Tomtefestelova

Lov 20. desember 1996 nr 106 om tomtefeste

Kapittel I. Virkeområde m.m.

§ 1. Alminnelig virkeområde.

(1) Loven gjelder avtaler eller oppdrag om bestemte tjenester (reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m.) som inngås mellom tjenesteytere i deres næringsvirksomhet og forbrukere.

(2) Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

(3) Også organisasjoner eller offentlig virksomhet som yter tjenester mot godtgjøring anses for å yte tjenester i næringsvirksomhet.

(4) Disse tjenester omfattes av loven:

  • (a)

    arbeid på ting, likevel ikke behandling av levende dyr.

  • (b)

    arbeid på fast eiendom, unntatt nyoppføring av bygning for boformål og annet arbeid som utføres umiddelbart som ledd i slik oppføring.

§ 2. Avgrensning mot kjøp.

Loven gjelder ikke for arbeid som skal utføres i forbindelse med bestilling, levering eller retting av tingen eller eiendommen, når avtalen i sin helhet må anses som et kjøp.

§ 3. Ufravikelighet.

Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av bestemmelsene i loven her.

§ 4. Risikoen for sending av meldinger.

Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som er forsvarlig etter forholdene, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om den blir forsinket eller ikke kommer riktig fram.

§ 5. Festeavtale

Avtale om tomtefeste skal gjerast skriftleg. For nye festeavtaler skal det seiast i avtala om festet gjeld tomt til bustadhus, tomt til fritidshus eller tomt til anna føremål, og tomteverdien skal opplysast.

Partane vert likevel rekna å ha bunde seg i høve til kvarandre når det er ytt og motteke vederlag for festet, eller når festaren i samsvar med ei munnleg avtale har teke over festet utan motsegn frå bortfestaren ved å ta til med arbeid på tomta eller på annan måte. Kvar av partane har i så fall krav på å få avtala sett opp skriftleg.

Så snart partane har gjort avtale, skal bortfestaren gjera det som trengst for å setje fram krav om turvande matrikkelføring. Om kostnadane med dette og med gjennomføring av avtala elles, gjeld avhendingslova § 2-6 tilsvarande, så langt ikkje noko anna fylgjer av det som er avtalt.

Paragrafen her gjeld berre avtaler inngått etter 1975.

§ 5 a. Forbod mot festehøve på utbygde eigartomter

Det kan ikkje skipast feste på utbygde eigartomter når bygningane på tomta i hovudsak skal nyttast til bustad. Dette gjeld likevel berre om avhending av tomta kan sameinast med eigarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale.

Retten kan under omsyn til tilhøvet mellom partane, fordelinga av skuld og tilhøva elles lempe plikta festaren har til å betale festeavgift når det er skipa feste i strid med føresegnene i fyrste ledd. Partane kan avtale at slik avgjerd skal høyre under skjønn.

§ 6. Avtale om lån og tilskott  

Avtale om lån som vilkår for festeretten er ikkje bindande for festaren. Er lånet heilt eller delvis ytt, kan festaren krevje det attende.

Det same gjeld om tilskott (innfestingssum) som vilkår for festeretten. Det kan likevel avtalast at festaren skal yte tilskott svarande til påkostnaden, dersom bortfestaren etter avtala skal opparbeide veg, leggje vatn- eller kloakkleidning eller gjere andre tiltak til nytte for festetomta, eller bortfestaren skal koste slike tiltak som er eller vert gjort av kommunen eller andre. Dette gjeld òg for tiltak som bortfestaren har gjort eller kosta i tida før avtala. Skal bortfestaren sjølv utføre arbeidet eller delar av dette, eller bortfestaren sjølv har utført det i tida før avtala, kan bortfestaren rekne inn eit rimeleg vederlag for arbeidet i tilskottet. Kongen kan i forskrift gje føresegner om fordelinga av påkostnaden der opparbeidinga eller gjennomføringa av tiltaket skjer under eitt for eit større område med fleire festetomter.

Paragrafen her gjeld berre avtaler inngått etter 1975.

