Jussens historie 5: Norges vakreste landslov – Codex Hardenbergianus
Originalhåndskriftet til Landsloven, Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 er tapt, men det finnes flere avskrifter og fragmenter, noen av dem i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling. Et håndskrift i Det Kongelige Bibliotek i København, Codex Hardenbergianus (eller Hardenbergs Codex), inneholder en avskrift av Landsloven fra første halvdel av 1300-tallet. I 2018 kom det på utlån til Norge – og det er her ennå, foreløpig til 2028.
Oppkalt etter dansk enke
Ifølge professor emeritus i norrøn filologi, Magnus Rindal, finnes det 39 håndskrifter med Magnus Lagabøtes landslov – men «Hardenbergianus er vakrare enn alle dei andre». Det er uklart om det er laget på Island eller i Norge, men det kom til Bergen i ca. 1350 og er oppkalt etter Helvig Hardenberg, født i 1540, datter av lensherre Jacob Eriksen Hardenberg på Fyn. Hun giftet seg med Erik Ottesen Rosenkrantz, som var lensherre på Bergenhus fra 1560 til 1568. Muligens er boken en gave fra lensherren. På første side står det «denne bog hører meg». Hun tok med håndskriftet til Danmark i 1568 og døde i Odense. I en katalog for 1663–1670 har det havnet i Det Kongelige Bibliotek i København, antagelig via Rosenkrantz-familien.
Skrevet på skinn
Håndskriftene er laget av skinn og kunne derfor brukes til både klesplagg, innbinding av nye bøker og mapper til regnskap. Det har ført til at mange er forsvunnet – eller, heller, blitt resirkulert til nye formål. Christian 4.s Norske Lov ble trykt i 1604 og erstatter på mange vis lovene i gamle håndskriftene på norrønt, selv om Christian 4.s Norske Lov av 1604 i stor grad en oversettelse av Magnus Lagabøtes landslov av 1274. Med visse endringer og tillegg var innholdet i Landsloven gjeldende helt frem til Christian 5.s Norske Lov av 1687.
Samlet Norge til ett lovrike
– Magnus Lagabøtes landslov av 1274 samlet Norge til ett lovrike, forklarer jussprofessor og rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde. Før denne nasjonale, felles loven hadde de ulike domstolene Frostating, Gulating, Eidsivating og Borgarting hver sine lover. Det var likevel noen små forskjeller i den nye nasjonale versjonen også, særlig om retten til hevn, som står sterkere i noen varianter enn andre.
– I den vi regner som originalen har ikke borgere rett til å hevne seg på dem som loven har dømt til å ha begått urett, men i noen av de lokale variantene har hevnen likevel vært tillatt, sier Sunde.
Ikke desto mindre, mener han, gjorde Landsloven Norge norsk.
– Loven var norsk identitet i tidlig middelalder. Å ha en lov, var å være norsk. Å være norsk var å være under Landsloven, sier han.
– Vi er jo over gjennomsnittet glad i lov i Norge. 17. mai handler om lov. Og vi sier at med lov skal landet bygges. Vi er også veldig lovlydige, se bare på koronareglene vi hadde i to år, sier Sunde. Iblant er vi kanskje for lovlydige.
– Norge er jo ikke et land uten overgrepshistorie, se bare på hvordan psykisk syke ble behandlet frem til 1980-tallet, samer til 1960-tallet, sigøynere til 1940-tallet, for å nevne noen viktige, minner Sunde om.
Norge pioner i Europa på lovutvikling
Det mange ikke vet, er at Norges landslov var én av to i Europa som faktisk fungerte (den andre er den svenske). Landsloven ble derfor et pionerprosjekt i Europa.
– Et samfunn gjennomregulert av lov var noe nytt i Europa. For store land i Europa kan vi vel si at det først skjer etter den franske revolusjon, sier Sunde.
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er enig.
– Landsloven er norsk, men også europeisk historie, sier Myhre og minner om at da den ble til, var ikke Norge et lite land. Norge var et mellomstort europeisk rike, med Europas største flåte.
– For å forstå Norge, må vi forstå Landsloven.
Sunde er involvert i et ti år langt forskningsprosjekt på Nasjonalbiblioteket, som varer til 2024. I 2020 kom derfor Landsloven på norrønt i digital utgave. I 2024 kommer den standardiserte Landsloven på moderne norsk og engelsk.
Artikkelen er et samarbeid med Nasjonalbiblioteket.
Tidligere artikler i serien:
Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet
Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd
Jussens historie 3: Rettshistorie er et viktig verktøy også i dagens rettskilder
Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie