Korrelatskap og svevende henvisninger

Få ting lugger mer i lesingen enn uklare eller svevende henvisninger. I verste fall blir det bråbrems og tolkningsproblemer. Som skribenter må vi alltid sørge for at henvisninger har noe entydig å vise til, et såkalt korrelat. Det å vise hen i løse lufta kan kalles «korrelatskap».

Holder vi ikke styr på enkle henvisningsord som denne, dette og disse, kan vi lett komme i skade for å peke på noe annet enn det vi egentlig sikter til. I verste fall kan det ende med bortvisning av uskyldige, som i denne e-posten som en kunde fikk fra kollektivtransportselskapet Ruter:

Vi beklager at du har opplevd ubehagelig musikk og tigging på T-banen. Dette er ikke noe som T-banen ønsker å ha på sitt område, stasjoner eller inne i togene. Vi ønsker at alle betalende kunder skal få reise i fred og bruker store ressurser på å bortvise disse.

Hvis Ruter bruker ressurser på å bortvise betalende kunder, er det lite fristende å betale!

For å forebygge korrelatskap skal vi i denne artikkelen se nærmere på uklare henvisninger: manglende samsvar mellom korrelat og henvisningsord og manglende korrelat. Men først må vi ta for oss selve fenomenet henvisningsord og korrelat.

Holder vi ikke styr på enkle henvisningsord som denne, dette og disse, kan vi lett komme i skade for å peke på noe annet enn det vi egentlig sikter til.

Henvisningsord og korrelat

Vi bruker henvisningsord (oftest pronomen som den, det, denne, dette, de, disse, han, hun) for å slippe å gjenta substantiver og navn. Henvisningsord peker oftest tilbake på det nærmeste substantivet eller navnet:

• Hvor er brillene mine? Jeg er sikker på at jeg hadde dem i går.

• Arbeidet var så tungt at hun ble sliten av det.

Henvisningsordet må være i grammatisk samsvar med korrelatet – altså ordet, leddet eller setningen som henvisningsordet viser til:

• ordningen – den

• systemet, arbeidet – det

• partene – de

• representanten – han eller hun

• den ansvarlige – han eller hun

Et annet vanlig henvisningsord er vedkommende (brukt som generaliserende pronomen). Det er kjønnsnøytralt og dermed bekvemt å gripe til, men det er litt tungt. I lovtekster er det etter hvert blitt mer vanlig å bruke han eller hun. Et eksempel på det:

• Har selgeren ved hentekjøp rett til å velge tidspunktet for levering, skal han eller hun i tide gi forbrukeren melding om når tingen kan hentes. (Forbrukerkjøpsloven § 6 tredje ledd)

Hvis korrelatet er et flertallsord, bør vi heller bruke de(m) enn vedkommende som henvisningsord.

Eksempel

• Personer som settes i arrest, kan fratas alle gjenstander som er egnet til å skade vedkommende selv eller andre.

Her er korrelatet personer, og da er det ingen grunn til å bruke vedkommende. Vi kan like gjerne henvise med dem:

• Personer som settes i arrest, kan fratas alle gjenstander som er egnet til å skade dem selv eller andre.

Et annet vanlig henvisningsord er vedkommende

Denne, dette og disse i utide

Denne, dette og disse kan brukes for å fjerne tvil eller klargjøre hva det vises til (hvis det er flere mulige korrelater). Denne, dette og disse kan nemlig ha en nyanse av «sistnevnte» som den/det og de/dem ikke har. Men bruk av denne, dette og disse i utide kan viske ut denne nyttige bruksforskjellen. Her er et eksempel på det:

• Det er umulig å dope en frisk hest for å få denne til å løpe fortere.

Denne kan ikke vise til noe annet foregående ledd enn en frisk hest. Det trengs ingen presisering av «sistnevnte». Dersom det bare er ett mulig ord å vise tilbake til, er den/det og de/dem alltid nok.

Men denne, dette og disse som henvisningsord brukes langt oftere enn nødvendig. Her er noen typiske eksempler fra regelverk.

Eksempel 1

• Ingen må uten tillatelse fra direktoratet benytte varslingssignaler eller signaler som kan forveksles med disse.

Her er det ingen tvil om hva det vises til. Da er det nok med dem:

• Ingen må uten tillatelse fra direktoratet benytte varslingssignaler eller signaler som kan forveksles med dem.

Eksempel 2

• Departementet kan gi forskrift om spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.

Her er det ingen grunn til å bruke dette som henvisningsord. Det er tilstrekkelig:

• Departementet kan gi forskrift om spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør det nødvendig.

En litt enklere variant:

• Departementet kan gi forskrift om spesielle opptakskrav når det er nødvendig av hensyn til studiet.

Uklare henvisninger

Uklare henvisninger kan deles inn i to hovedtyper:

1) manglende samsvar mellom grammatisk og logisk korrelat og

2) uteglemt korrelat.

Virker dette knusktørt og kjedelig? Ikke etter at du har sett eksemplene.

