Advokatveiledning

LAST NED

ADVOKATVEILEDNING

Anke, saksforberedelse og

prosedyre for Høyesterett

- per

februar 2024

INNHOLD

1. VELKOMMEN I SKRANKEN!

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. UTFORMING AV ANKE OVER SIVIL DOM

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Generelt om ankeerklæringen i sivil sak

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Ankens enkelte deler

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. UTFORMING AV ANKETILSVAR I SIVIL SAK

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Generelt om anketilsvar i sivil sak

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Tilsvarets enkelte deler

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. UTFORMING AV ANKE I STRAFFESAK

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Generelt om ankeerklæringen (støtteskrivet) i straffesak

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Ankens (støtteskrivets) enkelte deler

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. IMØTEGÅELSE AV ANKE I STRAFFESAK

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. ANKEUTVALGETS AVGJØRELSE

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Generelt

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 Anken tillates fremmet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3 Anken tillates ikke fremmet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7. SAKSFORBEREDELSE I SIVIL SAK

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Søknad om fri sakførsel

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Beramming av ankeforhandlingen

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Saksforberedende møte

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.4 Handlinger som krever tillatelse etter at anken er tillatt fremmet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.5 Sluttinnlegg

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.6 Kontakt mellom advokatene

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8. SAKSFORBEREDELSE I STRAFFESAK

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Beramming av ankeforhandlingen

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.2 Saksforberedende møte

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9. UTDRAG

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.1 Generelt om utdrag

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2 Faktisk utdrag i sivil sak

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.3 Faktisk utdrag i straffesak

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.4 Juridisk utdrag

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.5 Utarbeidelse av digitalt utdrag (teknikk)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.6 Utarbeidelse av papirutdrag (teknikk)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.7 Innsending og vedtakelse av utdrag

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10. TIDSPLAN

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11. SKRIFTLIG DISPOSISJON

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.1 Disposisjonens formål, innhold og detaljnivå

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.2 Den tekniske utformingen

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.3 Eksempler på utforming av punkter i en disposisjon

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12. HJELPEDOKUMENTER OG PÅSTANDSSKRIV

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13. SAKSKOSTNADER OG SALÆR

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.1 Sivile saker

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.2 Forsvareroppdrag

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.3 Særskilt om bistandsadvokaten

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14. GOD PROSEDYRE – PRAKTISKE RÅD

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.1 Planlegg tidsbruken

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.2 Sørg for god tale- og fremføringsteknikk

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.3 Bruken av disposisjonen

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.4 Fremstillingen av faktum

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.5 Behandlingen av rettsstoffet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.6 Bruken av utdragene

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.7 Subsumsjon

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.8 Oppsummeringer

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.9 Spørsmål fra dommerne

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.10 Replikk og duplikk

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.11 Hva ankende part særlig bør passe på

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14.12 Hva ankemotparten særlig bør passe på

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15. TILBAKEMELDING TIL ADVOKATEN

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16. PRØVEADVOKATORDNINGEN

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16.1 Formål

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16.2 Om å melde seg til prøve

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16.3 Søknad om prøvesak

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16.4 Egnede saker

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16.5 Kravene til bestått prøvesak

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16.6 Prøveresultatet og veiledningen til advokaten

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16.7 Når en prøvesak ikke er bestått

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17. AKTORATER

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18. KURS

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19. AKTØRPORTALEN

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20. PRAKTISKE OPPLYSNINGER

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

1. VELKOMMEN I SKRANKEN!

Høyesterett behandler anker som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller som det av andre

grunner er særlig viktig å få avgjort i øverste instans. Det stiller høye krav til alle aktørene i en ankesak –

prosessfullmektiger, aktorer og forsvarere. Store deler av veiledningen gjelder generelt for alle som prosederer i

Høyesterett. For enkelhets skyld omtales ofte aktørene med fellesbetegnelsen «advokater» når det ikke er grunn

til å skille mellom dem.

Av advokatene forventes det god kjennskap til saken, gode juridiske kunnskaper, erfaring i prosedyre og

kunnskap om prosedyreteknikk. Formålet med denne veiledningen er å gi advokatene et best mulig grunnlag

for å oppfylle disse kravene og bidra til et godt samspill mellom domstolen og advokatene i alle faser av en

ankesak.

Veiledningen gir svar på mange praktiske spørsmål om saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett. Den

inneholder detaljert informasjon om krav og forventninger til skriftlige og muntlige innlegg og gir også mange

konkrete råd om hvordan oppdraget i skranken kan løses på en god måte.

Dokumentet er et digitalt oppslagsverk hvor man kan klikke seg direkte fra innholdsfortegnelsen til det aktuelle

temaet. Veiledningen kan også leses som en helhet. Man vil da støte på en del gjentakelser. Dette skyldes

dels at samme informasjon hører naturlig hjemme flere steder, dels at ordningene ofte er like i sivile saker og

straffesaker.

Jeg håper veiledningen, sammen med kurstilbudet i saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett, kan være til

nytte og bidra til et godt arbeidsfellesskap mellom Høyesterett og advokatene.

Velkommen i skranken!

Toril Marie Øie

høyesterettsjustitiarius

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

2. UTFORMING AV ANKE OVER SIVIL DOM

2.1 Generelt om ankeerklæringen i sivil sak

Innhold

Anken må tilfredsstille kravene i tvisteloven §

29-9 og bør konsentreres om de sentrale

spørsmålene saken reiser.

Den må vise at de lovbestemte vilkårene for anketillatelse i tvisteloven §

30-4 er

oppfylt; dvs. at «anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende

sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett».

De hovedsynspunkter som gjøres gjeldende til støtte for ankende parts syn, må angis

og begrunnes. Noen detaljert argumentasjon er ikke nødvendig.

Oppsett

Ankeerklæringen må være oversiktlig. Bruk overskrifter og vanlig skriftstørrelse

(vanligvis skriftstørrelse 11 eller 12).

Lengde

Erfaring tilsier at erklæringen normalt ikke bør overstige 8 tekstsider (ved bruk av

vanlig skriftstørrelse og linjeavstand). Den kan ofte være kortere.

Retur av

ankeerklæringer

En anke som går vesentlig ut over rammene for en ankeerklæring, eller som er uklar

på sentrale punkter, vil etter omstendighetene kunne bli sendt i retur for retting, se

også tvisteloven §16-5.

2.2 Ankens enkelte deler

Innledningen

Innled med å redegjøre kort for hva saken gjelder.

Angi ankegrunnene (bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen, og/eller

saksbehandlingen). Klargjør om en anke over rettsanvendelsen gjelder den generelle

lovtolkningen eller den konkrete subsumsjonen; eventuelt begge deler.

Klargjør også om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den.

Faktumbeskrivelsen

Det bør gis en kort oversikt over saksforholdet. En omfattende redegjørelse er verken

nødvendig eller ønskelig; saksforholdet fremgår av lagmannsrettens dom. Det må

opplyses om noe av faktum er omtvistet.

Nye bevis, nye krav

eller utvidet påstand

Eventuelle nye bevis tilbys i ankeerklæringen, jf. tvisteloven §

30-7 første ledd. Det

er begrenset adgang til å fremsette nye krav eller utvide påstanden etter at det er gitt

samtykke til fremme av anken.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Anførslene

Angi de feil som gjøres gjeldende og begrunnelsen for at det foreligger feil.

Anførslene må presenteres og begrunnes, men ikke drøftes i detalj.

Er det flere ankegrunner, bør de behandles hver for seg.

Løft rettsspørsmålene

frem

Der det er anket både over bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen, må

rettsspørsmålene løftes tydelig frem. Dette gjelder særlig ved omfattende bevisanker.

Referanse til rettskilder

De sentrale rettskildene bør angis.

Påvis grunner til å

tillate anken fremmet

Angi hvorfor anken bør tillates fremmet. Begrunnelsen bør holdes opp mot kravene i

tvisteloven § 30-4.

Anføres det at saken reiser et prinsipielt rettsspørsmål, må dette løftes tydelig frem.

Forklar hvorfor det er behov for at Høyesterett behandler saken (for eksempel at

forvaltningspraksis eller underrettspraksis går i ulike retninger eller at det er mange

tilsvarende saker på vent i rettssystemet).

Ved anker som ikke reiser prinsipielle rettsspørsmål, vil samtykkespørsmålet avhenge

av om det «av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort av Høyesterett». Det

skal mye til for at dette vilkåret er oppfylt. Alvorlige feil ved lagmannsrettens resultat

eller saksbehandling på et område som kan ha særlig stor betydning for den ankende

part, faller i denne kategorien. Ankeerklæringen må underbygge at vilkåret «særlig

viktig» er oppfylt.

Særlig om EØS-rett

Det bør fremgå uttrykkelig allerede av anken om parten vil gjøre gjeldende EØS-

rettslige anførsler. Slike spørsmål kan blant annet oppstå dersom

saken inneholder et

grenseoverskridende

element som involverer borgere, foretak

eller virksomhet i et annet EØS-land. Foreligger det i så fall noe i saksforholdet

som direkte eller indirekte kan føre til at varer, personer, tjenester eller kapital fra

andre EØS-land forskjellsbehandles?

det uansett er tale om en

restriksjon

i EØS-rettslig forstand, enten virkningen på

den frie bevegelighet er direkte eller indirekte.

saken gjelder et rettsområde eller samfunnsområde hvor EU-lovgivning er

innlemmet i EØS-avtalen

og dermed stiller krav til nasjonal rett. Det avgjørende vil

være det nærmere innholdet i det aktuelle direktivet eller forordningen.

Generelt er det grunn til å være oppmerksom på de nevnte problemstillinger i saker

med

•

nasjonalitets- og språkkrav

•

regler som gjør distinksjonen Norge/utland eller norsk/ikke-norsk rettslig

relevant

•

konsesjons- og tillatelsesordninger

•

krav som reelt sett er mer byrdefulle for foretak og personer som ikke er

hjemmehørende i Norge

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

•

krav som fratar foretak etablert i andre EØS-land det komparative fortrinnet de

har ved å være etablert der

•

regler som påvirker den tilgangen varer og tjenester som er lovlige i én EØS-stat,

har til det norske markedet

•

yrkeskvalifikasjonskrav

•

forbrukerrettigheter

Behovet for foreleggelse for EFTA-domstolen bør kommenteres allerede i anke-

erklæringen.

Anke til opphevelse i

ankeutvalget

Dersom det gjøres gjeldende feil som kan lede til at dommen oppheves uten

ankeforhandling (tvisteloven §

30-3 andre ledd), bør dette påpekes i anken.

Sakskostnader

ved opphevelse i

ankeutvalget

Krav om dekning av sakskostnader for det tilfellet at dommen oppheves etter

tvisteloven § 30-3 andre ledd må fremsettes i anken. Det må gå frem om kravet

også omfatter merverdiavgift. Dersom kostnadskravet overstiger 15 000 kroner

ekskl. merverdiavgift, må kostnadsoppgave fremlegges sammen med anken, jf.

tvisteloven § 20-5 fjerde ledd. Utgiftspostene skal her spesifiseres og begrunnes slik at

ankeutvalget har tilstrekkelig grunnlag for å foreta utmålingen.

Tidsestimat

Det bør gis et realistisk anslag over hvor lang tid en ankeforhandling vil ta.

Påstand

Påstanden må angi det domsresultatet som ønskes.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

3. UTFORMING AV ANKETILSVAR I SIVIL SAK

3.1 Generelt om anketilsvar i sivil sak

Innhold

Anketilsvaret skal være et klart, poengtert og konsentrert svar på ankeerklæringen.

Grunner til at anken ikke bør tillates fremmet må stå sentralt.

Ankemotpartens hovedsynspunkter på det som er fremkommet i anken, må angis og

begrunnes. Noen detaljert argumentasjon er ikke nødvendig.

Oppsett

Tilsvaret må være oversiktlig. Bruk overskrifter og vanlig skriftstørrelse (normalt

skriftstørrelse 11 eller 12).

