Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister
Nasjonal
veileder for
behandling av
foreldretvister
Versjon 2.0
Oppdragsgiver:
Domstoladministrasjonen
Utarbeidet av:
En prosjektgruppe ledet av tingrettsdommer Inger Bonnie Gjerde
Videreutviklet og oppdatert i 2019 av tingrettsdommer Rikke Lassen
Dato:
1. mars 2019
Versjon:
2.0
Nasjonal veileder for
behandling av foreldretvister
| Side 3 av 70
Innhold
Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister
SIDE 5
1.
Saksforberedelsen når saken kommer inn
SIDE 6
2.
Gjennomføring av planmøte
SIDE 7
3.
Første saksforberedende møte
SIDE 9
4.
Andre saksforberedende møte
SIDE 12
5.
Evt. tredje saksforberedende møte eller fler
SIDE 13
6.
Overgang til hovedforhandling/saker som går direkte til hovedforhandling
SIDE 13
7.
Dom uten hovedforhandling
SIDE 16
8.
Dom selv om en av partene ikke møter
SIDE 16
9.
Gjentatte søksmål
SIDE 16
10.
Når det er en parallell sak etter lov om
barneverntjenester
SIDE 17
11.
Saker med sperret adresse
SIDE 19
12.
Tilbakemelding til barnet
SIDE 19
13.
Saker om foreldreansvar der en av foreldrene er
utenlands eller forsvunnet,
og/eller foreldreansvaret er registrert som
ukjent
SIDE 20
14.
Saker om foreldreansvar etter forelders dødsfall
SIDE 22
15.
Om oppnevning av egen advokat for barnet
SIDE 23
16.
Særlig om lagmannsrettens behandling
SIDE 23
17. Vedlegg
SIDE 25
Vedlegg 1
Innkallingsbrev planmøte i foreldretvist
SIDE 26
Vedlegg 2
Rettsbok planmøte i foreldretvist
SIDE 27
Vedlegg 3
Planbrev i foreldretvist
SIDE 30
Vedlegg 3A
Informativt innkallingsbrev til rettsmøte før kjennelse
SIDE 31
Vedlegg 4
Huskeliste for samtale med barn, egen eller ved sakkyndig,
barneloven § 61 første ledd nr. 4, jf. § 31
SIDE 32
Vedlegg 4A
Forslag til mal for samtale med barn og referat, barneloven § 61 første ledd nr. 4, jf. § 31
SIDE 33
Vedlegg 4B
Innkalling til barnesamtale
SIDE 35
Vedlegg 5
Brev til barneverntjenesten, innhenting av dokumentasjon
SIDE 36
Vedlegg 6
Brev til politidistriktet, innhenting av dokumentasjon
SIDE 37
Vedlegg 7
Støttet eller beskyttet tilsyn
SIDE 38
Vedlegg 8
Mandat for sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 1
SIDE 41
Vedlegg 9
Mandat for sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 3
SIDE 42
Vedlegg 10A
Innhold til rettsbøker for første og andre (senere) saksforberedende rettsmøte etter barneloven
§ 61 første ledd nr. 1.
SIDE 44
Vedlegg 10B
Momenter til spørsmålsstilling under partsforklaringene
SIDE 49
Vedlegg 11
Huskeliste, momenter til robust rettsforlik, og til domsslutning
SIDE 50
Vedlegg 11A
Eksempel på rettsforlik når den ene parten skal ha vanlig samvær etter barneloven § 43
annet ledd (se også gjennom viktige punkter i vedlegg 11).
SIDE 51
Vedlegg 12
Eksempel på protokollert midlertidig avtale, barneloven § 61 første ledd nr. 7.
SIDE 52
Vedlegg 12A
Mal for kjennelse om samvær med støttet etter beskyttet tilsyn, kan også benyttes
til slik del av dom.
SIDE 53
Vedlegg 12B
Om rustesting for saksopplysning eller som betingelse for samvær el.lign.