§ 6 a. Bruk av elektronisk kommunikasjon

Krav i eller i medhald av lova her om at melding, oppseiing, krav eller liknande skal gjerast skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon mellom partane om dei er samde om det.

Krav i eller i medhald av lova her om at ei avtale skal settast opp skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom partane er samde om det.

Kapittel II. Oppdraget.

§ 7. Plikt til å frarå.

(1) Dersom tjenesteyteren før avtale er inngått eller før arbeidet er påbegynt, må anta at prisen for en reparasjon vil stå i misforhold til det tingen er verd i reparert stand, eller for øvrig at tjenesten ikke vil bli til rimelig nytte for forbrukeren, skal tjenesteyteren orientere forbrukeren om det.

(2) Dersom tjenesteyteren under utføringen får grunn til å anta at prisen vil bli betydelig høyere enn forbrukeren måtte vente, eller grunn til å tvile på om forbrukeren fortsatt har interesse av å få tjenesten utført som forutsatt, skal tjenesteyteren kontakte forbrukeren. Er forbrukeren ikke å treffe eller mottar tjenesteyteren av andre grunner ikke beskjed, skal tjenesteyteren stanse arbeidet dersom dette må antas å være i forbrukerens interesse.

§ 8. Unnlatt fraråding.

(1) Har tjenesteyteren ikke underrettet forbrukeren eller stanset arbeidet i samsvar med § 7, og det må antas at forbrukeren ellers hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt tjenesten, kan tjenesteyteren ikke kreve betaling i videre utstrekning enn om forbrukeren hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt.

(2) Kostnader som ikke dekkes etter første ledd, kan tjenesteyteren likevel kreve dekket så langt det er rimelig og den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeid har for forbrukeren.

§ 9. Tilleggsarbeid.

(1) Viser det seg under utføringen behov for arbeid utenfor oppdraget som det er praktisk å utføre sammen med oppdraget (tilleggsarbeid), skal tjenesteyteren kontakte forbrukeren.

(2) Er forbrukeren ikke å treffe, eller mottar tjenesteyteren av andre grunner ikke beskjed innen rimelig tid, kan tilleggsarbeidet likevel utføres dersom

  • (a)

    forbrukeren må antas å ville ha tilleggsarbeidet utført, og

  • (b)

    prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten.

(3) Tjenesteyteren plikter i rimelig utstrekning å utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.

(4) Om pristillegg for tilleggsarbeid gjelder § 33.

§ 10. Tiden for utføring.

(1) Tjenesten skal være avsluttet innen den tiden som er avtalt eller som er rimelig, særlig i forhold til det som er vanlig ved utføring av tilsvarende tjenester.

(2) Tjenesteyteren skal også overholde avtalte frister for påbegynnelse av tjenesten eller framdriften av arbeidet.

Kapittel III. Forsinkelse av tjenesten.

§ 11. Forbrukerens krav ved forsinkelse.

Dersom tjenesteyteren ikke har avsluttet tjenesten eller overholdt frister i samsvar med § 10, og dette ikke skyldes forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren

  • (a)

    holde betalingen tilbake etter § 13.

  • (b)

    kreve tjenesten utført etter § 14 eller heve avtalen etter § 15, og

  • (c)

    kreve erstatning etter § 28.

§ 12. Reklamasjon.

Er tjenesten avsluttet, kan avtalen ikke heves eller erstatning kreves med mindre det innen rimelig tid etter at forbrukeren fikk vite om avslutningen, blir gitt underretning til tjenesteyteren om at forsinkelsen påropes.

§ 13. Rett til å holde betalingen tilbake.

(1) Forbrukeren kan holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer de kravene forbrukeren har som følge av forsinkelsen.

(2) Er det avtalt betaling ved arbeidets start eller etter hvert som tjenesten utføres, kan forbrukeren også holde denne betalingen tilbake inntil arbeidet påbegynnes eller utføres.

§ 14. Rett til å få tjenesten utført.

(1) Forbrukeren kan fastholde avtalen og kreve at tjenesteyteren utfører tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren i forhold til forbrukerens interesse i at tjenesteyteren utfører tjenesten.

(2) En forbruker som venter urimelig lenge med å fremme kravet, taper sin rett til å kreve tjenesten utført.

