Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie
Jussen i vår tid er i sin historiske «tredje revolusjon» – og det vil også forandre selve studiet av rettshistorien.
Aktørportal, legal tech, digitale lovkommentarer og strømmede fagbøker, tidsskrift på plattform og lange digitale juridiske utdrag. Juss – og også jussens historie – er i dag langt mer tilgjengelig for samtiden enn noen gang før.
Av Henrik Pryser Libell
Tidligere nyhetsredaktør i Juridika
– Tilgjengeligheten til gamle lover og dommer har aldri vært større, sier professor ved Institutt for offentlig rett ved Juridisk fakultet i Oslo, Maria Astrup Hjort.
– Men det kan føre til at enkeltdommer kan få mindre betydning enn før i tiden. Fordi det digitale formatet er så dynamisk og bevegelig, lar en viktig enkeltdom seg lettere drukne i den store grå massen.
Lages langt flere lover enn før
Som jussprofessor og rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde sa til Juridika Innsikt i 2021, er digitaliseringen ikke ulik de teknologiske sprang lovgivning fikk på 1400-tallet og 1700-tallet. Først ble boktrykkingen oppfunnet og siden satte en ny type trykkpresse fart på boktrykking. Den nye teknologien gjorde det mulig å lage veldig mange lover på kort tid. Og veldig mange juridiske argumenter. Ting som før tok ukevis å hente frem fra litteraturen, kan i dag være et tastetrykk unna for både små og store advokatfirmaer og dommere i alle instanser.
– Vi har sett det før. Når det kommer en teknologi som gjør det mulig å lage og spre lover raskere, da blir det også laget flere lover, sier Sunde.
Men blir det for mange lover på kort tid, kan de lettere kollidere med hverandre. Det kan også underminere respekten for loven og evnen til å følge dem.
– Hvordan har dette vært løst før?
– Samme teknologi som gjør det mulig å lage lovene, tas etter hvert i bruk for å samordne lovene, sier han.
Finner frem flere kilder
Det samme digitale skiftet har gjort underverker også for dem som skal studere rettshistorien.
– Fantastisk! Jeg tror mange ikke er klar over hvor enorme mengder med kildemateriale som nå er enkelt tilgjengelig digitalt, sier Marius Mikkel Kjølstad, stipendiat på Det juridiske fakultet i Bergen.
Han illustrerer med Kriminalloven av 1842, som han for tiden studerer.
– Jeg har funnet så å si alt forarbeidsmateriale til loven, fra utredninger til departementsbetenkninger og stortingsforhandlinger samt diskusjoner i avisene. Alt på nett, sier han.
– Lovutkastet ble også kuriøst nok sendt på «høring» til ledende tyske strafferettsjurister, noe som førte til fire tyske tidsskriftsanmeldelser og én bok. Disse kildene er utenlandske og derfor litt vanskeligere å få tak i, men selv disse tok det under en halvtime å finne og laste ned som PDF på min egen maskin.
Han er optimist for fortiden i fremtiden:
– Digitaliseringen gir uante muligheter.
Serien er produsert med støtte fra Fritt Ord, gitt i 2021.
