Felles retningsliner for behandlingen av sivile saker i tingrettane (nynorsk)
1
FELLES
RETNINGSLINER
FOR
BEHANDLING AV
SIVILE
SAKER
I
TINGRETTANE
Nynorsk
FORSLAG
FRÅ
ARBEIDSGRUPPA
Lagt
fram
7. januar
2019
2
Innhald
1.
SAKSFØREBUING
...................................................................................................................................
3
Stemning
og
tilsvar
...............................................................................................................................
3
Tid
for
hovudforhandling
......................................................................................................................
3
Rettsmekling
.........................................................................................................................................
3
Planmøte
...............................................................................................................................................
4
Vidare
saksførebuing
............................................................................................................................
4
Avslutting
av
saksførebuinga
................................................................................................................
4
Sluttinnlegg
og
framdriftsplan
..............................................................................................................
4
2.
HOVUDFORHANDLINGA
........................................................................................................................
5
Generelt
................................................................................................................................................
5
Dokument
til
bruk
under
hovudforhandlinga
........................................................................................
5
Retten
si innleiing,
partane
si saksframstilling
......................................................................................
5
Bevisføringa
..........................................................................................................................................
5
Avsluttande
innlegg
– prosedyrar,
replikk
og
duplikk
..........................................................................
6
Sakskostnadsoppgåve
...........................................................................................................................
6
3
1.
SAKSFØREBUING
Stemning
og
tilsvar
Stemning
og
tilsvar
skal
danne
grunnlaget
for
retten
si
behandling
av
saka.
Planmøte,
tidfesting
av
hovudforhandling
og
vurdering
av
rettsmekling
skal
kunne gjennomførast på grunnlag av desse dokumenta.
Tvistelova
§§
9-2 og
9-3 har
reglar
for
kva
stemning
og
tilsvar
skal
innehalde. Det er vesentleg at dokumenta angir presist:
-
Kva
for
krav
og
påstandar
som
blir
gjort
gjeldande,
og
den
faktiske
og rettslege grunngivinga for desse.
-
Kva
for
bevis
som
vil bli
ført
i tilknyting
til
dei
enkelte
krava.
-
Eventuelle
pro
sessuelle
spørsmål
av
betyding
for
behandlinga
av
saka.
Utgreiingane
bør
vere
stramt
forma,
utan
for
stor
grad
av
argumentasjon.
Stemning
og
tilsvar
må
setjast
opp
oversiktleg.
Vedlegg
skal
namnast
og
nummererast som fastsett i retningslinene for Aktørportalen
.
Er det
manglar
ved
stemning
eller
tilsvar,
vil retten
gi frist
for
retting,
jf.
tvistelova § 16
-5. Dersom retting ikkje blir utført, gir det grunnlag for
avvising.
Tid for
hovudforhandling
Partane kan bli kontakta om reservasjon av tidspunkt for
hovudforhandlinga
så snart
retten
har
mottatt
tilsvar.
Endeleg
tidfesting
av
hovudforhandling skjer seinast under planmøtet.
Partane
bør
gi uttrykk
for
eit
grunngitt
syn
på
kor
lang
tid
som
bør
setjast
av
til
hovudforhandlinga
i saka
i stemning
og
tilsvar.
Det
må
tas
omsyn
til
at tidsbruken og kostnadene skal stå i eit rimeleg forhold til saka si
betyding.
Utgangspunktet til retten er at ein advokat som tar på seg eit
prosessoppdrag, har høve til å møte til hovudforhandling innanfor den
lovgitte
fristen
på
seks
månader.
At prosessfullmektigen
ikkje
har
høve
til å
møte innanfor fristen, vil til vanleg ikkje vere tilstrekkeleg grunn til å
tidfeste hovudforhandling seinare enn den lovgitte fristen.
Rettsmekling
Rettsmekling
er eit
tilbod
frå
domstolen
om
bidrag
til løysing
av
saka
på
ein
rask og formålstenleg måte for alle partane.
Partane bør opplyse i stemning og tilsvar om dei meiner rettsmekling er
ønskeleg.
Dersom
ein
part
ikkje
ønskjer
rettsmekling,
bør
dette
grunngiast.
