Takk og lov – med Anine Kierulf
Lytt til podkasten der du vil:
Takk og lov er en podkast om dagsaktuelle og mer varig aktuelle problemstillinger fra jussens verden ledet av Anine Kierulf. Takk og lov presenteres av Juristenes Utdanningssenter og Juridika.
Episode 122Storebror ser fotball-VM med Tobias Judin
Hvordan skal vi som elsket Amerika, eventuelt bare elsker fotball (eller av andre grunner faktisk må reise dit) forholde oss til skrekkhistoriene om uheldige turisters innreiseproblemer i USA? Hva er egentlig status for de nye visumkravene som er på trappene? Når trer de i kraft, hvor mange personopplysninger samler de inn om oss og hvordan kan vi vite om opplysningene bare brukes til sitt sikkerhetsbevarende formål? Er det egentlig så stor forskjell på måten staten behandler - og kontrolleres i sin behandling av - persondata i Europa og USA? Hvilke effekter har ny praksis og nye krav for andre deler av det menneskelige liv - som vår frie kommunikasjon med hverandre her hjemme? Anine, som både elsker Amerika og fotball spør, Datatilsynets strålende seksjonssjef Tobias Judin svarer - på ett hjul i svingen. Takk&lov!47:32Les merOm episodenHvordan skal vi som elsket Amerika, eventuelt bare elsker fotball (eller av andre grunner faktisk må reise dit) forholde oss til skrekkhistoriene om uheldige turisters innreiseproblemer i USA? Hva er egentlig status for de nye visumkravene som er på trappene? Når trer de i kraft, hvor mange personopplysninger samler de inn om oss og hvordan kan vi vite om opplysningene bare brukes til sitt sikkerhetsbevarende formål? Er det egentlig så stor forskjell på måten staten behandler - og kontrolleres i sin behandling av - persondata i Europa og USA? Hvilke effekter har ny praksis og nye krav for andre deler av det menneskelige liv - som vår frie kommunikasjon med hverandre her hjemme? Anine, som både elsker Amerika og fotball spør, Datatilsynets strålende seksjonssjef Tobias Judin svarer - på ett hjul i svingen. Takk&lov!- Episode 121
Rettsstaten i populismens tid med Eirik Holmøyvik
Er populismen et svar på for mye rettsliggjøring? At demokratiet tar igjen på jussen, liksom? Eller viser tiden vi lever i tvert om at også demokratisk valgte ledere kan hindre folkelig makt gjennom å fjerne rettslige garantier som ytrings- og forsamlingsfrihet? Bør vi kanskje vurdere noen andre styreformer? Hva er egentlig sammenhengene - og motsetningene - mellom rettsstat og demokrati? Og hvem passer på rettsstatlige demokratier, annet enn (stadig færre) nasjonalstater og (stadig utskjelte) overnasjonale domstoler? Anine spør, fotograf, UiB-professor og nestleder i Veneziakommisjonen Eirik Holmøyvik fremkaller svar og forvandler svart-hvite negativer til fargerike eksempler. Takk&lov!44:18Les merOm episodenEr populismen et svar på for mye rettsliggjøring? At demokratiet tar igjen på jussen, liksom? Eller viser tiden vi lever i tvert om at også demokratisk valgte ledere kan hindre folkelig makt gjennom å fjerne rettslige garantier som ytrings- og forsamlingsfrihet? Bør vi kanskje vurdere noen andre styreformer? Hva er egentlig sammenhengene - og motsetningene - mellom rettsstat og demokrati? Og hvem passer på rettsstatlige demokratier, annet enn (stadig færre) nasjonalstater og (stadig utskjelte) overnasjonale domstoler? Anine spør, fotograf, UiB-professor og nestleder i Veneziakommisjonen Eirik Holmøyvik fremkaller svar og forvandler svart-hvite negativer til fargerike eksempler. Takk&lov! - Episode 120
Mer om klimasøksmål med Ane Sydnes Egeland
Klima er blitt en menneskerettighet, men hvordan håndhever domstolene den? Hvilket politisk handlingsrom har de folkevalgte, og hva er domstolenes rolle? Er det innholdet i rettigheten som fremdeles trenger avklaring, eller er det viktigere nå å gruble på hva slags saksbehandling som kreves for at beslutningsprosesser som påvirker klima skal være rettmessige? Hvilken betydning har i tilfellet det for staten Norge? Stipendiat Ane Sydnes Egeland tegner og forklarer både om klimatrusler og prosessrisiko. Takk&lov!43:21Les merOm episodenKlima er blitt en menneskerettighet, men hvordan håndhever domstolene den? Hvilket politisk handlingsrom har de folkevalgte, og hva er domstolenes rolle? Er det innholdet i rettigheten som fremdeles trenger avklaring, eller er det viktigere nå å gruble på hva slags saksbehandling som kreves for at beslutningsprosesser som påvirker klima skal være rettmessige? Hvilken betydning har i tilfellet det for staten Norge? Stipendiat Ane Sydnes Egeland tegner og forklarer både om klimatrusler og prosessrisiko. Takk&lov! - Episode 119
