Jussens konspirasjonsteorier

Visste du at det finnes et miljø i Norge som mener loven er falsk og tusenvis av dommer ugyldige? Jurister bør være bekymret for «frimann-bevegelsen», advarer eksperter.

Jorda er flat, Paul McCartney er død, Elvis lever og Rotschild-familien eier verden. Det mangler sannelig ikke på konspirasjonsteorier i verden, og spesielt ikke på internett. Månelandingen var fingert, CIA drepte Kennedy, USA selv sto bak 9/11 og skjuler dessuten romvesener i en bunker i Nevada-ørkenen.

Den som leter, den skal finne. På videotjenesten YouTube ligger angivelig godt skjulte hemmeligheter med millioner av «views» presentert som «farlige avsløringer regjeringen ikke vil at du skal se».

For tiden er «Konspirasjonspodden» et av Norges mest populære podkast-programmer, og i april så Facebook seg nødt til å kaste ut «konspirasjonskongen» Alex Jones. Han er hovedmannen bak en velkjent og ofte latterliggjort teori som handler om at det mystiske «Illuminati» har styrt verden i århundrer uten at vi vet om det (pussig nok uten å rydde Alex Jones av veien).

Det finnes også påstander om hvordan flystriper og vaksiner brukes til å overvåke befolkningen. Og mer konkrete, som at «noen» i 1994 senket Estonia-fergen med vilje, og at noen myrdet ingeniøren Jan Wiborg for at hovedflyplassen skulle havne på Gardemoen.

Synlige advokater blir ofte sett på som en del av sammensvergelsen

- Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker, NTNU

Alternativ juss

Alle disse tusenvis av konspirasjonene kan jo ikke eksistere samtidig, så de kjemper mot hverandre om plassen. Noen flyter sammen i såkalte «system-konspirasjoner», som igjen kan kobles i «superkonspirasjoner».

Mange er internasjonale teorier som kommer i lokale varianter, nesten som folkeeventyr som vandrer over grensene. Og jussen er intet unntak. Tvert imot.

– På samme måte som alternativ medisin, finnes det et miljø i Norge for «alternativ jus», der grunnideen er at det finnes en «ekte» grunnlov bak grunnloven, forklarer Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker ved NTNU og forfatter av boken «Hva er konspirasjonsteorier».

Fellesnavnet for denne ideen om et slags juridisk Atlantis, er Frimann-filosofi. Ideen stammer fra 1800-tallets USA, der man drømte seg bort fra slavenes stemmerett.

Ifølge denne alternativ-jussen er ingen dommer egentlig gyldige, og ingen trenger betale skatt. Og du kan «slippe inn» i denne nesten magiske jussen om du staver navnet ditt med blokkbokstaver, signerer offentlige dokumenter med rød penn eller andre nesten «magiske» fakter.

Fra kuriosa til Det Hvite Hus

– I mange år var konspirasjonsteori bare kuriosa og nesten lett underholdning. I dag tas de på større alvor, blant annet på grunn av spredning på nettet og i sosiale medier, og ikke minst på grunn av gjennomslagskraften de har vist seg å få i politikk, sier Dyrendal.

– I dag har vi aktører med makt som bevisst eller ubevisst spiller på konspirasjonsteorier fra russisk etterretningstjeneste via partiet Fidesz og Orbán i Ungarn, til USAs president Trump, sier han.

– Hva kjennetegner de aktivt konspirasjons-troende?

– Det er ofte folk som verden har gått litt imot. Det starter ofte med at de har mistet en jobb, tapt en rettssak, ikke fått den karrieren de mente de kunne hatt, som har tapt penger eller eiendom eller en barne- eller skilsmissesak, sier han.

Deretter søker disse personene en konspirasjonsteori som kan forklare hvorfor de har sakket akterut og som bekrefter at det ikke var deres skyld. Ofte skjer en form for glidning videre til andre teorier. Har man først begynt i en teori, leter mange gjerne videre etter flere «skjulte» sammenhenger.

Nytt er det ikke. Konspirasjonsteorier førte til både jødeforfølgelser og andre massakre i middelalderen. I forrige århundre ledet de til Hitler-Tysklands industrielle folkemord på jøder. I vår tid motiverte de Breiviks angrep på AUF i 2011 og andre høyreekstreme terrorhandlinger, og nylig florerte det alskens teorier om at noen eller noe sto bak brannen i Notre Dame i Paris.

