Oreigningslova
Kapittel I. Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet
§ 1. Konfliktrådets formål og oppgaver
Konfliktrådet skal arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse.
Konfliktrådet gjennomfører de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.
Konfliktrådet behandler sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater, hvis saken egner seg for konfliktrådsbehandling.
Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte, stormøte, tilrettelagt møte, ungdomsplanmøte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av konfliktrådet.
Konfliktrådets virksomhet skal bygge på en gjenopprettende prosess som legger til rette for at partene og andre som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt i fellesskap bestemmer hvordan virkningene skal håndteres.
Partene skal ikke betale gebyr for møter i konfliktrådet.
Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om konfliktrådets organisering.
§ 2. Virkeområde
Loven gjelder også for Svalbard. Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler etter forholdene på stedet.
§ 3. Konfliktrådsleder, ungdomskoordinator og meklere
I hvert konfliktråd skal det være en konfliktrådsleder og én eller flere ungdomskoordinatorer. Ungdomskoordinatoren har ansvaret for å gjennomføre ungdomsoppfølging og ungdomsstraff etter kapittel IV.
I hvert konfliktråd skal det oppnevnes én eller flere konfliktrådsmeklere for hver kommune konfliktrådet dekker. Konfliktrådet kan gjøre unntak fra dette kravet dersom særlige forhold tilsier det.
§ 4. Oppnevning av konfliktrådsmeklere
Vervet som mekler er frivillig. Sammensetningen av meklere skal være allsidig, slik at befolkningen er best mulig representert.
Meklere oppnevnes av konfliktrådslederen.
Konfliktrådslederen får meklerkompetanse ved ansettelse.
Oppnevningen gjelder for en periode på fire år. Perioden er ikke tidsbegrenset for konfliktrådslederen og ansatte i konfliktrådet som er oppnevnt som meklere.
Konfliktrådslederen skal frata meklere vervet dersom de ikke lenger oppfyller kravene i §§ 5, 6 eller 7.
§ 5. Generelle krav til konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer, ansatte i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker og meklere
Konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer, ansatte i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker, og meklere må være
- 1.
over 18 år
- 2.
statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste årene før ansettelse eller oppnevning
- 3.
personlig egnet
Meklere må også være bosatt i kommunen hvor vervet søkes.
§ 6. Utelukkelse på grunn av vandel
Utelukket fra ansettelse som konfliktrådsleder, ungdomskoordinator eller i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker, og fra oppnevning som mekler er
- 1.
den som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot barn
- 2.
den som er idømt forvaring
- 3.
den som er idømt overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg
- 4.
den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn tre år
- 5.
den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett til tre år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig
- 6.
den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mindre enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig
- 7.
den som er idømt ungdomsstraff, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig
- 8.
den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved oppnevning eller ansettelse er mindre enn fem år siden dommen var rettskraftig
- 9.
den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn to år siden avgjørelsen var endelig
- 10.
den som har fått ilagt reaksjonen overføring til konfliktrådet for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn to år siden avgjørelsen om overføring var endelig
- 11.
den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn to år siden vedtakelsen, eller dommen var rettskraftig
Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.
Ved ansettelse og oppnevning skal konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer, ansatte i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker, og meklere levere en uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41, til konfliktrådet. Utelukkelse etter første og annet ledd kan bare skje for forhold som fremgår av politiattesten. Ungdomskoordinatorer, ansatte i øvrige stillinger som innebærer behandling av enkeltsaker, og meklere har plikt til å underrette konfliktrådet dersom de ikke lenger fyller kravene til tilfredsstillende vandel. Konfliktrådsledere har en tilsvarende plikt til å underrette Sekretariatet for konfliktrådene.
Konfliktrådet kan gjøre unntak fra utelukkelse som nevnt i første ledd nr. 5 til 11 dersom det er åpenbart at vedkommende likevel er personlig egnet og manglende utelukkelse ikke vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit.
§ 7. Utelukkelse på grunn av stilling
Ansatte ved påtalemyndigheten med påtalekompetanse, ansatte i politiet med politimyndighet og politihøgskolestudenter i praksisåret kan ikke oppnevnes som meklere.
Utelukkelse etter første ledd gjelder ikke ved permisjon fra stillingen.
§ 8. Forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder for konfliktrådenes virksomhet med de særregler som er fastsatt i eller i medhold av loven her.
Når konfliktrådet avviser en sak eller nekter å godkjenne en avtale, skal dette begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.
§ 9. Taushetsplikt
Med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov, plikter meklere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet å bevare taushet om det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold eller andre forhold som nevnt i forvaltningsloven § 13 første ledd. Som personlige forhold regnes også partenes navn, fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.
Plikten til å bevare taushet etter første ledd gjelder alle som er til stede i konfliktrådsmøtet. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g så langt de passer.
Brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd kan straffes etter straffeloven § 209. Konfliktrådet plikter å informere deltakerne i møtet om dette.
