Lovdata fant nøklene, men er nøkkelhullet for lite?

Tidligere i år annonserte Lovdata at norske lover og forskrifter skal gjøres tilgjengelig via såkalte API-nøkler uten at brukeren må betale.¹ Dermed vil både offentlige og private organisasjoner kunne utforme automatiserte informasjonsløsninger om regelverket. Men er tilgangen tilstrekkelig til å beskrive reglene som gjelder?

Med allmenn API-tilgang vil regelverket bli mer tilgjengelig og operasjonaliserbart. Beslutningen er et klart skritt i riktig retning, men vi ligger fortsatt langt bak idealet som kjennetegner en moderne rettsstat. Gitt vår lovgivningstradisjon er det en betydelig mangel at lovarbeider ikke er fritt tilgjengelig i samme system. Men det er desto mer bekymringsfylt at den viktigste kilden til ulovfestet rett – domstolspraksis – ikke kan lastes inn, verken via nettsidene eller via API-tilgang. Dagens ordning gir dermed bare et lite kikkhull inn i det store rommet der gjeldende rett skapes og formes.

Mangel på tilgjengeliggjøring av domstolspraksis er påfallende i et system som ofte plasserer seg mellom civil law- og common law-tradisjonen, der domstolene ikke bare har en rettsavklarende funksjon, men langt på vei en eksplisitt rettskapende funksjon. I andre rettssystemer vil domstolspraksis av slike hensyn være allment tilgjengelig: For eksempel er praksis fra både EMD og EU-domstolen å finne i databaser ikke ulike Lovdatas egen. Tilgjengeliggjøring anses som en del av rettsstatsprinsippet slik det kommer til uttrykk i EMKs fortale og Traktaten om Den europeiske union artikkel 2. Men vi bør ikke trenge svulstige programerklæringer for å forstå det prinsipielt problematiske ved at domstolskapt rett bare er tilgjengelig for dem som betaler.

Mangel på tilgjengelighet medfører at private ikke kan forventes å etterleve domstolskapte regler. For å kunne ha en handlingskorrigerende effekt, må nemlig reglene som et minimum være offentlig tilgjengelig. Derfor bestemmer lov om Norsk lovtidend § 3 at lover som et utgangspunkt først trer i kraft en måned etter at de har blitt publisert i Norsk Lovtidend – et forvaltningsansvar som Lovdata har fått etter forskrift om Lovdatas lov- og forskriftsdatabaser. Brudd på dette kravet medfører at reglene ikke har rettslig virkning.

Tilgjengelighetshensyn begrunner ikke bare forbudet mot tilbakevirkende lovgivning, men står også sentralt i kravet til lovhjemmel. I The Sunday Times v. the United Kingdom (6538/74) formulerte EMD det slik at «lov» omfatter både lovfestede og ulovfestede regler, og at slike regler må være «tilstrekkelig tilgjengelig» (avsnitt 47 og 49). I Passino c. France (40403/02) var lovkravet ikke oppfylt i fravær av klargjørende domstolspraksis (avsnitt 35), og i Del Río Prada v. Spain (42750/09) ble det påpekt at artikkel 7 ville miste sin funksjon og sitt formål om domstolskapte regler ble utviklet uten krav til forutsigbarhet og tilgjengelighet (avsnitt 93).

Allerede i 1995 anbefalte Europarådets ministerkomité generell tilgang til domstolsavgjørelser i Recommendation No. R (95) 11, en anbefaling som ble fulgt opp i Rec(2001)3 om offentlig, elektronisk tilgang til domstolpraksis. Best praksis er oppsummert i Publication of judicial decisions – The Council of Europe’s points for consideration (2016–2017), der det fremheves at det er et offentlig ansvar å gjøre domstolspraksis digitalt tilgjengelig uten hindringer som betalingsmur.

Et eksempel til etterfølgelse gir Slovakia, som har et sammenlignbart befolkningstall som Norge, men bare en tredjedel av vår BNP. Her kan enhver søke i databaser over domstolspraksis,² som dessuten er åpent tilgjengelig som nedlastbare filer,³ men også via API-nøkler.⁴ Tilgjengeliggjøringen er en del av det slovakiske initiativet for åpen forvaltning, som skal styrke styring og forvaltning gjennom større åpenhet, effektivitet og ansvarlighet. Lignende tilgjengeliggjøring, med eller uten API-tilgang, har man også i andre europeiske land, som Nederland,⁵ Tsjekkia,⁶ Slovenia,⁷ og Estland.⁸

Lovdatas API-nøkler gir uansett nye muligheter på forskningsfronten. Sammen med tekstmining, språk- eller maskinlæringsmodeller, vil det ved relativt enkle grep være mulig å finne mønstre og sammenhenger som viser utviklingstrekk på tvers av regelverket. Sigrid Nikka ved Lunds universitet har vist hvordan strafferammen for ulike forbrytelser i Sverige har økt de siste tiårene;⁹ en øvelse som er tidkrevende om den gjennomføres manuelt, men som maskinelt kan gjennomføres med få tastetrykk.

På sikt vil denne typen sammenhenger kunne kobles til mer komplekse interaksjoner og strukturer der tradisjonell juridisk metode kommer til kort. Computational methods har lenge vært et fremtredende forskningsfelt i USA, og som nå for alvor skyter fart i Europa. For eksempel bruker Thomas Gammeltoft-Hansen and William Byrne denne metoden for å forstå det europeiske migrasjonsrettslige feltet – et system som formelt fremstår enhetlig, men som i praksis er svært fragmentert på grunn av overlappende EU-regler, nasjonale regler og multilaterale avtaler.¹⁰

Kikkhullet til gjeldende rett blir stadig større. Så får vi se om API-nøklene etter hvert vil gjøre det mulig å sette døra på vidt gap.

Figure 1.