§ 15. Heving.

(1) Forbrukeren kan heve avtalen dersom forsinkelsen er av vesentlig betydning. En forbruker som har krevd utføring, kan likevel ikke heve avtalen dersom tjenesten blir utført innen rimelig tid eller innen den frist forbrukeren har satt.

(2) Er det utført en ikke ubetydelig del av tjenesten, kan forbrukeren bare heve for den delen som står igjen. Dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av forsinkelsen, kan forbrukeren likevel heve hele avtalen.

(3) Er det før tiden for utføring eller under utføringen klart at tjenesten ikke vil bli utført uten forsinkelse som gir forbrukeren hevingsrett, kan forbrukeren heve avtalen allerede før tiden for oppfyllelse.

Kapittel IV. Mangler ved tjenesten.

§ 16. Fysisk råderett

Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus har festaren same fysiske råderett over festetomta til bruk innanfor festeføremålet som ein eigar har, så langt ikkje anna fylgjer av det som er avtalt. Er det avtalt at festaren ikkje kan hogge ned tre på tomta, kan festaren likevel krevje at bortfestaren i rimeleg mon tek bort tre som hindrar utsikt eller på annan måte er til ulempe, og setje seg imot hogst av tre som bør verte ståande for trivnaden si skuld. Er det ikkje sagt noko i avtala om storleiken på tomta (punktfeste), gjeld føresegnene i andre punktum for eit areal på eitt dekar (daa), medrekna der huset eller husa står og høveleg avrunda etter tilhøva på staden.

Ved feste av tomt til anna enn bustadhus og fritidshus har festaren rett til å bruke tomta i samsvar med føremålet med festet, slik tida og tilhøva krev. Festaren må ikkje nytte rådveldet sitt slik at det vert uturvande til skade eller ulempe for bruken av tomta etter at festet er avvikla. Er tomta festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, gjeld fyrste ledd fyrste punktum tilsvarande.

§ 17. Når foreligger mangel.

(1) Mangel foreligger dersom tjenesten ikke fører til det resultatet som forbrukeren i samsvar med §§ 5, 6 og 9 (3) har rett til å kreve eller som ellers er avtalt. Mangel foreligger likevel ikke dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side.

(2) Mangel foreligger selv om tjenesteyteren bare har påtatt seg å utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold, og resultatet er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte vente.

§ 18. Opplysninger om tjenesten.

(1) Mangel foreligger også når resultatet ikke svarer til opplysninger av betydning for bedømmelsen av tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som er gitt i samband med avtaleinngåelsen eller ved markedsføring

  • (a)

    av tjenesteyteren eller på tjenesteyterens vegne, eller

  • (b)

    av noen annen i egenskap av eller på vegne av en materialleverandør eller et tidligere salgsledd.

(2) Første ledd gjelder bare når opplysningen ikke i tide er rettet på en tydelig måte og kan antas å ha virket inn på avtalen.

§ 19. Manglende opplysninger.

Mangel foreligger dessuten når tjenesteyteren før avtalen ble inngått har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som tjenesteyteren måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjelder likevel bare når unnlatelsen kan antas å ha virket inn på avtalen. Ved manglende underretning etter § 7 (1) gjelder § 8 om virkningen av unnlatt fraråding.

Kapittel V. Mishald og mishaldsverknader

§ 20. Betaling av festeavgift ved forseinka oppfylling frå bortfestaren

Får ikkje festaren råderett over tomta til avtalt tid, og dette ikkje skuldast tilhøve som festaren svarar for, pliktar ikkje festaren å betale festeavgift før frå det tidspunktet festaren får den råderetten han eller ho skal ha etter lov og avtale. Gjeld forseinkinga berre ein del av tomta, har festaren krav på høvesvis avslag i festeavgifta for den tida forseinkinga varer. Festaren pliktar likevel ikkje å betale festeavgift dersom festaren ikkje kan utnytte den delen festaren har fått råderett over til festeføremålet.

§ 21. Hevingsrett for festaren ved forseinka oppfylling frå bortfestaren

Ved vesentleg forseinka oppfylling frå bortfestaren kan festaren heve festeavtala.

