Dyre­velferds­loven

Dyrevelferdsloven tilkjennegir dyrs egenverdi, noe som har skapt internasjonal oppsikt. Lovens formål er ikke bare å fremme god dyrevelferd, men også respekt for dyr.

Loven gir generelle føringer om holdninger til dyr. I denne boken behandler forfatterne alle bestemmelsene i den nye loven, og sier noe om hvordan reglene skal tolkes i lys av lovforarbeider, rettspraksis mv.

Den nye loven inneholder et eksplisitt forbud mot seksuell omgang med dyr. Dette er et eksempel på at dyrevelferdsloven i større grad enn dyrevernloven tilkjennegir at dyr skal behandles med respekt. Videre stiller loven kompetansekrav til alle som har med dyr å gjøre. Barn under 16 år skal ikke ha selvstendig ansvar for dyr. Loven innfører også en generell varslingsplikt som pålegger enhver å melde fra hvis det er grunn til å tro at dyr blir mishandlet eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell. Loven bygger på ny kunnskap om dyr og dyrevelferd og legger vekt på dagens holdninger til dyr. At mennesker er opptatt av dyr og deres velferd gjenspeiles i de uvanlig mange høringssvarene som ble innsendt under lovarbeidet. Et viktig bakteppe for lovarbeidet har dessuten vært fiskerioppdrettsnæringen som knapt fantes den gang forrige lov ble utformet.