Lynkurs: Hva er nytt i arve- og familieretten?

I 2019 vedtas ny lov om arv og dødsboskifte. Juridika Innsikt har bedt arve- og familierettseksperter kommentere hva lovforslaget betyr og hvilke andre bevegelser på rettsområdet som har vært viktige det siste året.

Til våren stemmer Stortinget endelig over proposisjonen til ny lov om arv og dødsboskifte, Prop. 107 L (2017–2018). Loven har vært under utredning og behandling i over et tiår. Samtidig har vi fått en del ny rettspraksis når det gjelder arv det siste året. Blant annet har lagmannsretten behandlet tre interessante saker om gaver, dødsdisposisjon og fremtidsfullmakt og Høyesterett en prinsipiell sak om hvorvidt ugjenkallelighet kan innfortolkes i felles testamenter.

Dessuten har kommunene overtatt borgerlige vielser fra tingrettene, og det gis ikke lenger dispensasjon for ekteskap for personer under 18 år.

Dette er hva familie- og arverettseksperter mener er de viktigste nye og kommende endringene i rettskildene du som jurist bør vite om i 2019.

Ny arvelov klar etter mange års forberedelse

Stoltenberg-regjeringen nedsatte et utvalg for skifteloven i 2005 og et utvalg for arveloven i 2011, men det var Solberg-regjeringen som sendte Stortinget et lovforslag sommeren 2018. Ifølge Stortingets saksgang for lovforslaget skal innstilling leveres før 9. april.

I det store og hele viderefører den nye loven prinsippene fra dagens skiftelov og arvelov. Fire viktige elementer er imidlertid nye:

• Livsarvingenes pliktdelsarv er som før 2/3, men maksimum for pliktdelsarven (grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hver livsarving) økes fra et fast beløp på 1 million kroner per livsarving til 25 ganger grunnbeløpet(G). Grunnbeløpet er i dag kroner 96 883 og 25 G utgjør omtrentlig kr 2,5 millioner, men grunnbeløpet justeres hvert år. Forslaget til endringen av pliktdelsarven fremgår av Prop. 107 L (2017–2018) punkt 10.1.
• En testator som har livsarvinger (som regel barn eller barnebarn), kan etterlate en konkret eiendom til en gitt arving, også selv om verdien av eiendommen er større enn det arvelateren kan råde fritt over summessig. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.
• Begrepet dødsdisposisjon foreslåes definert i loven.
• Innføring av begrepet vanlig bosted fremfor domisil gjør at norsk rett kan bli gjort gjeldende i flere tilfeller der nordmenn bor i utlandet (utenfor Norden), enn i dag.

Det er en nyvinning å lovfeste «vanlig bosted» i loven.

– Thomas Eeg

Mest kontinuitet – overraskende få endringer

Gunhild Sletmoen, lovrådgiver i lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, og som for tiden har permisjon fra departementet for å lede den nye utredningsenheten i Borgarting lagmannsrett, gikk igjennom forslaget til den nye loven om arv og dødsboskifte på fjorårets familie- og arverettskurs i regi av Juristenes Utdanningssenter.

– Ny lov om arv og dødsboskifte erstatter arveloven av 1972 og skiftelovens regler om skifte av dødsbo, oppsummerer Sletmoen. Hun legger også vekt på at det meste fra den gamle loven videreføres i den nye.

– For eksempel er slektens arverett videreført. Det er fortsatt arv i linjer innen familien, men forslaget er også tilpasset dagens nye familiemønstre og oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av arv, sier hun.

Endringene er likevel relativt få i forhold til hva mange kanskje venter når Stortinget erstatter en over 40 år gammel lov i sin helhet. Endringene samlet sett er faktisk så få at de kan minne mer om en ordinær lovendring enn en helt ny lov. Forklaringen kan på den ene siden være at Ap-regjeringen som startet prosessen, ønsket mer radikale endringer, mens loven sendes til Stortinget av en Høyre-regjering som ikke er like opptatt av endringer. På den andre siden kan det være slik at familie- og arverett er et rettsområde der et samlet Storting ikke ønsker store endringer, selv om ekspertene anbefalte dette. Kjennere av Arvelovsutvalgets utkast vil oppdage at mange av utvalgets forslag ikke er videreført i lovforslaget. Utvalget foreslo blant annet likestilling av ekteskap og samboerskap i lovens forstand og en beløpsgrense på 40 G for pliktdelsarvens maksimumsstørrelse.