§ 22. Skadebot ved forseinka oppfylling frå bortfestaren

Festaren kan krevje skadebot for tap som fylgje av forseinking, med mindre bortfestaren godtgjer at forseinkinga ikkje skuldast feil eller forsøming frå bortfestaren eller nokon bortfestaren svarar for.

§ 23. Manglar ved tomta

Det ligg føre mangel ved tomta dersom tomta ikkje har dei eigenskapane som festaren har grunn til å rekne med ut frå festeavtala, opplysningar gjevne av bortfestaren eller nokon bortfestaren svarar for og tilhøva elles. Festaren kan likevel ikkje gjere gjeldande som mangel noko festaren burde ha oppdaga ved ei vanleg undersøkjing.

At tomta er mindre enn festaren rekna med, er ikkje nokon mangel utan når arealet er vesentleg mindre enn opplyst av bortfestaren eller bortfestaren har bore seg særs klanderverdig åt.

Forarbeider
§ 24. Krav på retting av manglar

Festaren kan krevje at bortfestaren rettar manglar ved tomta innan rimeleg tid etter at krav om retting er sett fram, dersom mangelen kan rettast utan urimeleg kostnad eller ulempe for bortfestaren. Bortfestaren kan på si side krevje å få rette manglar som festaren har gjort gjeldande, når retting ikkje vil vere til vesentleg ulempe for festaren og vert utførd innan rimeleg tid.

Når det ligg føre rettingsplikt etter fyrste punktum i fyrste ledd utan at bortfestaren oppfyller plikta, kan festaren krevje skadebot for kostnader han eller ho har hatt med å få mangelen retta.

Forarbeider
§ 25. Avslag i festeavgifta ved manglar

Festaren kan krevje eit høvesvis avslag i festeavgifta tilsvarande verdiminken som mangelen fører til for festaren.

Forarbeider
§ 26. Heving ved manglar

Ved vesentleg mangel kan festaren heve festeavtala. Er tomta blitt forringa etter at festaren fekk råderetten, er det eit vilkår for heving at forringinga anten skuldast tilhøve som festaren ikkje har vågnaden for eller at festaren yter vederlag for verdiminken.

Festaren tapar retten til å heve dersom festaren ikkje gjev bortfestaren melding om heving innan rimeleg tid etter at festaren vart kjent med eller burde vorte kjent med mangelen.

§ 27. Skadebot ved manglar

Festaren kan krevje skadebot for tap festaren får på grunn av manglar ved tomta, med mindre bortfestaren godtgjer at mangelen ikkje skuldast feil eller forsøming frå bortfestaren eller nokon bortfestaren svarar for.

§ 28. Erstatningsansvar for forsinkelse og mangel.

(1) Forbrukeren kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangel. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at tapet skyldes en hindring som er utenfor tjenesteyterens kontroll, og som tjenesteyteren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

(2) Beror tapet på en tredjeperson som tjenesteyteren bruker til å utføre tjenesten, er tjenesteyteren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville vært fritatt etter regelen i (1).

(3) For skade på annet enn den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder eller på annet enn noe som har nær og direkte sammenheng med det tingen eller eiendomsdelen forutsettes brukt til, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre tjenesteyteren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.

§ 29. Annet erstatningsansvar.

(1) Reglene i § 28 gjelder tilsvarende dersom ting eller eiendom er påført skade mens den var i tjenesteyterens varetekt eller for øvrig under tjenesteyterens kontroll.

(2) For tap ellers i forbindelse med tjenesteoppdraget som ikke er en følge av forsinkelse eller mangel, er tjenesteyteren ansvarlig når tapet skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.

§ 30. Ansvarets omfang.

(1) Erstatningen skal svare til det økonomiske tap forbrukeren har lidt (utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade m.m.). Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet.

(2) Forsømmer forbrukeren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, må forbrukeren selv bære den tilsvarende del av tapet.

(3) Ansvaret kan settes ned dersom det vil virke urimelig for tjenesteyteren ut fra størrelsen av tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra tilhøva ellers.