Toll og juss i grenseland med Mathias Fredici Kristensen
Toll er viktig, ikke bare for amerikanske presidenter. Frihandel og åpne grenser er jo en slags bærebjelke i velferdsstaten, men noen må passe på jussen også i grenseland. Særlig når man har verdens nest lengste kystlinje. Og varer for 2 900 milliarder kroner som årlig passerer grensene. Tolletaten håndhever en drøss med lover og regler, også for 20 andre myndigheter – fra Mattilsynet og direktoratet for medisinske produkter, til UD og Skatteetaten. Hvordan forholder Tolletaten seg til balansegangen mellom frihandel og kontroll? Anine har spørsmål, fagdirektør Mathias Fredici Kristensen i Tolletatens internasjonale avdeling har svar. Takk&lov!44:25Les merOm episodenToll er viktig, ikke bare for amerikanske presidenter. Frihandel og åpne grenser er jo en slags bærebjelke i velferdsstaten, men noen må passe på jussen også i grenseland. Særlig når man har verdens nest lengste kystlinje. Og varer for 2 900 milliarder kroner som årlig passerer grensene. Tolletaten håndhever en drøss med lover og regler, også for 20 andre myndigheter – fra Mattilsynet og direktoratet for medisinske produkter, til UD og Skatteetaten. Hvordan forholder Tolletaten seg til balansegangen mellom frihandel og kontroll? Anine har spørsmål, fagdirektør Mathias Fredici Kristensen i Tolletatens internasjonale avdeling har svar. Takk&lov! - Episode 118
Et hovedoppgjør med riksmekler Mats Ruland
Våren 2026 er det hovedoppgjør, der partene i arbeidslivet forhandler om både lønnstillegg og endringer i tariffavtalene. Hvordan foregår et kollektivt arbeidsoppgjør i praksis – og hvilken rolle spiller riksmekleren (og langbordet hans) når frontene er steile og konflikter truer? Hva skjer egentlig der, på nattestid, i vårens vakreste, mest intense og antagelig mest kaffekonsumerende eventyr? Hvor lenge kan man gå uten søvn? Og - ikke minst - har riksmekleren fri resten av året? Anine, som aldri har tatt frontfaget, har mange spørsmål, men opplever at alt løser seg straks riksmekler Mats Ruland befinner seg i studio. Takk&lov!37:01Les merOm episodenVåren 2026 er det hovedoppgjør, der partene i arbeidslivet forhandler om både lønnstillegg og endringer i tariffavtalene. Hvordan foregår et kollektivt arbeidsoppgjør i praksis – og hvilken rolle spiller riksmekleren (og langbordet hans) når frontene er steile og konflikter truer? Hva skjer egentlig der, på nattestid, i vårens vakreste, mest intense og antagelig mest kaffekonsumerende eventyr? Hvor lenge kan man gå uten søvn? Og - ikke minst - har riksmekleren fri resten av året? Anine, som aldri har tatt frontfaget, har mange spørsmål, men opplever at alt løser seg straks riksmekler Mats Ruland befinner seg i studio. Takk&lov! - Episode 117
Folkeretten som forsvant? Med Andreas Motzfeldt Kravik
Folkeretten, eller "den regelbaserte verdensorden" på fint, blir stadig utfordret. Realpolitiske interessesfærer og makt som rett er ikke noe nytt, men får nye omdreininger til folkerettens fortrengsel nærmest daglig, kan det virke som. Er ryktene om folkerettens død likevel litt overdrevne? Norge er et lite land i verden, og har ikke så mye bøllemakt. Noe av vår utenrikspolitiske kapital er fastholdelse av folkeretten, også når det er venna våre som bryter den. Holder det å insistere på folkeretten i 2026, eller må vi kommunisere på nye måter? Anine spør, statssekretær i UD Andreas Motzfeldt Kravik svarer. Takk&lov!37:28Les merOm episodenFolkeretten, eller "den regelbaserte verdensorden" på fint, blir stadig utfordret. Realpolitiske interessesfærer og makt som rett er ikke noe nytt, men får nye omdreininger til folkerettens fortrengsel nærmest daglig, kan det virke som. Er ryktene om folkerettens død likevel litt overdrevne? Norge er et lite land i verden, og har ikke så mye bøllemakt. Noe av vår utenrikspolitiske kapital er fastholdelse av folkeretten, også når det er venna våre som bryter den. Holder det å insistere på folkeretten i 2026, eller må vi kommunisere på nye måter? Anine spør, statssekretær i UD Andreas Motzfeldt Kravik svarer. Takk&lov!