Lengde

Erfaring tilsier at tilsvaret normalt ikke bør overstige 5–6 tekstsider (ved bruk av vanlig

skriftstørrelse og linjeavstand). Det kan ofte være kortere.

3.2 Tilsvarets enkelte deler

Standpunkt til

lagmannsrettens dom

Ankemotparten må gi sitt overordnede syn på lagmannsrettens dom. Dersom det –

hvis anken fremmes – vil bli anført at lagmannsrettens dom har feil eller mangler, bør

dette klargjøres.

Gjør også rede for eventuelle subsidiære eller alternative grunnlag som vil bli anført

for lagmannsrettens domsresultat.

Kommentarer til de

faktiske forhold

Opplys om lagmannsrettens og den ankende parts fremstilling av faktum er omtvistet

og pek på hva det eventuelt er uenighet om. Ankemotparten bør bare gå nærmere

inn på saksforholdet dersom det er nødvendig for å gi et riktig bilde av partenes syn.

Redegjørelsen skal være kort, jf. pkt.

2.2.

Nye bevis

Nye bevis tilbys i anketilsvaret, jf. tvisteloven §30-7 første ledd.

Ankegrunnene

Ankemotpartens syn på ankegrunnene må fremkomme klart. Oppfatningen må

begrunnes, men man skal ikke gå i detalj. Vis gjerne til lagmannsrettens drøftelse

dersom den er dekkende for ankemotpartens oppfatning.

Er det flere ankegrunner, bør disse behandles hver for seg i anketilsvaret.

Referanse til rettskilder

De sentrale rettskildene bør angis.

Særlig om EØS-rett

Det bør komme uttrykkelig frem allerede av tilsvaret om parten vil gjøre gjeldende

EØS-rettslige anførsler, jf. pkt.

2.2.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Kommentarer til

spørsmålet om å

tillate anken fremmet

Ankemotparten må redegjøre for sitt syn på om anken bør tillates fremmet.

Dersom ankemotparten er enig i at anken bør tillates fremmet for å få en prinsipp-

avklaring, bør dette både sies og begrunnes. Gjør i motsatt fall rede for hvorfor

spørsmålene anken reiser, ikke har betydning utenfor den foreliggende sak, og

hvorfor det heller ikke av andre grunner er særlig viktig at saken behandles i

Høyesterett. Forhold som eventuelt gjør saken lite egnet til behandling i Høyesterett,

eller som gjør at en avgjørelse vil få liten betydning for rettslivet, bør påvises (anken

gjelder eksempelvis idet vesentlige bevisspørsmål eller rettsspørsmål som er løst i ny

lov).

Sakskostnader

Krav om dekning av sakskostnader for det tilfellet at anken ikke tillates fremmet, må

fremsettes i anketilsvaret. Det må gå frem om kravet også omfatter merverdiavgift.

Dersom kostnadskravet overstiger 15 000 kroner ekskl. merverdiavgift, må kostnads-

oppgave fremlegges sammen med anketilsvaret, jf. tvisteloven §20-5 fjerde ledd.

Utgiftspostene skal her spesifiseres og begrunnes slik at ankeutvalget har tilstrekkelig

grunnlag for å foreta utmålingen.

Tidsestimat

Ankemotparten bør kommentere den ankende parts syn på hvor mye tid en eventuell

behandling i Høyesterett vil kreve.

Påstand

Tilsvaret bør avsluttes med en påstand.

Dersom ankemotparten mener at anken ikke bør tillates fremmet, bør påstanden

prinsipalt gå ut på at “Anken tillates ikke fremmet”, subsidiært at “Anken forkastes” for

det tilfellet at den tillates fremmet.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

4. UTFORMING AV ANKE I STRAFFESAK

4.1 Generelt om ankeerklæringen (støtteskrivet) i straffesak

Innhold

Ankeerklæringen må tilfredsstille kravene i straffeprosessloven §

314. Den nærmere

begrunnelsen for en anke fra siktede kan gis i støtteskriv fra forsvareren. Anken eller

støtteskrivet bør konsentreres om de sentrale spørsmålene saken reiser. Det må gå

frem at de lovbestemte vilkårene for anketillatelse i straffeprosessloven §

323 er

oppfylt; dvs. at “anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende

sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett”.

Frist for støtteskriv

Fristen for støtteskriv til anke over dom fra siktede er to uker etter at anke er fremsatt,

jf. straffeprosessloven § 310. Støtteskriv fremsettes for påtalemyndigheten.

Oppsett

Anken (støtteskrivet) må være oversiktlig. Bruk overskrifter og vanlig skriftstørrelse

(normalt skriftstørrelse 11 eller 12).

Lengde

En anke (støtteskriv) bør konsentreres om de sentrale spørsmålene. Erfaring viser at

2–3 sider normalt vil være tilstrekkelig.

Retur av anker

En anke (støtteskriv) som går vesentlig ut over rammene for en ankeerklæring, eller

som er uklar på sentrale punkter, vil etter omstendighetene kunne bli sendt i retur for

retting, se også straffeprosessloven §

319 jf. §

314.

4.2 Ankens (støtteskrivets) enkelte deler

Innledningen

Innled med å angi kort hva saken gjelder.

Klargjør om det ankes over hele dommen eller bare over avgjørelsen av enkelte

tiltaleposter. Det må også angis hvilke ankegrunner som gjøres gjeldende

(saksbehandlingen, rettsanvendelsen, straffutmålingen). Ved anke over

saksbehandlingen må det angis hvilken feil som påberopes, jf. straffeprosessloven

§ 314 første ledd nr. 3.

Faktumbeskrivelsen

Anke til Høyesterett kan i straffesaker ikke grunnes på feil i bevisbedømmelsen under

skyldspørsmålet, jf. straffeprosessloven §

306. Beskrivelsen av saksforholdet bør

derfor normalt begrenses til en påpekning av de sentrale punktene i lagmannsrettens

dom. Høyesterett vil vanligvis være tilbakeholden med å overprøve lagmannsrettens

bedømmelse av andre faktiske sider ved straffesaken. Det kan imidlertid være aktuelt

å legge frem oppdaterte opplysninger om for eksempel tiltaltes personlige forhold.

Anførslene

Angi de feil som gjøres gjeldende og begrunnelsen for at det foreligger feil.

Anførslene må presenteres og begrunnes, men ikke drøftes i detalj. Er det flere

ankegrunner, bør de behandles hver for seg.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Referanse til rettskilder

De sentrale rettskildene bør angis.

Særlig om EØS-rett

Det bør komme uttrykkelig frem allerede av anken (støtteskrivet) om parten vil gjøre

gjeldende EØS-rettslige anførsler.

Generelt er det grunn til å være oppmerksom på slike problemstillinger i straffesaker

om overtredelse av regler, særlig i spesiallovgivningen, som må ses i lys av EØS-rett

(typisk direktiver og forordninger).

Se ellers pkt.

2.2

om utforming av ankeerklæring i sivile saker.

Grunner til at anken

bør tillates fremmet

må påvises

Anken bør inneholde en kortfattet angivelse av grunnene til at den bør tillates fremmet.

Begrunnelsen bør holdes opp mot kravene i straffeprosessloven §

323.

Anke til opphevelse i

ankeutvalget

Dersom det gjøres gjeldende feil som kan lede til at dommen oppheves uten

ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §

323 tredje ledd, bør dette påpekes i anken.

Tidsestimat

Det bør gis et realistisk anslag over hvor lang tid en eventuell ankeforhandling vil ta.

Påstand

Påstanden må angi det domsresultatet som ønskes (frifinnelse, opphevelse, skjerpet

eller nedsatt straff).

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

5. IMØTEGÅELSE AV ANKE I STRAFFESAK

Imøtegåelse kan være

hensiktsmessig

Det kan ofte være naturlig å imøtegå en anke i straffesak, selv om dette ikke er

påkrevd etter loven. Kommentaren bør i så fall være poengtert og konsentrert.

Frist for merknader til

påtalemyndighetens

anke

I saker hvor anke er tatt ut av påtalemyndigheten vil fristen for merknader fra forsvarer

normalt fremgå av påtalemyndighetens ankeerklæring.

Dersom det ved oversendelsen av ankesaken til Høyesterett ikke foreligger merknader til

påtalemyndighetens anke og fristen har løpt ut, vil ankeutvalget ta saken til behandling

uten at forsvarer kan påregne at Høyesterett vil sette en ny frist for merknader.

Syn på lagmanns-

rettens dom og

ankegrunnene

I kommentaren bør ankemotparten gi sitt syn på lagmannsrettens dom og på

ankegrunnene. Oppfatningen må begrunnes, men ikke beskrives i detalj. Vis gjerne til

lagmannsrettens drøftelse dersom den anses dekkende.

Er det flere ankegrunner, bør disse behandles hver for seg.

Referanse til rettskilder

De sentrale rettskildene bør fremheves.

Særlig om EØS-rett

Det bør komme uttrykkelig frem allerede på dette stadiet om parten vil gjøre

gjeldende EØS-rettslige anførsler, jf. pkt

4.2.

Spørsmålet om anken

skal tillates fremmet

bør kommenteres

Et hovedpunkt i kommentaren bør være om anken skal tillates fremmet.

Dersom påtalemyndigheten er enig i at anken bør tillates fremmet, bør dette både sies

og begrunnes.

Gjøres det gjeldende at anken ikke bør tillates fremmet, bør det angis hvorfor

spørsmålene anken reiser ikke har betydning utenfor den foreliggende sak, og hvorfor

det ikke av andre grunner er særlig viktig at saken behandles i Høyesterett.

Bemerkninger etter at

anken er tillatt

fremmet

Tillates en straffeanke fremmet uten at ankemotparten har gitt bemerkninger, bør

partene i god tid før ankeforhandlingen gjøre rede for sitt syn.

Høyere straffepåstand

Dersom domfeltes anke over straffutmålingen er tillatt fremmet og påtalemyndigheten

vil påstå høyere straff, må dette varsles så tidlig som mulig dersom dette ikke allerede

er klargjort.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

6. ANKEUTVALGETS AVGJØRELSE

6.1 Generelt

Innledning

Høyesteretts ankeutvalg avgjør om en anke skal tillates fremmet.

Opphevelse uten

ankeforhandling

Ved åpenbare feil kan utvalget oppheve dommen uten ankeforhandling,

jf. tvisteloven §

30-3 andre ledd bokstav d og straffeprosessloven §

323 siste

ledd bokstav a. I straffesaker kan utvalget også etter omstendighetene frifinne den

domfelte.

Anføres det at lagmannsrettens dom lider av feil som kan lede til opphevelse eller

frifinnelse uten ankeforhandling, bør dette påpekes i anken, se også pkt.

2.2

4.2

Saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden i ankeutvalget ved anke over dom er vanligvis 2-4 uker fra

anken er mottatt fra lagmannsretten.

6.2 Anken tillates fremmet

Fullstendig eller

begrenset

anketillatelse mv.

En anketillatelse kan ha ulikt innhold.

Ankeutvalget kan tillate anken fremmet i sin helhet eller begrense tillatelsen til enkelte

krav og til enkelte ankegrunner. En anke kan eksempelvis bli tillatt fremmet bare for

så vidt gjelder lovanvendelsen, mens anken for øvrig ikke tillates fremmet (begrenset

anketillatelse), jf. tvisteloven §

30-4 andre ledd og straffeprosessloven §

323 andre

ledd.

Tilskjæring av

spørsmål som tillates

fremmet

Begrensningen kan også knytte seg til nærmere konkrete påberopte feil i retts-

anvendelsen, saksbehandlingen eller det faktiske avgjørelsesgrunnlaget. Innenfor

den del av anken som det gis samtykke til, tillates i så fall bare prøving av noen av de

anførsler som er gjort gjeldende i anken (tilskjæring).

Foreløpig

begrensning av

forhandlingene

Utvalget kan videre i sivile saker beslutte at forhandlingene for Høyesterett skal

begrenses slik at det foreløpig ikke forhandles om tvistepunkter som det kan være

aktuelt å henvise til behandling ved lavere rett, jf. tvisteloven §

30-14 tredje ledd.