Domstolen kan ikke ta imot forklaringer som et vitne ikke kan gi uten å krenke taushetsplikten etter første og annet ledd med mindre retten etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning ved kjennelse bestemmer at vitnet likevel skal avgi forklaring. Med mindre begge parter samtykker, kan vitnet ikke forklare seg om hva partene har erkjent eller tilbudt under meklingen.
§ 10.
I vedtak om eller samtykke til oreigningsinngrep kan Kongen – eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 – setja dei vilkår som trengst av omsyn til samfunnet eller eigaren åt eller rettshavar i den eigedomen inngrepet gjeld. Det kan likevel ikkje krevjast at oreignaren skal svara meir enn fullt vederlag til han som let eigedom eller rett frå seg.
Er det sett til vilkår etter fyrste leden at eigedomen eller retten skal nyttast på ein viss måte innan ein viss frist, og fristen vert overdrygd, kan den opphavlege eigaren eller rettshavaren krevja at oreigningsinngrepet skal gjerast om att mot at han legg frå seg vederlaget, så nær som ulempevederlag for den tid som går til dess eigar eller rettshavar atter kan råda over eigedomen eller retten. Påstår nokon av partane at det som i mellomtida er gjort med eigedomen, har minka eller auka eigedomsverdet for førre eigaren eller rettshavaren, skal det gjerast frådrag for slik verdmink eller tillegg for slik verdauke. Kor mykje eigar eller rettshavar i det fall skal svara att, vert fastsett med skjøn. Kravsmålet må gjevast inn til departementet og innehalda dei opplysningane som trengst.
I tilfelle som nemnt i andre leden, kan staten gå inn i oreignarretten og då med rett framføre den opphavlege eigaren eller rettshavaren. Det kan staten gjera jamvel om det ikkje er sett fram kravsmål etter andre leden.
Vil staten nytta oreignarretten (jf. tredje leden), må det verta sagt frå om dette innan 3 månader frå det er gjeve inn kravsmål etter andre leden.
Når staten tek over eigedom eller rett etter tredje leden, lyt han nytta eigedomen eller retten i samhøve med grunnlaget for oreigningsinngrepet.
Kapittel II. Saksbehandlingen i konfliktrådet
§ 11. Samtykke og verge
Konfliktrådsbehandling krever partenes samtykke med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven her. Samtykket skal være reelt og informert. Partene skal i hovedsak være enige om saksforholdet som konflikten gjelder. I en sak med flere fornærmede eller skadelidte må samtlige samtykke til konfliktrådsbehandling.
Dersom en part er under 18 år, må også partens verger samtykke i at en sak blir behandlet av konfliktrådet. Vergene skal varsles om konfliktrådsmøtet og har rett til å være til stede i møtet. Dersom vergen ikke kan eller vil ivareta partens interesse i saken, eller hensynet til barnets beste tilsier det, skal midlertidig verge oppnevnes etter vergemålslovens regler.
For mindreårige fornærmede i straffesaker gjelder straffeprosessloven § 93 g annet ledd. I sivile saker kan samtykke og varsel etter annet ledd unnlates dersom den mindreårige har fylt 15 år og konfliktrådet eller mekleren finner det ubetenkelig.
Ved ungdomsoppfølging kreves bare samtykke fra ungdommen og dennes verger. Ved ungdomsstraff skal det i stedet for samtykke vurderes om reaksjonen er egnet for ungdommen.
§ 12. Personlig møte
Partene må møte personlig og kan ikke la seg representere ved fullmektig i konfliktrådsmøtet med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven her.
Konfliktrådet kan tillate at det mekles indirekte mellom partene. Indirekte mekling kan være mekling via telefon eller videooverføring, eller at mekler opptrer som budbringer mellom partene.
I en straffesak hvor ingen enkeltperson er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse, jf. § 1 første ledd, kan konfliktrådsbehandling likevel gjennomføres dersom noen som er berørt, møter. I slike saker kan det ikke inngås avtale om økonomisk erstatning.
Når et foretak er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse, jf. § 1 første ledd, kan konfliktrådet tillate at en person som er berørt, møter på foretakets vegne.
Tillatelse etter annet til fjerde ledd skal bare gis når formålet med konfliktrådsordningen ivaretas. I tillegg må fordelene ved å gjennomføre mekling etter en samlet vurdering være større enn ulempene.
§ 13. Valg av konfliktråd
Sivile saker skal behandles ved konfliktrådet for den kommunen hvor klager eller fornærmede bor eller oppholder seg. Når konfliktrådet finner det hensiktsmessig, kan en sivil sak overføres til et annet konfliktråd. Partenes syn skal tillegges vekt ved avgjørelsen av hvilket konfliktråd som skal behandle saken.
Ved mekling i konfliktråd beslutter påtalemyndigheten hvilket konfliktråd som skal behandle saken. Konfliktrådet kan avtale med påtalemyndigheten at saken skal overføres til et annet konfliktråd. Partene skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om slik overføring.
Saker om ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd behandles ved konfliktrådet der ungdommen, siktede eller domfelte bor. Skal det gjennomføres et møte med fornærmede som bor et annet sted, avgjør konfliktrådet hvor møtet skal gjennomføres. Konfliktrådet kan beslutte overføring av en sak til et annet konfliktråd. Påtalemyndigheten, samt ungdommen og dennes verger, siktede eller domfelte skal på forhånd gis anledning til å uttale seg. Påtalemyndigheten skal straks informeres om en beslutning om overføring.
