Er det forbudt å være hensynsløs? Som oftest ikke, heldigvis. Men: Etter straffeloven § 266 kan du straffes hvis du ved "skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred". Det skal etter rettspraksis litt til, adferden må gå "markert ut over slike ubehageligheter som alminnelig menneskelig samkvem regelmessig kan føre med seg". Men ordlyden kan likevel ramme ganske så mye! Derfor er det fint at Høyesterett i to nylige dommer har sagt litt mer om hva bestemmelsen egentlig omfatter - og ikke. For det er ting som tyder på at denne "sjikanebestemmelsen" kan bli mer aktuell fremover, ettersom dette Internettet åpenbart er kommet for å bli. I denne episoden forklarer Anine bakgrunnen for § 266 og analyserer de to dommene. Og tenker litt høyt om noen av de rettslige spørsmålene som fremdeles gjenstår om straffebud som regulerer ytringer. 

HR-2025-1726-A (dømt advokat)

HR-2025-2108-A (barn vitne til vold)

Rt. 1952 s. 989 (telefonsjikane) 

I 2025 fastlo Høyesterett at politiet ikke kan kreve utlevert leserdata fra aviser. Med den saken er nok en byggekloss i pressens ytringsfrihetsvern klargjort, tidligere klosser gjelder pressens kildevern og vern om upublisert materiale. Medienes ytringsvern er sterkt, ikke av hensyn til det enkelte presseorgan, men av hensyn til oss alle: Det er jo oss mediene forvalter ytringsfriheten sin på vegne av. Hvordan har den rettslige ytringsfrihetsbeskyttelsen av media utviklet seg de siste 25 årene - og hvorfor har den det? (Hint: Ikke Grunnloven § 100). Hva gjenstår? Anine snakker med Schjødtpartner Halvard Helle, som i tillegg til å være mediesakfører har reflektert mye over utviklingen underveis. Takk&lov! 

Hva gjør samfunnet når stadig yngre barn og unge står bak alvorlige lovbrudd? Hvordan ivareta både samfunnssikkerheten og barnas rettigheter? Hva kan man egentlig gjøre med lovbrytere under den kriminelle lavalder? Åsa Bech har bred erfaring som forsvarer, aktor og dommer, og har vært en sentral premissleverandør for opprettelsen av Oslo tingretts hurtigdomstol for unge. I denne episoden forklarer hun Anine poenget med den, og utfyller vårt mediale bilde av "ungdomskriminaliteten". Takk&lov! 

Tregt demokrati er dårlig tilpasset hurtige samfunnsendringer. Jusen halser alltid etter ny teknologi - jo mer fundamentale endringer, jo flere som berøres, jo mer haster det å regulere bort uønskede effekter, og jo vanskeligere er det. Det blir veldig klart med KI - paradigmeskiftenes paradigmeskifte. Høringsfristen for KI-loven gikk nylig ut, men hva regulerer egentlig den? Og hvilke opp- og nedsider kan det ha? Inga Strümke forklarer, også hvorfor forklaringskrav må forklares. Selv forklarer hun så framifrå, helt uten krav, at Anine lurer på om hun egentlig er tallet 42, Ingarnert. Takk&lov!

Høstferien er straks over, og statistisk sett er dermed ett av årets høydepunkter for skilsmisser inntruffet. Hva det skyldes at ferier virker skilsmissebefordrende, ligger litt utenfor jussen, men hva man bør man egentlig tenke på rettslig når ekteskap knirker verre enn feilmonterte IKEA-skap? Eller, kanskje helst, lenge før de er ute av den fine, flate pakken sin? Anine spør, Solveig Charlotte Andersen svarer. Takk&lov! 

I sommer trådte den såkalte "samtykkeloven" i kraft. Målet med loven er å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang. Dette er jo et mål alle er enige om viktigheten av. Men er endringen egnet til å styrke dette vernet? Og hvilke mulige nedsider kan endringen ha - både for tiltalte og fornærmede i straffesaker? Anine spør, Mette Yvonne Larsen svarer. Takk&lov! 