SIDE 57
Vedlegg 13
Brev for å vise tilbake til mekling på familievern
kontoret etter barneloven § 61 første ledd nr. 2,
eksempel brev til parter/prosessfullmektiger
SIDE 59
Vedlegg 13A
Vise tilbake til mekling på familievernkontoret etter barneloven § 61 første ledd nr. 2,
Eksempel, brev til familievernkontoret
SIDE 60
Vedlegg 14
Brev for å henvise til veiledning fra familievernkontor i prøve
periode etter barneloven
§ 61 første ledd nr. 7, brev til familievernkontoret
SIDE 61
Vedlegg 15
Det materielle spørsmålet om dommerbytte
SIDE 62
Vedlegg 16
Foreslått tillegg til innkallingsbrev til hovedforhandling
SIDE 64
Vedlegg 17
Nærmere om hjemmelsgrunnlag for sperret adresse, forholdet mellom sperret adresse og
foreldretvister, og praktisk tilnærming til sakene
SIDE 65
Nasjonal veileder for
behandling av foreldretvister
| Side 4 av 70
Nasjonal veileder for
behandling av foreldretvister
| Side 5 av 70
Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister
Etter at saksbehandlingen i barnelovsaker ble endret ved innføring av «konflikt og
forsonings-modellen» har domstolenes håndtering av sakene vært i betydelig endring og
utvikling. Disse sakene utgjør en stor andel av tvistesakene som behandles i førsteinstans.
Stortinget har, etter at den nye modellen ble innført, vedtatt flere lovendringer for å fremme
barneperspektivet og barns rettigheter. Departementet har gjennomført ulike evalueringer
av hvordan sakene behandles av domstolene, jf. blant annet redegjørelser i Prop. 85 L
(2012-2013). Nye regler medfører behov for kompetansetiltak, nye arbeidsmetoder og økt
tidsbruk. Evalueringer viser også at det er sentralt at retten sørger for en riktig utvelgelse
av hvilke saker som egner seg for en meklingsbasert tilnærming, og hvilke saker som
straks bør tilrettelegges for hovedforhandling.
Gjennom blant annet FNs barnekonvensjon, og ved vedtakelsen av Grunnlovens § 104 har
Norge forpliktet seg til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i foreldretvister.
Dette gjelder også for saksbehandlingen, og i forhold til at barnet skal informeres og høres
på en god måte før det tas beslutninger eller inngås rettsforlik. Saker etter barneloven er
ikke undergitt partenes frie rådighet. Retten har derfor ansvar for at saken er forsvarlig
opplyst, jf. tvisteloven § 11-4, om nødvendig ved at retten krever andre og flere bevis, jf.
tvisteloven § 21-3 annet ledd, og for at resultatet er til barnets beste. Dette gjelder også
dersom saken avsluttes ved rettsforlik, jf. tvisteloven § 19-11 tredje ledd.
Saksbehandlingsreglene gir stort rom for skjønn og variasjon. Dette gir god mulighet for
tilpasning til den konkrete saken. På den annen side kan dette også gi stor variasjon i prak-
sis, noe som betyr at prosessen kan være lite forutsigbar for parter og profesjonelle aktører.
Deler av barnelovsprosessen er spesialprosess. Den kan derfor reise andre spørsmål, og
foranledige andre løsninger enn den ordinære prosessen etter tvisteloven.
Denne veilederen er blitt til gjennom et prosjektarbeid i regi av DA. Arbeidet har vært gjen-
nomført i 2015 og 2016 av en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra DA og flere
domstoler. Under prosessen har det vært innsamlet materiale fra en rekke domstoler og det
har vært kontakt med psykologforeningen, advokatforeningen, Bufdir, Barneombudet mfl.
Versjon 2.0. er en oppdatert versjon
utarbeidet av tingrettsdommer Rikke Lassen våren
2019. Den enkelte dommer står som alltid fritt i sine dommerbeslutninger. Veilederen er
ikke ment som noen bindende retningslinje for hvordan dommere skal behandle slike saker.
Det vil alltid være mange ulike måter å håndtere slike saker på, og det vil også være ulike
oppfatninger om hva som er den beste måten å håndtere en sak på. Likevel håper vi at vei-
lederen kan være et fundament, en inspirasjon og et praktisk hjelpemiddel. Det er også et
håp at bruk av veilederen vil medføre at saksbehandlingen blir mer åpen og forutsigbar for
partene og de profesjonelle aktørene uansett hvilke beslutninger den enkelte dommer tar.
Det er arbeidsgruppens oppfatning at planmøte, jf. tvisteloven § 9-4 (jf. veilederen punkt 1) bør
tas i bruk på bred basis, også i foreldretvister. De domstoler og dommere som har tatt i bruk
planmøte gir tilbakemelding om at dette fungerer meget godt. Et tidlig planmøte (ev. planbrev)
innebærer at partene får rask respons fra retten. Det gjør at saken tidlig kommer inn på
«riktig spor». Et planmøte der den kommende prosessen drøftes med prosessfullmektigene
gjør det mer forutsigbart hvordan dommeren vil legge opp behandlingen. I tillegg er det grunn
til å tro at bruken av planmøter vil kunne redusere den totale tidsbruken i disse sakene.