Er konfliktrådene uenige om hvor saken skal behandles, avgjør Sekretariatet for konfliktrådene hvilket konfliktråd som skal behandle saken.
§ 14. Meklere
Konfliktrådet bestemmer hvor mange meklere som skal mekle i den enkelte saken. I saker som settes med flere enn én mekler, skal det utpekes en hovedmekler.
§ 15. Støtteperson
Konfliktrådet kan tillate at partene har med seg én eller flere støttepersoner i møtet.
Partenes advokat eller rettshjelper kan ikke tillates å delta som støtteperson, med unntak av de tilfeller som er nevnt i kapittel IV.
Kapittel III. Særlig om mekling i konfliktråd
§ 16.
Vedtak om eller samtykke til oreigningsinngrep fell bort så framt skjøn ikkje er kravt innan eitt år. Kongen – eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 – kan setja stuttare frist.
§ 17.
Skjøn som skal fastsetja vederlag for oreigningsinngrep etter § 2, skal haldast av tingretten etter skjønslova om ikkje anna er sagt nedanfor. Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det jordskifteretten som styrer. Det same gjeld inngrep etter § 2 nr. 19 for lågspana kraftline og nr. 47 til bate for høgst fem brukseiningar. Kongen eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 kan likevel gjera vedtak for den einskilde saka om at skjønet skal styrast av tingretten.
Føresegnene i fyrste leden gjeld på tilsvarande måte når skjønet i samhøve med § 5, tredje leden, tek avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, eller kva omfang det skal ha.
§ 18.
Vederlag for inngrep etter § 6 fastset det skjønet som fastset vederlag elles.
§ 19.
Skadebot for skade eller ulempe som er valda med førehandsundersøkingar i samhøve med § 4, fyrste ledd, skal det skjønet fastsetja som fastset vederlag for inngrepet, så framt partane er samde om det. I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn som vert styrt av jordskifteretten. Det same gjeld når det ikkje vert gjort vedtak om eller gjeve samtykke til inngrep.
Vert ikkje inngrepet sett i verk, kan skjønet, så framt eigar eller rettshavar krev det, fastsetja at den ansvarlige for gjennomføringa av førehandsundersøkingane skal vøla skaden i staden for å svara skadebot. Kan ikkje heile skaden vølast, skal det svarast skadebot for resten.
§ 20. Konfliktrådets behandling av saker om mekling i konfliktråd
Konfliktrådet har plikt til å behandle saker som gjelder mekling i konfliktråd. Behandlingen skal være påbegynt så snart som mulig etter at saken er mottatt. Dersom utsettelse av saken er påkrevd, skal påtalemyndigheten gis underretning om når saken forventes å bli behandlet.
Når et møte i konfliktrådet er avsluttet, skal konfliktrådet sende sakens dokumenter til påtalemyndigheten med opplysning om det er inngått en godkjent avtale mellom partene.
Når avtalen er oppfylt, skal konfliktrådet straks sende en bekreftelse om dette til påtalemyndigheten.
§ 21. Brudd i behandlingen
I saker som er overført til mekling i konfliktråd etter straffeprosessloven § 71 a første ledd, og møtet ikke gjennomføres eller avtale ikke kommer i stand, skal konfliktrådet straks oversende saken til påtalemyndigheten. Dersom siktede bryter en inngått avtale, skal påtalemyndigheten varsles. Påtalemyndigheten kan åpne strafforfølgning på nytt dersom møtet ikke gjennomføres, avtale ikke kommer i stand eller den siktede bryter avtalen vesentlig.
I saker der mekling i konfliktråd er satt som vilkår for betinget dom etter straffeloven § 37 første ledd bokstav i, og møtet ikke gjennomføres, skal konfliktrådet straks oversende saken til påtalemyndigheten. Dersom domfelte bryter en inngått avtale, skal påtalemyndigheten varsles. Påtalemyndigheten avgjør om saken skal bringes inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen, jf. straffeloven § 39.
Kapittel IV. Innholdet i og gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
§ 22. Reaksjonenes innhold
Reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging består av gjennomføring av et ungdomsplanmøte, utarbeidelse av en individuelt tilpasset ungdomsplan, oppfølging av planen og jevnlige møter med ungdommens oppfølgingsteam. I tillegg skal konfliktrådet legge til rette for gjennomføring av et gjenopprettende møte med fornærmede og annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging som del av reaksjonene.
Dersom retten har igangsatt ungdomsstraff ved å fastsette særvilkår, jf. straffeloven § 52 b annet ledd første punktum, gis §§ 27, 29 og 31 tilsvarende anvendelse for oppfølgingen av særvilkårene. Øvrige regler om ungdomsstraff vil ellers gjelde så langt de passer.
§ 23. Gjennomføringstid
Ved ungdomsstraff fastsetter domstolen gjennomføringstiden. Gjennomføringstiden kan være fra 120 dager til to år. Dersom den fengselsstraffen som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to år, kan en gjennomføringstid på inntil tre år fastsettes.
Ved ungdomsoppfølging fastsetter påtalemyndigheten gjennomføringstiden. Gjennomføringstiden kan være fra 120 dager til ett år.
Gjennomføringstiden løper fra ungdomsplanmøtet. Dersom retten har fastsatt særvilkår etter straffeloven § 52 b annet ledd første punktum, løper gjennomføringstiden fra det tidspunktet retten fastsetter.
§ 24. Ungdomsplanmøte
Ungdomsplanen skal utformes i ungdomsplanmøtet. Ungdomsplanmøtet skal avholdes uten ugrunnet opphold etter at saken er overført fra domstolen eller påtalemyndigheten.
Ungdomsplanmøtet ledes av en ungdomskoordinator, som skal sikre at relevante aktører er representert. Dette kan være representanter fra kriminalomsorgen, skole, barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten eller andre som kan bidra under straffegjennomføringen.
Ved gjennomføring av ungdomsstraff skal ungdommen, dennes verger samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet være til stede i ungdomsplanmøtet. Forsvarer oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 annet ledd har rett til å være til stede.
Ved gjennomføring av ungdomsoppfølging skal ungdommen og dennes verger være til stede i ungdoms-planmøtet. En representant fra politiet skal delta dersom konfliktrådet finner det hensiktsmessig. Forsvarer oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 annet ledd har rett til å være til stede.
Kapittel V. Oppfølging i konfliktråd
§ 25.
Kongen – eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 – kan gje samtykke til at oreigningsinngrep vert sett i verk før det ligg føre rettskraftig skjøn. Er skjøn ikkje kravd, kan samtykke berre gjevast i særhøve dersom det kom til å valda urimeleg tidhefte å bia til skjønskravet er framsett. Men då skal avgjerdsmakta setja søkjaren ein frist til å krevja skjøn, og fristen må ikkje vera lengre enn 3 månader. Når skjøn er halde, skal samtykke gjevast om ikkje særlege grunnar talar mot det.
Må det reknast med at arbeid som søkjaren vil gå i gang med før skjønet er halde eller før skjønet er rettskraftig, kjem til å skapa oreigningsemnet om så mykje at det vert monaleg vandare å setja eit rett vederlag, skal avgjerdsmakta setja det vilkåret for samtykke at søkjaren får gjort det som trengst av utgreiingar om staden og lendet, mælingar og granskingar av anna slag, før han set arbeidet i gang.
Når samtykke som nevnt i fyrste leden vert gjeve, skal det etter krav frå ein av partane setjast som vilkår at søkjaren betalar eit forskott på vederlaget. Vert ikkje partane samde om kor stort forskottet bør vera, skal avgjerdsmakta fastsetja det.
Ved utbetalingar etter tredje leden gjeld skjønslova § 53 andre leden. Oreignaren kan krevja pant i eigedomen for det han betalar. Når inngrepet berre gjeld ein del av ein eigedom og denne er fråskild, kan eigaren krevja at panteheftet vert sletta av grunnboka på resten av eigedomen.
Før det vert teke avgjerd etter fyrste, andre og tredje leden, skal partane få høve til å seia si meining. § 12 andre leden andre, tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande.
Når det er gjeve samtykke etter fyrste leden, står staten inne for at vederlaget vert ytt. For rett oppgjerd skal kvar annan saksøkjar enn staten gje den trygd som departementet fastset.
Er inngrep gjort med heimel i samtykke etter fyrste leden eller i samtykke frå den rettshavaren det gjeld, må oreignaren stå ved inngrepet og svara det vederlaget som vert endeleg fastsett, om ikkje anna er avtala med rettshavaren.
§ 26.
Gjeld oreigningsinngrepet ein bruksrett og er det tidsavgrensa, skal oreignaren eller ettermannen hans rydja grunnen når tida er ute, eller når bruken er slutt om det er før, alt innan den fristen departementet fastset, og så framt det ikkje er sagt noko anna i skjønsføresetnadene. Dryer oreignaren over fristen, kan grunneigaren få gjort det arbeidet som trengst for rekning av oreignaren eller ettermannen hans.
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert styrt av jordskifteretten.
§ 27.
Om det som er stelt til på ein eigedom etter vedtak om eller samtykke til oreigningsinngrep, vert nedlagt, anten av di inngrepet er tidavgrensa eller av annan grunn, skal oreignaren eller ettermannen hans svara skadebot etter skjøn for skade og ulempe som nedlegginga valdar eigar eller rettshavar. Tap av føremon som det tilstelte har skapt, skal det då ikkje takast omsyn til utan det vert ettervist at eigar eller rettshavar har svara vederlag for føremonen med frådrag i sitt vederlag eller på annan måte. For skade og ulempe som tilstelnaden kan valda etter nedlegginga, skal det likeins svarast skadebot med ein eingongssum.
Skjøn etter fyrste leden vert styrt av jordskifteretten.
Kapittel VI. Ymse føresegner
§ 28.
