Det finnes flere håndskrevne eksemplarer av Landsloven, Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, selv om originalen er tapt. Et håndskrift i Det Kongelige Bibliotek i København, Codex Hardenbergianus (eller Hardenbergs Codex), inneholder en avskrift av Landsloven fra første halvdel av 1300-tallet, og regnes som den vakreste. Den kan du lese mer om i egen sak om Codex Hardenbergianus.
Håndskriftene er laget av skinn og kunne derfor brukes til både klesplagg og innbinding av nye bøker. Det har ført til at mange er forsvunnet -–eller, heller, resirkulert til nye formål. Særlig etter at Kristian 4s Norske Lov kom i trykt form i 1604, ble de gamle håndskriftene overflødige. Christian IVs Norske Lov av 1604 var i stor grad en oversettelse av Magnus Lagabøtes landslov av 1274 og gjaldt helt til Christian Vs Norske Lov av 1687 kom.
De fleste håndskriftene befinner seg i danske og svenske biblioteker. Håndskriften på bildet har signaturen Ms.4° 317 og befinner seg i Nasjonalbiblioteket. Det stammer fra første halvdel av 1300-tallet, og er skrevet på pergament.
I Nasjonalbibliotekets katalog står det at sidene 103–127 er sammenholdt med teksten i Norges gamle Love (Magnus Lagabøtes lov), og at en del av bladene i manuskriptet står i gal rekkefølge.
Utsnitt av Magnus Lagabøters landslov, Ms.4° 1. Bilde: Nasjonalbiblioteket.
Den andre lovavskriften, som også befinner seg i Nasjonalbiblioteket, er fra starten av 1300-tallet og også på pergament. Den er bundet sammen med senere retterbøter. Forsatsen er fragmenter av et latinsk legendarium, blant annet «De sancto Georgio». Manuskriptet ble sist konservert i 2017.
Mer om begge kan leses i boken av professor i norrøn filologi, Magnus Rindal Handskrifter av norske mellomalderlover ved Nasjonalbiblioteket.
Artikkelen er laget i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.
