Forholdsvis upresist

Vage og flertydige ord kan være greie å ty til, men i mange sammenhenger er vi bedre tjent med å velge konkrete ord.

Ord som forhold kan virke tilslørende fordi de kan bety alt og ingenting.

«Min klient hadde en helt spesiell kompetanse i forhold til slike forhold», sa en advokat i retten en gang. For de fleste av oss blir dette forholdsvis uklart. Temaet for denne artikkelen er vage og flertydige ord, eksemplifisert ved forhold og i forhold til.

I dagligtalen brukes forhold gjerne i en av disse betydningene: 1) omstendighet, 2) tilstand, 3) relasjon, 4) proporsjon, samsvar. Men forhold kan også bety ‘måte å være, opptre, handle på; adferd; oppførsel’. Nettopp den betydningen gjelder ofte i juridisk sammenheng, jf. forholde seg. Forholdet vil bli anmeldt er en mye brukt formulering.

Ord som forhold kan virke tilslørende fordi de kan bety alt og ingenting. Et vanlig klarspråksråd er å bruke så konkrete og entydige ord som mulig. Men vage ord brukes ofte helt bevisst fordi de skal åpne for flere muligheter. Her er et eksempel på det:

• Hvis NOKUT kommer til at en institusjon eller et studietilbud ikke oppfyller fastsatte standarder og kriterier, skal det gis en frist for å rette forholdene.

Her er forhold en praktisk samlebetegnelse som skal romme mer enn for eksempel bare feil, og da er det helt på sin plass å bruke ordet.

Forhold eller ikke forhold?

De underrettes om at forholdet er henlagt fordi det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold.

– Politiet i brev

Siden ordet forhold har så god «dekkevne», er det lett å gripe til. Noen bruker det kanskje av gammel vane, uten å vurdere om et mer presist ord kan brukes i stedet.

I eksemplene nedenfor kan forhold gjerne byttes ut, men da bør noen av setningene omformuleres.

Eksempel 1

• Dersom tapet skyldes forsettlige forhold på kundens side, skal kunden bære hele tapet.

Her kan skribenten ha brukt forhold for å unngå «aktive» ord som handling og handlemåte (som ville ha utelukket unnlatelseshandlinger o.l.). Konteksten kan tyde på at forhold betyr noe slikt som ‘opptreden’ eller ‘handlemåte’. Hvis det stemmer, kan meningen i stedet formuleres slik:

• Dersom tapet skyldes at kunden har opptrådt forsettlig, skal kunden bære hele tapet.

Eksempel 2

• De underrettes med dette om at tilsynet har funnet å avslutte undersøkelsene av revisors forhold i sakene.

Her kan meningen kanskje være ‘revisors rolle’ eller ‘revisors opptreden/handlemåte’.

Eksempel 3

I et brev fra politiet (gjengitt i en artikkel i Dagbladet) fant jeg denne formuleringen:

• De underrettes om at forholdet er henlagt fordi det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold.

Hvis vi går ut fra at forhold betyr det samme i begge tilfeller (‘oppførsel, handlemåte’), går ikke setningen opp, siden oppførsel og handlemåte ikke kan henlegges. Altså har de to «forholdene» i setningen ulikt innhold, og det skaper forvirring, i hvert fall for lesere som ikke er jurister. I faste fraser som forholdet er henlagt og forholdet er rettskraftig avgjort betyr nok forhold heller ‘sak’. Det er en god tommelfingerregel å unngå å bruke samme ord i ulike betydninger i samme setning eller avsnitt.

Oppsummert: Ord med god dekkevne kan i verste fall tildekke meningen. Bruk presise og entydige ord der det er mulig.

Altså har de to «forholdene» i setningen ulikt innhold, og det skaper forvirring.

I forhold til

Siden vi først er i gang med forhold, kommer vi ikke utenom i forhold til, et utskjelt uttrykk som har fått mye oppmerksomhet. Egentlig burde det utstyres med bruksanvisning. Når man for eksempel sammenligner noe med noe annet, er det greit å bruke uttrykket:

• Resultatet står ikke i forhold til innsatsen.

Men uttrykket brukes ofte på feil måte. Per Egil Hegge (tidligere skribent i Aftenposten) har gitt feilbruken et navn: forholdisme (ordet er registrert i Det Norske Akademis ordbok). Forholdismen gjør seg gjeldende overalt, til og med i regelverk og dommer. Her kommer et par eksempler fra regelverk.

Forholdismen gjør seg gjeldende overalt, til og med i regelverk og dommer.

Forholdismen tærer på språkbevisste leseres tålmodighet og tar oppmerksomheten bort fra tekstens innhold. Dessuten går den ut over presisjonen. De to neste eksemplene er hentet fra dommer i lagmannsretten.

Eksempel 1

• Saken er blitt gammel i forhold til Per Nilsen, uten at han kan legges det til last.

Her vil en streng og språkbevisst leser påpeke at formuleringen kan oppfattes som en sammenligning: Per Nilsens sak er eldre enn Per Nilsen. I så fall må saken ha blitt åpnet før han ble født! Meningen bør heller uttrykkes slik:

• Per Nilsens sak er blitt gammel, uten at han kan lastes for det.

Eksempel 2

• Det er i forhold til fornærmede tale om problem både i forhold til stadig hodepine, nedsatt konsentrasjonsevne og søvnproblem, evne til utholdenhet i forhold til oppgaver, angst for å bo i sitt eget hus og sosial isolering.

Her er i forhold til ren fyllekalk, så det holder ikke å erstatte uttrykket med preposisjoner eller når det gjelder. Dessuten er språkføringen i det hele tatt forholdsvis (!) omstendelig. Det beste er rett og slett å skrive helt om:

• Fornærmede har stadig hodepine, nedsatt konsentrasjonsevne og søvnproblemer. Han er lite utholdende, han er redd for å bo i sitt eget hus, og han isolerer seg sosialt.

Tilbake til advokaten som ble sitert i innledningen: «Min klient hadde en helt spesiell kompetanse i forhold til slike forhold» betyr nok at klienten hadde en helt spesiell kompetanse i slike saker eller på slike områder.

«Min klient hadde en helt spesiell kompetanse i forhold til slike forhold»

– Advokat i retten

Flere forhold?

Mer enn forholdsvis interesserte lesere vil sikkert ha glede av en fyldig artikkel om i forhold til i svarbasen på Språkrådets nettsider. Rådene nedenfor er sakset derfra.

Les mer om bruk av i forhold til på Språkrådets nettsider.

Lær deg de ni forholdsreglene. (Ja, det heter forholdsregler, ikke «forhåndsregler».)