Etter at eigar eller rettshavar er gjeven høve til å seia si meining etter § 12, jfr. òg § 13, må han ikkje råda rettsleg over eigedomen det gjeld, utan oreigningssøkjaren samtykkjer, og heller ikkje gjera noko med eller på eigedomen som kan hindra, valda vanskar for eller fordyra det påemna oreigningsinngrepet. Om eigaren eller rettshavaren likevel gjer såvore, skal det gjerast frådrag i vederlaget hans for all skade åtferda har valda oreignaren; og arbeid som elles skulle gjeva eigaren eller rettshavaren rett til auka vederlag, skal det ikkje takast omsyn til når vederlaget vert fastsett.
Får eigaren eller rettshavaren skade eller ulempe av di det er lagt band på rådvaldsretten, så som nemnt i fyrste leden, kan han krevja skadebot av søkjaren. Slik skadebot vert fastsett når vederlaget for inngrepet vert sett, men i serskilt skjøn om inngrepet ikkje vert sett i verk.
§ 29.
Kongen kan gjeva føresegner til gjennomføring av lova, såleis om kva det må gjerast greie for i ein søknad, korleis søknaden skal vera oppsett og sameleis om førehavingsmåten. Likeins kan Kongen gjeva reglar til utfylling av føresegnene i kapittel VII.
§ 30.
Så framt føresegnene i lova her ikkje med reine ord er avgrensa til å gjelda inngrep i samhøve med § 2, gjeld dei og, sålangt dei høver og ikkje strider mot serføresegner om tilhøvet, når nokon vil gjera eller det vert gjort oreigningsinngrep med heimel i ei eller fleire av desse lovene:
- 1.
- - -
- 2.
Lov 14 desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
- 3.
Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)
- 4.
Lov 17 juli 1925 nr. 11 om Svalbard
- 5.
Lov 14 juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen
- 6.
Lov 15 desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold
- 7.
Lov 29 juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner
- 8.
– – –
- 9.
Lov 17 juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret.
- 10.
Lov 2 desember 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap
- 11.
Lov 14 desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak
- 12.
Lov 28 juni 1957 nr. 16 om friluftslivet
- 13.
Lov 16 juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål
- 14.
Lov 8 juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven)
- 15.
Veglov 21 juni 1963 nr. 23
- 16.
Lov 9 juni 1972 nr. 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9 februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite
- 17.
– – –
- 18.
Lov 6 juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova)
- 19.
– – –
- 20.
Lov 9 juni 1978 nr. 50 om kulturminner
- 21.
Lov 21 desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
- 22.
Lov 29 mai 1981 nr. 38 om viltet
- 23.
Lov 21 desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal
- 24.
Plan- og bygningsloven
- 25.
Lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi (energiloven)
- 26.
Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
- 27.
Lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot naturskader.
- 28.
Lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon § 10-1
- 29.
Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
- 30.
Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-3
- 31.
Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven)
- 32.
Lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
Kapittel VII. Overgangsføresegner
§ 34.
Er det, før denne lova tok til å gjelda, gjeve samtykke til oreigningsinngrep med heimel i ei lov som gjev partane rett til å få vederlaget fastsett med nytt skjøn etter ei viss tid, skal dei kunna krevja slikt skjøn seinare òg, jamvel om denne lova set føresegnene om det ut or kraft.
Kapittel VIII. Kva tid lova tek til å gjelda. Lover og lovføresegner som held opp å gjelda eller vert brigda.
§ 35.
Kongen fastset kva tid denne lova skal taka til å gjelda.
§ 36.
Når denne lova tek til å gjelda, vert desse lovene og lovføresegnene sette ut or kraft eller brigda:
- 1.
Plakat som fastset at dei føresegnene som er gjevne om at det kan oreignast grunn til vegstellet, lenser og losmerke, skal gjelda i alle liknande tilfelle frå 31. juli 1801.
Held opp å gjelda.
- 2.
Lov om bergverksdrift frå 14. juli 1842. § 20 fyrste leden tredje punktum skal lyda såleis:
Spørsmålet så vel om denne erstatnings størrelse som om nødvendigheten og omfanget av de avståelser som ifølge § 18 fordres av grunneieren, avgjøres i mangel av minnelig overenskomst ved lovlig skjønn.
- 3.
Lov med visse føresegner om å byggja jarnvegar til bruk for ålmenta frå 12. august 1848.
Paragraf 1 bokstav a), § 2 bokstav d) andre leden og §§ 3-12 held opp å gjelda.
- 4.
Lov med føresegner om jarnvegar som ålmenta kan nytta frå 7. september 1854.
Paragraf 2 held opp å gjelda.
- 5.
Lov om helseråd og åtgjerder mot epidemiar og annan smittesjukdom frå 16. mai 1860.
Paragraf 18. held opp å gjelda.
- 6.
Lov om visse bruksrettar på framand eigedom frå 23. mai 1874.
Paragraf 3 tredje leden skal lyda såleis:
Tvist i anledning av disse bestemmelser, herunder også, om grunneieren på tilfredsstillende måte har utført det med flytningen nødvendige arbeid, avgjøres ved skjønn, som på landet styres av lensmannen.