Nyvinninger i lovforslaget

Arvinger skal få bedre innsyn i disposisjoner i uskiftet bo.

– Gunhild Sletmoen

Jusprofessor Thomas Eegved Universitetet i Bergen har i en artikkel i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB) nr. 4, 2018, s. 313-327 i vinter gått igjennom forskjellene mellom Arvelovsutvalgets forslag og lovforslaget som er lagt frem.

Foruten de to punktene vi har nevnt over, peker Eeg på at forslaget lovfester definisjonen av dødsdisposisjon. I proposisjonen blir det foreslått at definisjonen skal bygge på gjeldende rett. Eeg er kritisk til å lovfeste, sier han, fordi det mangler grundige analyser av hva som menes med «gjeldende rett». Lovfestingen kan derfor føre til en uheldig rettsutvikling.

– Loven må antas å forbedre reglenes brukervennlighet, inkludert for lekfolk. Det er et viktig poeng for store deler av familie- og arveretten at lekfolk skal kunne finne, forstå og anvende reglene og at systemet legger opp til at folk i stor utstrekning skal kunne opprette testamenter selv, sier han.

Lovforslaget fjerner den særlige beløpsgrensen for barnebarn og andre fjernere livsarvinger enn barn. Grensen er i dag på kr 200 000.

Forslaget lovfester dessuten en del regler om internasjonale arveoppgjør og innfører blant annet begrepet vanlig bosted i loven (forslag Prop. 107 L (2017–2018) punkt 35).

– Det er en nyvinning å lovfeste «vanlig bosted» i loven, men det faller sammen med dagens regulering av de «internordiske» tilfeller, dem som omfattes av den nordiske arvekonvensjonen. En lovfesting vil i prinsippet kunne innebære en utvidelse av tilfeller der norske domstoler skal anvende norsk rett i andre internasjonale tilfeller: Her vil domstolene i dag i henhold til ulovfestet rett legge til grunn at retten i det landet der avdøde hadde sitt domisil, skal anvendes. I teorien er det nok færre som har sitt «domisil» i et bestemt land, enn sitt «vanlige bosted» ettersom domisilkriteriet betyr at man har til hensikt å bli boende i riket, sier Eeg.

Sletmoen trekker dessuten frem innsynsrett i uskiftet bo:

– Arvinger skal få bedre innsyn i disposisjoner i uskiftet bo. For å gi arvingene bedre muligheter til innsyn i den gjenlevendes disposisjoner over verdiene i uskifteboet foreslås en regel om utvidet adgang til å begjære bevissikring utenfor rettssak, forteller Sletmoen (Prop. 107 L (2017–2018) Punkt 8.3).

Ektefeller likevel ikke sidestilt med samboere

Et av de betente spørsmål Arvelovsutvalget diskuterte, var om samboerskap skal sidestilles med ekteskap. For samboere foreslås i lovforslaget fra departementet en videreføring av arvereglene i gjeldende arvelov, som ble innført i 2009.

Etter lovforslaget får samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, arverett etter hverandre i kraft av loven. Arven utgjør fire ganger grunnbeløpet, og den kan begrenses ved testament.

Samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap har ikke arverett etter hverandre etter loven, skjønt man kan gi hverandre arverett ved testament. Innenfor en grense på fire ganger G går denne arveretten foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.

Også for samboere med kortere samboerskap enn fem år (og uten felles barn) må arveretten eventuelt følge av testament, men for disse samboerne gjelder det ikke noe unntak fra pliktdelsreglene for det tilfellet der arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger.

Overgangsreglene ved arvelov

Jusprofessor John Asland ved Universitetet i Oslo tok på fjorårets familie- og arverettssamling i Sandefjord opp utfordringen som mange advokater og jurister får i overgangsfasen mellom gammel og ny arvelov, nemlig hvordan testamenter skal utformes for å fungere etter både gammel og ny lov.

– En problemstilling ved ny lov er at det ikke er gitt overgangsregler for tolkningsreglene. Testamenter skal tolkes slik testator mente, men av og til kan det være uklart om testator har formulert seg på bakgrunn av gammel eller ny lov. Så ved alle testamenter som er skrevet nå i mellomperioden, må man anta at testator og advokat kan ha hatt to paradigmer i bakhodet samtidig. I og med at det er en del endringer med ny lov, vil man antakelig få tvister om testator hadde nye eller gamle regler i sinne da det ble skrevet, sa Asland.