- I Canada måtte landets Høyesterett ta stilling til noe så banalt som at en person er en person.

Juridisk person vs mann av kjøtt og blod

Jussens egen system-konspirasjon fremmes av «Frimann-bevegelsen» eller «sovereign citizens». De nekter å betale skatt, gjeld, barnebidrag og holde andre juridiske forpliktelser. Bevegelsen handler i stor grad om såkalte nulliteter: – ugyldige kontrakter. For dem er dommere, namsmenn og saksbehandlere en slags «nikkedukker» som er ført bak lyset.

I Nord-Amerika teller bevegelsen så mange som 100.000-200.000 personer. I USA står den på FBIs terrorliste etter talløse konfrontasjoner med lokalt politi. To kjente er Bundy-familiens landokkupasjon i Las Vegas i 2014 og okkupasjonene i Oregon i 2016, men også Oklahoma-bomben i 1995 var relatert.

I Canada måtte landets Høyesterett i 2012 ta stilling til noe så banalt som at en person er en person. Det gjaldt en sak der en mann ved navn David Kevin Lindsay kalte seg David-Kevin: Lindsay, som ikke var en «juridisk» person underlagt Skatteloven, men et «levende menneske av kjøtt og blod». Dermed kunne han ifølge seg selv bare dømmes etter en slags blanding av naturrett, sjølover fra 1600-tallet og tapte utkast til grunnlover.

Iblant tror frimenn på loven, med da med en «grunnlovsfundamentalisme», der lovene må forstås bokstavelig. Lindsay tapte forøvrig barnebidrag-saken, men gir i dag YouTube-kurs i hvordan man kan saksøke staten.

På samme måte som alternativ medisin, finnes det et miljø for «alternativ jus»

- Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker, NTNU

Magiske nulliteter

Frimenn deler nemlig råd og tips om det de tror gjør offentlige vedtak og dommer «ugyldige». Det kan være alt fra å kreve fingeravtrykk som signatur, til endring av navn og til å skrive navn med blokkbokstaver. Dyrendal kaller dette «juridiske besvergelser», jussens amuletter, som skal virke mot domstoler, lover og banker.

Slike besvergelser og forestillinger deles blant annet på nettstedene rettsnorge.com, norgespartiet.no, detkorruptenorge.no, nyhetsspeilet.no, grunnlovens-vektere.com og infowarriorsofnorway.com (inspirert av Alex Jones).

En ide som går igjen, er at personnummer gir staten Norge en slags copyright på å låne penger i tre superbanker i London, Washington og Vatikanstaten. Staten Norge skal da være et aksjeselskap, ikke et land (dette er «bevist» ved at Stortinget er registrert i Brønnøysundregisteret som enhet og at Høyesterett iblant skrives med store bokstaver).

Iblant inngår alt dette i superkonspirasjonen «New World Order». Den dreier seg om hvordan Illuminati, Rotschild-familien, Bilderberger-gruppen, Yales-foreningen Skulls and Bones, tankesmien Roma-klubben, frimurerordenen, jesuittene, «Knights of Malta» og/eller Mormonerkirken kontrollerer verden. En eller flere av disse står derfor står bak alt fra opprettelsen av FN til 9/11, skolemassakre, terrorangrep – også 22. juli-massakren – og til og med orkaner.

– Konspirasjonsteoretikerne er alltid raskt ute med å «forklare» hvorfor en stor hendelse inntreffer siden de har svaret klart før hendelsen inntreffer, sier Dyrendal.

Bare dømmes av likemenn

På Infowarriors of Norway er det beskrevet hvordan advokater «lurer deg» med en kontrakt der de har med ditt personnummer. Dette kan du «kontre» ved å få advokaten til å skrive under på at du «er et levende menneske og borger av landet Norge» i stedet for en «statsborger». Da kan du nemlig bare dømmes av dine likemenn, borgere av landet Norge, og ikke norske «statsborgere» (altså andre frimenn).