- 7.
Lov om åtgjerder mot smittesjuke hjå husdyr frå 14. juli 1894.
Paragraf 9 skal lyda såleis:
Enhver dyreeier er pliktig til å la ham tilhørende døde dyr og smitteførende gjenstander tilintetgjøre eller nedgrave. Til bruk i sådant øyemed skal enhver kjøpstadkommune anskaffe en av departementet godkjent innretning eller nedgravningsplass. Også ladesteder med særskilt kommunestyre så vel som landkommuner med tett bebyggelse kan av Kongen pålegges den samme forpliktelse.
I kommuner hvor slik innretning eller nedgravningsplass enten ikke finnes eller i tilfelle ikke kan nyttes, skal døde dyr og smitteførende gjenstander etter bestemmelse av distriktsveterinæren tilintetgjøres eller graves ned på eierens egen grunn eller - hvis det ikke er anledning til dette - på annen grunn, hvor det kan foregå med minst ulempe for eieren eller brukeren.
Er ulempe voldt grunnens eier eller bruker, skal kommunen yte erstatning, som i mangel av overenskomst bestemmes ved skjønn, som på landet styres av lensmannen.
- 8.
Lov om oreigning av grunn o. a. til elektriske kraftliner frå 23. juli 1894.
Held opp å gjelda.
- 9.
Lov om kyrkjer og kyrkjegardar frå 3. august 1897.
Paragraf 24, fyrste leden fyrste punktum og § 34, fjerde leden held opp å gjelda.
- 10.
Lov om skytebaner som vert bygde med statstilskot frå 3. august 1897.
Paragrafane 3-5 held opp å gjelda.
- 11.
Lov om at staten har einrett til å senda meldingar med telegrafliner og liknande frå 29. april 1899.
Paragraf 3 og § 4 andre og tredje leden held opp å gjelda.
- 12.
Lov om bygging av telegraf, telefon og liknande meldingssendarar frå 9. juni 1903.
Paragraf 2 andre leden, § 7, § 9 andre punktum, §§ 10 og 11 held opp å gjelda.
Paragraf 12 skal lyda såleis:
Kongen kan samtykke i at reglene i denne lov - dog ikke §§ 3 og 5 - helt eller delvis kan anvendes for anlegg som drives av andre enn staten.
- 13.
Lov om bygging av taubaner og løypestrenger frå 14. juni 1912.
Paragraf 15 og § 16 andre punktum held opp å gjelda.
- 14.
Lov om vegstellet frå 21. juni 1912.
Paragraf 22 andre, tredje og fjerde leden, § 61 fyrste leden, andre punktum, og andre leden, § 65 og § 82 a held opp å gjelda.
- 15.
Lov om oreigning av bruksrett til husrom frå 25. mai 1917.
Paragraf 3 held opp å gjelda.
- 16.
Lov om skjøn, oreigningssaker og odelsløysing frå 1. juni 1917.
Desse føresegnene skal lyda såleis:
§ 21, andre leden, fyrste punktum:
Når ikke annet er bestemt ved lov, berammes forretningen med minst to ukers frist.
§ 48:
Oppstår det under en skjønnsforretning som styres av en dommer, tvist om retten til og betingelsene for ekspropriasjon eller om hva som er gjenstand for ekspropriasjon, avgjøres tvisten under skjønnsforretningen.
En kjennelse hvorved saken som følge av en slik tvist nektes fremmet, er gjenstand for anke.
§ 49:
Hvis det oppstår slik tvist som nevnt i § 48 første ledd under en skjønnsforretning som styres av en lensmann, skal avgjørelse som går ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene.
Avgjørelsen er gjenstand for klage overensstemmende med regiene i § 31.
Rettens kjennelse etter annet ledd er gjenstand for anke.
§ 50:
Avgjørelse av tvist etter § 48 eller § 49 kan bare angripes ved begjæring om overskjønn, når avgjørelsen går ut på å fremme saken.
§ 51:
Fristen for anke over en kjennelse etter § 48 eller § 49 er fire uker, hvis ikke en annen frist er fastsatt ved lov.
§ 52:
Oppstår det slik tvist som nevnt i § 48 eller § 49 og skjønnet blir fremmet, kan hver part kreve at det blir gitt alternative takster på grunnlag av forskjellige påstander. Selv om det ikke oppstår tvist etter § 48, kan det avgis alternative takster, når en part begjærer det og retten samtykker.
§ 53:
Når takst er avgitt under en skjønnsforretning som styres av en dommer, kan saksøkeren forlange, at der ved kjennelse skal fastsettes en tid, etter hvis utløp han kan kreve å bli satt i besittelse av tingen mot å utbetale erstatningsbeløpet.
Kan erstatningsbeløpet ikke utbetales, fordi tingen er beheftet eller beslaglagt, eller av andre grunner, skal beløpet gis i forvaring til den tjenestemann som foretar fullbyrdelsen. Er staten saksøker, behøver den ikke å gi beløpet i forvaring. Ved utbetaling av beløpet legges da til samme rente som av innskudd på vanlige vilkår i sparebank, dog ikke lenger enn i 10 år.