Henvisningsbrev

Utvalgets avgjørelse om å tillate en anke fremmet sendes advokatene i form av et

såkalt henvisningsbrev.

Orienteringsbrev

Den som har vært utreder på saken, sender ut et orienteringsbrev. I brevet opplyses

det om hvem som er forberedende dommer. Videre angis aktuelle temaer for

saksforberedende møte og et anslag over hvor mye tid ankeforhandlingen vil kreve.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

6.3 Anken tillates ikke fremmet

Ankenektelse

Dersom anken ikke tillates fremmet, sendes utvalgets avgjørelse til advokatene.

Gjelder det en sivil sak, kan ankeutvalgets avgjørelse ikke omgjøres.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

7. SAKSFORBEREDELSE I SIVIL SAK

7.1 Søknad om fri sakførsel

Om søknaden

Høyesterett kan etter rettshjelploven §18 innvilge fri sakførsel når det finnes «rimelig

ut fra sakens prinsipielle interesse». Etter denne bestemmelsen foretas det ikke en

vanlig behovsprøving, men økonomiske forhold vil kunne være et moment ved

helhetsvurderingen.

Fri sakførsel for andre enn fysiske personer kan innvilges dersom særlige grunner

foreligger.

I saker der det kan være aktuelt, bør søknad om fri sakførsel for Høyesterett

inngis så snart som mulig etter at anken er tillatt fremmet. Sammen med søknaden

skal det legges ved dokumentasjon for partens inntekts- og formuesforhold og

egenerklæringsskjema som parten har fylt ut.

7.2 Beramming av ankeforhandlingen

Saken berammes

raskt

Beramming av ankeforhandlingen skjer kort tid etter at anken er tillatt fremmet.

Ankeforhandlingen avholdes så raskt som mulig – i de aller fleste tilfeller innen seks

måneder etter at saken er kommet inn til Høyesterett.

Advokaten blir

kontaktet

Advokatene blir kontaktet for avtale om tidspunktet for ankeforhandlingen.

Berammingsbrev

Etter at saken er berammet mottar advokatene et brev der tidspunkt og varighet av

ankeforhandlingen blir bekreftet.

7.3 Saksforberedende møte

Beslutning om

saksforberedende

møte

Vanligvis holdes det saksforberedende møte i sivile saker. Det blir opplyst i

orienteringsbrevet om slikt møte skal holdes og om det er temaer retten ønsker å ta

opp.

Anmodning om møte

der retten ikke har

besluttet dette

I de tilfellene hvor retten ikke har besluttet å avholde saksforberedende møte, men

hvor en eller begge advokater anser at et møte vil være nyttig for den videre saks-

forberedelsen, oppfordres det til å ta ta kontakt med utreder, se pkt.

6.2

Fjernmøte eller fysisk

møte

Møtet holdes i Høyesteretts Hus eller som fjernmøte (telefon- eller videomøte).

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Temaer for møtet

Følgende spørsmål kan være temaer i et saksforberedende møte;

alt etter omstendighetene:

Er det enighet om hva som er sakens hovedspørsmål?

Er anførslene klare nok?

Er det behov for å justere påstanden i anken/tilsvaret for det domsresultat som

ønskes?

Er eventuelle begrensninger eller tilskjæringer i anketillatelsen tilstrekkelig klare?

Er det spørsmål til hva som særskilt ønskes belyst under prosedyrene?

Er det ellers forhold i anke, anketilsvar og eventuelle senere prosesskriv som retten

eller advokatene mener krever nærmere avklaring og presisering?

Skal det holdes bevisopptak eller fremlegges skriftlige forklaringer?

Bør det oppnevnes sakkyndig eller tolk?

Ønsker parten oversettelse til samisk, jf. sameloven §3-4 første ledd nr. 6?

Bør det inngis sluttinnlegg, jf. tvisteloven §

30-8 tredje ledd?

Er det behov for skriftlige innlegg om faktiske eller rettslige spørsmål, eventuelt et

felles faktumsammendrag, jf. tvisteloven §

30-10?

Er det uavklarte fristspørsmål?

Er det allerede på dette tidspunktet klart at det er sakskostnadsspørsmål som bør

prosederes?

Er det satt en passende tidsramme for saken?

Bør eventuelle EØS-rettslige spørsmål forelegges EFTA-domstolen for rådgivende

uttalelse?

Sikre dialog om

prosessen

Et saksforberedende møte vil kunne sikre en dialog mellom prosessfullmektigene om

gjennomføringen av ankeforhandlingen.

Prosessfullmektigene bør snakke sammen om temaene før møtet, jf. pkt.

7. 6

Prøveadvokater bør benytte den muligheten et saksforberedende møte gir, til å

oppklare eventuelle spørsmål om prosessen.

7.4 Handlinger som krever tillatelse etter at anken er tillatt fremmet

Typer av handlinger

Etter at det er gitt samtykke til at anken fremmes, krever tvisteloven §

30-7 tillatelse fra

ankeutvalget for fremsettelse av:

nye krav

utvidelse av påstanden til fremsatte krav

nytt faktisk grunnlag

nye bevis

Vilkår for tillatelse

Tillatelse krever at særlige grunner taler for det.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Frist

Anmodning om tillatelse må fremsettes så snart som mulig, om ikke frist er satt. Det skal

opplyses om motparten har innvendinger mot endringen.

7.5 Sluttinnlegg

Lengde

Forberedende dommer kan beslutte at det skal inngis sluttinnlegg. Innlegget bør ikke

overstige 4–5 sider tekst, men kan gjerne være kortere. Ofte tilsier Høyesteretts rolle

som prejudikatdomstol at innlegget er noe mer omfattende enn for de lavere domstoler.

Utforming

Sluttinnlegget må være oversiktlig og poengtert. Bruk overskrifter og vanlig

skriftstørrelse (normalt skriftstørrelse 11eller 12).

Innhold

Etter loven skal innlegget kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de retts-

regler som påberopes, og de bevis parten vil føre, jf. tvisteloven §

30-8 jf. §

9-10.

I innlegget bør partene:

formulere sin oppfatning av sakens hovedspørsmål,

tydelig angi hva det er uenighet om, både faktisk og rettslig,

kort redegjøre for alle faktiske og rettslige anførsler som gjøres gjeldende og for

endringer av betydning i prosedyreopplegget sammenlignet med anke/tilsvar

(for eksempel om anførsler er frafalt),

angi de sentrale rettskildene de bygger sitt syn på og vise til hvor i utdragene man

finner dem,

kort redegjøre for sitt syn på eventuelle sakskostnadsspørsmål som det ut fra

situasjonen på tidspunktet for sluttinnlegg er klart at vil bli prosedert, samt

eventuelle særlige omstendigheter som påberopes i tilknytning til utmåling av

sakskostnadene.

Sluttinnlegget må være konsentrert om partens hovedsynspunkter. Innlegget skal ikke

legges opp som en skriftlig prosedyre med lange drøftelser.

Ny påstand

Er deler av anken ikke tillatt fremmet, bør ankende part vurdere om påstanden skal

endres.

Frist

Fristen for sluttinnlegg er normalt 14 dager før ankeforhandlingen.

Innsending

Sluttinnleggene skal lastes opp som et eget dokument i Aktørportalen. Sluttinnleggene

skal også tas med i det faktiske utdraget, jf. pkt.

9.2

Offentlighet

Med mindre det foreligger en unntaksgrunn, har allmennheten rett til innsyn i

sluttinnlegg, jf. tvisteloven §14-2. Høyesteretts informasjonsrådgiver gjør rutinemessig

sluttinnleggene tilgjengelig for pressen.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

7.6 Kontakt mellom advokatene

Kontakt om utdrag,

prosedyreopplegg og

hjelpedokumenter

Det er ofte en fordel om prosessfullmektigene – så langt det er mulig og naturlig –

har en dialog om sine respektive opplegg for hovedinnleggene. Særlig gjelder dette

dersom opplegg og tilnærming vil bli endret fra underinstansen.

Overrumplingstaktikk er særlig uheldig i Høyesterett.

En dialog kan også være naturlig der en av advokatene er ny for Høyesterett eller

skal føre saken som prøvesak.

Prosessfullmektigene forutsettes å samarbeide om utformingen av utdragene slik at

disse tilpasses spørsmålene Høyesterett skal behandle. Utdragene bør ikke være mer

omfattende enn nødvendig. Se ellers pkt. 9 om utdrag.

Hjelpedokumenter bør være utvekslet på forhånd.

Kontakt forut for

saksforberedende

møte

I Høyesteretts henvisningsbrev oppfordres advokatene til rutinemessig å kontakte

hverandre forut for et saksforberedende møte. På den måten kan nyttige avklaringer

gjøres direkte mellom partene og møtet bli mest mulig effektivt.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

8. SAKSFORBEREDELSE I STRAFFESAK

8.1 Beramming av ankeforhandlingen

Saken berammes

raskt

Beramming av ankeforhandlingen skjer kort tid etter at anken er tillatt fremmet.

Ankeforhandlingen avholdes så raskt som mulig – i de aller fleste tilfellene innen tre

måneder etter at saken er kommet inn til Høyesterett.

Advokatene blir

kontaktet

Advokatene blir kontaktet for avtale om tidspunktet.

Berammingsbrev

Etter at saken er berammet mottar advokatene et brev der tidspunkt og varighet av

ankeforhandlingen blir bekreftet.

Varsel til siktede m.m.

Forsvareren har ansvaret for å varsle siktede om tidspunktet for ankeforhandlingen

straks den er berammet. Høyesterett vil bare unntaksvis innkalle siktede. Innkalling vil

særlig være aktuelt dersom påtalemyndigheten har erklært anke over lovanvendelsen,

og det kan bli tale om å avsi fellende dom i Høyesterett, jf. straffeprosessloven §

345

andre ledd andre punktum. Dersom påtalemyndigheten vil legge ned påstand om

fellende dom, må motparten og Høyesterett varsles så tidlig som mulig. Høyesterett

må få beskjed hvis forsvareren i andre tilfeller mener at siktede bør innkalles.

Dersom påtalemyndigheten ved domfeltes anke vil nedlegge påstand om at straffen

skjerpes, må motparten og Høyesterett varsles så tidlig som mulig.

Tolk

Forsvareren må varsle Høyesterett så snart som mulig dersom siktede ønsker å være til

stede under ankeforhandlingen og tolk er nødvendig.

8.2 Saksforberedende møte

Beslutning om møte

Orienteringsbrevet vil opplyse om det skal holdes saksforberedende møte, og om det

er temaer retten ønsker å ta opp.

Anmodning om møte

I de tilfellene hvor retten ikke har besluttet å avholde saksforberedende møte, men

hvor en eller begge advokater anser at et møte vil være nyttig for den videre saks-

forberedelsen, oppfordres det til å ta ta kontakt med utreder, se pkt.

6.2

Fjernmøte eller fysisk

møte

Møtet holdes som fjernmøte (telefon- eller videomøte) eller i Høyesteretts Hus.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Temaer for møtet

Følgende temaer egner seg for avklaring i et saksforberedende møte; alt etter

omstendighetene:

Er det enighet om hva som er sakens hovedspørsmål?

Er rammene for saken tilstrekkelig avklart? Er anførslene klare nok?

Er det behov for å justere påstanden for det domsresultat som ønskes?

Vil påtalemyndigheten påstå høyere straff? Dersom saken gjelder domfeltes anke

over straffeutmålingen, bør dette klargjøres.

Vil påtalemyndigheten legge ned påstand om fellende dom? Dersom påtale-

myndigheten har erklært anke over lovanvendelse, og det kan bli tale om å avsi

fellende dom i Høyesterett, må dette klargjøres, jf. straffeprosessloven §345

andre ledd andre punktum.

Bør det oppnevnes sakkyndig?

Skal siktede innkalles til ankeforhandlingen?

Er det behov for å sette frister?

Er det behov for skriftlige innlegg eller felles fremstillinger?