Det finnes også måter å beskytte deg mot det statlige barnevernet: Når barnet starter i barnehage, signerer du avtalen med barnehage-lederen i nærvær av to vitner og videofilmer underskriften. Da kan ikke barnevernet «stjele dine barn» på bestilling, en selvstendig konspirasjonsteori. «Politiet, advokater og dommere/domstolene er parasitter som lever av å lokke deg inn i deres falske jurisdiksjon ved for eksempel stjeling av barn, som fører til at du må bruke masse penger på å tape en sak du aldri kan vinne», skriver Infowarriors of Norway.

Krevende og frustrerende

I den kanadiske delstaten Alberta avsa en dommer i 2012 en dom så hard at den samtidig fungerer som et oppgjør med frimenn i retten. Dommeren kaller dette OPCA, Organized Pseudolegal Commercial Argument. Den knusende og tørrvittige dommen kom i en barnebidragssak der faren, Dennis Meads, hevdet han var Dennis Larry Meads, en mann av «kjøtt og blod» som ikke trengte å betale bidrag for noen av sine seks barn.

OPCA, skriver dommeren, bruker irrelevante formaliteter og uthalingstaktikk. Dommere og advokater må lære seg å gjenkjenne metodene, ignorere usaklige krav, la være å arkivere uvesentlige dokumenter og ikke la partene ta med noen guruer (veiledere) i retten.

– Å håndtere OPCA er krevende og frustrerende. At de ofte representerer seg selv, øker utfordringen. Sakene deres må skjæres ned til sin egentlige juridiske substans, og de bør risikere motkrav for tiden de unødig koster retten, noterer dommeren i Alberta.

– Advokatene bør dessuten spørre klientene hvorfor klientens «guruer» ikke for lengst er rike hvis det er sant at de har magiske juridiske nøkler.

Det starter ofte med at de har mistet en jobb, tapt en rettssak, penger eller eiendom eller en barnesak

- Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker, NTNU

Orkanger-saken Ola Nordmann

I Norge er Frimannsbevegelsen foreløpig begrenset. Dyrendal anslår maks et tosifret antall medlemmer. Blant de mest kjente er gjeldsnekteren Jørgen Arne Skarsvåg fra Orkdal, lånsnekteren Ingunn Røiseland fra Skien og Magnus Stadsnes, en Frimann-tilhenger som kaller seg Ola Normann på Facebook. Skarsvåg sitter fengslet i Trondheim for å hindre tvangssalg av gården han eide før. Røiseland ble kastet ut av boligen sin av Namsmannen etter at hun nektet å betale på banklånet sitt. Men først tok hun navnet Sigurdsdatter, leverte inn personnummer og pass til ordføreren i Skien og utropte boligen til staten «Niceland».

Ifølge Dagbladet påsto Skarsvåg i retten at han ikke var statsborger, men «mann av kjøtt og blod» og han fikk medhjelpere til å filme, fotografere og ringe personer i saken hans: lensmenn, advokater og politifolk. Opptakene ble lagt ut på Facebook-grupper.

– Det er flere som ikke har lyst til å signere på sakspapirer, for da havner de rett på nettet, forklarte lensmannen i Orkdal til Dagbladet.

Hovedproblemet med frimenn, advarer amerikanske forskere på fenomenet, er ikke voldelige sammenstøt med politi, men at de binder opp domstoler og vikler det offentlige inn i papirstrider med vanvittige krav og motkrav.

Sammensvergelser av jurister

– Når jurister og dommere trekkes inn i konspirasjonsteorier, er det ofte fordi de har makt, forklarer Dyrendal på spørsmål om hvorfor dette har så appell blant konspirasjons-troende.

– Personer som misliker «dommeren som dømte meg» føler da at dommeren ikke bare dømte mot ham eller henne personlig, men er med i en konspirasjon mot oss alle. Synlige advokater blir ofte sett på som en del av sammensvergelsen, som John Christian Elden eller Jon Wessel Aas, riksadvokatene og regjeringsadvokater og så videre, sier Dyrendal.

– Det er makten i juss-verv som gjør at juristene opptrer i mange teorier. Sykepleiere og sosialarbeidere dukker for eksempel sjelden opp i konspirasjonsteorier.

Oversikt over konspirasjonsteorier knyttet til jussen:

Falsk lov og ugyldige dokumenter

Norske OPCA-er hevder også at selve loven er falsk: «Grunnloven (av 1814) er erstattet av et ugyldig regelverk». Det meste av vedtak og dommer skal som en slags følgefeil være ugyldige og ikke bindende. Se tekstboks for eksempler.