Manglende samsvar

Som nevnt må det være grammatisk samsvar mellom henvisningsordet og korrelatet. Hvis henvisningsordet er i grammatisk samsvar med noe annet enn det det skal vise til, får vi kortslutninger, som her:

Eksempel 1

• Det er forbudt å fotografere eller gjøre opptak av siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet. Det samme gjelder under opphold i den bygning der rettsmøtet holdes, om denne ikke samtykker.

Den bygning i den siste setningen er det nærmeste grammatisk mulige korrelatet til henvisningsordet denne. Men bygningen kan jo ikke samtykke. Det egentlige (logiske) korrelatet til denne er siktede eller domfelte, som står i setningen foran. Siden det er så lang avstand mellom henvisningsordet denne og det logiske korrelatet, og siden bygningen kommer imellom og hindrer sikten bakover, er det best å gjenta siktede eller domfelte:

• Det er forbudt å fotografere eller gjøre opptak av siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet. Det samme gjelder under opphold i bygningen der rettsmøtet holdes, om siktede eller domfelte ikke samtykker.

Eksempel 2

• Forskriften fastsetter minstekrav til foretak og personer som utfører arbeid på elektriske anlegg og elektrisk utstyr slik at disse ikke fører til skade på liv, helse eller materielle verdier.

Det nærmeste grammatisk mulige korrelatet til disse er elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Men det er ikke anlegg og utstyr som kan forårsake skade, det er arbeidet. Da bør arbeidet (det logiske korrelatet) gjentas, slik at meningen kommer klart fram:

• Forskriften fastsetter krav til foretak og personer som utfører eller tilbyr å utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr slik at arbeidet ikke fører til skade på liv, helse eller materielle verdier.

Skal vi sikre oss helt mot kortslutninger, må vi sørge for at henvisningsordet ikke kan koples grammatisk til noe annet enn det egentlige korrelatet. Det logiske korrelatet må være det grammatiske korrelatet og omvendt.

Uteglemt korrelat

Et korrelat må være eksplisitt, ikke bare underforstått, og det må ikke stå for langt unna henvisningsordet. Hvis skribenten viser hen i løse lufta, kan det ende med forvirring og i verste fall utilsiktet «bortvisning», som i eksempelet i innledningen.

I begge eksemplene nedenfor mangler henvisningsordet disse et klart korrelat i teksten foran. Det tvinger fram pussige lesemåter.

Uklare henvisninger fører altså til avsporinger og skaper i verste fall tolkningstvil. I juridiske tekster er det selvsagt ekstra viktig å unngå slikt.

Eksempel 1 (notis i Aftenposten 28.5.2012, under overskriften «Supporterbråk på T-banen og i Oslo sentrum»)

• Det ble tømt noen brannslokningsapparater og urinert inne på t-banen. Mange av disse hoppet av på stasjonen på Ringstabekk, sier operasjonsleder i Asker og Bærum politidistrikt.

Nærmeste grammatisk mulige korrelat til disse er brannslokningsapparater. Det logiske korrelatet (supportere) ligger under i det ble tømt ... og urinert ..., men det er ikke nevnt eksplisitt. Brannslokningsapparater er et logisk umulig korrelat, så det er ingen fare for virkelig feiltolkning, men risikoen for avsporing i lesingen er skyhøy.

Eksempel 2 (fra et statsorgan)

• En hest er syk. Den er nylig importert fra Danmark. Hesten har vært i kontakt med andre hester på transporten. Disse er blitt informert.

Heller ikke her er det logiske korrelatet nevnt. Nærmeste grammatisk mulige korrelat til disse er andre hester. Hvis hestene virkelig ble informert, er det fare for at de mistet både munn og mule! Vi får håpe det bare var skribenten som i et lite anfall av korrelatskap glemte å sette inn det egentlige korrelatet.

Slik unøyaktig referanse virker meget sjenerende. Det ordet som pronomenet erstatter, skal finnes klart og tydelig uttrykt i en slik form at pronomenet uten tvil kan henføres til dette ordet. Pronomenet skal altså ikke vise til et korrelat som bare har foresvevet skriveren [...].

– Finn-Erik Vinje (2002)

Uklare henvisninger fører altså til avsporinger og skaper i verste fall tolkningstvil. I juridiske tekster er det selvsagt ekstra viktig å unngå slikt.

Spre gjerne denne vaksinen mot korrelatskap og svevende henvisninger!

Les mer om bruk av henvisningsord på Språkrådets sider.

Les mer om juridisk klarspråk

I en serie på Juridika Innsikt vil Språkrådet servere ni betraktninger om typiske trekk ved språket i juridiske tekster med eksempler og skriveråd.

Del 1: Klarspråk

Del 2: Fyllekalk og overpresiseringer

Del 3: Språklige omveier

Del 4: Språklig snarveier

Del 5: Forholdsvis upresist

Utgangspunktet for artiklene er en ny veiledning, Godt språk i regelverk, som ble ferdig i mai 2021.