Benedikte M. Høgberg er blitt behørig Rettssikkerhetspriset for å ha fått Stortinget til å bråbremse, og endre en planlagt endring av sivilbeskyttelsesloven. Slik fikk loven flere viktige sikkerhetsventiler i rettsstatens og maktfordelingens navn. Men Høgbergs Håndbrekk™ viste en mekanisme som sjelden er i bruk: reell annengangsbehandling av en lov. Hva er poenget med at Stortinget skal behandle samme lov to ganger? Hvordan blir egentlig en lov til? Hvem forbereder den, hvem vedtar den, og hvorfor? Hvilke rettssikkerhetsmekanismer er innebygget i vår demokratiske lovgivningsprosess, og hvor ofte reflekterer vi og våre folkevalgte egentlig over dem – og bruker dem? Anine spør, Benedikte svarer, takk, og altså: lov!

Nylig spilte Anine inn noen opplysningsvideoer med to influensere - Synnøve Dørum og Elias Omberg - i anledning Fritt Ords konkurranse «Mitt Frie Ord» for vgs-elever. De var ganske uenige, men med gode argumenter og med toleranse for sine meningsmotstandere. Ytringsfrihetens forutsetning! Det synes Anine var så oppløftende at hun gjerne ville høre mer fra dem begge. Men i hver sin episode, så de fikk tid til å fremstille sine resonnementer. I denne episoden utdyper Elias sine syn på ytringsfrihetens begrunnelser og begrensninger. Samtidig slippes episoden med Synnøve - så de to får en form for "samtidig imøtegåelse". Takk&lov!

Nylig spilte Anine inn noen opplysningsvideoer med to influensere - Synnøve Dørum og Elias Omberg - i anledning Fritt Ords konkurranse «Mitt Frie Ord» for vgs-elever. De var ganske uenige, men med gode argumenter og med toleranse for sine meningsmotstandere. Ytringsfrihetens forutsetning! Det synes Anine var så oppløftende at hun gjerne ville høre mer fra dem begge. I hver sin episode, så de fikk tid til å fremstille sine resonnementer. I denne episoden utdyper Synnøve sine syn på ytringsfrihetens begrunnelser og begrensninger. Samtidig slippes episoden med Elias - så de to får en form for "samtidig imøtegåelse". Takk&lov!

Nylig ble 600 bøker fjernet fra skolebibliotekene i Florida, blant dem flere klassikere, herunder den tegnede utgaven av Anne Franks dagbok. Fordi de angivelig inneholdt "sexual conduct". Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker som skal være på skolebeblioteker,

og på pensum? Sterke syn på hvilke bøker som er passende for skoleelever er ikke noe nytt, særlig ikke i USA, og forsøk på bokfjerning kommer både fra høyre og venstre. Anine ser på en Floridalov fra 2023, HB 1069, som gjør at hvem som helst kan kreve bøker

med "seksuell oppførsel" fjernet - og et søksmål anlagt av Penguin Random House, the Authors Guild, forfattere og foreldre om forholdet mellom denne loven og ytringsfriheten. 

How do we handle conflicts when we'd rather not? Have peple - we, our law students, all of us - become even more eager to avoid conflict in the last 10-15 years? If so - why? And what can we do about it? In this episode of Praise the law (Takk & lov when in Norwegian) Anine talkes to Bob Bordone from Harvard Law School, who together with his colleague Joel Salinas is the author of the USA Today bestseller Conflict Resilience: Negotiating Disagreement Without Giving Up or Giving In, 

Vi har gradvis begynt å ta inn over oss at fiendtlige stater kan påvirke valg. Ikke bare i Romania, men også i fredelige Norge. Og ikke bare de - i tillegg til kommersielle påvirkningsaktører, avdekket Danmarks Radio nylig at også vår fremste allierte kanskje påvirker valg i land vi gjerne sammenligner oss med, nemlig Danmark, avd. Grønland. I valginnspurten har Anine fått besøk av avsnittsleder Atle Tangen ved PSTs kontraetterretningsavdeling for å skjønne mer av påvirkningsoperasjoner, hva som skiller dem fra ordinær og beskyttet fri meningsutveksling - og hvordan PST jobber for å bekjempe det første, men verne om det siste. En høydare! Takk&lov! 

Takk&lov (or "Praise the Law" in English) is honored to have Tom Ginsburg of the University of Chicago visit. Tom and Anine talk about rule of law backsliding in the US and elsewhere, shifting power balances in liberal democracies, the erosion of public trust in institutions and the room for free inquiry and expression in acacemia in the wake of Harvard v. Trump, cut in federal funding, deportations and student visa revokations. 