(4) Erstatningsreglene i kapitlet her gjelder ikke for tap i ervervsvirksomhet.

§ 31. Normalerstatning for forsinkelse.

(1) Avtalen kan fastsette en normalerstatning som tjenesteyteren skal betale som erstatning for tap og ulempe som følge av forsinkelse. Slik avtalt normalerstatning må dekke det tap og de ulemper som forholdet vanligvis fører med seg for forbrukeren. Selv om det ikke er avtalt, kan forbrukeren kreve normalerstatning i samsvar med alminnelig praksis i bransjen.

(2) Dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, har forsømt å begrense tapet, eller det foreligger andre særlige grunner, kan forbrukeren i stedet kreve erstatningen utmålt etter § 30.

Kapittel VI. Innløysing og lenging

§ 32. Fastsetting av prisen.

(1) I den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, skal den reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers.

(2) Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og iallfall ikke med mer enn 15 prosent. Dette gjelder likevel ikke dersom en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt eller tjenesteyteren har rett til pristillegg etter § 33.

(3) Ved uenighet er det opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. En prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter, med mindre det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet.

(4) Har tjenesteyteren handlet i strid med § 5 (3), skal prisen reknes ut som om tjenesten var blitt utført på rimeligste måte. Kostnader som ikke dekkes etter denne utrekningen, kan tjenesteyteren likevel kreve dekt så langt det er rimelig, forutsatt at den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeidet har for forbrukeren.

§ 33. Pristillegg.

Tjenesteyteren kan kreve pristillegg reknet ut etter § 32 for

  • (a)

    tilleggsarbeid, når det godtgjøres at arbeidet ikke omfattes av oppdraget og er utført i samsvar med § 9,

  • (b)

    ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side.

§ 34. Forundersøkelse o.l.

Skal det foretas en forberedende undersøkelse eller liknende arbeid for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles, skal forbrukeren bare betale for arbeidet dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd.

§ 35. Betaling ved uhell.

Forbrukeren skal ikke betale for arbeid eller materialer som går tapt eller blir skadd ved en hending som ikke skyldes forhold på forbrukerens side, og som inntrer før tiden for mangelbedømmelse etter § 20 (1) og (2).

§ 36. Rekning og gebyrer. 

(1) Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren skriver rekning. Rekningen skal gjøre det mulig for forbrukeren å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialer som er brukt. I den utstrekning tjenesten ikke er utført til fast pris, skal det også gå fram hvordan prisen er reknet ut. Pristillegg etter § 33 skal særskilt angis.

(2) Tjenesteyteren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving og sending av rekning e.l. i tillegg til prisen for tjenesten.

(3) En forbruker som har fått rekning, er bundet av den prisen som er oppført, om forbrukeren ikke innen rimelig tid sier fra at prisen ikke blir godtatt. Dette gjelder likevel ikke når en lavere pris følger av avtale eller den oppførte prisen er urimelig.

§ 37. Betalingstid.

(1) Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal forbrukeren betale når tjenesteyteren krever det etter at tjenesten er utført.

(2) En forbruker som i tilstrekkelig tid før forfall har krevd spesifisert rekning etter § 36, plikter ikke å betale før rekningen er mottatt.

§ 38. Forbrukerens medvirkning m.m.

Forbrukeren skal

  • (a)

    yte slik medvirkning som det er rimelig å vente for at tjenesteyteren skal kunne utføre tjenesten

  • (b)

    overta ting som er hos tjenesteyteren ved å hente eller motta den.

Kapittel VII. Avvikling

§ 39. Avbestillingsadgangen.

(1) Forbrukeren kan tilbakekalle oppdraget helt eller delvis. Er arbeidet påbegynt, kan forbrukeren kreve at tjenesteyteren så snart som mulig innstiller arbeidet helt eller delvis.

(2) Tjenesteyteren kan likevel utføre arbeidet så langt det er nødvendig for å sikre tilbakeholds- og salgsretten etter § 46 og § 47 (2), dersom forbrukeren ikke betaler eller stiller betryggende sikkerhet for tjenesteyterens krav etter § 40.

§ 40. Avbestillingsansvaret.