Retten vil tidleg under saksførebuinga ta opp med partane om ein skal
gjennomføre
rettsmekling.
Både
retten
og
partane
kan
ta opp
dette på
ny
seinare.
4
Før
rettsmeklingsmøtet
vil
retten
førebu
gjennomføringa
av
rettsmeklinga
i
samråd
med
partane.
Det
kan
bli
bestemt
å utsetje
anna
saksførebuing
til
etter rettsmeklingsmøtet.
Planmøte
Retten
skal
styre
saksførebuinga
aktivt
og
planmessig
for
å oppnå
ei rask,
prosessøkonomisk og forsvarleg behandling av saka.
Gjennomføring av planmøte etter tvistelova § 9
-4 er eit viktig ledd i
saksførebuinga. Planmøte skal haldast i alle saker dersom det ikkje er
openbert
at dette
er unødvendig,
eller
dersom
eit
særleg
behov
for
rask
framdrift gjer det nødvendig med planlegging på annan måte.
Planmøte skal til vanleg gjennomførast mellom retten og
prosessfullmektigane
til
partane.
Retten
føreset
at prosessfullmektigane
har gjennomgått punkta i innkallinga med partane si
ne og har gjort
nødvendige avklaringar før møtet.
Planmøte skal haldast så tidleg som mogleg etter at tilsvar er mottatt.
Planmøtet
bør
som
oftast
haldast
som
fjernmøte.
Men
ein
bør
vurdere
om
formåla med møtet kan oppnåast betre ved å ha eit ordinært rettsmøte.
Planmøtet skal fastleggje rammene for behandlinga av saka. Dette vil skje
med utgangspunkt i dei omtvista spørsmåla og ut frå omsynet til
proporsjonalitet.
Partane
må
kunne
grunngi
dei bevistilboda
som
blir
sette
fram, og dei må påvise at dei bevisa som er gjort gjeldande, har betyding
for dei spørsmåla som er omtvista.
Vidare
saksførebuing
Dersom
det
er nødvendig
med
fleire
prosesskriv
under
saksførebuinga,
skal
desse utformast i sa
msvar med tvistelova § 12
-2. Prosesskriv bør ha ei
stram
form.
Det er
unødvendig
med detaljert
argumentasjon
om spørsmål
som skal behandlast under hovudforhandlinga. Ein bør unngå gjentaking
frå tidlegare dokument.
Avslutting av
saksførebuinga
Tidspunkt
for
avslutting
av
saksførebuinga
skal
fastsetjast
i samsvar
med
tvistelova § 9
-10 første ledd.
Etter
avslutta
saksførebuing
gjeld
avgrensingane
i tvistelova
§ 9-16
for
endringar av krav, påstand, påstandsgrunnlag og bevis.
Sluttinnlegg
og
framdriftsplan
Retten
vil
til
vanleg
krevje
at partane
leverer
kvart
sitt
sluttinnlegg,
jf.
tvistelova § 9
-10 andre ledd.
Forslag til framdriftsplan for hovudforhandlinga skal sendast inn samtidig
med sluttinnlegget. Det vil ofte vere formålstenleg at saksøkjaren sin
prosessfullmektig
utarbeider
førsteutkast
til
framdrifts
plan
og
sender
dette
til saksøkte sin prosessfullmektig seinast to arbeidsdagar før fristen går ut.
Framdriftsplanen skal angi tidspunkt for saksframstilling
(innleiingsforedrag), avsluttande innlegg (prosedyre) og forklaringar, og ta
omsyn til vanlege pau
sar. Dersom ikkje retten bestemmer noko anna, vil
partane sitt forslag til framdriftsplan bli lagt til grunn for gjennomføringa
av
hovudforhandlinga.
5
2.
HOVUDFORHANDLINGA
Generelt
Hovudforhandlinga
skal
konsentrerast
om
det
partane
er
usamde
om
-
tvistepunkta.
Partane har ansvar for å tilpasse ressursbruken til saka si art og omfang.
Ved avgjerd av krav om sakskostnader vil retten leggje vekt på om
ressursbruken
har
vore
rimeleg
i forhold
til saka
si betyding,
jf. tvistelova
§ 20
-5 første
ledd.