Vi anbefaler deg å sette av litt tid til å skumme gjennom hele veilederen i sammenheng, og
ikke bare gå rett til vedleggene. Slik får du de beste forutsetningene for å bruke den som et
praktisk verktøy.
Nasjonal veileder for
behandling av foreldretvister
| Side 6 av 70
1.
Saksforberedelsen når saken kommer inn
Ny sak registreres og tildeles.
Sjekk
›
at det foreligger gyldig meklingsattest.
›
barnets bosted, verneting, eventuelt sperret adresse.
›
barnets alder (jf. spm. om å høre barnet).
›
barnets navn og alder inn i saksforside Lovisa.
›
Foreligger rettslig interesse?
Pålegg om tilsvar sendes ut snarest mulig. Det gis normalt ca. 2 ukers tilsvarsfrist med dato,
kortere dersom saken haster (se nedenfor om hastesaker)
Telefonisk planmøte berammes normalt så raskt som mulig etter at stevning er innkommet.
Planmøtet bør berammes på den dommeren som skal ha det saksforberedende rettsmøtet.
Planmøtet kan gjerne holdes en til to dager etter tilsvarsfristen. Om det er mulig kan
sakkyndig delta i planmøtet, dette praktiseres av enkelte domstoler
›
Vedlegg 1:
Innkallingsbrev planmøte i foreldretvist
Når tilsvar er kommet inn, gjennomføres normalt telefonisk planmøte, alternativt planbrev,
for eksempel der det er selvprosederende parter
›
Vedlegg 2:
Rettsbok planmøte i foreldretvist
›
Vedlegg 3:
Planbrev i foreldretvist
Vurder berammelse av saksforberedende rettsmøte.
Hvis saken haster
Saken kan haste ved at det er anført at barnet er utsatt for vold, overgrep eller andre skade-
lige forhold, eller for eksempel;
›
En part vil flytte med barnet
›
Samværsnekt
›
Utreiseforbud
›
Tvangsmulkt er begjært
›
Besøks- eller kontaktforbud er begjært
›
Tvangsvedtak etter lov om barneverntjenester er varslet
Om det anføres at saken haster kan det være hensiktsmessig at dommeren tar kontakt med
partene/prosessfullmektigene før tilsvar har innkommet, (evt. i telefonmøte). Dette for å
avtale tidspunkt for rettsmøte og avklare om sakkyndig bør oppnevnes. Det bør også avklares
om hastesituasjonen riktigere kan håndteres av andre instanser ved eventuell akuttplassering
av barneverntjenesten, ileggelse av besøks- og kontaktforbud av politiet etc.
Skal det avsies
midlertidig avgjørelse
og skal det eventuelt avholdes rettsmøte for muntlige
forhandlinger før kjennelse etter barneloven § 60? Retten «kan» avsi kjennelse, og «skal»
avsi kjennelse, jf. § 60 første ledd fjerde punktum etter krav fra en part «dersom det er ein
risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller
psykiske helsa blir utsett for skade eller fare».
Nasjonal veileder for
behandling av foreldretvister
| Side 7 av 70
Spørsmål om habilitet for en dommer som har avsagt en midlertidig avgjørelse i en for-
eldretvist er drøftet av Borgarting lagmannsrett i LB-2010-111233. Dommeren ble kjent
inhabil på grunn av utformingen av kjennelsen. Se også
vedlegg 15
om habilitet.
I noen saker begjæres det midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60 for å påvirke saksbe-
handlingstiden. Da kan behovet ofte dekkes ved rask kontakt for berammelse av planmøte og
saksforberedende rettsmøte. Der det anføres reell fare for barnet uten rask avgjørelse, må
saken gis høy prioritet.
Hvis det er forsvarlig ikke å avsi kjennelse straks, bør det gjennomføres muntlig forhandling
før saken tas opp til kjennelse. Muntlig forhandling er imidlertid ikke en nødvendig forutset-
ning hvis saken kan opplyses tilstrekkelig uten, jf. barneloven § 60 fjerde ledd. Se ellers note
187 til barneloven § 60 i Gyldendal rettsdata.
Vedlegg 3A,
informativt innkallingsbrev til rettsmøte før kjennelse
Barn som etter sin alder eller utvikling skal høres, må høres også før en midlertidig avgjørelse.
2.
Gjennomføring av planmøte
Aktuelle tema for planmøtet:
Sjekk gjerne i folkeregisteret før planmøtet at registrering av foreldreansvar der er overens-
stemmende med hva partene har oppgitt, rettsvirkningene følger av det som er ”meldt til
folkeregistermyndigheita”, barneloven § 39.