Er det satt en passende tidsramme for saken?

Bør eventuelle EØS-rettslige spørsmål forelegges EFTA-domstolen for rådgivende

uttalelse?

Ønsker parten oversettelse til samisk, jf. sameloven §3-4 første ledd nr. 6?

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

9. UTDRAG

9.1 Generelt om utdrag

Utdrag i alle saker

Det skal utarbeides faktisk og juridisk utdrag i alle saker som behandles muntlig for

Høyesterett.

Tilpasse utdraget

Utdragene skal tilpasses saken slik den står for Høyesterett. Dokumentbevis som ble

lagt frem for tidligere instanser, men som ikke er relevante for spørsmål Høyesterett

skal behandle, skal ikke inntas i utdraget.

Juridiske utdrag skal inneholde de rettskildene som er nødvendige for å gi et riktig

rettskildebilde. Utdragene bør likevel ikke være mer omfattende enn det spørsmålet

som står for Høyesterett, krever.

I enkelte saker – særlig i saker som skal prosederes for Høyesterett i plenum eller

storkammer – kan det være behov for spesialtilpasning av utdragene. For eksempel

kan det være praktisk med et eget prosessutdrag. Det vil si et separat utdrag med

rettssakens dokumenter.

Kun digitale utdrag

– unntaksvis også

papirutdrag

Som hovedregel inngis det kun digitale utdrag til Høyesterett. Hvis det er hensikts-

messig, kan forberedende dommer likevel be om at partene også innleverer

papirutdrag.

Digitale tilleggsutdrag som lastes opp senere enn to dager før ankeforhandlingen,

skal også leveres som papirutdrag i fem eksemplarer til Høyesterett.

Retningslinjer for den

tekniske utarbeidelsen

Nærmere retningslinjer for hvordan utdragene sammenstilles og produseres, er inntatt

i pkt.

9.5

9.6

9.2 Faktisk utdrag i sivil sak

Ansvar for

utarbeidelse

Den ankende part har ansvaret for å utarbeide det faktiske utdraget. Dette gjelder

også i saker hvor parten er innvilget fri sakførsel.

Utdraget kan utarbeides på grunnlag av digitale dokumenter i Aktørportalen.

Utdraget skal forelegges ankemotparten for eventuell supplering.

Innhold

Det faktiske utdraget må tilfredsstille kravene i rettsutdragsloven §

2 og inneholde

skriftlig bevismateriale til bruk for Høyesterett,

eventuell felles fremstilling av faktiske forhold,

stevning og tilsvar til tingretten,

anke og anketilsvar til lagmannsretten,

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

andre prosesskriv til underinstansene, men bare i den utstrekning de vil bli

påberopt under ankeforhandlingen,

underinstansenes avgjørelser og rettsbøker (hvis det er flere versjoner i

Aktørportalen, velg versjonen uten signatur),

sakskostnadsoppgaver fremlagt for undersinstansene,

anke, anketilsvar og andre skriv til Høyesterett, med mindre de bare omhandler

praktiske spørsmål, som fristutsettelse mv.,

ankeutvalgets beslutning om å tillate anken fremmet,

andre avgjørelser truffet under saksforberedelsen for Høyesterett,

orienteringsbrevet, brev fra Høyesterett om fri sakførsel, andre brev fra Høyesterett

med mindre de kun omhandler praktiske spørsmål (eksempelvis fristutsettelse mv.),

rettsbok fra saksforberedende møte, og

sluttinnlegg for Høyesterett.

Kronologisk orden

Utdraget bør ordnes kronologisk. Vedlegg til prosesskriv skal bare tas inn der de

kronologisk hører hjemme.

9.3 Faktisk utdrag i straffesak

Ansvar for

utarbeidelse

Den ankende part har ansvaret for å utarbeide det faktiske utdraget.

Digital kopisak

Utdraget utarbeides på grunnlag av påtalemyndighetens digitale dokumenter i

saken (digital kopisak). Ordningen med felles dokumentliste ‒som er beskrevet i det

følgende ‒erstatter tidligere praksis med «sirkling» av dokumenter.

Ankende parts og

ankemotpartens

oppgaver

Den ankende part lager en kronologisk liste med henvisning til dokumentnummer

over dokumentene som ønskes inntatt i utdraget. Denne listen skal også inneholde de

dokumentene som utdraget alltid skal inneholde, jf. bokstavene a-k nedenfor, og for

øvrig være tilpasset saken slik den står for Høyesterett, jf. pkt.

9 .1

Ankende part sender listen til ankemotparten for eventuell supplering. Ankemotparten

returnerer den ferdige felles dokumentlisten til ankende part.

I saker der siktede er ankende part, og forsvarer har ansvaret for å utarbeide det

faktiske utdraget, oversender aktor et digitalt nettoutdrag til forsvarer via Altinn.

Med nettoutdrag menes en fil som kun inneholder de dokumentene som i henhold til

den felles dokumentlisten skal være med i utdraget.

Nettoutdraget lages i påtalemyndighetens saksbehandlingssystem BL og produseres

som en PDF-fil.

Ankende part ferdigstiller det digitale utdraget på bakgrunn av dokumentlisten og

nettoutdraget. Denne ferdigstillingen omfatter:

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

•

kontroll av at utdraget er tilpasset saken slik den står for Høyesterett, jf. pkt.

9 .1

•

tidskronologisk sortering av dokumentene, jf. pkt.

9.3

•

utarbeidelse av forside, jf. pkt.

9.5.

•

utarbeidelse av innholdsfortegnelse, jf. pkt.

9.5

•

endelig sidenummerering, jf. pkt.

9.5

•

og kontroll av at utformingen av utdraget ellers er i tråd med retningslinjene i pkt.

9.5.

Ankende part sender inn utdraget til Høyesterett ved å laste det opp i Aktørportalen

eller sende det via Justishub.

Ankende part produserer ikke papirutdrag med mindre retten har bedt om dette.

Innhold

Det faktiske utdraget skal alltid inneholde:

personaliarapport, straffe- og bøteattest,

skriftlig bevismateriale som partene vil dokumentere eller påberope for Høyesterett,

tiltalebeslutning, ankeerklæringen/støtteskrivet til lagmannsretten med motpartens

merknader, samt øvrige skriv til de underordnede instanser i den utstrekning de vil

bli påberopt under ankeforhandlingen,

tingrettens rettsbok fra hovedforhandlingen og lagmannsrettens rettsbok fra anke-

forhandlingen (hvis det er flere versjoner i Aktørportalen, velg versjonen uten

signatur),

tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser (hvis det er flere versjoner i

Aktørportalen, velg versjonen uten signatur),

anke, forsvarers støtteskriv, anketilsvar og andre skriv til Høyesterett, med mindre

de bare omhandler praktiske spørsmål, som fristutsettelse mv.,

ankeutvalgets beslutning om å tillate anken fremmet og andre avgjørelser truffet

under saksforberedelsen,

aktor- og forsvareroppnevnelse for Høyesterett,

orienteringsbrevet og andre brev fra Høyesterett med mindre de kun omhandler

praktiske spørsmål (eksempelvis fristutsettelse mv.),

rettsboken fra saksforberedende møte og

sluttinnlegg (hvis dette er inngitt).

Kronologisk orden

Med unntak av "0-dokumentene" (bokstav a ovenfor), som skal inntas først, skal

utdraget ordnes tidskronologisk.

Vedlegg til skriv skal bare tas inn der de kronologisk hører hjemme.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

9.4 Juridisk utdrag

Felles juridisk utdrag

Det forutsettes at advokatene samarbeider om å lage et felles juridisk utdrag. Den

ankende part sørger normalt for produksjon og innsending av det juridiske utdraget.

Innhold

Det juridiske utdraget skal inneholde de rettskildene som det kan bli aktuelt å vise

til under ankeforhandlingen. Utdraget skal også inneholde øvrige rettskilder som

ernødvendige for å gi et riktig rettskildebilde. Utdragene bør likevel ikke være mer

omfattende enn det spørsmålet som står for Høyesterett, krever.

Rettsavgjørelser og annen praksis skal vanligvis tas inn i sin helhet.

Annet materiale skal begrenses til de relevante delene av den enkelte rettskilden,

likevel slik at sammenhengen må fremgå klart.

Lov/konvensjon

Lov- og konvensjonstekst tas inn i utdraget uten kommentarer. Slike kommentarer

til lovtekst fra for eksempel Lovdata, Rettsdata eller kommentarutgaver fremlegges

eventuelt som juridisk litteratur.

Hvis det kun er deler av en lov eller konvensjon som er relevant for saken, er det

tilstrekkelig at bare denne delen inntas. Dette gjelder med mindre større deler bør tas

inn for sammenhengens skyld.

Sentrale lover eller konvensjonstekster bør ikke plasseres for langt bak i utdraget selv

om det bryter med kronologien i utdraget.

Opphevede lover

Dersom det fremlegges opphevede lover, må det fremgå for hvilken periode loven gjaldt.

Forarbeider,

juridisk teori mv.

Ved fremleggelse av forarbeider og juridisk teori mv. må det tas med en så stor del

av dokumentet/verket at uttalelsen som det skal vises til, kan leses i sin sammenheng.

Det må også fremgå tydelig hvor i dokumentet/verket delen er hentet fra, f.eks. ved at

den aktuelle delen av innholdsfortegnelsen tas med.

Dersom utdraget inneholder deler av en bok eller artikkel, skal også tittelside med

angivelse av utgave/publiseringsår tas med.

Tekst fra digitale kommentarutgaver som ajourføres løpende, bør angi dato for når

teksten er hentet ut. Dette kan eventuelt fremgå av innholdsfortegnelsen.

Dersom det fremlegges utdrag fra en bok som også finnes i digital utgave, bør den digitale

versjonen også fremlegges dersom denne er oppdatert etter utgivelsen av boken.

Systematikk og

rekkefølge

Rettskildematerialet må organiseres på en systematisk måte. Kilder innenfor samme

kategori (lover, konvensjoner, rettsavgjørelser, juridisk teori osv.) må holdes samlet.

Innenfor hver kategori bør det – så langt det er naturlig – søkes en kronologisk og

ikke tilfeldig ordning (for eksempel stigende eller fallende alder/årstall).

Høyesteretts dommere vil under ankeforhandlingen forholde seg til én digital

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

dokumentfil. Det er derfor viktig at rettskildene sorteres på en praktisk måte. Den

mest brukte rekkefølgen på kategoriene er denne: lover, konvensjoner, forarbeider,

rettsavgjørelser, juridisk litteratur.

Språk og oversettelse

Tekster på dansk, svensk og engelsk kan tas inn uten oversettelse. Skal det benyttes

materiale på andre språk, bør spørsmålet om oversettelse tas opp med Høyesterett.

Henvendelse skjer til utreder, se pkt.

6.2.

Det er tilstrekkelig at én av flere autentiske

språkversjoner tas inn i utdraget, med mindre det er rettslig relevante forskjeller mellom

versjonene.

9.5 Utarbeidelse av digitalt utdrag (teknikk)

Innledning

Dette punktet gjelder faktisk og juridisk utdrag.

Digitale utdrag

Som hovedregel inngis det kun digitale utdrag til Høyesterett. Hvis det er hensikts-

messig, kan forberedende dommer likevel be om at partene også innleverer

papirutdrag.

Digitale tilleggsutdrag som lastes opp senere enn to dager før ankefohandlingen, skal

også leveres som papirutdrag i fem eksemplarer til Høyesterett.

Hvis det inngis papirutdrag, vil det digitale utdraget styre produksjonen av papir-

versjonen, se pkt.

9.6.

Én fil for faktisk utdrag

og én fil for juridisk

utdrag

Faktiske og juridiske digitale utdrag utarbeides som to separate PDF-filer, dvs.:

én PDF-fil for faktisk utdrag, og

én PDF-fil for juridisk utdrag.

I noen store saker kan PDF-filene blir meget store og tunge å navigere i. Det kan

da være hensiktsmessig å dele disse opp. Ta spørsmålet om oppdeling opp med

Høyesterett.

