Fleischer skiller seg fra andre rettsvitenskapelige teoretikere ved at han gjennom sitt yrkesliv har hatt to kontorer og to yrkeskarrierer, både som spesialkonsulent og rådgiver i Utenriksdepartementet og i akademia som jussprofessor.
Fleischer er født i Oslo i 1936 og tok artium 17 år gammel i 1954. Med gode resultater var det mange valgmuligheter for unge Fleischer. På tross av interessen for matematikk og fysikk falt valget på det juridiske studium. I ettertid kan man kanskje si at det lå i kortene for Fleischer å bli jurist fordi han som sønn av byrettsjustitiarius Carl Johan Fleischer fikk viktige impulser fra tradisjonell og solid norsk embetsmannskultur.
Ved siden av å lese juss brukte Fleischer sitt første høstsemester i 1954 på den daværende forberedende prøven i filosofi, som han besto med toppkarakter. I 1955 tok han deleksamen i sosialøkonomi for jurister før det ble et avbrudd fra studiene i 1956 med 16 måneders militærtjeneste. Fleischer fullførte jussen i 1960 med rent laud.
Allerede i 1963, vel to og et halvt år etter eksamen, utga 26 år gamle Fleischer sin doktoravhandling «Fiskerijurisdiksjon – en undersøkelse av folkerettens regler om jurisdiksjonskompetanse, særlig med henblikk på fiskerisoner utenfor territorialgrensen». Desember samme år var Fleischer utsendt som norsk representant på den Den europeiske fiskerikonferansen i London. Der mottok han telegram fra Frede Castberg om at avhandlingen enstemmig var besluttet godkjent. I 1964 fikk Fleischer doktorgrad som den yngste dr. juris i Universitetets historie, bare 27 år gammel. Denne opplysningen kom frem under doktormiddagen da Castberg fortalte at han selv ikke lenger var den yngste dr. juris, noe han oppnådde i en alder av 28 år. Fleischers prøveforelesninger for doktorgraden pekte fremover og tok i realiteten avstand fra det som var hevdet og allment akseptert blant norske jurister på den tiden. Manuskriptene til Fleischers prøveforelesninger ble senere utgitt i tidsskriftet Lov og Rett. Samlet innebar doktoravhandlingen med disputasen og prøveforelesningene en faglig maktdemonstrasjon med bidrag i folkerett, norsk offentlig rett og norsk privatrett.
Samtidig som Fleischer leverte sin doktorgrad jobbet han for Utenriksdepartementet, en jobb han startet i litt før han var ferdig utdannet i 1960. Der jobbet han med utvidelsen av fiskerigrensen til 12 nautiske mil; et tiltak som var kontroversielt i forhold til både Sovjetunionen og Norges allierte. Fra 1961 – 2006 holdt Fleischer forelesninger ved Universitetet i Oslo om rettskilder, avtalerett, erstatningsrett, statsrett, folkerett, ekspropriasjonsrett og plan- og bygningsrett. I 1962 ble han universitetslektor i privatrett – i praksis særlig kjøpsrett, avtalerett og obligasjonsrett. Ved siden av dette jobbet Fleischer som spesialkonsulent for UD i visse folkerettslige spørsmål fra 1962-1986. Gjennom sin jobb for UD skrev Fleischer allerede i 1962 det grunnleggende dokumentet i norsk oljehistorie: «Spørsmål om Norge bør gjøre krav på kontinentalsokkelen». På bakgrunn av dette utformet han i 1963 utkastet til loven om undersjøiske naturforekomster som sikret verdiene og fremtidig velferd for det norske samfunn.
I 1969 ble Fleischer utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo ved institutt for offentlig rett. Under sjørettskonferansen i Brussel i 1969, om beskyttelse mot oljesøl fra tankskip, og under de forberedende drøftelsene i FNs skipsfartsorganisasjon IMCO (nå IMO) spilte Fleischer en sentral rolle. I 1968 utga Fleischer boken «Grunnlovens grenser» som fremmet en annen og mer liberal fortolkning av Grunnloven § 105 som ga anledning til beskyttelse av naturverdier i en helt annen grad enn tidligere.
Fra 1970–1972 var Fleischer medlem av EF-kommisjonens komité til vurdering av utvidelsen av EF parlamentets myndighet. Komitéens rapport ble grunnlaget for revisjonen av Roma-traktaten og det generelle traktatverket i EU. Fra 1970–1971 skrev Fleischer utkast til en generell internasjonal konvensjon om miljøvern og miljøsamarbeid mellom statene, «Draft convention on environment cooperation among nations», på forespørsel fra World Peace Through Law Center. Dette var det første utkastet til en slik type konvensjon som noensinne var blitt skrevet.
Havrettsutviklingen var noe Fleischer jobbet med i mange år, og innføringen av den 200 mils økonomiske sonen var en betydelig juridisk-faglig vinning. Norges og andre kyststaters suverene rettigheter og kontroll med fiske ble utvidet fra 12 til 200 mil – hele det juridiske verdenskartet ble forandret. Fra 1973–1982 deltok Fleischer som medlem av den norske delegasjonen til FNs 3. havrettskonferanse. Dette arbeidet resulterte i vedtakelsen av FNs havrettskonvensjon. Andre viktige oppdrag på vegne av Norge og UD, samt Olje- og energidepartementet var deltakelse i forhandlingene om delelinjen i Barentshavet, om diverse olje- og gassfelt, rørledninger på kontinentalsokkelen og om forurensningsansvar for sokkelvirksomhet.