§ 54 andre leden:
Bestemmelsen i § 53 annet ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 57:
Begjæring om fullbyrdelse av en kjennelse etter § 53 eller en beslutning etter § 54 må fremsettes innen ett år, etter at taksten er avgitt, dog slik at begjæring om fullbyrdelse alltid kan fremsettes innen tre måneder etter at taksten er blitt endelig, hvis ikke en annen frist er fastsatt ved lov. Ellers kan ekspropriasjonen ikke foretas uten etter ny takst i henhold til ny ekspropriasjonstillatelse.
- 17.
Lov frå 22. juni 1917 om tillegg til lov med føresegner om å byggja jarnvegar til bruk for ålmenta frå 12. august 1848 med tilleggslover frå 23. april 1898 og 8. juni 1907.
Held opp å gjelda.
- 18.
Lov om oreigning av grunn og bygningar til offentlege kontorrom og rettsrom o. a. frå 29. juli 1918.
Held opp å gjelda.
- 19.
Lov om at det offentlege har rett til å oreigna grunn og bygningar og anna til tollstellet frå 11. juni 1919.
Held opp å gjelda.
- 20.
Lov om rett til å oreigna grunn til bygning for apotek, distriktslækjarbustad og til bygging av tuberkulosesanatorium, tuberkuloseheim, sjukehus, sinnssjukehus og annan medisinal sjukeheim frå 11. juli 1919.
Held opp å gjelda.
- 21.
Lov om korleis rett til beite, fiske, veiding o. a. kan nyttast i statens ålmenningar frå 12. mars 1920.
Paragraf 39. fyrste leden andre punktum skal lyda såleis:
Ved skjønn som ikke gjelder avståing etter § 18, gis varsel således som for varsel til forliksrådet bestemt.
- 22.
Lov om at staten og kommunar har rett til å oreigna grunn til verksemd som lagar byggjevyrke av trevyrke frå 27. mars 1920.
Held opp å gjelda.
- 23.
Lov om bygningsfreding frå 3. desember 1920.
Paragraf 6 åttande punktum skal lyda såleis:
Kjem det ikkje avtale i stand um vederlaget, skal det fastsetjast med skyn, som på landet vert styrt av lensmannen.
- 24.
Lov om at det kan setjast opp signal og merke for mælearbeid frå 9. juli 1923.
Paragraf 5, andre, tredje og fjerde leden, § 7, § 10, andre og tredje leden, § 11 og § 12 held opp å gjelda.
- 25.
Lov om luftferdsle frå 7. desember 1923.
Paragraf 51 held opp å gjelda.
- 26.
Lov om bygningsstellet frå 22. februar 1924.
Paragraf 43 skal lyda såleis:
Forsøkstakst kan holdes etter forlangende av formannskapet på grunnlag av stadfestet byplan eller forslag til byplan som er vedtatt av bygningsrådet. Fravikelseskjennclse kan bare kreves på grunnlag av stadfestet byplan.
Paragraf 43 a held opp å gjelda.
- 27.
Lov om poststellet frå 8. juni 1928.
Paragraf 7 held opp å gjelda.
- 28.
Lov om reindrift frå 12. mai 1933.
Paragraf 34, fjerde leden skal lyda såleis:
I mangel av minnelig overenskomst om betalingen bestemmes den ved skjønn, som styres av lensmannen.
- 29.
Lov om rekvisisjonsrett for politiet frå 19. mai 1933.
Paragraf 4 held opp å gjelda.
- 30.
Lov om hamnestellet frå 24. juni 1933.
Paragrafane 26, 27 og 54 held opp å gjelda.
- 31.
Lov om kringkasting frå 24. juni 1933.
Paragraf 10 held opp å gjelda.
- 32.
Lov om høgare ålmenskular frå 10. mai 1935.
Paragraf 45 tredje leden held opp å gjelda.
- 33.
Lov om Noregs tekniske høgskule frå 12. juni 1936.
Paragraf 9 a held opp å gjelda.
- 34.
Lov om at det kan oreignast grunn til idrettsplassar og skibakkar frå 25. juni 1937.
Held opp å gjelda.
- 35.
Lov om lærarskular og prøver for lærarar i folkeskulen frå 11. februar 1938.
Paragraf 25 held opp å gjelda.
- 36.
Lov om at det kan oreignast grunn til søppelopplagsplass o. a. frå 24. juni 1938.
Held opp å gjelda.
- 37.
Lov om yrkesskular for handverk og industri frå 1. mars 1940.
Paragraf 5 andre leden held opp å gjelda.
- 38.
Mellombels lov om å vinna eigedomsrett til og om bortfrakting av skip o. a. frå 5. juli 1946.
Paragraf 11 fyrste leden skal lyda såleis:
Tvist om hva som er gjenstand for erstatning og hvilke fakta eller rettsregler som skal legges til grunn for fastsettelsen av erstatningen, avgjøres under skjønnsforretningen.
- 39.