Dokument til bruk
under
hovudforhandlinga
I dei fleste sakene vil det vere til hjelp for retten om det blir brukt
disposisjon
under
saksframstilling
og
prosedyre.
Sitat
frå
dokument
og
rettskjelder bør ikkje tas inn i disposisjonen.
Andre hjelpedokument bør til vanleg leggjast fram for motparten før
hovudforhandlinga
slik
at motparten
får
nødvendig
tid
til
gjennomgang,
jf.
tvistelova § 9
-14 andre ledd.
Dersom
det
skal
nyttast
juridisk
utdrag,
bør
dette
vere
felles
og
utarbeidd
i
samarbeid mellom partane. Utdraget bør avgrensast til rettskjelder som
det kan bli aktuelt å vise til under hovudforhandlinga.
Retten
si innleiing,
partane si
saksframstilling
Hovudforhandlinga startar med at dommaren klarlegg partane sine
påstandar, påstandsgrunnlag og bevis, jf. tvistelova § 9
-15 første ledd.
Partane
kan
bli
bedne
om
å avklare
enkelte
spørsmål
nærare.
Dommaren
kan også ta opp spørsmål som gjeld gjennomføringa av
hovudforhandlinga.
Saksøkjaren
gir
ei konsentrert
saksframstilling
tilpassa
til
saka
si art
og
omfang, og går gjennom skriftlege bevis.
Saksøkte gjer deretter greie for sitt syn og går gjennom sine skriftlege
bevis.
Innlegget
bør
avgrensast
til
korrigeringar
og
suppleringar,
om
ikkje
saksøkjaren si
framstilling eller saka
sin karakter
gjer det nødvendig
med
ei meir omfattande utgreiing.
Under
saksframstillinga
bør
partane
presentere
dei
rettslege
spørsmåla,
men ikkje kome med omfattande rettsleg argumentasjon.
Bevisføringa
Det
skal
ikkje
førast
bevis
om
forhold
som
partane
er samde
om.
Partane
kan likevel presentere bevis som er knytte til uomtvista faktum, så langt
dette er nødvendig for å sikre at retten forstår saka.
Dokumentbevis blir ført ved at beviset blir gjennomgått og det som er
viktig,
blir
påpeika,
jf. tvistelova
§ 26
-2. Opp
lesing
bør
avgrensast
til
dei
delane
av
dokumentet
som
er sentrale
for
argumentasjonen
til
parten.
Parts
- og
vitneforklaringar
skal gjennomførast
med konsentrasjon
om
tvistepunkta
i saka.
Spørsmål
bør
stillast
i ei open
form.
Ein
bør
unngå
leiande, argume
nterande og uklare spørsmål.
6
Partane
bør
kontinuerleg
vurdere
om
den
bevisføringa
som
alt
er
gjort,
er
tilstrekkeleg,
slik
at vidare
bevisføring
kan
fråfallast.
Avsluttande innlegg
– prosedyrar,
replikk
og duplikk
Prosedyrane
bør
konsentrerast
om
kommentarar
til
bevisføringa
og
saka
sine rettslege sider. Det bør ikkje leggjast fram nytt bevismateriale.
Replikk bør avgrensast til den delen av prosedyren til
saksøkte
som gir
grunnlag
for
ytterlegare
behandling.
Replikken
skal
ikkje
vere
ei gjentaking
eller vidareføring av saksøkjaren sin prosedyre.
Duplikk
bør
avgrensast
til
å kommentere
spørsmål
som
er behandla
i
replikken.
Sakskostnadsoppgåve
Sakskostnadsoppgåve, forma ut i samsvar med krava i tvistelova § 20
-5
tredje ledd, skal leverast ved avsluttinga av hovudforhandlinga. Seinare
supplering av oppgåva kan berre tillatast dersom storleiken på
enkeltpostar ikkje er kjende på det tidspunktet. S
uppleringa må gjerast
innan
den
fristen
retten
fastset.
Dersom
det
er fleire
partar
på
same
side,
skal sakskostnadene fastsetjast særskilt for kvar part, jf. tvistelova § 20
-6
første
ledd.