(1) For del av tjenesten som er utført eller blir utført i samsvar med § 39, kan tjenesteyteren kreve vederlag som svarer til det prisen ville utgjøre dersom oppdraget bare omfattet denne del (jf § 32).

(2) Tjenesteyteren kan videre kreve erstatning for tap som følge av avbestillingen. Dette gjelder også tapt fortjeneste så langt det godtgjøres at det ikke var mulig å oppnå en tilsvarende fortjeneste ved oppdrag for andre. Ved utmålingen av erstatningen gjelder ellers reglene i § 30 (1) til (3) tilsvarende. Erstatning etter leddet her kan likevel ikke kreves dersom det godtgjøres at

  • (a)

    forbrukeren ikke har bruk for tjenesten fordi den ting eller eiendom tjenesten gjelder går tapt eller skades vesentlig på grunn av uforutsette forhold utenfor forbrukerens kontroll,

  • (b)

    lov, inngrep av offentlig myndighet eller andre tilsvarende uforutsette forhold utenfor forbrukerens kontroll er til hinder for at forbrukeren nyttiggjør seg tjenesten, eller

  • (c)

    forbrukeren ikke kan betale eller yte nødvendig medvirkning på grunn av uforutsett hindring utenfor forbrukerens kontroll.

(3) Avtalen kan isteden fastsette en normalerstatning (avbestillingsgebyr) som skal betales dersom forbrukeren tilbakekaller oppdraget eller krever arbeidet innstilt, såframt erstatningen på bakgrunn av reglene i (1) og (2) er rimelig. Unntakene fra erstatningsplikten i (2) fjerde punktum for arbeid som ikke utføres, gjelder tilsvarende.

§ 41. Vederlaget ved overtaking

Når bortfestaren krev overtaking, skal vederlaget setjast til det det ville koste å føre opp tilsvarande hus og tilskipingar på tomta på overtakingstida, med frådrag for verdmink på grunn av alder og bruk i festetida.

Når festaren krev overtaking, skal vederlaget setjast til det verdet husa og tilskipingane har for bortfestaren. Er årsaka til avviklinga mishald frå festaren eller ei oppseiing frå festaren som ikkje har samanheng med meir tyngjande festevilkår, kan vederlaget setjast lågare.

Festaren kan krevje ei rimeleg godtgjersle for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller med tilskott til tiltak som er gjort av bortfestaren eller andre.

Fastsetjing av vederlag etter denne paragrafen høyrer under skjønn, om partane ikkje har avtalt eller vert samde om ein annan avgjerdsmåte. Den parten som har kravd overtaking, kan gå frå kravet så framt han eller ho seier frå om det innan fire veker etter at vederlaget er endeleg fastsett.

Kapittel VIII. Forsinkelse på forbrukerens side.

§ 42. Stansing av arbeidet.

(1) Skal det betales på forskott eller i deler under utføringen av tjenesten, og betaler ikke forbrukeren i rett tid, kan tjenesteyteren stanse arbeidet i påvente av betaling. Er utføringen påbegynt, skal tjenesteyteren likevel i rimelig utstrekning utføre arbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.

(2) Stanser tjenesteyteren arbeidet, kan kostnadene og annet tap i forbindelse med stansingen kreves erstattet. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at forsinkelsen skyldes uforutsett hindring utenfor forbrukerens kontroll. Ved utmålingen av erstatningen gjelder reglene i § 30 (1) til (3) tilsvarende.

(3) Reglene i (1) og (2) gjelder tilsvarende dersom forbrukeren ikke yter nødvendig medvirkning ved utføringen av tjenesten.

Kapittel IX. Ikrafttredelse.

§ 43. Skjønn

Skjønn etter lova her blir haldne som skjønn styrt av tingretten.

Ved skjønn etter §§ 5 a, 15 og 37 skal talet på skjønnsmedlemer alltid vere to, både ved skjønn og overskjønn. Om dekking av sakskostnader gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 43.

Ved skjønn etter § 37 kan saka bli delt slik at det blir forhandla og fastsett særskilt om festaren har rett til innløysing eller om kva innløysingssummen er, slik at skjønnet elles blir utsett.

Forarbeider
(i) Tfl. 1975: Rådsegn 9 s. 45 (utk. § 22), Prp. 2 (1974–75) s. 84 (§ 29); (ii) tfl. 1996: NOU 1993 s. 82 (utk. §§ 9-1 og 9-2), Prp. 28 (1995–96) s. 71–72 (utk. § 41); (iii) lov 53/2004: Prp. 53 (2004–2005) (referanse til lensmannsdistrikt utgår); (iv) lov 63/2004: Prp. 41 (2003–2004) s. 70 (presisering og forenkling); (v) lov 52/2006: Prp. 78 (2005–2006) s. 39, jf. s. 29–30 (skjønnsstyrer, nytt tredje ledd); (vi) lov 3/2007: Prp. 74 (2005–2006) s. 109, pkt. 3.4.8 (to skjønnsmedlemmer); (vii) lov 54/2010: Prp. 115 L (2009–2010) s. 77 (§ 5a inkludert i annet ledd); (viii): lov 26/2017: Prop. 33 L (2016‑2017) s. 41, jf. s. 25-35 (opphør av "lensmannsskjønn"-ordningen) 

Kapittel X. Ikraftsetjing m.m.

§ 44. Ikraftsetjing. Overgangsføresegner

Lova tek til å gjelde frå den tida Kongen fastset.

§ 10 fyrste ledd gjeld berre for åremålsfeste (feste som er skipa for eit visst åretal eller som går ut til ei fastsett tid) som går ut tidlegast tre år etter at lova her tek til å gjelde.

For festeavtaler inngått før 1976 gjeld føresegnene i kapittel VI der festetida går ut to år eller meir etter at lova har teke til å gjelde. For krav om innløysing i festehøve der festetida går ut tidlegare, gjeld lov av 30. mai 1975 nr. 20 om tomtefeste § 33 så framt søknad om innløysing er sett fram seinast to år etter at lova her har teke til å gjelde.

§ 45. Oppheving av og endringar i andre lover

Frå den tida lova tek til å gjelde, vert lov av 30. mai 1975 nr. 20 om tomtefeste oppheva, med dei unnatak som fylgjer av § 44 tredje ledd.

Frå same tida skal fylgjande føresegner i andre lover endrast slik:

1. Lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven):

§ 3-1 fjerde ledd bokstav d skal lyde:

d) den som har innløst festegrunn etter bestemmelsene i lov av 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste.

§ 2-3 tredje ledd skal lyde:

Forøvrig gjelder lov av 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 18 første ledd andre punktum og tredje ledd.

3. Lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger:

§ 6-8 fjerde ledd skal lyde:

Hvis eieren ikke benytter sin rett etter denne paragraf eller det ikke oppnås enighet om festekontrakt, får bestemmelsene i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste kapittel VII om avvikling av festeforhold tilsvarende anvendelse.

4.Lov av 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova):

Ny § 2-10 skal lyde:

Regulering og avløysing av terminvis betaling

(1) Skal kjøparen betale med ein terminvis pengesum der denne ikkje er avdrag på kjøpesum, kan kvar av partane krevje pengesummen regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan avtala vart inngått, med mindre partane tvillaust har avtalt at pengesummen skal stå uendra eller har avtalt regulering på annan måte.

(2) Partane kan krevje den terminvise pengesummen avløyst med ein eingongssum når det er gått 50 år eller meir sidan avtala vart inngått. Avløysingssummen skal setjast til kapitalverdien av den årlege terminvise ytinga etter regulering på avløysingstida.

(3) Kongen kan i forskrift fastsetje kva for multiplikatorar som skal nyttast når pengesummen vert regulert i samsvar med endringa i pengeverdien, jf. fyrste ledd, og kva for rente som skal leggjast til grunn når ein skal finne kapitalverdien, jf. andre ledd.

§ 8-1 (2) nytt andre punktum skal lyde:

§ 2-10 gjeld likevel òg for eldre avtaler.

5.Lov av 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar:

§ 8 andre ledd skal lyde:

Paragrafen er ufråvikeleg når det gjeld forkjøpsrett til bustadeigedom og fritidseigedom.