Bak seg har Backer en vidstrakt akademisk karriere, hvor han har arbeidet med sivilprosess, miljørett og forvaltningsrett. Som ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling og leder for lovutredningsutvalg har Backer hatt innflytelse på rettsreglene som nye tider har fordret.
I 1972, samme år som Backer ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo, startet han karrieren i Justisdepartementets lovavdeling. Somrene ble tilbrakt på en gammel fjellgård over fjorden i Romsdal. Det er trolig her kjærligheten til fjellet og naturen kan nok spores. Det var også i Romsdal han senere skulle bli dommerfullmektig (1973–1974). Fra 1976 til 1977 var han ansatt i Miljøverndepartementets avdeling for forurensningsskade. Hans oppdrag var å utarbeide utkast til en samlet forurensningslov. Backer var også sekretær for Barnelovutvalget som forberedte barneloven av 1981 (NOU 1977: 35).
På slutten av syttitallet starter Backer sin akademiske karriere som universitetslektor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Så gikk reisen videre til Emmanuel College i Cambridge. Her oppnådde han Diploma in Legal Studies (1978) for en komparativ fremstilling av engelsk og norsk rett om vern mot luftforurensning. Backer ble stipendiat, og fra 1983 til 1984 var han førstelektor ved daværende Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.
I 1987 ble han dr. juris på avhandlingen Naturvern og naturinngrep. Forvaltningsrettslige styringsmidler. Den ble til i kjølvannet av kampene om utbygging og regulering av norske vassdrag i årene forut. Backer ble den første til å gjøre rede for de forvaltningsrettslige utfordringene ved maktens inngrep i naturen. Hans engasjement for miljøretten ledet etter hvert til innføringen av naturressurs- og miljørett som obligatorisk del av rettsvitenskapsstudiet. I 1984–1987 var Backer avdelingsdirektør i Avdelingen for naturvern og friluftsliv i Miljødepartementet. Han var videre professor i rettsvitenskap ved UiO i årene 1987 til 1994. Tre av disse årene var han bestyrer av Institutt for offentlig rett.
Etter dette viet Backer seg til lovgivningsarbeid som ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling i over tretten år (1995–2008). Under Backer ble det gjennomført store lovarbeid, inkludert aksjelovene fra 1997, menneskerettsloven, den nye straffeloven, tvisteloven og offentleglova. Som ekspedisjonssjef var han også aktiv i nordisk lovsamarbeid og ledet Europarådets styringskomité for rettslig samarbeid (CDCJ) fra 2002 til 2004. Backer ble i 2006 utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet og er æresmedlem av det Miljörättsliga Sällskapet i Finland.
I 2008 vendte han tilbake som professor på Universitetet i Oslo, hvor han var frem til 2016. Her la han grunnlaget for faget lovgivningslære som et tilbud i rettsstudiet. Hans undervisning i både tvisteloven og den tidligere tvistemålsloven resulterte i læreboken Norsk sivilprosess (2015). Backer var i denne perioden også leder av det norske styret for De nordiske juristmøter, som arrangerte det 40. nordiske juristmøte i Oslo i 2014.
Backer ledet Bioteknologiutvalget, som utredet de rettslige utfordringene som oppstod på grunn av ny bioteknologi, og som resulterte i genteknologiloven av 1993. Andre utredninger under Backers ledelse har resultert i vannressursloven av 2000, svalbardmiljøloven av 2001, naturmangfoldloven av 2009 samt karanteneloven av 2015. Det var også Backer som la ned grunnarbeidet for vedtakelsen i 1992 av Grunnlovens miljøparagraf, som gir alle rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der mangfoldet bevares.
I 2010 utga Backer Naturmangfoldloven. Kommentarutgave. Boken er en veileder til det som nå er vårt viktigste rettslige virkemiddel for å ta vare på norsk natur og stanse nedgangen i det biologiske mangfoldet. Backer står i dag også som forfatter av Barneloven. Kommentarutgave (2. utg. 2008), i en tid der også reglene om ny bioteknologi har fått betydning i forholdet mellom foreldre og barn.
I dag leder Backer Forvaltningslovutvalget, som skal legge frem forslag til en oppdatert forvaltningslov. På oppdrag av Nordisk ministerråd forbereder han også en rapport om mulighetene for å styrke det nordiske lovsamarbeidet.
Bøker av Inge Lorange Backer
Backer, Inge Lorange og Henrik Bull (red.), Norges Lover 1687–2015, Fagbokforlaget 2016.
Backer, Inge Lorange,
Norsk sivilprosess, Universitetsforlaget 2015.
Backer, Inge Lorange og Tron Løkken Sundet (red.), 40. nordiske Juristmøte, bind II, Det norske Styret 2015.
Backer, Inge Lorange og Henrik Bull (red.), Norges Lover 1687-2013, Fagbokforlaget 2014.
Backer, Inge Lorange, LOVEN - hvordan blir den til?, Universitetsforlaget 2013.
Backer, Inge Lorange, Lov og lovgivning: Artikler og foredrag, Universitetsforlaget 2013.
Backer, Inge Lorange, Innføring i naturressurs- og miljørett, 5. utg., Gyldendal Norsk Forlag 2012.
Backer, Inge Lorange, Ole Kristian Fauchald og Christina Voigt, Pro Natura: Festskrift til Hans Christian Bugge på 70-årsdagen, Universitetsforlaget 2012.
Backer, Inge Lorange,
Naturmangfoldloven. Kommentarutgave, Universitetsforlaget 2010.
Backer, Inge Lorange,
Barneloven. Kommentarutgave, 2. utg., Universitetsforlaget 2008.
Backer, Inge Lorange, Naturvern og naturinngrep, Forvaltningsrettslige styringsmidler, Universitetsforlaget 1986.
Backer, Inge Lorange, Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage – særlig ved naturinngrep, Universitetsforlaget 1984.
Kilder
Syse, Aslak mfl. (red.), Lov, liv og lære. Festskrift til Inge Lorange Backer, Universitetsforlaget 2016.