Om utenrettslig mekling er prøvd, hvor mange timer det er forsøkt meklet og eventuelt om
partene har inngått en midlertidig avtale. Korrekt antall meklingstimer framgår ikke av mek-
lingsattest, som utstedes etter én time, men av meklingsprotokollen, som partene kan bes
innhente og legge fram
Er det aktuelt å vise partene tilbake til mekling etter barneloven § 61 første ledd nr. 2? Se
nærmere i
vedlegg 13-13A
, og ikke vis saker tilbake til mekling uten telefonisk forhånds-
avklaring med familievernkontoret
Berammelse av rettsmøte el. hovedforhandling.
Informasjon om saksgang og gjennomføring av rettsmøte, herunder om hvordan denne dom-
meren samarbeider med sakkyndig før og mellom rettsmøter. Avklar om det er innvendinger.
Oppnevning av sakkyndig, mandat, eventuelle habilitetsspørsmål og om den sakkyndige bør
ha en spesiell kompetanse. https://www.psykologforeningen.no/publikum/sakkyndiglisten
Partenes syn på spørsmålet om den sakkyndige bør snakke med partene forut for møtet.
Partenes syn på spørsmålet om den sakkyndige/dommeren eller begge bør snakke med
barnet før møtet eller om dette bør utstå til etter at saksforberedende møte er avholdt.
›
Få en oversikt over barnets fungering, på hvilken måte barnet er involvert i konflikten
og om det er særlige forhold som det må tas hensyn til.
›
Er barnet hørt i forbindelse med meklingen?
›
Har partene synspunkter på hvor samtalen bør gjennomføres, (kan avhenge av barnets
alder og fungering).
›
Barnets syn på hvordan det vil høres, ønsker barnet å snakke med dommeren?
›
Ved flere barn bør barna som hovedregel høres hver for seg, men avklar hva partene
mener om dette.
Nasjonal veileder for
behandling av foreldretvister
| Side 8 av 70
›
Avklar om det er ytterligere informasjon dommeren / den sakkyndige bør ha før samta-
len med barnet gjennomføres.
›
Om dommeren tar sikte på å gjennomføre samtalen uten sakkyndig til stede, anbefales
det å bruke en saksbehandler som rettsvitne.
›
Søk å avklare hvordan man best kan forberede barnet på samtalen.
»
Vedlegg 4:
Huskeliste for samtale med barn, egen eller ved sakkyndig og 4A:
Ramme for referat fra slik samtale + samtalemal, samt 4B: Innkallingsbrev til slik
samtale. På DA og Barneombudets nettsider finner man animasjonsfilmen ”Hva
skjer i retten når mamma og pappa krangler om meg”. Alle domstoler har tilgang til
DAs veiledningsfilm om barnesamtalen)
Se også på domstolenes intranett refleksjons-grunnlaget http://intranett/Faglig/barn-i-dom-
stolen/den-gode-barnesamtalen-i-foreldretvistar/
›
Bør det innhentes dokumentasjon fra barneverntjenesten?
»
Vedlegg 5:
Brev til barneverntjenesten, innhenting av dokumentasjon
›
Bør det innhentes dokumentasjon fra politiet?
»
Vedlegg 6:
Brev til politidistriktet, innhenting av dokumentasjon
Når det innhentes slik dokumentasjon, må den praktiske dokumenthåndteringen avklares.
Vanligvis vil alt retten mottar gjøres kjent for partene, og det er praktisk at mottatte doku-
menter sendes prosessfullmektigene med oppfordring om å påberope det man mener har
betydning som bevis, jf. tvisteloven § 21-7. Retten må også selv vurdere hvilke dokumenter
som bør inngå for å sikre en forsvarlig opplysning, jf. tvisteloven §§ 11-4 og 21-3 annet ledd.
Hvordan dokumentene gjøres kjent for partene vil være avhengig av om partene har parts-
rettigheter i underliggende sak, og om det er snakk om personsensitive opplysninger. Det
anbefales å drøfte dette med prosessfullmektigene. Se nærmere om håndteringen også på
Oslo tingretts intranett http://intranett/contentassets/95f02739782b47969d139297f7cfd0ff/
veileder-for-innhenting-av-straffesaksdokumenter-i-sivile-saker.pdf
›
Er det aktuelt å innhente uttalelse fra barneverntjenesten etter barneloven
§ 61 første ledd nr. 6?
›
Er det behov for samordning med, eller informasjonsinnhenting fra, parallell sak om
barnet etter barnevernloven (se punkt 9), eller straffesak (tilrettelagt avhør?), besøks-
forbud, eller sak etter utlendingsloven?