De siste to år er det gjort flere viktige lovendringer i familieretten.

Ordføreren kan vie borgerlig

Da endringene i ekteskapsloven § 12 som trådte i kraft 1. januar 2018, ble retten til å vie borgerlig flyttet fra domstolene til kommunene. Det vil si at ordførere og varaordførere, kommunalt ansatte og folkevalgte nå kan få myndighet til vigsel av sitt kommunestyre.

Beskyttelse av barn mot vold i barnefordelingssaker

Endringer i barneloven vedtatt av Stortinget i mars 2018 trådte i kraft 1. januar 2019. Endringene gjelder rettsvern for barn mot vold og overgrep.

• Domstolene gis plikt til å ilegge den som er dømt for overgrep, forbud mot å ta kontakt med barna (i dag er det en rett kun domstolen har), og det skal ikke kunne gjøres avtale om samvær i slike saker.
• En forelder kan reise sak om foreldrerett når den andre forelderen ikke lar seg oppspore. Før har det måttet foreligge en uenighet.
• En forelder kan reise sak om foreldrerett uten mekling hvis det foreligger visse typer straff.

DNA-test for norsk far i utlandet

Det er innført en hjemmel for å be om DNA-test før farskap erklæres, for barn født i utlandet. Dette gjelder når en DNA-test er nødvendig fordi barnet, moren eller han som vil erklære seg som far, ikke kan godtgjøre identiteten sin eller det er grunn til å tro at det gis uriktige opplysninger om hvem som er far, for at barnet skal få norsk statsborgerskap.

HR-2018-2424-A betyr at det vil det bli flere testamenter som anses som arvepakter.

– Torstein Frantzen

Forbud mot barneekteskap

Ekteskapsgrensen er nå 18 år i absolutt alle tilfeller. De som er mellom 16 og 18 år, kan ikke lenger søke unntak hos Fylkesmannen. I lovvedtaket kalte Stortinget dessuten på en utredning av en absolutt aldersgrense også for ekteskap inngått i utlandet.

Ny adopsjonslov og likestillingslov i 2017

I 2018 oppsummerte jusprofessor Aslak Syse lovåret 2017 i en artikkel i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB) nr. 1, 2018, s. 5-49. I 2017 fikk man både en ny adopsjonslov og en ny likestillings- og diskrimineringslov, likestilt foreldreskap i barneloven, økning av fedrekvoten til 14 uker samt en del reformer i barnevernet og endringer om erstatningsutmåling til barn etter personskader.

Ny adopsjonslov

Den nye adopsjonsloven (LOV-2017-06-16-48) trådte i kraft 1. juli 2018 og erstattet adopsjonsloven fra 1986. Adoptivbarn er med den nye loven familierettslig likestilt med egenfødte barn. Aldersgrensen for når adoptivbarn har rett til å få vite hvem deres biologiske foreldre er, er senket fra 18 til 15 år, men opplysningen skal gis etter nødvendig veiledning. Dersom den adopterte er død, kan den adoptertes etterkommere i rett nedstigende linje få opplyst navnene på de opprinnelige foreldrene.

Likekjønnede par skal kunne adoptere. Og i likekjønnede par der den ene er biologisk forelder med foreldreansvar, kan den i paret som ikke er biologisk forelder til barnet, søke om å bli vurdert for stebarnsadopsjon på linje med heterofile partnere.

Det er ikke innført mulighet til å oppheve en adopsjon. Ved omsorgssvikt mot adoptivbarn er det barnevernstjenesten som skal hjelpe barnet, på linje med alle andre barn i Norge. Loven ble utdypet med tre forskrifter i mai 2018.

Dommen er den første rettspraksis på fremtidsfullmakter.

- Peter Hambro

Ny likestillings- og diskrimineringslov

Den nye likestillings- og diskrimineringsloven gav vesentlige endringer i håndhevingsapparatet. Diskrimineringsnemnda, ikke ombudet, behandler nå klager på diskriminering. Forbudet mot diskriminering gjelder nå på alle samfunnsområder og omfatter diskriminering på grunn av «eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold» og både direkte og indirekte diskriminering. I arbeidsforhold er direkte forskjellsbehandling tillatt bare hvis den aktuelle egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, som skuespilleres kjønn for roller.

Det er regelfestet et vidtrekkende trakasseringsforbud mot «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom», jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13. Det gjelder nye krav til universell utforming og individuell tilrettelegging.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Peter Hambro trekker frem fire dommer av betydning i året som gikk. Den ene saken gikk i Høyesterett og var ifølge Hambro av prinsipiell karakter.

