frem både likheter og forskjeller i kvinners rettslige utfordringer.⁷ Det å ta utgangspunkt i ulike (grupper av) kvinners møte med retten gjør det mulig å fange opp hvordan kvinners rettslige stilling i praksis skapes i skjæringsfeltet mellom kjønn, etnisitet, klasse, seksualitet, funksjonsevne og andre faktorer.

I denne lederen ønsker vi, med utgangspunkt i et av bidragene fra festskriftet til JURK, å vise betydningen av kvinnerettslig metode som et virkemiddel for å avdekke hvordan tilsynelatende nøytrale reguleringer i praksis kan føre til en svekkelse i det rettslige vernet til kvinner og andre marginaliserte grupper. Eksempelet tar utgangspunkt i arbeidet med ny voldserstatningslov og hvordan den butter mot JURKs overordnede målsetting om å sørge for at kvinner både har rettigheter som passer til deres livssituasjon, og har muligheter til å realisere disse rettighetene i praksis.

2 Voldserstatningsloven – enkelt, forutsigbart og rettferdig?

I 2023 trådte den nye voldserstatningsloven i kraft.⁸ Tidligere daglig leder i JURK, Petrine Maria Iversen, belyser konsekvensene av lovendringene i festskriftkapittelet «Enkelt, forutsigbart og rettferdig – for hvem?».⁹ Iversen viser hvordan loven på en rekke områder har forverret volds- og overgrepsutsatte kvinners rettsstilling.¹⁰ Fristene for å fremsette søknad om erstatning er betydelig kortere etter den nye loven enn tidligere. Ordningens virkeområde er videre begrenset til en uttømmende liste av straffbare handlinger. Dette innebærer blant annet at personer som utsettes for kroppskrenkelser, trusler og gjentatte brudd på besøksforbud, er ekskludert fra ordningen, noe som særlig vil ramme ofre for vold i nære relasjoner. Påstått skadevolder har fått forvaltningsrettslig partsstatus i erstatningssøknaden.¹¹ Iversen fremhever i sin kritikk situasjoner hvor skadevolders kjennskap til søknaden skaper en utrygghet som vil gjøre det «så belastende, konflikteskalerende og risikabelt» at kvinner lar være å søke.¹² En overordnet kritikk av lovendringene er dermed at de fremstår som virkelighetsfjerne i lys av voldsutsatte kvinners livssituasjon.

3 Hva nå?

JURKs arbeid med voldserstatningsloven viser betydningen av kontinuerlig rettspolitisk arbeid med grunnlag i empiri og kvinnerettslige analyser. I debatten om den nye loven har JURKs bidrag vært særlig viktig ettersom det baserer seg på omfattende rettshjelparbeid i forbindelse med voldserstatningssøknader som strekker seg tilbake til 1980-tallet. I sitt rettspolitiske arbeid kan JURK dermed vise til konkrete erfaringer rundt de utfordringene som møter voldsutsatte kvinner.²⁶ Innspillene er uttrykk for stemmen til kvinnene som oppsøker JURK for å få hjelp i enkeltsaker der reglene ikke passer med deres faktiske livssituasjon.²⁷

Selv om forslaget om at det som hovedregel må foreligge dom eller rettsforlik for å innvilge voldserstatning, falt, har JURK fortsatt med å fremme kritikk av konsekvensene den nye voldserstatningsloven har for voldsutsatte kvinner. JURK har blant annet pekt på at nedkortingen av frister ikke tar hensyn til psykiske og praktiske hindre kvinner møter i forbindelse med å fremsette en søknad, at den uttømmende opplistingen av hvilke straffebud som kan gi grunnlag for erstatning, fører til at alvorlige former for vold mot kvinner ekskluderes fra ordningen, og at partsstatus for påstått skadevolder kan gjøre det både for belastende og for risikabelt for kvinner å søke.²⁸ I 2024 ledet den omfattende kritikken, blant annet fremmet av JURK, til at Stortinget vedtok at virkningene av den nye voldserstatningsloven skal evalueres.²⁹

I denne lederen har vi gitt ett eksempel på hvorfor det fortsatt er behov for å anlegge kvinne- og kjønnsperspektiv på norsk rett. I Femti år i frontlinjen for kvinners rettigheter – festskrift til Juridisk rådgivning for kvinner deler en rekke jurister med ulike former for tilknytning til JURK sine erfaringer og refleksjoner over JURKs betydning som et praksisbasert kvinnerettstiltak i fortid, nåtid og fremtid på en lang rekke livs- og rettsområder. Vi håper festskriftartiklene, som er tilgjengelige som open access, vil være en spore til inspirasjon for studenter og ferdige jurister i akademia, advokatstanden, domstolene, forvaltningen og på Stortinget.