God kvalitet

For å sikre god kvalitet bør utdragene utarbeides på grunnlag av digitale dokumenter.

Det faktiske utdraget i sivile saker bør utarbeides på grunnlag av dokumentene i

Aktørportalen. Hvis det foreligger flere versjoner av rettsbøker og avgjørelser, velges

versjonen uten signatur.

OCR-behandling

PDF-filen skal være OCR-behandlet. Det vil si at utdraget skal kjøres gjennom en tekst-

gjenkjenningsprosess slik at teksten i dokumentet blir søkbar. Dette kan gjøres direkte i

avanserte skannere, eller det kan gjøres etter skanning i PDF-programvare.

Før utdragene oversendes til Høyesterett, bør filene kontrolleres. En vanlig feil er at det

mangler OCR-behandling på enkelte sider. Feilen gjør at det ikke er mulig å markere

i eller kopiere fra teksten i utdraget. Dette kan ofte løses ved at de aktuelle siden

kopieres, skannes og legges inn i utdragsfilen på nytt.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Feil oppdages lettest ved å slå opp på hvert bokmerke og sjekke et par sider i hvert

bokmerkede dokument.

Forside

Utdraget skal ha en forside som angir saksnummer og navn på parter og advokater.

Innholdsfortegnelse

Det skal utarbeides en innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelsen inntas først i utdraget.

Ved skriftlige erklæringer eller bevisopptak skal navnet på parten eller vitnet fremgå.

I faktisk utdrag i sivile saker skal materiale som ikke har vært fremlagt for tidligere

instanser, merkes "NYTT".

I straffesaker skal den automatisk genererte innholdsfortegnelsen i BL erstattes med en

ny og tilpasset innholdsfortegnelse. Denne bør inneholde kolonner for henholdsvis dato,

dokumentnavn, politiets dokumentnummer og sidetall. Med unntak av 0-dokumentene

sorteres dokumentene tidskronlogisk.

Innholdsfortegnelsen bør gjøres interaktiv dersom dokumenthåndteringsprogrammet som

brukes til å lage utdraget, legger til rette for dette.

Bokmerker

De mest sentrale dokumenter og kilder i saken bør utstyres med bokmerker; slik som:

underinstansenes dommer samt anke og anketilsvar til Høyesterett,

forvaltningsvedtak av direkte betydning for saken,

de mest sentrale rettskildene (lov, konvensjoner og de viktigste dommene).

Sidenummerering

Utdraget sidenummereres fra første side (forsiden) med mindre programmet som

brukes til utdragsproduksjon, har en slik innstilling at innholdsfortegnelse ikke regnes

med.

Sidenumrene skal være midtstilt nederst på siden i rød skrift.

Tidligere sidenummerering eller annen bunntekst behøver bare å fjernes hvis det kan

skape forvirring om hva som er riktig sidetall i utdraget for Høyesterett.

Tilleggsutdrag

Det er ønskelig at forberedelsen av utdragsmaterialet starter så tidlig at tilleggsutdrag

unngås, så langt det er mulig.

Digitale tilleggsutdrag som lastes opp senere enn to dager før ankeforhandlingen,

skal også leveres som papirutdrag i fem eksemplarer til Høyesterett.

Sidenummerering av

tilleggsutdrag

Tilleggsutdrag produseres på tilsvarende måte som andre utdrag. Tilleggsutdrag

sidenummereres fra første papirside (forsiden).

Er det flere tilleggsutdrag, må disse nummereres.

Dersom samme kilde er tatt inn i tilleggsutdrag fra begge parter, må advokatene

sørge for å bruke samme utdrag under ankeforhandlingen.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Verktøy

Egnede verktøy for å lage juridiske utdrag finnes i:

Lovdata Pro

(se

https://lovdata.helpscoutdocs.com/article/5-utvalg

)

Gyldendal Rettsdata

(se

https://www.rettsdata.no/

)

Spørsmål

Utdragene er viktige arbeidsverktøy for Høyesterett. Ta gjerne kontakt ved spørsmål

om hvordan de digitale utdragene skal lages. Henvendelsen kan rettes til Høyesterett

ved saksbehandler Kjersti Ruud, eventuelt rettsbetjent Bjørn Vidar Kristoffersen eller

sakens utreder.

9.6 Utarbeidelse av papirutdrag (teknikk)

Innledning

Punkt 9.6 gjelder faktisk og juridisk utdrag for det tilfelle at det skal produseres

papirutdrag.

Papirversjon av

utdrag

Som hovdregel inngis det kun digitale utdrag til Høyesterett. Hvis det er

hensiktsmessig, kan forberedende dommer likevel be om at partene også innleverer

papirutdrag.

Digitale tilleggsutdrag som lastes opp senere enn to dager før ankeforhandlingen,

skal også leveres som papirutdrag i fem eksemplarer til Høyesterett.

Paginering fra digitalt

utdrag må beholdes

Papirutdraget lages ved å skrive ut det digitale utdraget. Dette sikrer at

sidenummereringen blir den samme i papirutdraget som i det digitale utdraget.

To-sidig kopiering

Det skal benyttes to-sidig kopiering.

Oppdeling i flere bind

Inneholder utdraget mer enn ca. 200 ark (400 nummererte sider), bør papirutdraget

deles på flere bind.

Innholdsfortegnelse i

hvert bind

Dersom utdraget er fordelt på flere bind, må det foran i hvert bind legges inn kopi av

innholdsfortegnelsen.

Innbinding

Utdragene må bindes inn.

Ikke ringpermer

Det skal ikke benyttes ringpermer.

Nummerering

Hvis utdraget inneholder flere bind, må de nummereres, også i ryggen.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Farge

Det må benyttes forskjellig farge på forsiden av de forskjellige bindene.

Tilleggsutdrag

Tilleggsutdrag lages ved å skrive ut det digitale tilleggsutdraget. Er det flere

tilleggsutdrag, må disse nummereres.

9.7 Innsending og vedtakelse av utdrag

Frister

Av hensyn til dommernes forberedelse må frister for utdrag respekteres.

Frist 14 dager før

Frist for innlevering av faktisk og juridisk utdrag er normalt 14 dager før anke-

forhandlingen, men hvis utdrag og sluttinnlegg har samme fristdato, kan utdraget

lastes opp dagen etter slik at sluttinnleggene kan inntas i utdraget.

Innsending

Advokater laster opp det digitale utdraget via Aktørportalen.

Utdrag som overstiger størrelsesbegrensningen i Aktørportalen, lastes opp fra

https:

/files.domstol.no/filedrop/hoyesterett

Påtalemyndigheten sender inn digitale utdrag via Justishub.

Vedtakelse av faktisk

utdrag i sivile saker

Etter rettsutdragsloven §

3 skal det faktiske utdraget vedtas av partene.

Ankende parts advokat, som har hatt ansvaret for utarbeidelsen, anses å ha vedtatt

utdraget ved den digitale opplastingen.

Ankemotpartens advokat vedtar utdraget ved å laste opp en digital kopi av utdragets

forside.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

10. TIDSPLAN

Lag tidsplan

Advokatene skal i fellesskap lage en tidsplan hvor den tiden som er satt av til saken,

fordeles mellom partene.

Innhold

Planen skal vise hvilket klokkeslett det enkelte innlegg skal starte, og altså ikke

bare angi hvor lang tid som er fordelt til den enkelte side. Det er i Høyesterett ikke

nødvendig å sette av tid til rettens innledning.

Skal flere ha ordet på en side, for eksempel fordi parten blir bistått av rettslig

medhjelper eller partshjelper, bør planen også angi når den enkelte advokat på

samme side skal ha ordet. Det samme gjelder dersom staten opptrer i saken etter

tvisteloven § 30-13.

Fordelingen av tid

Som oftest vil den ankende parts advokat omtale en del forhold som det er

unødvendig for ankemotpartens advokat å omtale i full bredde, som hele eller deler

av faktum og deler av rettsstoffet, se pkt.

14 .1

. I slike tilfeller avtales det vanligvis at

den ankende part får noe mer tid enn ankemotparten.

Frist

Planen sendes til retten senest 14 dager før ankeforhandlingen.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

11. SKRIFTLIG DISPOSISJON

11.1 Disposisjonens formål, innhold og detaljnivå

Krav om disposisjon

Det skal benyttes skriftlig disposisjon i alle saker.

Støttedokument under

ankeforhandlingen

Disposisjonen skal gi dommerne oversikt over strukturen og innholdet i advokatens

argumentasjon. Tydelige henvisninger til utdragene skal gjøre det lett å finne de sider

advokaten vil lese fra.

Viktig

referansedokument i

domsarbeidet

Disposisjonen er også et viktig hjelpemiddel for dommerne i det etterfølgende

arbeidet med avgjørelsen. En god disposisjon vil vise hvordan advokaten har

argumentert og hva han eller hun har trukket ut av de forskjellige dokumentene og

kildene.

Punktvis oversikt

over saken og

argumentasjonen

En disposisjon er noe mer enn en «innholdsfortegnelse». Dokumentet skal gi en

systematisk og punktvis oversikt over saken, de problemstillingene den reiser og de

omstendigheter, argumenter, kilder og konklusjoner advokaten vil presentere i det

muntlige innlegget. Disposisjonen må vise til utdragene når det søkes støtte der.

Ingen skriftlig

prosedyre

Den norske prosessordningen er muntlig. Skriftlig prosedyre tillates ikke. Disposisjonen

må tilpasses dette gjennom kortfattede formuleringer, se eksempler i pkt.

11 . 3 .

Henvisninger til

utdraget angis med

sidetall

Disposisjonen må inneholde nøyaktige sidehenvisninger til det som skal leses opp fra

det faktiske (FU) og det juridiske (JU) utdraget, eventuelt tilleggsutdraget (FTU og JTU).

Kontroller at henvisningene er riktige, slik at det går raskt å slå opp.

Bruk av sitater

Disposisjonen skal i utgangspunktet ikke inneholde sitater. Unntaksvis kan det likevel

være praktisk å sitere en formulering eller sentral del av det som skal leses fra

utdraget.

Hovedpunkter og

underpunkter

Hvert hovedpunkt bør – så langt det er naturlig – ha underpunkter.

Underinndelingen

Sørg for at underinndelingen blir oversiktlig. Det gjelder ingen fast standard for

hvordan selve inndelingen foretas (desimalsystem, tall og bokstaver, kulepunkter,

linjer med utsagn).

Balansen mellom

det overlessede og

intetsigende

Unngå overdreven underinndeling som skygger for strukturen i argumentasjonen eller

fører til dobbeltbehandling.

En disposisjon som er for grovkornet, kan på den annen side lett bli intetsigende og

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

mindre nyttig. Et kulepunkt med bare navnet på for eksempel et lovforarbeid, uten

påpekning av hvilket argument kilden gir og på hvilken side i utdraget dette finnes, gir

ikke mye veiledning. Vurder om det kan lages en formulering som beskriver poenget i

kilden det vises til.

Henvisninger

konsentreres om det

som skal leses opp

Henvisninger til utdragene skal først og fremst konsentreres om det som skal leses opp

i retten.

Når det gjelder henvisninger i disposisjonen til kilder man planlegger ikke å bruke

eller bare å gå lett forbi, vises til pkt.

14.5

. Se også pkt.

14.6

om bruken av utdragene

under hovedinnlegget.

Henvisninger til kilder

man ikke planlegger

å slå opp

Henvisninger i disposisjonen til kilder som verken skal slås opp eller kommenteres, må

inneholde sidetall og avsnittshenvisning, slik at dommerne ved behov senere lett kan

finne poenget det siktes til. Det er vanlig å sette slike referanser i klamme.

Vær oppmerksom på at referanser som angis i klamme, normalt vil bli oppfattet som

utfyllende stoff som ikke har selvstendig betydning for resultatet.

Lengde/omfang mv.

Det er vanskelig å angi en norm for antall sider. Dersom man treffer riktig på

innholdet, vil disposisjonens naturlige lengde gi seg selv.