HR-2018-2424-A Ugjenkallelighet ved gjensidig testament

Høyesterett dømte i en sak om ugjenkallelighet i gjensidige testamenter, HR-2018-2424-A. Lagdommer og tidligere leder for Arvelovsutvalget Torstein Frantzen kommenterte dommen på Juridika i januar. Frantzen kalte dommen et «varsko om at testament ikke alltid kan kalles tilbake», men viste også til at Høyesterett krever sterke holdepunkter for at arvelateren har ment å binde testasjonskompetansen. HR-2018-2424-A betyr at det vil bli flere testamenter som anses som arvepakter, fordi man kan akseptere innfortolkning av ugjenkallelighet.

Sakens faktum baserte seg på en arvetvist der en mann og en kvinne hadde giftet seg i 1984, da begge var over 50 år. Kvinnen hadde to barn fra sitt første ekteskap, mens mannen ikke hadde barn. De to ektefellene hadde felleseie. I 1998 opprettet ektefellene et felles testament, som uriktig var kalt et gjensidig testament. Der ble det bestemt at kvinnens to barn skulle arve to konkrete eiendommer ved lengstlevendes død. Det gjaldt en del av en slektsgård fra kvinnens slekt. Paret kjøpte eiendommen av kvinnens barnløse bror på 1990-tallet. Den hadde da vært i hennes slekt i over 400 år. Kvinnen døde i 2010, og mannen overtok boet i uskifte. Så opprettet han på egen hånd flere testamenter som var i strid med det felles testamentet fra 1998. Saken ble behandlet i lagmannsretten i Agder (LA-2017-48049). Lagmannsretten kom til at ektemannen ikke kunne selge eller belåne eiendommen. Mannen døde etter at lagmannsretten hadde avsagt dom. Høyesterett skulle ta stilling til om testamentet fra 1998 var ugjenkallelig, og innholdet i arveloven § 56: «Testator kan med arvepakt binde seg til ikkje å gjere, endre eller tilbakekalle testament.»

LB-2016-103078 Hva er gave vs. hva er arv

Borgarting lagmannsrett avsa en dom, LB-2016-103078, som kaster lys over når noe er en gave i arvelovens forstand. Saken kom fra Fredrikstad tingrett. En kvinne satt i uskiftet bo og ble saksøkt av en av sine fire sønner etter at hun hadde overført to eiendommer til de tre andre sønnene. Den fjerde sønnen krevde overføringene omstøtt. Kvinnen vant i tingretten, men sønnen vant i lagmannsretten. Retten kom til at overføringene var å regne som gave.

Hambro sier at dommen fastslår at en gave er definert som en «formuesforskyvning fra giver til mottaker gitt med gavehensikt» enten den er gitt med eller uten giverglede. I saken er tomtene solgt til markedspris.

– Det hele ble stående som pant, og alt var markedsriktig, men det var gunstig likevel fordi de fikk kreditt. Det er det som gjør at retten definerer det som gave.

– Dommen handler om de objektive sidene av en gave, ikke bare de subjektive. Fra før hadde vi en høyesterettsdom om en sønn som fikk en tomt til en meget lav pris, der Høyesterett fastslo at det subjektive ved gaven også må ses objektivt.

Om en gave i det ytre fremstår med en gavehensikt, er den å regne som gave, kommenterer Hambro. Den nye dommen understreker dette.

LB-2016-192880 Dødsdisposisjon ved gaveoverføring mellom ektefeller

Dødsdisposisjon var tema i dom LB-2016-192880 i Borgarting lagmannsrett i februar. Saken var først behandlet i Follo tingrett. Et særkullsbarn tapte kampen om en enebolig og hytte tilhørende hans far. Eiendommene skulle etter en dødsdisposisjon gis som gave til farens andre kone. Sønnen mente disposisjonen var ugyldig.

– Saken var ganske klassisk. Det var stor aldersforskjell mellom mannen og hans kone nummer to, forklarer Hambro.

Mannen giftet seg med kone nummer to i 2002, da han var 70 år gammel og hun 46 år.

Da mannen hadde kreft i 2003, opprettet ektefellene en ektepakt om delvis særeie, mannen overførte bolig og hytte til konen, og ektepakten ble tinglyst. Samme dag opprettet de hvert sitt testament. Mannen skrev at om han døde først, skulle konen arve kontanter og en bil, og døde kvinnen først, skulle mannen arve boligen og hytta.

