Innsikt

Takk og lov

  • I denne episoden er mye annerledes: Forfatter og TV2-gravejournalistreporterstjerne Kadafi Zaman har inntatt programlederstolen, og Anine er gjesten. Foruten å lære Anine gode programledertriks, spør og graver Kadafi om deres felles interesse: ytringsfrihet. Hva er ytringsfrihet, hvorfor er den viktig, er den under mer eller mindre press nå enn før, og hvorfor fremstår den spesielt kontroversiell nå, når den egentlig alltid har vært det? Fordi ytringsfriheten verner både ytringers innhold og form, og fordi informasjonsfriheten er så viktig, er podden i tillegg spilt inn live og finnes også i filmformat på https://jus.no og https://juridika.no/innsikt. Takk & lov!  

  • Studentene har gjort oss klokere på hvordan jusstudiet ser ut nedenfra. I denne episoden har Anine fått med seg sjefen for (Oslovarianten av) det hele – dekan Ragnhild Helene Hennum – for å forstå mer av hvordan et fakultet ser ut ovenfra. Hva tenker hun om studiet før og nå? Anine og Ragnhild er ganske representative når de snakker mye om undervisning, litt om forskning og bittelitt om formidling. Og om en del typer mangfold, småbruk, bøker som er MYE vanskeligere enn den store røde - og en ponni som ikke heter Ronny, men... Lytt og finn ut!

  • Hvorfor velger folk å studere jus? Er de fem årene med nesen i bøker så avskrekkende som man kan få inntrykk av - eller er det tvert imot ganske gøy? Anine har vært så heldig å få hjelp av to strålende eksemplarer av arten jusstudent for å høre hvordan hverdagen på fakultetet egentlig ser ut nedenfra. Etter å ha forkastet Alf Ross' prognoseteori og mimret seg nesten vekk i alt som var så meget bedre/verre på studiet før i tiden, er Nasjida Noorestany og Ole Forfang hennes nye krystallkuler: Hvem er de egentlig, dagens studenter og fremtidens jurister? 

  • Allereie dei gamle romarane grubla på kva som skulle til for å få rettsvern for dei lause øyrane dei hadde kjøpt og betalt for. Og så, vips, 2499 år seinare, løyste Høgsterett floka. Eller? Anine hadde mest gløymt denne jussen, men fekk opptil fleire påminningar av ein tur til Ørsta og Volda. Og av sin rocka favorittmedborgar Borgar som teikna og forklarte om alt frå sofaar til sykkelkøar i Suezkanalen. Takk & lov!

  • I en ideell kapitalistdarwinistisk verden vet vi Vanlige Folk™ best hvilke varer vi vil ha, og hvor mye vi vil betale for dem. Men hvem passer på at konkurransen blir rettferdig i praksis? At vi ikke betaler for mye for vårt daglige brød, og forlater våre banker hvis de fusjonerer seg for store? Anine var så heldig å få med seg den nyslåtte direktøren for Konkurransetilsynet, Tina Søreide, til å hoppe på (og ikke av!) en turistbuss for å forklare.

  • Hva er Bank-ID og digital ID - og hvilke muligheter og problemer skaper disse verktøyene? I praksis og rettslig? Er Anine en potensiell Olga-svindler? Det er ikke så mange over- eller underbetalte advokater som hjelper dem som blir svindlet eller forbigått - dét er det faktisk studenter og forskere som gjør. Og pølser. Ellers er det INGENTING du burde ha hørt om Marte - så lytt godt! 

  • Bryllup og barn er herlig, men skilsmisse - not so much. Hva gjør man med alle tingene når man, kanskje helt overraskende, skal skilles? Og hva med barna? Det er ingen grunn til å gifte seg av kjærlighet, men det meste går bedre om man skiller seg med rimelighet. De supererfarne advokatene Morten og Ramborg ble ikke skilt ved fødselen, men de skiller seg stort hva gjelder ekteskapslengder. Og kanskje tannbørster. 

  • Hva er egentlig den rettslige betydningen av at samene er et urfolk? Når svaret på forholdet mellom næringsutbygging og samiske rettigheter ikke lenger er helt blowing in the wind – kan det få selv forretningsadvokater interessert i samerett? Lagdommer Susann Funderud Skogvang tegner og forklarer – også hva champagne og småsko har med forsering av Finnmarksvidda på langs å gjøre.

     

  • Er det EUs skyld at strømmen vår ble så dyr, eller har vi tullet det til på egen hånd? Hva er juss, hva er politikk og hva er bare... markedet? Også i denne sesongen må vi gruble litt på EØS-elefanten i rommet, nå ved hjelp av mannen med heldekkende speil (altså ingen blindsone), professor Finn Arnesen. Han forklarer ved hjelp av hummer og Gin & Tonic.

  • Jammen ble det julebonus i år også – denne gang både klekkelig og i annen! Anine lar seg fornøye av politidirektør Benedicte Bjørnland og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs (a.k.a. lovenes og regjeringens lange armer og spretne, evt. halte ben) som forteller om alt fra løpske vaskehaller og lettkledde hotelleskapader til selvforsvarte belter.

  • Har du, som Anine, sett for mye på Dagsnytt 18 og fått deg en og annen fordom både hva gjelder skatteplanlegging og skatteparadiser?

    Da kan du, takk&lov, få nyansert din skepsis en smule når Frederik "Skatten vår ❤" Zimmer forklarer hvordan verdens land tenker om skatt i vår tids digitale økonomi.


    Og hvorfor sommerens nyvinning - en global skattesats på 15% - ikke nødvendigvis er patetique, i alle fall ikke annensatsen.

  • Spesialenheten for politisaker etterforsker politifolk som kan ha gjort noe galt i tjenesten. Anine snakker med sjefen sjøl, Terje Nybøe, om hvordan bukken som passer havresekken kan være et reelt uavhengig etterforsknings- og påtaleorgan. Og litt om hva som skal til for at offentlige etater kan bidra til «en åpen og opplyst offentlig samtale» jf. Grl § 100, 6. ledd på det ville Internettet™.


    Bonusspor: Prematur julehilsen til <3 Ringerike tingrett <3 og innsikt i hvordan en maritim angrepssopp kan bidra til dobbel lykke.

  • Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden, at Anine fikk høre eventyret om rekonstruksjonen som ikke var så uforståelig som den hørtes ut. Rekonstruktør og Tintinsamler Håvard Wiker forteller om Norwegian som skulle til staten og gjøre seg fet, mens alle vi andre lurte på hva som skulle skje med flybillettene og bonuspoengene våre. Eller kanskje det ikke bare var statlige bonustilskudd som holdt Norwegian i live? Selv om rekonstruksjonsloven den hadde laget (og byfogdembetet den ikke helt hadde ødelagt) var gullkort verdt?

  • Bærekraft var i vinden (evt. i vindmøllene) i valgkampen, men det er ikke bare politikere og Folk Flest™ som er opptatt av slik kraft, det er også alle i FINANSVERDENEN! Også her er det EU som er (elektrisk) lokomotiv - EU har nemlig vedtatt nye regler for å skyve mer kapital mot bærekraftige økonomiske aktiviteter. Det høres kanskje komplisert ut, men det er det ikke når Thommesenpartner Tore Mydske forklarer at den grunnleggende (og membransikrede) ideen er et badegulv, der bærekraften er sluket, og EUs grønne regler er en nal eller ti.

     

    Statler (Torbjørn Buer fra JUS) og Waldorf (Sturla Blanck Torkildsen fra Universitetsforlaget) har tatt med seg Jusshjørnet ned fra balkongen for å forklare Miss Piggy (Anine) hvordan hun med kurs og bøker kan forberede seg på den avskrekkende TAKSONOMIEN.

  • Covid-viruset skulle for lengst ha vært muta, men driver isteden og muterer. Det er jo på ingen måte patent. Men det er temaet for dagens episode! For uten patentbeskyttelse, ingen vaksineutvikling. Eller er det slik at man burde gjøre unntak for patentrettigheter, i alle fall en stund, når hele verden er i krise? Superflinke Inger tegner og forklarer så Anine kan skjønne litt mer av patentrettens irrganger. Og om Dolly Parton og bilmotorer, selvsagt – det hører jo med.

  • Takk&lov! Vi sesongåpner for fjerde gang. Og det ved å kombinere en gjenganger: EU-rettens innflytelse - med vår helt grunnleggende nasjonale rettskilde - Grunnloven. 


    Men er ikke Grunnloven bare teoretisk interessant? Har den egentlig noen praktisk juridisk betydning i 2021? Om den har. Den er faktisk helt avgjørende i superaktuelle spørsmål om overføring av myndighet (bare LITT myndighet, altså!) til bl.a. EU-organer. Eller kanskje den ikke er så avgjørende? I alle fall ikke ordlyden og hensynene bak den? Professor Ola Mestad tegner og forklarer for oss - om Grunnloven og verden, i går, i dag og kanskje i morgen. 


    Jammen har vi også integrert jushjørnet ved å gå mer rett på sak: Statler og Waldorf a.k.a. Torbjørn Buer fra Juristenes utdanningssenter og Sturla Blanck Torkildsen fra Universitetsforlaget slipper å sitte alene der på balkongen. Nå deler de rampelyset med Miss Piggy (Anine) på selveste hovedscenen. Dette blir bra!

  • Jammen kom sommeravslutningen i Takk&lov med enda en bonus! Anine har fått selveste høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy til å øse av sitt lærde hode. Nysgjerrig på de egentlige grunnene til at han sluttet – og så begynte igjen – i Høyesterett? Visste du at det ikke er førstvoterende du bør følge med på, men sistvoterende? Eller at dommerkjønn noen ganger kan være vel så viktig for rettsutviklingen som dommerskjønn? Gleden ved å være i akademia forsvinner når administrasjon og pengeinnhenting fortrenger frihet til faglige grublerier, synes Skoghøy. Anine sier likeså! 