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) fyller 75 år. Hvem kan vel bedre bidra til en forklarende feiring av den, enn EMD-dommer og -visepresident Arnfinn Bårdsen? Anine og Arnfinn tenker høyt om nasjonal suverenitet og EMKs subsidiaritet og effektivitet, om lurer på om den dynamiske jubilanten i mindre grad bedriver slik progressiv radikalisme som den tidvis beskyldes for, enn en form for lutret konservatisme. Kan dette levende instrumentet også utvikle seg bakover, i mindre liberal retning, hvis europeisk konsensus skifter? Hvordan påvirkes EMDs rolle når både demokratiet, rettsstaten og den regelbaserte verdensorden er under press? Midt i det hele blomstrer oksen Ferdinand. Takk&lov! 

Tiktok har, som andre digitale plattformer, en rekke oppsider - og noen ganske så ugreie nedsider. Nedsidene er langt større enn de som preger redaktørstyrte medier i demokratiske rettsstater: Fremfor å være forpliktet på ytringsfrihet og sannhetssøken, er algoritmer forpliktet på profitt og enda skumlere saker. De kan misbrukes som weapons of mass distraction som truer samfunnene våre på måter vi ennå ikke fullt ut overskuer. Kan vi skjerme barn fra denne trusselen? Kan vi skjerme oss selv? Anine spør, kunnskapsmitraljøsen Cecilie svarer - om geopolitikk, sikkerhet og (manglende) reguleringer. Takk&lov! 

I HR-2025-813-A ble en mann dømt for flere ulovlige ytringer, ikke bare til straff, men også til tap av retten til å være på Facebook og Tiktok i halvannet år. En ganske bagatellmessig sak, kan man tenke - men likevel viktig, synes Anine. For dommen ser ut til å gjøre borgerens tilnærmet absolutte vern mot forhåndssensur i Grunnloven § 100, 4 ledd om til en ordinær interesseavveining etter EMK artikkel 10. Var det Stortingets mening med den 20 år gamle grunnlovsbestemmelsen? 

Sorte svaner, svarte penger, gråsoner og hvitvasking - hvilke shades of grey finnes i Norge? Hvordan er trusselbildet for økonomisk kriminalitet hjemme og ute i 2025, og hvordan kan jussen bidra til å tette dette pengesluket? Anine har fått med seg ingen ringere enn Ringen, Gunnar Holm Ringen. Etter16 år som leder for PwCs gransnkning og compliance er denne bedrageribekjempernes 007 (evt. 3.14159265535) tilbake i Økokrim og på PHS som fagansvarlig for økonomisk kriminalitet. 

Utgangspunktet i forvaltningen er offentlighet, og informasjonsflyt til borgernes beste. Både personvern og andre hensyn kan imidlertid gjøre at det ikke er alt skolen, plan- og bygningsetaten, barnevernet, NAV eller politiet kan dele. Hvordan er forvaltningens taushetsplikt regulert? Er den lik overalt? Hvordan skal den avbalanseres mot den informasjonsfriheten vi har etter Grunnloven og EMK? Hva er konsekvensen hvis forvaltningen bommer på disse reglene? Anine spør, kommuneadvokat Camilla Selman og tingrettsdommer Jon Efjestad svarer. Takk&lov! 

Er deporteringsprosessen mot den palestinske Columbia-studenten Mahmoud Khalil en sak om utlendingsrett eller ytringsfrihet? Også denne jusen kan politiseres, skal man tro sosiale medier - men svaret er: Begge deler. Anine tar noen prøvende dykkertak ned i en jus hun ikke har studert på 25 år, og prøver å forklare noen av de rettslige spørsmålene saken reiser. Hvorfor? Fordi deporteringen potensielt kan ha betydelige konsekvenser også for andre saker - også for norske borgere som studerer, forsker eller bare reiser til USA. 

Det er lenge siden vi hadde en justisminister som har sittet på så mange sider av rettsstatens bord som Astri Aas-Hansen. Og hun deler villig vekk av sine refleksjoner med Anine - om sitt justisdepartementale opprykk, om advokat- og dommerrollen, om den uvirkelig rare tiden vi lever i, om totalforsvaret og beredskapen vi trenger før krig, i krise, om å forberede freden, om evaluering av hemmelige tjenesters tilrettelagte innhenting, om minstestraffer for voldtekt som kan være forståelig begrunnet, men også få andre utslag enn de var ment å ha, om klassespørsmål og berøringsangst i møte med hovedstadskriminalitet, om rusreform, om en samtykkelov rett rundt hjørnet - og, ikke minst: Om tant&fjas i Lovavdelingen. Takk&lov!