›
Er det aktuelt å oppnevne egen advokat for barnet, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 5?
Se nærmere om dette nedenfor under punkt 15.
›
Er det behov for tolk?
›
Er det taushetsplikt som bør oppheves?
»
Politi, politiregisterloven § 30
»
Forvaltningsmessig taushetsplikt (skole, barnehage) kan løses ved samtykke fra
parten(e), eventuelt samtykke fra departementet, tvisteloven § 22-3
»
Profesjonsbestemt taushetsplikt krever samtykke fra parten, men se Rt-2004-1668,
avsnitt 41. Se også Rt-2015-1179 (LB-2015-143408), samtykke til at sakkyndig gis
tilgang til full helsejournal uten at motparten automatisk får tilgang.
»
Familievernkontorene er nevnt i tvisteloven § 22-3 hvor de er omtalt sammen med
instanser som har forvaltningsmessig taushetsplikt. Familievernkontorloven §§ 5
og 5 a viser til taushetsplikt etter helsepersonelloven, altså profesjonsbestemt som
IKKE kan oppheves av departementet.
Andre forhold av betydning for saksforberedelsen?
Nasjonal veileder for
behandling av foreldretvister
| Side 9 av 70
›
Vedlegg 7:
Støttet eller beskyttet tilsyn. Hvis dette er en aktuell problemstilling må
advokatene avklare hvorfor, og videre hva som er begrunnelsen for å velge den ene
ordningen fremfor den andre (beskyttet eller støttet)
›
Rustesting? Se
vedlegg 12B
Dommeren tar stilling til om sakkyndig skal oppnevnes etter å ha hørt partene. Dersom
sakkyndig skal ha kontakt med partene, barnet eller andre før rettsmøtet, bør det normalt
inngå i mandatet at det utarbeides et kort, skriftlig notat, som oversendes retten og partene.
Dersom sakkyndig skal snakke med barnet, anbefales det at vedkommende utarbeider et
notat fra samtalen, se over under
vedlegg 4 flg
.
»
Vedlegg 8:
Mandat for sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 1
»
Vedlegg 9:
Mandat for sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 3
»
Sakkyndig velges normalt blant de som står på psykologforeningens liste over
sakkyndige som har gjennomført utdanningsprogrammet for barnefaglig sakkyndige,
eller fra tingrettens eget utvalg over sakkyndige, forutsatt at de har gjennomført
nevnte utdannelse. Partene og den sakkyndige innkalles til saksforberedende møte
iht. barneloven § 61 første ledd nr. 1, med mindre det er avklart at rettsmøte ikke er
hensiktsmessig.
3.
Første saksforberedende møte
Del 1 av møtet:
De fleste dommere foretrekker å møte den sakkyndige ca. 15 minutter før rettsmøtet.
En slik forberedende samtale kan alternativt skje pr. telefon. I formøtet blir dommeren
orientert om ev. opplysninger som er innhentet, og dommeren planlegger i samråd med
sakkyndig hvordan rettsmøtet skal gjennomføres. Dommeren kan gjerne presisere overfor
den sakkyndige at det i samtalen ikke kan utveksles informasjon eller vurderinger som ikke
gjøres kjent for partene i rettsmøtet.
Etter innledende formaliteter (presentasjon, habilitet m.m.), bør dommeren holde en kort
innledning med orientering om prosessen og formålet med saksbehandlingsformen gene-
relt, eventuelt konkret om formålet med møtet i den konkrete saken.
Momenter som kan brukes til innledningen:
›
Dommeren har ansvar for sakens opplysning, taushetsplikt er opphevet for barnevern-
tjenesten jf. barneloven § 61 a, det forutsettes at partene opphever annen taushetsplikt,
for barnehage, skole, helsepersonell og lignende (om dette ikke er avklart i planmøtet).
›
Barneloven legger opp til at retten skal forsøke mekling mellom partene.
›
Mange fordeler med å komme til enighet.
›
Foreldrekonflikter har negativ innvirkning på barna.
›
Muligheten for prøveordninger med bistand fra sakkyndig.
›
Alternativ til dom- konfliktdempende og mulighet for tilpassede/fleksible løsninger.
›
Hensynet til barnets beste er alltid det overordnede, retten har ansvar for at saken er
godt opplyst og gir grunnlag for en god løsning for barnet. Om hensynet til barnets
beste tilsier det, bestemmer dommeren at saken ikke er egnet for mekling og at det
skal avholdes hovedforhandling.
›
Den sakkyndiges bidrag og rolle i prosessen.
›
Partenes og advokatenes rolle.