Disposisjonen skal pagineres.

Frist for innsendelse

Disposisjoner må lastes opp i Aktørportalen eller sendes inn via Justishub senest kl. 12

dagen før ankeforhandlingen.

Protokollsekretæren sørger for at dokumentene blir delt ut til dommerne og eventuelle

sakkyndige og tolker. Det er ikke nødvendig å medbringe papirutskrift til rettssalen.

11.2 Den tekniske utformingen

Verktøy

Egnede verktøy for å lage disposisjon finnes i ordinære tekstbehandlingsprogrammer

som for eksempel Word. Funksjoner som faste tabulatorstopp eller tabell kan brukes.

Hvis tabellfunksjonen benyttes, må kantlinjene i tabellen skjules før disposisjonen

skrives ut.

Bred venstre marg

Disposisjoner skal ha bred venstre marg. (Margen bør være minimum 8 cm målt fra

dokumentets venstre kant.) Dommerne skal ha god plass til egne notater.

Hvordan skal

referansene angis?

I referansen skal selve kilden angis (f.eks. brev/e-post med dato, rapportnavn,

Ot.prp., Prop. L, Rt-referanse eller HR-nummer med avsnittsnummer der det finnes,

forfatter/tidsskrift etc.).

Det er praktisk om alle henvisninger til utdraget skrives i

fet skrift

og stilles under

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

hverandre i en fast høyre kolonne. Henvisninger bør altså ikke pakkes inn i løpende

tekst.

Vanlig linjeavstand

mv.

Bruk vanlig linjeavstand og skriftstørrelse (normalt skriftstørrelse 11 eller 12).

11.3 Eksempler på utforming av punkter i en disposisjon

Innledning

Det gjelder ingen fast mal for utforming av disposisjon.

Utsnittene i de påfølgende sidene viser hvordan punkter i en disposisjon kan se ut.

Utsnittene er bare

eksempler.

De viser former for oppsett, tekstmengde og

argumentasjon som Høyesterett anser som passende i en disposisjon.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Eksempel 1

3. AVTALELOVEN §

39 – TOLKNING

3.1 Ordlyden

3.2 To vilkår for tilbakekall av løfte

«hvis særlige grunde tilsiger det»

«men før han endnu har indrettet sig»

JU5

3.3 Nærmere om «særlige grunde»

3.3.1 Tilbakekall av løfter tillates bare når dette kan knyttes til forhold

på løftetidspunktet

Rt-2012-1904 avsnitt 57-59 (løfte motivert av psykisk sykdom)

Rt-1963-917 (uredelighet ved budprosessen)

Rt-1956-249 (bristende forutsetninger om totalforlis)

Rt-1936-803 (svikaktig adferd overfor opprinnelig løftegiver)

Rt-1926-597 (manglende fullmakt/vanskelig å oppfylle løftet)

JU 73

JU 272

JU 276

JU 286

JU 293

3.3.3 Høyesterett har nektet tilbakekall i situasjoner som ikke kan

knyttes til løftet

Rt-2000-1208 (ikke rom for re-integra der parten har endret syn)

JU 146

Rt-1983-959 (opplysninger som kunne vært innhentet da løftet

ble gitt, gir ikke grunnlag for re-integra)

JU 226

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Eksempel 2

4.4 Betydningen av om det foreligger fellesverk

Begrepene «sammensatte verk», «samleverk» og «fellesverk»

Åndsverkloven §

5 og §

JU I 19

Et fellesverk etter åndsverkloven §

6 første ledd er et åndsverk

som:

er blitt til i samarbeid (ved felles skapende innsats), og

hvor den enkeltes bidrag ikke kan skilles ut som særskilt

verk

• Rognstad 2009 side 127-128

• Prop. 104 L (2016-2017) side 50

JU IV 1518-1519

JU I 212

Ikke nok at opphavsmennene har tatt sikte på samlet utnyttelse

Opphavsmennene til et fellesverk blir sameiere i opphavsretten

i fellesverket

Den enkeltes bidrag inngår i opphavsretten i fellesverket

Må holdes atskilt fra bearbeidelse, hvor den ene opphavs-

mannen skaper et forbilde som den andre

opphavsmannen bearbeider

Betydning i denne saken:

Avgjørende for hvilke resultater av egen skapende innsats

som kunstneren fritt kunne gjenbruke, og for hvilke han

måtte få bearbeiderens samtykke

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Eksempel 3

3. MOMENTER I STRAFFUTMÅLINGEN

3.1 Mottakeren var offentlig tjenestemann i høyt

betrodd stilling

3.1.1 Bakgrunnsretten

Rt-2011-477 (26) og (27) (betydningen av at

mottakerne var polititjenestemenn)

Strl. 1902 §128; bestikkelse mot utenlandske

offentlige tjenestemenn er likestilt

JU 141

JU 12

3.1.2 Situasjonen i vår sak

Mottakeren var lederen på forvaltningsområdet

Mottakerens fremskutte posisjon gjør

korrupsjonshandlingen svært straffverdig

3.2 Korrupsjonskultur i mottakerlandet uten betydning

3.2.1 Internasjonal rett

Europarådets konvensjon mot korrupsjon art. 5

OECDs konvensjon mot bekjempelse av korrupsjon

art. 3

JU 83

JU 98

3.2.2 Norske lovforarbeider

Ot.prp. nr. 78 (2002-2003) kapittel 1; «Norske

myndigheter prioriterer derfor høyt å delta aktivt i det

internasjonale samarbeidet mot korrupsjon»

Innst. O. nr. 105 (2002-2003) kapittel 1; «...Norge

skal være et foregangsland innen kampen mot

korrupsjon på alle nivå..»

JU 35

JU 52

3.2.3 Konklusjon

Ingen holdepunkter i forarbeidene for at korrupsjon

skal straffes mildere når den er begått overfor

tjenestemenn i et korrupsjonsutsatt land

Relativisering vil være i strid med nasjonale og

internasjonale målsettinger

3.3 Korrupsjonsbeløpets størrelse

Utbetalt beløp var 9 MNOK

Tilbudt beløp var langt større

Tilbudsbeløpet må være styrende for straffutmålingen

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

3.4 Skadepotensialet ved handlingene

3.4.1 Bakgrunnsretten

Strl. 1902 §

274 «om det forelå risiko for betydelig

skade av økonomisk eller annen art»

Rt-2012-243 (41) Ikke avgjørende at ikke konkrete

skadevirkninger kan påvises

Rt-2010-1624 (25) Skaderisiko tilstrekkelig

JU 15

JU 130

JU 123

3.4.2 Situasjonen i vår sak

Indirekte virkninger gjennom tillits- og omdømmetap

for selskapet

Opprettholder korrupsjonskultur i landet der

bestikkelsen mottas

3.5 Domfeltes rolle

Domfelte hadde bestemmende innflytelse på det

daglige arbeidet i selskapet

Domfelte planla og hadde regien på

korrupsjonshandlingen

Ingen egen personlig vinning

• HR-2016-01834 (31) og (32)

JU 147

4. DEN KONKRETE STRAFFEN

osv. osv.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

12. HJELPEDOKUMENTER OG PÅSTANDSSKRIV

Hjelpedokumenter

Hjelpedokumenter kan gjøre det lettere for dommerne å tilegne seg et bestemt

faktum. Som eksempler kan nevnes tidslinjer og oversikter over nøkkelpersoner,

selskapsstrukturer eller økonomiske data.

Dataene i et hjelpedokument må bygge på fremlagte bevis og ikke være

argumenterende.

Motparten bør få kopi av hjelpedokumentet på forhånd.

Påstandsskriv

Det skal fremlegges påstandsskriv i alle saker.

Påstanden må angi det domsresultatet som ønskes. Behovet for subsidiære eller

alternative påstander bør vurderes.

Frist for innsendelse

Hjelpedokumenter og påstandsskriv må lastes opp i Aktørportalen eller sendes inn

via Justishub senest kl. 12 dagen før ankeforhandlingen.

Protokollsekretæren sørger for at dokumentene blir delt ut til dommerne og eventuelle

sakkyndige og tolker. Det er ikke nødvendig å medbringe papirutskrifter til rettssalen.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

13. SAKSKOSTNADER OG SALÆR

13.1 Sivile saker

Frist for innsendelse

Når sakskostnader kreves i sivil sak som ikke varer mer enn én dag, er det ønskelig

at sakskostnadsoppgaven lastes opp i Aktørportalen senest kl. 12 dagen før anke-

forhandlingen.

I øvrige saker er det ønskelig at sakskostnadsoppgaven lastes opp i Aktørportalen

dagen før siste rettsdag.

Protokollsekretæren sørger for at dokumentene blir delt ut til dommerne og eventuelle

sakkyndige og tolker. Det er ikke nødvendig å medbringe papirutskrifter til rettssalen.

Innhold

De grunnleggende kravene til innholdet i sakskostnadsoppgaven fremgår av

tvisteloven §

20-5 tredje ledd.

Arbeid utført av flere

Dersom det kreves sakskostnader for arbeid utført av andre enn prosessfullmektigen

og eventuell rettslig medhjelper, må det fremgå av oppgaven hvem som har utført

arbeidet det kreves dekning for. Det må oppgis timeantall og timesatser for hver av

de advokater som har utført arbeid som omfattes av oppgaven.

Nødvendige

kostnader

Lovgiver har gitt domstolene et ansvar for å påse at erstatning for sakskostnader bare

tilkjennes for nødvendige kostnader.

Høyesterett ønsker at advokatene uttaler seg om både egen og motpartens

sakskostnadsoppgave, og at aktuelle sakskostnadsspørsmål blir prosedert. Det må

reserveres tid for dette i tidsplanen etter replikk og duplikk.

Krav til begrunnelse

Etter tvisteloven § 20-5 tredje ledd skal sakskostnadskrav begrunnes. Begrunnelsen

skal fremgå av selve sakskostnadsoppgaven og må gi Høyesterett tilstrekkelig

grunnlag for å foreta utmålingen.

Begrunnelsen bør opplyse om forhold av betydning, også forhold som i alminnelighet

vil påvirke et sakskostnadskrav. Eksempler på dette kan være gjennomgåelse av

særlig omfattende internasjonale rettskilder. Kan kravet fremstå som høyt eller

enkeltposter i oppgaven isolert sett fremstå som høye, bør dette særlig omtales.

Eksempler på mer spesielle forhold som det etter omstendighetene kan være

relevante å oppgi i en begrunnelse:

om saken er lagt bredere opp fordi den har en særlig betydning for parten

utover å få avgjort den aktuelle tvisten – enten det skyldes at parten er involvert

i flere parallelle saker eller saken av andre grunner har mer vidtrekkende

konsekvenser for parten,

om saken anses unødvendig vidløftiggjort av motparten,

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

om det er utført arbeid vedrørende tvisten forut for saksanlegget som er medtatt

i sakskostnadsoppgaven fordi dette arbeidet alternativt ville ha måttet bli utført i

direkte tilknytning til saksanlegget, og

om et skifte av prosessfullmektig har medført et merarbeid som det kreves

erstatning for, og eventuelt de omstendigheter som tilsier at dette merarbeidet

kan kreves erstattet.

Dersom sakskostnadskravet overstiger det beløp advokatens part vil bli holdt

ansvarlig for, må det også særskilt redegjøres for bakgrunnen for dette.

Prosessfullmektigene må selv vurdere hvor omfattende begrunnelse det er behov for

i den enkelte sak. Høyesterett vil kunne be om ytterligere begrunnelse for kravet –

faktisk eller rettslig – hvis dommerne ser behov for det. Prosessfullmektigene må være

forberedt på at det kan komme spørsmål om dette under ankeforhandlingen.

Advokaten må selv vurdere hvilke opplysninger som kan gis uten å bryte

taushetsplikten overfor klienten.

Fri sakførsel

Hvis parten har søkt om og fått innvilget fri sakførsel, inngis sakskostnadsoppgave

på vanlig måte. Advokaten skal nedlegge påstand om at sakskostnader tilkjennes

det offentlige, med mindre motparten er et departement eller en annen etat som

finansieres over statsbudsjettet.