    Referanser til dommer og artikler nevnt i episoden:


    Dommer

    ·         Rt-2001-1006 (KRL-fagdommen)

    ·         Rt-2004-1737 (TV-Vest)

    ·         Case of TV VEST AS & ROGALAND PENSJONISTPARTI v. NORWAY (Application no. 21132/05)

    ·         Rt-2011-1266 (Journalisters kildevern)

    ·         CASE OF BECKER v. NORWAY (Application no. 21272/12)

    ·         Rt-2008-65 (Gruppevoldtekt)

    ·         Rt-2014-1045 (Finance Credit)

    ·         Rt-2007-404 (Brennpunkt)

    ·         Rt-1998-1683

     

  • Som om ikke sommervarme og tilløp til gjenåpning var gledelig nok: Sannelig blir det sommerbonusepisoder av Takk&lov også! I denne første av to har Anine lurt rikets p.t. aller øverste dommer (justitiarius har perm) Magnus Matningsdal ut av den høyst ærverdige rett for å høre hva han har å dele etter 32 år som dommer, 24 av dem i Høyesterett. Visste du at den som har betydd mest for menneskerettighetene i Norge er en østerriker nesten ingen har hørt om? At en domstol i Strasbourg har lært Høyesterett å begrunne dommene sine bedre? At forholdet mellom Stortinget og Høyesterett på straffutmålingens område tidvis tar form av en slags tyrefekting, ispedd røde kluter? Eller at Matningsdal foretrekker å løpe maraton uten kappe? Hvis ikke dette er sommerlig easy listening, så vet ikke vi.

     

    Referanser til dommer og artikler nevnt i episoden

    Dommer

    ·         CASE OF UNTERPERTINGER v. AUSTRIA (Application no. 9120/80)

    ·         Rt-1990-312 (74-90)

    ·         Rt. 2000 s. 996 (Bøhler)

    ·         Rt-2007-1281 (Tomtefeste)

    ·         Case of LINDHEIM and OTHERS v. NORWAY (Applications nos. 13221/08 and 2139/10)

    ·         Rt-2013-1345 (Strukturkvotesaken)

    ·         Rt-2004-804 (Samfunnsstraff)

    ·         Rt-2010-1313 (Fengselsstraff for barn)

    ·         Rt-2013-374 Treholt (Ytringsfriheten/informasjonsfriheten)

      

    Artikler

     Jørgen Aall, «Siktedes rett til vitne-eksaminasjon etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon og etter norsk rett», Lov og Rett 1988/8.

     

  • Helsevesenet har sjelden fremstått så avgjørende viktig som i denne pandemien. Men for å kunne behandle oss godt, og holde liv og helse i oss, må dette vesenet vite ganske mye om oss. 


    Hvor blir det av alle de opplysningene som samles inn om oss, og hva skal de brukes til? Ikke minst: Hvem har tilgang til dem? Kan de brukes til å hjelpe andre? 


    For å svare på alle spørsmålene om helserett og personvern har Anine fått med seg førsteamanuensis ved UiO, Anne Kjersti Befring. 

  • De fleste av oss blir ikke så ofte avhørt, hverken som mistenkt, fornærmet eller vitne, og godt er kanskje det. For den lange armen til lovene våre, politiet, er imidlertid avhøret det absolutt viktigste verktøyet i jakten på sannheten. 


    Men hvordan kan politiet egentlig sikre at det de får opplyst er riktig? At de ikke spør på ledende eller forledende måter som gir gale svar, og som i verste fall kan føre til at uskyldige blir fengslet mens de skyldige går fri? 


    Til å svare på sine mer eller mindre ledende spørsmål, har Anine fått med seg drapsetterforsker og sånn annen forsker Asbjørn Rachlew. Han har utviklet Norges første opplæringsprogram i avhørsteknikken KREATIV - en teknikk som også er blitt eksportvare.

Juridika Innsikt er et redaktørstyrt fagmagasin som følger rettskildene og juristhverdagen.

Juridika Innsikt publiseres på Juridika, Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Bak Juridika Innsikt står Universitetsforlagets jussredaksjon, utgiver av Norges sterkeste jusslitteraturportefølje.

Vi skriver selv ulike typer aktualitets- og magasinsaker rettet mot jurister, og vi får ledende jusseksperter til å kommentere viktige dommer og lovendringer. Vår ambisjon er å publisere artikler som går i dybden og holder deg à jour på ditt juridiske fagområde, og på den måten bidra til at du finner alt juridisk innhold du trenger på Juridika.

Med dine innspill kan vi gjøre Juridika Innsikt enda bedre. Vi blir glade for alle tilbakemeldinger og gode ideer som sendes til  henrik.pryser.libell​@universitetsforlaget.no.

  • Nyhetsredaktør: Henrik Pryser Libell
  • Redaksjonssjef: Sturla Blanck Torkildsen
  • Forlagssjef: Hege Gundersen