Innsikt

Takk og lov

  • Når man gjør noe ulovlig og får bot, skal det også ilegges en subsidiær fengselsstraff. Men bare på visse vilkår. Nå viser det seg at en rekke folk har måttet sone uten at de vilkårene er oppfylt. De har altså vært fengslet uten hjemmel, fordi de ikke kunne betale for seg. Anine får assosiasjoner til fortvilt gjeldsfengslede i Dickens tåketunge Londongater. Politihøgskoleprofessor Morten Holmboe gir en noe mer dekkende forklaring av denne mini-NAV-skandalen, og avslører overraskende at han egentlig er James Bond.  

  • Stortinget kjenner bare statsråden, men nå kan også DU bli kjent med henne! Hvordan er det egentlig å ramle fersk og ung inn i denne jus-Norges mest ansvarstyngede posisjon? Hva gjør travle regjeringsdager med forholdet til juristene, til media og til Vanlige Folk? Og, ikke minst, med muligheten til å komme seg på jakt? Anine er ikke så opptatt av kjoler, selv når de uttrykker både habeas corpus og transparens i justissektoren, men blir glad i sitt språknerdehjerte når Emilie forklarer hvordan hun måtte legge om fra jussisk til politisk for å bli forstått. 

     

    Ad første "Har du hørt": Episoden ble spilt inn på FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, den 25.11. Regjeringen legger frem sin opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner høsten 2023. Den permanente partnerdrapskommisjonen, underlagt Statens sivilrettsforvaltning, skal starte sitt arbeid i januar 2024.

     

    Ad andre "Har du hørt": Du er en del av Norges beredskap: Husk to-faktor autentisering når du skal logge inn på sosiale medier&sånt, og sørg for et lager av ni liter vann per person hjemme. (Den eksemplariske beredskapsminister sikret selv væskebalansen med hele to glass vann i studio.)  

  • I denne tredje alene-episoden snakker Anine med seg selv om hvordan strafferetten ikke alltid passer så godt på menneskelige ytringssituasjoner. I alle fall de muntlige – og i alle-alle fall når muntlige ytringsformer skriftliggjøres på nett. Problemstillingen er aktuell i noen av de sakene der strl. § 185 brukes mer til individvern enn samfunnsvern, mot personsjikane overfor utsatte og vernede minoriteter. Kan vi i disse sakene lære noe av den ellers ofte utdaterte ærekrenkelsesjusen? Hvordan bør i tilfelle det virke inn i den kommende lovreformen av strl. § 185?

  • Etter NAV-skandalen sa regjeringen at «alle steiner skal snus». Rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 har lenge vært den store, usnudde stenen. Men nå har flere medier publisert den hittil hemmeligholdte rapporten, i en tungt sladdet versjon. Hva står det i rapporten? Kaster den noe nytt lys over skandalen? Eller – ville den kanskje gjort det, hvis flere hadde kunnet lese den underveis? Anine har fått med sin gode kollega Christoffer, som lenge har vært på sporet av den tapte rapport, til å forklare det uforklarlige. 

     

    Lenke til bloggen (her ligger også videre henvisninger):https://www.jus.uio.no/om/aktuelt/retten-i-trygdeskandalen/fantes-det-et-kart-over-handlingsrommet.html

  • Ytringsfrihet for minoriteter er i vinden om dagen. Og godt er det! Men hva med vår største minoritet - og hvorfor hører vi så sjelden om den? Du visste kanskje ikke at funksjonshemmede er vår største minoritet? Vel, den omfatter rundt 20% av oss. Hvorfor er vi så lite oppmerksom på den da? Og hvilke ytringsproblemer har denne gruppen? Dette har Anines kollega og sjef Adele Matheson Mestad, og de flinke folka i Norges institusjon for menneskerettigheter undersøkt. Funnene er ikke lystelige, men desto viktigere. Takk & lov for Adeles initiativ, og hennes klare tanker og tale. 

  • Vi er kommet til andre aleneepisode, og Anine fortsetter å snakke halvhøyt med seg selv om hatytringer. Strl. § 185 om hatefulle ytringer har utviklet seg i to ulike retninger – en «samfunnsvernretning» og en «individvernretning». I sin grubling over hvordan og hvorfor det ble slik, titter Anine innom en liten runddans i forarbeidene til den nye straffeloven. I den ble ærekrenkelsesreglene avkriminalisert, og gikk ut – men en liten bit av dem klamret seg fast og ble igjen – i nettopp strl. § 185. Hvorfor? Anine tenker høyt og prøver å forklare. Og minner om at høringsfristen for innspill til hvordan strl. § 185 bør se ut fremover fremdeles ikke er utløpt. Takk&lov!

     

    Forarbeid: Høringsrunden om ærekrenkelserOt. Prp. Nr. 22 (2008-2009), pkt. 5.14

    «Samfunnsvernretning»: Rt-1981-1305Rt-1997-1821Rt-2002-1618HR-2007-2150-AHR 2020-185-A.

    «Individvernretning»: Rt-2012-536HR-2018-674HR-2020-184-AHR 2020-2133HR 2022-1707HR 2022-1843.

  • I mars oppnevnte FN en undersøkelseskommisjon som skal kartlegge menneskerettighetsbrudd og brudd på humanitærretten i forbindelse med Russlands angrepskrig mot Ukraina. Lederen er det nærmeste vi kommer en norsk menneske- og folkerettslegende, nemlig tidligere krigsforbryterdomstols-, EMD- og høyesterettsdommer Erik Møse, det ubestridt klokeste og mest elskverdige menneske Anine kjenner. Hva driver en slik kommisjon med, hvordan etterforsker man egentlig en krig live, mens den pågår - og hvor kan kommisjonens funn håndheves etter at krigen forhåpentligvis raskest mulig tar slutt?

  • Følelsesakselererende algoritmer angriper våre bestrebelser på sannhetssøken, demokrati og individuell dannelse, og griske plattformer gjør god butikk på å melke oss for persondata og selge dem dyrt til uante tredjemenn. Kan teknologigigantene temmes? Ytringsfrihetskommisjonen er ganske optimistisk overfor EUs nye teknologireguleringsakronymer DSA (Digital Services Act) og DMA (Digital Markets Act). Men hva løser egentlig de? Anine har vært så heldig å få med seg noe så Takk&lov-sjelden som en ikke-jurist: Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, til å tegne og forklare.





  • Takk & lov – hun er alene! (Godt er det, så ingen hører hatytringene hennes der hun går og snakker med seg selv!) Denne episoden er en nyvinning – den er den første spesialepisoden der Anine grubler høyt på juss-ting helt alene. Funker det? Vi får se! Første høyttenkning gjelder et aktuelt tema: Hatytringer, som er forbudt etter strl. § 185. Høyesterett har nettopp avsagt to dommer (2022-1707, 2022-1843) om bestemmelsen. Nok en sak, mot TV-profil Bernt Hulsker, starter i Oslo tingrett i dag. Den første høyesterettsdommen gjorde at Anine i en Juridikaartikkel foreslo at Stortinget nå burde ta en gjennomgang av hatytringsparagrafen. Den fikk lederen av justiskomiteen til å foreslå endring, og Justisministeren til å åpne for slik endring. Hvorfor? Anine tenker høyt og prøver å forklare. Også hvordan DU nå har en unik mulighet til å påvirke strl. § 185.


    Juridikaartikkel: https://juridika.no/innsikt/anine-kierulf-om-hatytringsdommen-hr-2022-1707-a

  • Hvordan beskytter og regulerer man det "som ikke kan veies eller måles; noe som ikke er av legemlig eller stofflig natur" (snl.no/immateriell)? Hva er de grunnleggende hensynene i opphavsretten, hva kan man få opphavsrett til og hvordan forvaltes slike luftige rettigheter? Når kan man fritt, eller ikke fullt så fritt bruke andres bilder i egne nyhetsoppslag? Superdyktige og pedagogiske Julius Berg Kaasin gjør Anines frykt for den tørre transcendens til skamme, og forklarer isteden forståelig og familiært om hvordan jusen møter skapelsen.  

  • Hvordan kan vi sikre oss at det offentlige bruker PengaVåre så effektivt og lite nepotistisk som mulig? Jo, ved å ha regler om offentlige anskaffelser. Men hva hvis reglene blir så innfløkte at det blir dyrt å følge dem også - både for tilbydere og innkjøpere? Blir de enklere av forenklingsutvalg? Hvor positivt er det egentlig, for den offentlige pengebruken, at de som taper anbudskonkurranser kan få erstattet den positive kontraktsinteresse? Anine har vært så heldig å få med seg sin gamle kollokviekamerat, de offentlige anskaffelsers Lord Anderson, til å tilby forståelige anskaffelsesirrgangforklaringer. Han holdt ut hele episoden, men vant ingen Ford Fiesta (nå heller). 

  • I denne episoden er mye annerledes: Forfatter og TV2-gravejournalistreporterstjerne Kadafi Zaman har inntatt programlederstolen, og Anine er gjesten. Foruten å lære Anine gode programledertriks, spør og graver Kadafi om deres felles interesse: ytringsfrihet. Hva er ytringsfrihet, hvorfor er den viktig, er den under mer eller mindre press nå enn før, og hvorfor fremstår den spesielt kontroversiell nå, når den egentlig alltid har vært det? Fordi ytringsfriheten verner både ytringers innhold og form, og fordi informasjonsfriheten er så viktig, er podden i tillegg spilt inn live og finnes også i filmformat på https://jus.no og https://juridika.no/innsikt. Takk & lov!  

