Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet

Professorene dikterte, studentene noterte, referatene sirkulerte. I dag gir bevarte forelesningsmanuskripter fra tidlig 1800-tall viktig rettshistorisk innsikt – og nå kan noen av forelesningene, holdt av Norges første statsminister, leses i bokform.

For om lag 200 år siden kom den juridiske utdanningen til Norge. Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble grunnlagt i 1811, mens Norge fortsatt var en del av Danmark, og i 1814 ble de første juridiske forelesningene holdt på norsk jord. Den juridiske utdanningen var viktig for den nye staten. Embetsmennene spilte en sentral politisk og administrativ rolle, og blant embetsmennene var det juristene som dominerte.

I begynnelsen var gjennomsnittlig studietid for jusstudentene visstnok bare to–tre år, men det var mye studentene skulle gjennom. Den avsluttende embetseksamen besto av en "praktikumsoppgave" og teoretiske spørsmål til den skriftlige delen, samt teoretiske spørsmål til den muntlige delen. Studentene ble testet i de følgende disiplinene: alminnelig rettslære, fedrelandets offentlige og private rett, norsk rettshistorie, juridisk hermeneutikk, folkerett og statsrett samt romerrett. Studenter som tok den «norske» eksamensvarianten slapp riktignok unna romerretten og rettshistorien.

Men hva skulle studentene lese for å forberede seg til eksamen?

Litteraturen som forsvant

Hvis vi går enda hundre år tilbake i tid, ble den norske rettslitteraturens historie innviet på prominent måte. Den første juridiske læreboken på dansk ble nemlig skrevet av ingen ringere enn bergenseren Ludvig Holberg (1684–1754). Holberg utga sin Introduction til Naturens- og Folke-Rettens Kundskab (som nå er utgitt i modernisert språkdrakt) i 1716. Utover 1700-tallet ble det så publisert en god del juridisk litteratur, og mot slutten av århundret begynte også tidsskriftslitteraturen å vokse frem.

Den juridiske utdanningen var viktig for den nye staten.

En del av den dansk-norske litteraturen samt den litteraturen som fortsatte å bli produsert i Danmark, kunne også benyttes etter 1814. Utgangspunktet i Grunnloven var at den alminnelige dansk-norske lovgivningen skulle fortsette å være gjeldende rett i Norge inntil videre, med mindre den var i strid med den nye forfatningen. Det vil si at en del av den eksisterende litteraturen fortsatt kunne anvendes når studentene skulle lære seg de juridiske fagene. Men deler av stoffet var, eller ble fort, utdatert, når lovgivning, rettspraksis og generell rettstenkning endret seg.

Det var med andre ord et behov for oppdatert litteratur, men dette behovet ble i begrenset grad ivaretatt de første tiårene etter 1814. Bemanningen ved fakultetet var begrenset frem til 1830-årene, og professorene hadde andre gjøremål ved siden av den akademiske stillingen. Følgelig ble det knapt produsert litteratur før 1830-årene (om enn med noen unntak), da man fikk bøker som Frederik Stangs statsrett og Peder Carl Lassons prosessrett. Men det var først i 1840-årene det kom en mer betydelig vekst, og et forholdsvis komplett utvalg av lærebøker fikk man ikke før nærmere 1850.

Denne situasjonen skulle føre til stor misnøye blant studentene.

Klagemål på klagemål

En gjenganger i avisspaltene, i hvert fall i Morgenbladet, på 1840-tallet var nemlig kritikk av forholdene ved Det juridiske fakultet. Det ble stadig vekk murret over det kvelende og åndsløse «juristeriet», et fenomen man for øvrig også mente bredte seg utover i samfunnet. Noe av det man klaget over, var diktatforelesningene, som man nettopp så i sammenheng med mangelen på lærebøker. Diktatforelesninger ville si at foreleserne dikterte – altså leste sakte – slik at studentene kunne skrive alt ned ordrett og senere bruke det som grunnlag for egne studier. Studentene klaget både over den ørkesløst tørre formen, og at det kunne være vanskelig å få fatt i håndskrevne eksemplarer.

Det ble stadig vekk murret over det kvelende og åndsløse «juristeriet», et fenomen man for øvrig også mente bredte seg utover i samfunnet.