Mannen, som hadde to barn fra før, døde i 2012 i en alder av 80 år.

– Spørsmålet retten måtte ta stilling til, var om overføringen var en livs- eller dødsdisposisjon, forklarer Hambro.

Retten kom i begge instanser til at den var en livsdisposisjon, blant annet fordi paret hadde en ektepakt som var tinglyst. Økonomiske forhold spilte også inn. Hun hadde solgt sin andel av en leilighet og mottatt arv to ganger. Hun hadde høyere inntekt enn mannen, som var pensjonert, og ektepakten var inngått mens han var relativt frisk.

Boligen mannen eide, var nedslitt, og hun påkostet en oppgradering av boligen hans, som han selv ikke hadde hatt råd til.

– Han sikret seg på et vis egen alderdom ved å love å testamentere bort eiendommene.

Retten kom altså til at «overføringen utvilsomt [hadde] hatt en betydelig realitet for ham i levende live». Altså var den en livsdisposisjon.

Dommen føyer seg for øvrig inn i en rekke av saker om overføringer mellom ektefeller som Hambro lister opp: LG-2017-60012, LB-2015-162024, LB- 2014-207398, LB-2003-16704,LB-2004-11384, LH-1996-461, LE-2010-72632 og LG-1997-16. LB 2015-162024 har Hambro selv skrevet om i Nytt i privatretten nr. 3/2016.

Det er (ikke) gitt overgangsregler for tolkningsreglene.

- John Asland

LG-2018-166190 Fremtidsfullmakt og krav om skifte i uskiftet bo

Den første dommen i en lagsmannsrett om en fremtidsfullmakt falt i Gulating lagmannsrett, i sak LG-2018-166190.Saken hadde først gått i Stavanger tingrett. I saken hadde en far, som var siste gjenlevende i et uskiftebo, gitt to av sine tre døtre en fremtidsfullmakt. Mannens kone døde i 1995. Mannen undertegnet en fremtidsfullmakt som gav datter A og B fullmakt til å handle på hans vegne, i 2017, og den trådte i kraft i 2018.

De to døtrene brukte i mai 2018 sin fullmakt til å kreve skifte av uskifteboet. Men den tredje datteren mente fullmakten ikke gav dem rett. Tingretten tok ikke de to døtrenes krav til følge. Men lagmannsretten kom til at fremtidsfullmakten gav kompetanse til å kreve uskifteboet skiftet. Skifte av uskiftebo er et «økonomisk forhold», og lagmannsretten kom til at begrensningene i vergemålsloven § 80 tredje ledd ikke er til hinder for at kompetanse til å kreve skifte av uskiftebo kan omfattes av en fremtidsfullmakt.

Lagmannsretten la vekt på at kravet om skifte syntes å være i fullmaktsgiverens egeninteresse, blant annet basert på brev han hadde skrevet tidligere.

Den tredje datteren, C, mente at et skifte på dette stadiet vil være illojalt mot arvelovens fordelingsregler, men lagmannsretten mente at dette ikke førte frem. Selv om A og B var arvinger i uskifteboet og «har en interesse i saken», var det ikke nok til at de kunne anses for å være inhabile, og deres interesse var ikke i strid med interessen til faren.

– Dommen er den første rettspraksis på fremtidsfullmakter. Gulating-dommen illustrerer hvor viktig det er å definere hva som er i fullmaktsgivers interesse, sier Hambro.

Stortinget vedtar som nevnt sannsynligvis en ny arvelov våren 2019. At det er ny regjering og ny barne- og familieminister i 2019, kan også bety nye endringer i familieretten. Blant annet sier den nye regjeringserklæringen at regjeringen ville gjennomføre noen av forslagenefra NOU-en om særdomstoler på familieretten fra 2017 på tross av at denne ble kritisert i høringsrunden. En pressemelding fra regjeringen fastslår imidlertid at fylkesnemndene skal bestå, mens foreldretvister og rettslig overprøving av barnevernssakene skal behandles i tingretter.

Barne- og likestillingsdepartementet har på høring et forslag om et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Justis- og beredskapsdepartementet har en ekstern utredning om det strafferettslige vernet mot diskrimineringpå høring for å vurdere om kjønnsidentitet også kan være diskrimineringsgrunnlag.

Hva som ellers venter i 2019, gjenstår å se.

Denne Juridika Innsikt-artikkelen er laget i samarbeid med Juristenes Utdanningssenter.