Forløperen Herman Berge

Infowarriors-nettsiden ser ut til å antyde et nytt nivå av Frimenn i Norge, en side med internasjonalt nettverk. Det er i så fall en utvikling fra det som tydeligvis før var mer spredt miljø med enkeltpersoner. Den tydeligste forløperen når det gjelder pseudo-juridisk tenking, er den mediesky, Luxembourg-baserte juristen Herman Berge.

Berge førte rundt årtusenskiftet en sak for medlemmer i rederfamilien Riis, og er siden anklaget for å ha tatt det meste av gevinsten selv. Berge driver bloggen RettsNorge.com som i årevis har vært opptatt av en særegen konspirasjons-påstand om mangelen på gyldige dommerforsikringer i Norge. Den kjente barnevern-aktivisten Rune Fardal har også vært opptatt av dommerforsikringene. Tesen er at de fleste norske dommere ikke har avlagt dommerforsikringer, og at dette er bevisst. Spesielt skal dommerforsikringer avgitt i perioden 1991–2002 ikke ha blitt arkivert korrekt hos Justisdepartementet. Følgelig er ikke dommene fra disse dommerne gyldige, argumenterer Berge, som har vært raus med å navngi dommere som angivelig er uten forsikring (flere av dem sitter i dag i Høyesterett).

Få advokaten til å skrive under på at du «er et levende menneske og borger av landet Norge» i stedet for en «statsborger».

- InfowarriorsofNorway

Dommerforsikringene som mangler

Domstoladministrasjonen (DA) har svart på kritikken om forsikring med at det riktignok finnes noen dommerforsikringer som ikke er arkivert korrekt i tiden før 2002. Det året overtok DA ansvaret fra fylkesmenn og Justisdepartement.

Problemet angikk rundt 150 av landets daværende vel 500 dommere, inkludert dommer Arne Lyng fra 22-juli-saken.

– Men det betyr ikke at dommerne ikke har avlagt eden, påpekte justisminister Grete Faremo da ideen nådde Stortingets spørretime via den senere justisminister Per Sandberg.

I dag kan alle dommerforsikringere sees online på DAs sider. Høyesterett tok forøvrig stilling til spørsmålet om en ugyldig dommerforsikring gjør dommene ugyldige i Flexiped-dommen i 2012 og konkluderte med at dommene var gyldige.

Nettsteder som Berges RettsNorge, Hans Gaardes Nyhetsspeilet og Norgespartiet og Grunnlovens Vektere preges ofte av anklager mot enkeltpersoner. Blant de mange «skurkene» som svertes er riksadvokat Tor Aksel Busch (påstått «ugyldig» som riksadvokat), regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, konkurs-ekspert Knut Ro, samt personer som tydeligvis har vært i feider med personene selv. Det gjelder blant Ole K. Aabø-Evensen (involvert i Riis-saken for KPMG), en sorenskriver som anklages for fyllekjøring og advokatfirmaet Føyen Torkildsen. I en slettet post nevnes også jusprofessor Hans Petter Graver.

Blant «heltene» i Berges verden er advokaten Sigurd Klomsæt, den avskiltede advokaten Marius Reikerås, den avskjedigete tingrettsdommer Tor Bertelsen og en tidligere UD-ansatt.

Sakene kjennetegnes av en flora av påstander og lange utgreiinger om detaljer, men mangel på reell dokumentasjon. Det er også en mangel på indre logikk. Det er uklart hvorfor loven plutselig er bra når for eksempel Føyen Torkildsen blir anmeldt («Stay behind-advokatfirmaet Torkildsen endelig anmeldt»), mens loven egentlig er falsk. Eller hvorfor man kan stole på menneskerettighetskonvensjonen selv om både FN og statene er «falske»?

Stay Behind 2

Gaarder presenter på sin blogg Nyhetspeilet en egen art av juridisk konspirasjonsteori. Den handler om tidligere justis- og forsvarsminister og krigshelt Jens Chr. Hauge. Hauge var visstnok «medlem av styringskomitéen i den hyperhemmelige Bilderberg-gruppen» i 1956. Så skapte han en hemmelig gruppe kalt «Stay behind 2» som fjernstyrer rettsvesenet. Thorvald Stoltenberg har vært kommandør i dette etter Hauge og hatt kontroll med «operasjonsrommet "Gjøkeredet"». «Beviset» for «Stay Behind 2» er at høyesterettsdommer Ketil Lund ikke dokumenterte den i Lund-kommisjonens høringer.