Lov om oreigning og om forbod mot bygging på grunnstykke 23. okt. o. a. frå 19. juli 1946.
Held opp å gjelda.
- 40.
Lov om oreigning av grunn til bygning og anna som er skipa til for og har samanheng med bilrutedrift frå 27. juni 1947.
Held opp å gjelda.
- 41.
Lov om å tryggja kraftforsyninga i ufredstid frå 25. juni 1948.
Paragraf 9 held opp å gjelda.
- 42.
Lov om Universitetet i Bergen (Universitas Bergensis) frå 9. juli 1948.
Paragraf 45 held opp å gjelda.
- 43.
Lov frå 31. mars 1949 om å byggja og å tryggja verk eller lager for drivemne.
Paragraf 7 held opp å gjelda.
- 44.
Lov om folkehøgskular frå 28. juli 1949.
Paragraf 16 held opp å gjelda.
- 45.
Lov om ymse tiltak til å få gjennomført at riksgrensa vert oppmerkt og om vakthald med grensa frå 14. juli 1950.
Paragraf 1 andre leden andre punktum held opp å gjelda.
- 46.
Lov om serskular frå 23. november 1951.
Paragraf 20 held opp å gjelda.
- 47.
Lov om luftferdslehindringar frå 4. juli 1952.
Paragraf 11 held opp å gjelda.
- 48.
Lov om brannstellet frå 19. november 1954.
Paragraf 5 held opp å gjelda.
- 49.
Lov om tilskiping av jordbruk (jordlova) frå 18. mars 1955. Desse paragrafane skal lyda såleis:
§ 25:
Når ikkje anna er sagt, er det Kongen som etter framlegg frå fylkeslandbruksstyret tek avgjerd om oreigning og andre tiltak som er nemnde i §§ 20-24.
§ 27, fyrste leden:
Let det seg ikkje gjera på annan måte å få tak i grunn til eit tiltak som er nemnt i denne paragrafen, kan staten oreigna:
- 1.
Mark til skogplanting.
- 2.
Kalkfjell og felt med andre jordbetringsemne for jordbruket.
- 3.
Skog og fjellvidde til stats- eller kommuneeigedom når ålmenne omsyn er for det.
- 1.
- 50.
Lov om Universitetet i Oslo (Universitas Osloensis) frå 9. desember 1955.
Paragraf 46 held opp å gjelda.
- 51.
Lov om tiltak til å hindre at olje gjer sjøen urein frå 9. desember 1955.
Paragraf 4 held opp å gjelda.
- 52.
Lov om friluftslivet frå 28. juni 1957.
Desse paragrafane skal lyda såleis:
paragraf 31 tredje leden:
De lovbestemte kostnader ved underskjønnet skal erstattes eieren (brukeren) når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. I den utstrekning det finnes rimelig, kan erstatningssøkeren også tilkjennes erstatning for utgifter som har vært nødvendige til å vareta hans tarv under skjønnssaken.
Kap. V. Om tvangsinngrep, skjønn m.v.
§ 34. (Friluftsmark.)
Med Stortingets samtykke kan Kongen gjøre vedtak om at områder av statens grunn blir lagt ut til friluftsmark.
Kongen gir nærmere regler om almenhetens rett i område som staten har lagt ut som friluftsmark eller på annen måte båndlagt til fordel for friluftslivet.
§ 35. (Inngrepsløyve for friluftslag.)
Kongen kan gi lag som har til formål å fremme reise- og friluftsliv
- a)
alminnelig eller begrenset rett til å varde og merke opp ruter i utmark, og
- b)
løyve til på bestemte steder å bygge klopper eller bruer og til å sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen i utmark.
Retten etter første ledd bokstav a kan nyttes uten forutgående skjønn, likeså løyve etter bokstav b såframt departementet i det enkelte tilfelle bestemmer det. Volder utøvelsen skade, kan eieren (eller brukeren) kreve avgjort ved skjønn om erstatning kan kreves og i tilfelle med hvilket beløp. Reglene i § 31 tredje ledd gjelder i så fall tilsvarende.
Ved merking av ruter skal eieren (eller brukeren) varsles i god tid før merkingen blir satt i verk. Motsetter han seg merkingen, avgjør departementet om og i tilfelle på hvilken måte merking skal tillates.
Før løyve blir gitt etter første ledd bokstav b, skal eieren gis høve til å uttale seg. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan klopper og bruer m.v. skal være innrettet for at det ikke skal voldes skade eller ulempe for husdyrholdet eller andre næringsinteresser.
§ 36. (Skjønn.)
Når ikke annet er særskilt bestemt, gjelder reglene i lov om skjønn, ekspropriasjonssaker og odelsløsning av 1. juni 1917, kap. 2, tilsvarende ved inngrep etter dette kapitel.
Skjønnet styres på landet av lensmannen.
§ 38. (Statstilskott.)
Bestemmelsene i § 32 annet ledd og § 33 tredje ledd gjelder tilsvarende ved tvangsinngrep eller tilsvarende minnelige ordninger som en kommune eller et friluftslag foretar til fremme av friluftsformål.
§ 37 held opp å gjelda.
- a)