Et eksempel på et klagemål er et innlegg i Morgenbladet fra 1843, der innsenderen henvender seg til Frederik Christian Stoud Platou (1811–1891). Platou var nyansatt lektor og skulle snart begynne sine første forelesninger, og innsenderen ba innstendig om at han måtte droppe diktatformen. De mange klageinnleggene ser for øvrig ut til å ha hatt en viss effekt, for det var som nevnt nettopp på 1840-tallet at trykkingen av lærebøker begynte å ta seg opp, hvilket også ble bemerket i et innlegg i Morgenbladet i 1845.

Stangs naturrettsforelesninger – et eksempel

Om diktatforelesningene var en kilde til frustrasjon for jusstudentene i første halvdel av 1800-tallet, er de i dag fine kilder til rettshistorisk kunnskap. Det er nemlig bevart et betydelig antall studentreferater, som gjør at vi kan se hva som ble dosert fra kateteret på mange ulike rettsområder. Fordi det ble trykket så lite juridisk litteratur, er det en viss «kildenød» for perioden 1814–1850, og forelesningsreferatene kan slik sett være en gullgruve.

Stang var en usedvanlig stor begavelse, og han var bare 22–23 år gammel da han holdt naturrettsforelesningene.

Et eksempel er Frederik Stang den eldres forelesninger i naturrett fra 1830–1831. Stang var en av de viktigste politikerne i Norge på 1800-tallet – han satt nærmere 30 år i regjeringen og var den første norske statsministeren med opphold i Norge – men han startet karrieren ved Det juridiske fakultet. Stang var en usedvanlig stor begavelse, og han var bare 22–23 år gammel da han holdt naturrettsforelesningene. De gir en unik innsikt i hva Stang tenkte om for eksempel grunnprinsippene for rettsordenen, eiendomsrett, kontraktsrett, ekteskaps- og familierett, strafferett og statsrett. Det er en flott prosa, hvilket kan illustreres med Stangs forklaring på grunnlaget for ekteskap:

«Den menneskelige Slægtskraft yttrer i Kjønsforskjellen og den dermed forbundne Tiltrækning mellem begge Kjøn sin Bestræbelse for en evig fortsat Forplantelse af sig selv. Modsætningen mellem begge Kjøn, der yttrer sig saavel i det Aandelige som det Physiske, og i første Henseende fornemmelig i den sædelige Erkjendelse og Stræben, fremstiller sig saavel for Mand som Qvinde, og frembringer hos begge en høiere Selvbeskuelse, hvori man ved Modsætningen bliver sig selv og sit Kald klarere bevidst, hvoraf opstaaer en gjensidig Agtelse for den Modsætning af sig selv, man forefinder hos det modsatte Kjøn, samt Attraae efter den varigste Besiddelse af eller den inderligste Forening med et Individ, der i Forhold til den Beskuende udtrykker Modsætningen meest træffende og i Heelheden paa den skjønneste Maade.»

Stangs forelesninger var populære, og referatene ble brukt av studenter til i hvert fall rundt 1870. Av den grunn finnes det mange bevarte referater i dag. Og nå kan forelesningene leses av alle som er interesserte.

Forelesningene tilgjengeliggjøres

Stangs naturrettsforelesninger er nemlig nylig utgitt i bokserien Oslo Studies in Legal History. Forelesningene er transkriberte, det vil si overført fra håndskrift til vanlig trykkskrift. Senere vil også Anton Martin Schweigaards forelesninger i administrativ rett fra 1842 utgis i samme bokserie, der Marit Halvorsen (UiO) og Geir Heivoll (Politihøgskolen) står for utgivelsen.

Utgivelsene innebærer at viktig rettshistorisk kildemateriale fra 1800-tallet blir tilgjengelig for alle som er interessert. Det vil forhåpentligvis kunne bidra til ny kunnskap om, og forståelse av, en helt sentral epoke i moderne norsk rettshistorie.

I årene som kommer vil vi forhåpentligvis også se en mer storstilt digital tilgjengeliggjøring av håndskrevet kildemateriale. Nasjonalbiblioteket er i gang med arbeid på dette feltet, og man kan for eksempel i dag lese og søke i jusprofessor Ebbe Hertzbergs brev fra slutten av 1800-tallet. De rettshistoriske miljøene i Bergen og Oslo samarbeider også med Nasjonalbibliotekets DH-Lab om bruk av maskinassistert håndskriftgjenkjenning. Det vil si at man bruker AI-teknologi til å foreta automatisk transkribering av håndskrevne manuskripter. I fremtiden vil denne utviklingen gi en helt ny tilgang til fortiden.

Les mer om dette temaet av samme forfatter i TfR her.