I høst leverte Ytringsfrihetskommisjonen sin utredning. Den avstedkom intet mindre enn 229 høringsinnspill, som departementene nå sitter og grubler på. Hva går innspillene ut på, og hva skjer med dem fremover? Anine lurte på om kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum ville dele sine tanker etter høringsrunden, og det ville hun. Både nedenfra og fra svimlende høyder – med innlevelse og til ettertanke. Takk&lov!

Det er ikke bare bøker du kan låne på biblioteket, det er også lokaler. Og i vår bys bibliotek er det mange rom! Men hva når folk med synspunkter mange sterkt misliker vil bruke våre felles bibliotek til å fremme sine saker? Må bibliotekene låne ut til alle? Anine tenker høyt etter at en planlagt lansering av en svært kontroversiell bok plutselig ble avlyst av Deichman i Bjørvika. Ikke pga. boken, men fordi motdemonstranter truet med bråk, noe som ville gå for mye ut over andre biblioteksbrukere. En slags «mobbens veto», altså. Kan vi lære noe av denne hendelsen? Som kan brukes av biblioteker og politikere til å håndtere lignende situasjoner bedre neste gang? 

Rettstidende er full av turvande tilfeller av eiendomsrettsspørsmål. Slike spørsmål oppstår jo på jorden. Men også oppover, nedover og utover! Hva er egentlig eiendomsrettens utstrekning til vanns? Til lands? Og i luften med? Anine har fått låne Askeladdens gode hjelper, advokat Endre Grande, som forteller eventyret om en gondolbane på Voss – og om hvordan han reddet kjempesalamanderen.

Hva er det egentlig åpenhetsloven lukker opp? Anine spør, hennes briljante NIM-kollega Gro Nystuen svarer. For noen menneskerettsspørsmål åpner nemlig åpenhetsloven selskaper slik offentlighetsloven åpner offentlige myndigheter. Før var menneskerettighetene primært et statlig ansvar. Nå må også selskaper bidra til at de respekteres, ute og hjemme. Ikke bare forbudene mot slaveri og barnearbeid, nei, omtrent alle rettighetene du har hørt om. Ingen tvil om at flere vil trenge Gros menneskerettsekspertise fremover!

Anine er usikker på hvor mye brostein det er i skolegårdene om dagen, men tenker høyt om at det også på skolene er slik at de beste hensikters brolegging ikke nødvendigvis er grunnlag for slitesterke vedtak. Det gjaldt da rektorer forbød Unge Venstres "Legalize it"-plakater i 2019 (og i 2023!). Og det gjelder når Viken fylkeskommune, for å lage trygge rammer for høstens skolevalg, forbyr partier som fremmer "konspirasjonsfortellinger og ekstremt tankegods" og "materiell som fremmer antidemokratiske holdninger eller hat mot grupper i samfunnet". Kanskje vedtakets mål - "å fremme elevenes demokratiforståelse, oppslutning om demokratiske verdier og demokratiets spilleregler" kan oppnås ved at elevene reflekterer over selve vedtaket? 

Det siste tiåret har norsk barnevern vært utsatt for omfattende kritikk, en rekke saker er klaget inn for EMD og Norge er også dømt i mange saker. Hvorfor ble det sånn, og hva gjør vi med det? Barnevernsutvalget har nettopp levert NOU 2023:7 - hvordan bidrar den til utredningsmangfoldet på feltet? Anine har mange spørsmål. Heldigvis har advokat Ingrid Lauvås, som satt i utvalget og ikke ser noen grunn til å følge oppgåtte spor, mange svar. Takk og lov!

Også Takk&lov er opptatt av ansvaret for å bringe EØS-rettslige perspektiver inn på stadig nye felt – i dag: Arbeidsretten og arbeidstidsdirektivet. For EU gir oss kanskje ikke bare rett til «Syden på trygd», men også mer sommerferie enn det vi får av den norske velferdsstaten? Dette høres jo svært lovende ut, så takk og lov for at Ræder-partner Ragnhild tegner og forklarer for oss!

Husker du mannen på Jessheim togstasjon som sa «dra tilbake til Somalia så får du det mye bedre, for der får du ikke noe NAV»? Som Høyesterett under dissens mente var en hatefull ytring? Han er nå frifunnet. Tingretten fant det ikke bevist at han skjønte at jenta han plaget var et barn. Og Høyesterett sa jo at det var bare fordi ytringen var fremsatt overfor et barn at den var grov nok til å rammes av strl. § 185. Det er godt at barn har særlig vern i lovverket. Men hvilke rettslige spørsmål oppstår når hatytringer mot barn skal anses grovere enn mot voksne?

Denne uken ble Eirik Jensen løslatt fordi han var soningsudyktig. Det skal mye til – de alle fleste i fengslene våre sliter med helseproblemer, dels svært alvorlig. Over 90% har psykiske lidelser, 4% har psykoser. Norge ligger fire ganger over snittet i Europa for selvdrap i fengsel. I over 20 år har internasjonale og nasjonale institusjoner kritisert norsk isolasjonspraksis. Hvorfor er det sånn og hva kan vi gjøre for å bedre menneskerettighetene og rettssikkerheten til våre innsatte? Anine spør, superkyndige Maria svarer, takk&lov.

Hva er statsstøtte, hvem får mest av den, og hvorfor, sånn til vanlig? I krig og kjærlighet er heldigvis mer lov enn ellers, men hvordan påvirker krigen strømstøtten til bedriftene? Kan staten når den vil dele kommunalboliggodene på flere bydeler, kjøpe til selgers pris, for så å kreve en del tilbake etterpå fordi det må regnes som statsstøtte? Anine spør og graver, og tidligere statsstøttedirektør i ESA Gjermund svarer belevent – også om edle hestedråper og tydelige Telenor-sjefer. Takk&lov!

Når man gjør noe ulovlig og får bot, skal det også ilegges en subsidiær fengselsstraff. Men bare på visse vilkår. Nå viser det seg at en rekke folk har måttet sone uten at de vilkårene er oppfylt. De har altså vært fengslet uten hjemmel, fordi de ikke kunne betale for seg. Anine får assosiasjoner til fortvilt gjeldsfengslede i Dickens tåketunge Londongater. Politihøgskoleprofessor Morten Holmboe gir en noe mer dekkende forklaring av denne mini-NAV-skandalen, og avslører overraskende at han egentlig er James Bond.  

Stortinget kjenner bare statsråden, men nå kan også DU bli kjent med henne! Hvordan er det egentlig å ramle fersk og ung inn i denne jus-Norges mest ansvarstyngede posisjon? Hva gjør travle regjeringsdager med forholdet til juristene, til media og til Vanlige Folk? Og, ikke minst, med muligheten til å komme seg på jakt? Anine er ikke så opptatt av kjoler, selv når de uttrykker både habeas corpus og transparens i justissektoren, men blir glad i sitt språknerdehjerte når Emilie forklarer hvordan hun måtte legge om fra jussisk til politisk for å bli forstått. 

Ad første "Har du hørt": Episoden ble spilt inn på FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, den 25.11. Regjeringen legger frem sin opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner høsten 2023. Den permanente partnerdrapskommisjonen, underlagt Statens sivilrettsforvaltning, skal starte sitt arbeid i januar 2024.

Ad andre "Har du hørt": Du er en del av Norges beredskap: Husk to-faktor autentisering når du skal logge inn på sosiale medier&sånt, og sørg for et lager av ni liter vann per person hjemme. (Den eksemplariske beredskapsminister sikret selv væskebalansen med hele to glass vann i studio.)  

I denne tredje alene-episoden snakker Anine med seg selv om hvordan strafferetten ikke alltid passer så godt på menneskelige ytringssituasjoner. I alle fall de muntlige – og i alle-alle fall når muntlige ytringsformer skriftliggjøres på nett. Problemstillingen er aktuell i noen av de sakene der strl. § 185 brukes mer til individvern enn samfunnsvern, mot personsjikane overfor utsatte og vernede minoriteter. Kan vi i disse sakene lære noe av den ellers ofte utdaterte ærekrenkelsesjusen? Hvordan bør i tilfelle det virke inn i den kommende lovreformen av strl. § 185?