Salærfastsettelse

Salærkrav skal lastes opp i Aktørportalen. Salærkravet bør inngis så snart som mulig

etter ankeforhandlingens avslutning.

13.2 Forsvareroppdrag

Salærfastsettelse

Forsvareroppdrag i Høyesterett godtgjøres normalt etter faste satser.

Det vil bare i særlige unntakstilfeller være aktuelt å dekke forsvarerens arbeid etter

faktisk medgått tid. Avregning skjer da etter den salærsats som er fastsatt i medhold

av salærforskriften § 2.

Salærkravet bør inngis i Aktørportalen så snart som mulig etter ankeforhandlingens

avslutning.

13.3 Særskilt om bistandsadvokaten

Det sivile kravet

behandles sammen

med straffesaken

Bistandsadvokatens innlegg er normalt av begrenset omfang og bistandsadvokatens

arbeid honoreres som hovedregel etter medgått tid. Dersom bistandsadvokaten har

et prosedyreinnlegg som minst tilsvarer innanket part i straffesak, kan oppdraget etter

en konkret vurdering honoreres med salærsatsen for innanket part i straffesaker i

Høyesterett.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Særskilt anke over

det sivile kravet

Ved særskilt anke over det sivile kravet honoreres oppdraget etter salærsatsen for

straffesaker i Høyesterett, se pkt.

13 . 2

Salærfastsettelse

Salærkravet bør inngis i Aktørportalen så snart som mulig etter ankeforhandlingens

avslutning.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

14. GOD PROSEDYRE – PRAKTISKE RÅD

14.1 Planlegg tidsbruken

Oppstart tidligere

enn planlagt

Tidsplanen, se pkt.

, er bare et verktøy for fordeling av tiden mellom advokatene.

Advokaten må alltid være forberedt på å starte sitt innlegg umiddelbart etter at det

foregående innlegget er avsluttet – også om dette avsluttes på en dag tidligere enn

planlagt.

Hold tidsskjemaet

Innleggene og replikk/duplikk må gjennomføres innenfor den tid som er avsatt til

saken og den tidsfordelingen som partene har avtalt. Advokatene kan ikke basere

seg på at tidsrammene utvides under ankeforhandlingen.

Unngå tidsnød

Tidsnød gjør lett prosedyren heseblesende og svekker gjerne både form og innhold.

Test eller beregn derfor hvor lang tid innlegget med dokumentasjon faktisk tar. Den

sikreste måten å gjøre dette på, er å «prøveprosedere» med klokke.

Det kan være klokt å planlegge med tanke på at det oppstår tidsnød. Vit derfor hvor

lang tid presentasjonen av hvert av hovedpunktene i disposisjonen tar. Noter dette

i manuset eller disposisjonen. Dette gir kontroll med fremdriften og et grunnlag for å

vurdere tilpasninger underveis.

Retten bør informeres om de endringer som gjøres i forhold til hva disposisjonen

legger opp til.

Sett av tid til å svare

på spørsmål

Spørsmål fra dommerne er vanlig. Ha tidsmessig rom for å svare utfyllende.

14.2 Sørg for god tale- og fremføringsteknikk

Unngå opplesing

Bundet opplesing fra et manuskript bør unngås.

Manuskriptet bør fremføres, ikke leses opp. Vær bevisst på dette også når

manuskriptet skrives.

Forsøk å kombinere presisjon med et klart språk.

Ta signaler

Vær lydhør for signaler fra dommerne, for eksempel rettledning om hvor mye som bør

leses fra utdragene.

Tempo og øyekontakt

Hold et naturlig tempo. Gi dommerne tid til å slå opp i utdragene og ta notater. Ha

jevnlig øyekontakt med dommerne, også når det skal leses fra utdragene, og sjekk at

de har rukket å slå opp på aktuell side.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Stemmebruk og

mikrofon

Bruk mikrofonen som står på skranken. Den har en av/på-knapp og er på når den

lyser rødt. Sørg for at mikrofonen er vendt i riktig retning, og at stemmen bærer, men

unngå overdrevent volum.

Kunstpauser

Ta naturlige pauser og marker forskjell på opplesing fra utdragene og egen

argumentasjon.

Saklig, men

prosederende

Argumentasjonen skal være saklig og nøktern, men prosederende i sin form. Målet

med prosedyren er å overbevise.

14.3 Bruken av disposisjonen

Utforming

Detaljert veiledning for utforming av disposisjon finnes i pkt.

Selvforklarende

disposisjon

Det er ikke nødvendig å bruke særlig tid på å presentere og forklare disposisjonen,

med mindre opplegget er uvanlig eller har budt på tvil.

Bruk disposisjonen!

Bruk disposisjonen under innlegget. Pek med jevne mellomrom på hvilket punkt som

drøftes.

Følg disposisjonen!

Følg disposisjonen. Dersom det unntaksvis er hensiktsmessig å endre på rekkefølgen,

ta opp spørsmål som ikke står i disposisjonen eller hoppe over noe, må dette gjøres

klart for retten.

Innarbeiding av nytt

stoff

Påberoper man kilder som ikke er tatt inn i utdragene, bør man sørge for å skaffe

kopi i en pause. Protokollsekretæren er behjelpelig med dette.

14.4 Fremstillingen av faktum

Innledning

Faktum og bevisspørsmål har vanligvis en langt mindre plass i saker for Høyesterett

enn for de lavere instansene. Dette må særlig advokater som har prosedert saken

i tidligere instanser være seg bevisst. I alle saker må det likevel gjøres noe rede for

saksforholdet, blant annet for å plassere spørsmålene i saken i sin sammenheng.

Hvor mye faktum som bør nevnes, vil imidlertid kunne variere betydelig. Avgjørende

vil være hva retten trenger å vite om de faktiske forhold for å ta stilling til de spørsmål

saken gjelder. Det har også betydning om Høyesterett har full eller begrenset

kompetanse på vedkommende område.

Fremstillingen videre er innrettet på sivile saker.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Tilpass omfanget til

det saken krever

Vurder nøye i hvilket omfang Høyesterett trenger detaljert kjennskap til sakens faktum.

Dette vil avhenge av hvor tyngdepunktet i anken ligger.

Vurdér på hvilken

måte faktum best kan

presenteres

Vurder også grundig på hvilken måte det faktum Høyesterett trenger for å avgjøre

saken, best kan presenteres.

Lagmannsrettens

beskrivelse er

dekkende

Bruk lagmannsrettens beskrivelse av saksforholdet dersom den er dekkende for eget

syn. Suppler om nødvendig.

Bruk av felles

faktumsammendrag

I faktumtunge saker kan et felles sammendrag av faktum være egnet til å forenkle.

Dette gjelder enten det er enighet eller uenighet om faktum. Ved uenighet vil

sammendraget særlig kunne klargjøre hvilke forhold man er uenige om. Spørsmålet

om behovet for et faktumsammendrag egner seg for diskusjon i et saksforberedende

møte.

Ha grundig

kjennskap til faktum

Høyesterett vil i alle saker kunne stille spørsmål om enkeltheter i det konkrete

saksforholdet eller om mer generelle forhold på det aktuelle området saken springer

ut av; eksempelvis bransjepraksis, løsninger på lignende saksfelt, spørsmålets stilling

i en annen faktisk sammenheng osv. Advokaten bør derfor ha grundig kjennskap

til faktum i den konkrete saken og på anmodning kunne redegjøre for forhold som

ligger utenfor denne, men som kan kaste lys over feltet og styrke grunnlaget for

Høyesteretts avgjørelse. Dette gjelder selv om faktum ikke skulle stå sentralt.

14.5 Behandlingen av rettsstoffet

Klargjør det rettslige

utgangspunktet

Klargjør hva som er det relevante rettslige utgangspunktet for rettsspørsmålet i saken

(vanligvis en lovbestemmelse eller en domstolskapt regel), og sett tvisten inn i denne

rettslige rammen.

Hovedregler først

Hovedregelen må presenteres før unntaket. Husk at dette også gjelder der saken

handler om unntaket.

Standpunkter må

begrunnes

Alle juridiske standpunkter må begrunnes med presentasjon og drøftelse av de

relevante kildene.

Sørg for at retten føres skrittvis inn i resonnementene på en logisk måte.

Håndtering av sikker

rett

Ved standpunkter som er forankret i grunnleggende rettsprinsipper på det aktuelle

rettsområdet, bør prinsippet presenteres og etter omstendighetene forklares nærmere.

Dette gjelder også for prinsipper som kan fremstå som «kjent stoff». Men denne type

forklaringer kan ofte gjøres korte og med referanser til sentralt kildemateriale.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Spesialområder og

spesialuttrykk

Ta hensyn til at dommerne er generalister, særlig dersom saken gjelder et område

hvor Høyesterett har få saker. Særegne juridiske begreper på det aktuelle

rettsområdet – og faguttrykk innenfor en bransje eller profesjon som for eksempel

teknikk eller medisin – bør forklares.

Tenk på at dommen

skal bli et prejudikat

Saken som er til prøving, er gjerne tillatt fremmet fordi løsningen kan gi veiledning i

lignende saker. En viktig oppgave for advokatene vil derfor ofte være å påvise at den

rettsregelen det argumenteres for, vil gi en god løsning også i andre saker. Innholdet i

rettsregelen må komme tydelig frem.

Dersom man argumenterer for at det bør skje en rettsutvikling, må dette komme klart

frem og underbygges godt.

Konsentrasjon om det

viktige

Vurder om mindre vesentlige eller usikre posisjoner og argumenter bør droppes for å

kunne konsentrere prosedyren om de sentrale og bærende argumentene.

Grensen mot

subsumsjon

Skill mellom generell og konkret rettsanvendelse. Ta lovtolkning og konkret

rettsanvendelse hver for seg dersom begge deler er påanket.

Praksis fra ting- og

lagmannsrett og

forvaltningsorganer

Brukes praksis fra tingrettene, lagmannsrettene eller et forvaltningsorgan, bør

betydningen forklares. Avgjørelsene viser for eksempel fast og langvarig praksis på

et retts- eller forvaltningsområde, eller gir nyttige eksempler på problemets mangfold.

Opplegget for

prosedyren er

advokatens ansvar

Selv om Høyesteretts ankeutvalg har henvist saken til behandling i Høyesterett fordi

saken inneholder prinsipielle rettsspørsmål, må advokaten prosedere også de øvrige

spørsmålene som saken reiser, og som Høyesterett må ta stilling til for å kunne avsi en

dom i tråd med partens påstand.

Advokaten må selv avgjøre hvilke temaer og kilder som bør behandles og

hvor grundig drøftelsen av det enkelte punktet skal være. Retten vil ofte ikke ha

forutsetninger for å mene noe bestemt om dette før den har trengt dypere ned i saken

etter partenes prosedyrer.

Kommer advokaten under sin prosedyre til et punkt som det kan være tvil om bør tas

opp, kan en løsning være å forklare det valget som er tatt.

Mer prinsipielle spørsmål knyttet til opplegget for behandlingen av et tema, kan

eventuelt avklares i en dialog mellom advokatene før ankeforhandlingen eller tas

opp i et saksforberedende møte.

Imøtegåelse av

motparten

Synspunkter motparten måtte ha, og som kan virke overbevisende, bør kommenteres

og ikke unngås.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

14.6 Bruken av utdragene

Gi nøyaktige

henvisninger

Oppgi referansen til utdraget tydelig.

Fortell hva slags dokument eller kilde det leses fra.

Les fra kilden!

Få klart frem hvor på siden opplesingen starter. Ikke start lesingen midt i en setning.

Les fra kilden ved å slå opp i utdraget der den er tatt inn. Ikke les fra sitater i manus,

disposisjon eller andre dokumenter der kilden er referert. Kontekst er viktig!

Les ordrett. Kildehenvisninger er det likevel vanligvis ikke nødvendig å lese fullt ut.

