Realisasjons­prinsippet – skatte­rettslig tid­festing av kostnader

I skatteretten er det viktig å fastslå når en inntekt kommer til beskatning, er det f.eks. når den er inntjent eller når den kommer til utbetaling? «Realisasjonsprinsippet - skatterettslig tidfesting av kostnader» gir en grundig analyse av regelverket om tidfesting etter skatteloven.

Skatterettslig tidfesting av virksomhetsutøveres kostnader og tap etter det såkalte realisasjonsprinsippet er hovedregelen for tidfesting både i og utenfor virksomhet. Realisasjonsprinsippets anvendelsesområde er vidtrekkende. Regelen gjelder for det første tidfestingen av privatpersoners kapitalinntekter, samt tilknyttede kostnader og tap. Innenfor virksomhet styrer det tidfestingen av næringsdrivendes vare- og tjenesteomsetning, finansinntekter og -kostnader/tap, samt driftskostnader og tap.

Et hovedtema i boken er tidfesting av kostnader som er knyttet til forpliktelser til å oppfylle annet enn penger i fremtiden (realforpliktelser), usikre kostnader, samt kostnader som det knytter seg vilkår og betingelser til. Slike kostnader faller typisk inn under den regnskapsmessige betegnelsen «avsetninger». En sentral problemstilling ved tidfesting av slike forpliktelser er at de ofte vil ha et usikkert omfang. En annen form for usikre kostnader er der selve eksistensen av forpliktelsen er usikker, for eksempel fordi den er omtvistet, eller fordi det knytter seg vilkår eller betingelser til den.

For å kunne drøfte realisasjonsprinsippet i relasjon til de kostnadstyper som står i fokus, er det nødvendig å se på hvordan tidfesting av kostnader skal skje i sin alminnelighet. Forfatteren drøfter derfor de grunnleggende utgangspunktene for tolkningen av realisasjonsprinsippet, samt hvordan typiske kostnader skal tidfestes som utgangspunkt for drøftelsen av hvordan mer komplekse transaksjoner tidfestes.