Fleischer har på bakgrunn av sitt arbeid med havretten fått stor internasjonal anerkjennelse og ble blant annet bedt om å skrive det sentrale kapittelet om fiskeriene og de biologiske ressurser i det franske verket «Traité du nouveau droit de la mer» (Dupuy og Vignes, red. 1985), og i det engelske verket «A Handbook on the New Law of the Sea» (Dupuy og Vignes, red. 1991) utgitt i regi av folkerettsinstituttet i Haag. Fleischers rolle innenfor folkeretten og andre rettsområder har gitt ham en spesiell plass i norsk rettshistorie. Professoren har utgitt flere bøker innen ulike fagområder og er også hyppig sitert av både norske og utenlandske jurister.
Fra 1986 ble Fleischer utnevnt i statsråd som UDs rådgiver i folkerett. I 2006 ble han anmodet av utenriksministeren om å fortsette i stillingen. Fleischer fortsatte samtidig å jobbe som juridisk forsker. Ved det Nord-nordiske juristmøtet i 2018 holdt Fleischer foredrag om Svalbard og de nordlige havområdene. Da 50 årsjubileet for Ekofisk-funnet ble markert i 2019 med konferansen «Fifty years since the first commercial discovery on NCS – lessons learned for the next generation” var Fleischer første innleder. Der snakket han om «How the authorities secured Norwegian ownership of the petroleum resources”.
Et eksempel som illustrerer Fleischers betydningsfulle rolle gjennom sin yrkeskarriere, er dr. juris Anne Robberstads artikkel i festskriftet som ble laget i forbindelse med Fleischer 70-årsdag. Der skriver hun blant annet på side 465: «Carl August Fleischer er vår siste juridiske allviter, foreløpig. Han forblir antagelig den siste.»
Bøker av Carl August Fleischer
Fleischer, Carl August, The New International Law of the Sea and Svalbard, redegjørelse ved seminar I anledning Det Norske Videnskaps-Akademis 150-årsjubileum; med redegjørelser også av professor Vylegzhanin, Moskva og David Anderson, UK 2007.
Fleischer, Carl August, Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvikt i Norge, Koloritt Forlag 2006.
Fleischer, Carl August, Folkerett, 8. utgave, Universitetsforlaget 2005.
Fleischer, Carl August, Miljø- og ressursforvaltning. Grunnleggende forutsetninger, 3. utgave, Universitetsforlaget 1999.
Fleischer, Carl August, Rettskilder og juridisk metode, Ad Notam Gyldendal 1998.
Fleischer, Carl August, Studier i folkerett, Universitetsforlaget 1997.
Fleischer, Carl August, Svalbardtraktaten, Utredning og utgivelse etter anmodning av Svalbardrådet, 1997.
Fleischer, Carl August, Fiskerigrensen, folkeretten og den økonomiske sone, Universitetsforlaget 1997.
Fleischer, Carl August, Privatrettslige emner. Artikler i utvalg, Universitetsforlaget 1995.
Fleischer, Carl August, Plan og bygningsretten, Universitetsforlaget 1992.
Fleischer, Carl August, Tomtefeste, Universitetsforlaget 1992.
Fleischer, Carl August, Fisheries and Biological Resources, Handbook on the New Law of the Sea, Académie de droit international de la Haye, Dupuy og Vignes, red. 1991.
Fleischer, Carl August, Tillitsskapende tiltak til sjøs. Spørsmål om «tillitsskapende tiltak» i samband med sjømilitær aktivitet i nord-områdene – folkerettslige synspunkter, Utredning for Forsvarsdepartementet, 1988.
Fleischer, Carl August, Bruk av militærmakt, militært utstyr mv. i indre konflikter – spørsmål om rekkevidden av Grunnlovens § 99 annet ledd, Utredning utarbeidet etter anmodning fra Justisdepartementet (1981), offentliggjort av departementet, 1984.
Fleischer, Carl August, Petroleumsrett, Universitetsforlaget 1983.
Fleischer, Carl August, Anvendelse og fortolkning av dommer, Universitetsforlaget 1981.
Fleischer, Carl August, Saksbehandlingen om hovedflyplass for Østlandsområdet, Utredning utarbeidet etter anmodning fra Institutt for Forsvarsopplysning, 1981.
Fleischer, Carl August, Arbeidet med ny hovedflyplass på Østlandet – videre saksbehandling vedrørende inhabilitet, herunder om uttalelse fra regjeringsadvokaten, 1981.
Fleischer, Carl August, Skjønnsprosessen, Universitetsforlaget 1980.
Fleischer, Carl August, Norsk ekspropriasjonsrett, Universitetsforlaget 1978.
Fleischer, Carl August, Strandloven, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1972.
Fleischer, Carl August, Makt og rett – om sikring av Oslomarka, Gyldendal 1972.
Fleischer, Carl August, Draft Convention on Environment Cooperation among Nations, World Peace Through Law Center 1971.
Fleischer, Carl August, Grunnlovens grenser for lovregulert fastsetting av erstatning ved ekspropriasjon, særlig ved verdistigning som ikke skyldes grunneierens innsats, Universitetsforlaget 1968.
Fleischer, Carl August, Fiskerijurisdiksjon, Johan Grundt Tanum Forlag 1963.
Kilder
Ole Kristian Fauchald (red.), Jakhelln, Henning (red.), Syse, Aslak (red.), Dog fred er ej det bedste … festskrift til Carl August Fleischer på hans 70-årsdag 26. august 2006, Oslo 2006.