Foruten storkonspirasjoner som Stay Behind 2 finnes det små og store konspirasjoner om jussen, som at Grunnloven bevisst er skrevet som uforståelig «kodetale» for at bare Stortinget selv skal kunne tolke den.

40–50 personer i Norge

Internett kan få den norske Frimannbevegelsen til å se omfattende ut, siden det finnes så mange nettsider og så mange, lange tekster (og mange kommentarer om sakene i enkelte nettfora). Men i realiteten er nok antall aktive neppe over 100. Det totale aktive konspirasjonsteorimiljøet i Norge er vanskelig å tallfeste, men vi snakker maksimum tre promille av befolkningen, altså et tall på under fem tusen personer.

– Men det kommer an på hva du mener med å tro på konspirasjon. Troen på at eliter samles i skjul om felles interesser er ganske utbredt. Syv av ti svarer jo at de tror på «hverdagskonspirasjoner», det vil si at «folk med makt» på et eller annet vis «rotter seg sammen» uten at vi folk flest vet om det, sier Dyrendal.

Den alminneligste er mistanken mot frimurerne, men også mot andre «overklasse-grupper» som Rotary, Lions og Odd Fellows.

– Her mistenker nok mange at også advokater og dommere «snakker sammen». Men det er jo bare et fåtall som lar forestillingen påvirke sine liv og valg, sier Dyrendal.

– Det hjelper nok ikke om den samlede norske dommerstanden melder seg ut av losjene sine. En som tror hardt nok på frimurer-konspirasjonen, vil da bare si at utmeldingen er et skalkeskjul for å fortsette konspirasjonen i skjul, sier Dyrendal.

Jens Chr. Hauge. Hauge var medlem av styringskomitéen i den hyperhemmelige Bilderberg-gruppen» i 1956.

- Hans Gaarde, Nyhetspeilet

Beviser seg selv med sirkelargument

– Dette er konspirasjonens ironi. Den beviser seg selv i et sirkel-argument. Mangelen på bevis for konspirasjonen, beviser at konspirasjonen lykkes i å holde seg skjult!

Om du påstår at en kult har gravd ned barnelik, men politiet ikke finner noen lik, beviser det bare at også politiet er med i konspirasjonen, sier han.

– Så hva skal man gjøre?

– Det eneste kjente våpen mot falske konspirasjonsteorier er åpenhet: innsyn i prosedyrer, også i retten og staten. Det hjelper å ha et rettferdig og åpent samfunn, som det ikke er så mye å utsette på, og færre som sakker helt akterut. I den grad man kan «vaksinere» folk med informasjon, er det viktig å gjøre dem bevisst på verdien av faktasjekk og dokumentasjon og vitenskapelig arbeidsmåter og ulike andre måter å bevise på. Vi har sett hvor effektivt det er å gjennomføre eksperimenter der elever får dikte sine egne fantasi-konspirasjoner, for så å oppdage hvor «umotbeviselig» deres falske påstand er. Sirkelargument kan jo «bevise» enhver teori, sier Dyrendal.

– Bør vi være bekymret for konspirasjonsteorier?

– Vi bør være bekymret hvis norske politikere begynner å bruke allment utbredte konspirasjonsideer bare for å sanke stemmer. Det virker polariserende og kan undergrave troen på legitime valg og alminnelig lov og rett. Allerede ser vi at autoritære regjeringer i Polen og Ungarn bruke konspirasjoner om rettsvesenet til å la vanlige folk tro at dommere er partiske. Det bruker de for å kontrollere domstolene, sier Dyrendal.

– Forestillingen om at staten Norge er gjennomkorrupt, undergraver tiltroen til demokratiet. Forestillingen om at norske domstoler og Norges lover er falske, kan på sikt uthule selve fundamentet for lov og rett nedenfra, i alle fall i en del miljøer. Og det bør jurister ta alvorlig.

Har du hørt om en konspirasjonsteori i jussen? Tips oss.