  • Studentene har gjort oss klokere på hvordan jusstudiet ser ut nedenfra. I denne episoden har Anine fått med seg sjefen for (Oslovarianten av) det hele – dekan Ragnhild Helene Hennum – for å forstå mer av hvordan et fakultet ser ut ovenfra. Hva tenker hun om studiet før og nå? Anine og Ragnhild er ganske representative når de snakker mye om undervisning, litt om forskning og bittelitt om formidling. Og om en del typer mangfold, småbruk, bøker som er MYE vanskeligere enn den store røde - og en ponni som ikke heter Ronny, men... Lytt og finn ut!

  • Hvorfor velger folk å studere jus? Er de fem årene med nesen i bøker så avskrekkende som man kan få inntrykk av - eller er det tvert imot ganske gøy? Anine har vært så heldig å få hjelp av to strålende eksemplarer av arten jusstudent for å høre hvordan hverdagen på fakultetet egentlig ser ut nedenfra. Etter å ha forkastet Alf Ross' prognoseteori og mimret seg nesten vekk i alt som var så meget bedre/verre på studiet før i tiden, er Nasjida Noorestany og Ole Forfang hennes nye krystallkuler: Hvem er de egentlig, dagens studenter og fremtidens jurister? 

  • Allereie dei gamle romarane grubla på kva som skulle til for å få rettsvern for dei lause øyrane dei hadde kjøpt og betalt for. Og så, vips, 2499 år seinare, løyste Høgsterett floka. Eller? Anine hadde mest gløymt denne jussen, men fekk opptil fleire påminningar av ein tur til Ørsta og Volda. Og av sin rocka favorittmedborgar Borgar som teikna og forklarte om alt frå sofaar til sykkelkøar i Suezkanalen. Takk & lov!

  • I en ideell kapitalistdarwinistisk verden vet vi Vanlige Folk™ best hvilke varer vi vil ha, og hvor mye vi vil betale for dem. Men hvem passer på at konkurransen blir rettferdig i praksis? At vi ikke betaler for mye for vårt daglige brød, og forlater våre banker hvis de fusjonerer seg for store? Anine var så heldig å få med seg den nyslåtte direktøren for Konkurransetilsynet, Tina Søreide, til å hoppe på (og ikke av!) en turistbuss for å forklare.

  • Hva er Bank-ID og digital ID - og hvilke muligheter og problemer skaper disse verktøyene? I praksis og rettslig? Er Anine en potensiell Olga-svindler? Det er ikke så mange over- eller underbetalte advokater som hjelper dem som blir svindlet eller forbigått - dét er det faktisk studenter og forskere som gjør. Og pølser. Ellers er det INGENTING du burde ha hørt om Marte - så lytt godt! 

  • Bryllup og barn er herlig, men skilsmisse - not so much. Hva gjør man med alle tingene når man, kanskje helt overraskende, skal skilles? Og hva med barna? Det er ingen grunn til å gifte seg av kjærlighet, men det meste går bedre om man skiller seg med rimelighet. De supererfarne advokatene Morten og Ramborg ble ikke skilt ved fødselen, men de skiller seg stort hva gjelder ekteskapslengder. Og kanskje tannbørster. 

  • Hva er egentlig den rettslige betydningen av at samene er et urfolk? Når svaret på forholdet mellom næringsutbygging og samiske rettigheter ikke lenger er helt blowing in the wind – kan det få selv forretningsadvokater interessert i samerett? Lagdommer Susann Funderud Skogvang tegner og forklarer – også hva champagne og småsko har med forsering av Finnmarksvidda på langs å gjøre.

     

  • Er det EUs skyld at strømmen vår ble så dyr, eller har vi tullet det til på egen hånd? Hva er juss, hva er politikk og hva er bare... markedet? Også i denne sesongen må vi gruble litt på EØS-elefanten i rommet, nå ved hjelp av mannen med heldekkende speil (altså ingen blindsone), professor Finn Arnesen. Han forklarer ved hjelp av hummer og Gin & Tonic.

Juridika Innsikt er et redaktørstyrt fagmagasin som følger rettskildene og juristhverdagen.

Juridika Innsikt publiseres på Juridika, Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Bak Juridika Innsikt står Universitetsforlagets jussredaksjon, utgiver av Norges sterkeste jusslitteraturportefølje.

Vi skriver selv ulike typer aktualitets- og magasinsaker rettet mot jurister, og vi får ledende jusseksperter til å kommentere viktige dommer og lovendringer. Vår ambisjon er å publisere artikler som går i dybden og holder deg à jour på ditt juridiske fagområde, og på den måten bidra til at du finner alt juridisk innhold du trenger på Juridika.

Med dine innspill kan vi gjøre Juridika Innsikt enda bedre. Vi blir glade for alle tilbakemeldinger og gode ideer som sendes til  henrik.pryser.libell​@universitetsforlaget.no.

  • Nyhetsredaktør: Henrik Pryser Libell
  • Redaksjonssjef: Sturla Blanck Torkildsen
  • Forlagssjef: Hege Gundersen