Bruk samme utdrag

Det hender at samme dokument eller rettskilde er tatt inn mer enn ett sted i utdragene.

Dette forekommer gjerne når begge advokatene hver for seg lager tilleggsutdrag.

For å unngå uklarhet bør ankemotparten i slike situasjoner bruke samme utdrag som

ankende part har brukt først.

Begrens lesingen til

det relevante

Les bare de relevante delene av dokumentet eller kilden.

Kildebruken

Av hensyn til motpartens krav på kontradiksjon bør normalt alle referanser til

kilder som advokaten mener kan være av betydning for resultatet, slås opp under

prosedyren. Relevante deler eller formuleringer bør leses. Innholdet må i det minste

omtales.

Les også – eller sørg for å omtale – kilder som taler mot det som anføres. Forklar

hvorfor kilden ikke er avgjørende i den aktuelle saken.

Kontekst er viktig

For å unngå at meningsinnholdet blir misvisende, bør ikke enkeltstående setninger

leses løsrevet fra den sammenhengen de står i. Les om nødvendig også ellers

setninger før og etter det som skal fremheves, slik at innholdet i utsagnet blir klart og

eventuelle relevante forbehold eller presiseringer kommer frem.

Gjør sammendrag

og forklar poengene

Gjør sammendrag og trekk synteser ut av det som er lest. De sentrale poengene i det

som leses, må altså formuleres i en selvstendig kommentar fra advokatens side. Hva

er viktig i det som er lest? Hva kan trekkes ut av en eller flere kilder?

Flere kilder som sier

det samme

Dersom det finnes flere dommer, forfattere osv. som gir uttrykk for det samme, kan det

ofte være tilstrekkelig å lese fra de mest sentrale kildene og for øvrig vise til referanser

som er tatt inn i disposisjonen.

Som regel bør det forklares hvorfor kilder det er vist til i disposisjonen, ikke slås opp

eller omtales under prosedyren.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Gjør avmerkinger for

å unngå utilsiktede

gjentakelser

Dommerne avmerker i sine egne utdrag det advokatene leser.

Gjør det samme selv under motpartens innlegg for å unngå gjentakelser. Dersom

gjentakelse er nødvendig, er det greit å kunne vise til at stoffet er dokumentert eller

lest tidligere, og at man derfor ikke ser det som nødvendig å lese alt, men vil peke

på det mest sentrale. I slike tilfeller kan det også være en løsning å gjengi kilden med

egne ord. Få frem hva som ledes ut av kilden.

Er det flere advokater på samme side, må de samordne seg for å unngå gjentakelser.

14.7 Subsumsjon

Konkret

rettsanvendelse -

subsumsjon

Når anken (også) gjelder den konkrete rettsanvendelsen, må rettsregelen anvendes

på sakens faktum (subsumsjon).

Avsett nok tid til å

subsumere

Også subsumsjonen kan by på utfordringer. Sørg derfor for å ha tilstrekkelig tid til å

foreta subsumsjonen med nødvendig grundighet.

14.8 Oppsummeringer

Kort og poengtert

Oppsummeringer er ikke en nødvendig del av prosedyren, men kan etter

omstendighetene være hensiktsmessig etter en omfattende drøftelse. En eventuell

oppsummering bør være kort og poengtert. Tilpass tempoet, slik at dommerne kan

notere hovedtrekkene i det som blir sagt.

Konsentrat og ikke

repetisjon

Oppsummeringen skal være et konsentrat av det grunnleggende resonnementet, og

ikke en repetisjon av det som allerede er sagt.

Oppsummering i

disposisjoner

Når oppsummeringer benyttes, kan stikkordene man vil bygge på, gjerne inntas i

disposisjonen. Gode stikkord kan bidra til at den muntlige sammenfatningen får et

riktig format.

14.9 Spørsmål fra dommerne

Dialog viktig

Når dommerne stiller spørsmål, er det gjerne for å klargjøre problemstillinger og

anførsler eller prøve ut resonnementer.

Bevar roen!

Vær forberedt på spørsmål og på å kunne klargjøre og utdype argumentene.

Spørsmål bør vanligvis besvares straks de er stilt, med mindre advokaten har planlagt

å behandle temaet i en senere del av hovedinnlegget. I så fall må man sørge for at

dette også faktisk skjer.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

Krever et spørsmål undersøkelser, kan man be om å få svare etter en av de faste

pausene, se pkt.

, eventuelt i replikk/duplikk. Men husk å gi svaret.

Forbered svar

Tenk under forberedelsen av innlegget over hvilke spørsmål som det kan være

naturlig å få på de forskjellige punktene; for eksempel hva svaret vil være under

andre forutsetninger enn det som er situasjonen i saken. Ofte vil testing av et

resonnement på en kollega kunne gi en pekepinn på hvilke spørsmål som kan

komme.

14.10 Replikk og duplikk

Imøtegåelse, ikke

gjentakelse eller

fortsettelse

Replikken bør konsentreres om å imøtegå sentrale punkter i motpartens innlegg og

skal ikke være en ren gjentakelse av punkter som allerede er dekket i hovedinnlegget.

Duplikken må konsentreres om imøtegåelse av replikken.

14.11 Hva ankende part særlig bør passe på

Ankende part

Den som har ordet først, bør i tillegg til de generelle rådene i punktene foran passe

på følgende:

Om oppstarten

Start innlegget med en enkel presentasjon av saken og spørsmålene den reiser. Ikke

ta med for mange detaljer eller underspørsmål. Få frem på hvilke hovedpunkter den

ankende part mener at lagmannsrettens dom er feil. Få også frem eventuelle sentrale

endringer i anførslene sammenlignet med prosedyren for lagmannsretten.

Om faktumdelen

Ta utgangspunkt i at dommerne har lest tingrettens og lagmannsrettens dommer og

anke, anketilsvar og øvrige prosesskriv for Høyesterett.

Gi en beskrivelse av faktum som er tilpasset spørsmålene i saken.

I straffesaker er det ikke nødvendig å bruke tid innledningsvis på en detaljert og

kronologisk gjennomgang av alle sentrale dokumenter, som tiltalebeslutning,

tingretts- og lagmannsrettsdom, anke og beslutning der anken tillates fremmet. Men

tiltalebeslutning og underliggende avgjørelser må selvfølgelig refereres og trekkes inn

der argumentasjonen krever det.

Om rettsstoffet

Redegjør kort for de rettsspørsmålene som saken reiser.

Beskriv hvor den rettslige uenigheten mellom partene ligger.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

14.12 Hva ankemotparten særlig bør passe på

Ankemotpart

Den som får ordet til tilsvar, bør være bevisst på følgende:

Sørg for imøtegåelse

uten for mye

gjentakelse

Ankemotpartens hovedinnlegg skal imøtegå ankende parts saksfremstilling og

rettsoppfatning.

Kom derfor raskt til kjernepunktene i uenigheten og ikke bruk tid på å gjenta det som

allerede har vært sagt, og som det ikke er uenighet om.

Er ankemotparten uenig i den ankende parts grunnleggende tilnærming til saken og

i hva som er de sentrale spørsmål, kan ankemotparten ved behov gi en selvstendig

fremstilling av hele saken. Begrunn i tilfelle hvorfor et annet opplegg er valgt og pek

på hva uenigheten mellom partene særlig består i.

Om innledning og

faktumdel

Ha et bevisst forhold til om det er nødvendig å gi en selvstendig fremstilling av

faktum, eller om det er tilstrekkelig å vise til den ankende parts hovedinnlegg med

eventuelle suppleringer eller korrigeringer.

Tekst som er lest, behøver sjelden leses på nytt, med mindre argumentasjonen krever

det. Gjør i tilfellet oppmerksom på dette.

Om rettsstoffet

Ha på samme måte som for faktum et bevisst forhold til om det er nødvendig å gi

en selvstendig fremstilling av alt rettsstoffet, eller om det er tilstrekkelig å påvise hvor

den ankende part tar feil i den juridiske analysen. På den annen side må prosedyren

ikke bli for fragmentarisk, slik at helheten og oversikten svekkes. Gå grundig gjennom

sentrale kilder og argumenter for eget syn.

Om dokumentasjon

og kildebruk

Stoff som allerede er lest, bør ikke leses igjen i større utstrekning enn nødvendig for å

få frem poenget/argumentet.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

15. TILBAKEMELDING TIL ADVOKATEN

Tilbud om

tilbakemelding

Høyesterett ønsker å ha en dialog med advokatene og aktorene og gi veiledning

i prosedyrespørsmål. Alle advokater og aktorer som har gjennomført en

ankeforhandling – og altså ikke bare de som har prosedert en prøvesak – kan derfor

kontakte en av dommerne for å få en muntlig tilbakemelding på prosedyreopplegget

og gjennomføringen.

Forutsetningen er at det gis beskjed til protokollsekretæren før rettsmøtet starter om

at det ønskes tilbakemelding. I så fall vil det, når avgjørelsen blir meddelt, bli gitt

informasjon om hvilken dommer som kan kontaktes.

Tilbakemeldingens

innhold

Ved tilbakemeldingen tas det utgangspunkt i de samme retningslinjer som gjelder for

bestått prøvesak, se pkt.

16.5.

Høyesterett kan

be advokater med

møterett ta kontakt

Dersom en samlet rett mener det er ønskelig å rettlede en advokat med møterett, kan

vedkommende samtidig med at avgjørelsen i saken blir meddelt, bli bedt om å ta

kontakt.

NORGES HØYESTERETT – Veiledning for advokater - per august 2023

16. PRØVEADVOKATORDNINGEN

16.1 Formål

Adgangen til å opptre

Kun advokater som har møterett for Høyesterett, eller som oppfyller vilkårene for å

møte til prøve etter reglene i domstolloven § 221, kan være prosessfullmektig for part

eller partshjelper, forsvarer eller bistandsadvokat ved muntlig forhandling i Høyesterett.

En advokat som opptrer som rettslig medhjelper må ha møterett.

Prøveadvokatordningen skal sikre at de advokatene som får rett til å føre saker for

Høyesterett, er egnet til det; det vil si at de bidrar til et godt faktisk og rettslig grunnlag

for Høyesteretts avgjørelser.

16.2 Om å melde seg til prøve

Vilkår for møterett

Møterett krever at advokaten har prosedert to muntlige saker så godt at dommerne

mener vedkommende har vist seg skikket til å føre saker for Høyesterett.

Både sivile saker og straffesaker kan etter nærmere bestemmelser i domstolloven

§ 221 føres som prøvesaker.

Advokater kan ikke møte til prøve i saker underlagt skriftlig behandling. Det gjelder

selv om det holdes rettsmøte i tillegg til den skriftlige behandlingen. I slike saker

kan advokater uten møterett inngi skriftlige innlegg og opptre under et supplerende

rettsmøte. Dette gjelder i begge prosessformer.

Bred

prosedyreerfaring

nødvendig

Forhandlingsformen i Høyesterett gjør det nødvendig å ha bred prosedyreerfaring før

man melder seg til prøve. I dette ligger at prøveadvokaten også bør ha erfaring med

prosedyre for lagmannsrettene.

Prøvesak for plenum

mv.

Saker som går for forsterket rett (plenum eller storkammer), er svært viktige.

Høyesterett vil da kreve mer av advokaten enn ellers. Det anbefales derfor at

slike saker ikke føres som prøvesak, med mindre advokaten har omfattende

prosedyreerfaring fra lagmannsrettene.

Oppfordring til

deltakelse

Høyesterett oppfordrer alle som melder seg til prøve til å delta på Juristenes

utdanningssenters kurs i saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett, se pkt.

18 .

Forberedelse til

prøvesak

Det anbefales at prøveadvokater søker råd og diskuterer opplegg og argumentasjon

med erfarne møterettsadvokater, og om mulig «prøveprosederer» saken for noen.

Mange bruker en kollega i eget firma eller engasjerer en møterettsadvokat fra et

annet firma til dette.

Malen er skrevet av Norges Høyesterett

Sist oppdatert 29. februar 2024.