Etter NAV-skandalen sa regjeringen at «alle steiner skal snus». Rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 har lenge vært den store, usnudde stenen. Men nå har flere medier publisert den hittil hemmeligholdte rapporten, i en tungt sladdet versjon. Hva står det i rapporten? Kaster den noe nytt lys over skandalen? Eller – ville den kanskje gjort det, hvis flere hadde kunnet lese den underveis? Anine har fått med sin gode kollega Christoffer, som lenge har vært på sporet av den tapte rapport, til å forklare det uforklarlige. 

Lenke til bloggen (her ligger også videre henvisninger):https://www.jus.uio.no/om/aktuelt/retten-i-trygdeskandalen/fantes-det-et-kart-over-handlingsrommet.html

Ytringsfrihet for minoriteter er i vinden om dagen. Og godt er det! Men hva med vår største minoritet - og hvorfor hører vi så sjelden om den? Du visste kanskje ikke at funksjonshemmede er vår største minoritet? Vel, den omfatter rundt 20% av oss. Hvorfor er vi så lite oppmerksom på den da? Og hvilke ytringsproblemer har denne gruppen? Dette har Anines kollega og sjef Adele Matheson Mestad, og de flinke folka i Norges institusjon for menneskerettigheter undersøkt. Funnene er ikke lystelige, men desto viktigere. Takk & lov for Adeles initiativ, og hennes klare tanker og tale. 

Vi er kommet til andre aleneepisode, og Anine fortsetter å snakke halvhøyt med seg selv om hatytringer. Strl. § 185 om hatefulle ytringer har utviklet seg i to ulike retninger – en «samfunnsvernretning» og en «individvernretning». I sin grubling over hvordan og hvorfor det ble slik, titter Anine innom en liten runddans i forarbeidene til den nye straffeloven. I den ble ærekrenkelsesreglene avkriminalisert, og gikk ut – men en liten bit av dem klamret seg fast og ble igjen – i nettopp strl. § 185. Hvorfor? Anine tenker høyt og prøver å forklare. Og minner om at høringsfristen for innspill til hvordan strl. § 185 bør se ut fremover fremdeles ikke er utløpt. Takk&lov!

Forarbeid: Høringsrunden om ærekrenkelser, Ot. Prp. Nr. 22 (2008-2009), pkt. 5.14

«Samfunnsvernretning»: Rt-1981-1305, Rt-1997-1821, Rt-2002-1618, HR-2007-2150-A, HR 2020-185-A.

«Individvernretning»: Rt-2012-536, HR-2018-674, HR-2020-184-A, HR 2020-2133, HR 2022-1707, HR 2022-1843.

I mars oppnevnte FN en undersøkelseskommisjon som skal kartlegge menneskerettighetsbrudd og brudd på humanitærretten i forbindelse med Russlands angrepskrig mot Ukraina. Lederen er det nærmeste vi kommer en norsk menneske- og folkerettslegende, nemlig tidligere krigsforbryterdomstols-, EMD- og høyesterettsdommer Erik Møse, det ubestridt klokeste og mest elskverdige menneske Anine kjenner. Hva driver en slik kommisjon med, hvordan etterforsker man egentlig en krig live, mens den pågår - og hvor kan kommisjonens funn håndheves etter at krigen forhåpentligvis raskest mulig tar slutt?

Følelsesakselererende algoritmer angriper våre bestrebelser på sannhetssøken, demokrati og individuell dannelse, og griske plattformer gjør god butikk på å melke oss for persondata og selge dem dyrt til uante tredjemenn. Kan teknologigigantene temmes? Ytringsfrihetskommisjonen er ganske optimistisk overfor EUs nye teknologireguleringsakronymer DSA (Digital Services Act) og DMA (Digital Markets Act). Men hva løser egentlig de? Anine har vært så heldig å få med seg noe så Takk&lov-sjelden som en ikke-jurist: Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, til å tegne og forklare.

Takk & lov – hun er alene! (Godt er det, så ingen hører hatytringene hennes der hun går og snakker med seg selv!) Denne episoden er en nyvinning – den er den første spesialepisoden der Anine grubler høyt på juss-ting helt alene. Funker det? Vi får se! Første høyttenkning gjelder et aktuelt tema: Hatytringer, som er forbudt etter strl. § 185. Høyesterett har nettopp avsagt to dommer (2022-1707, 2022-1843) om bestemmelsen. Nok en sak, mot TV-profil Bernt Hulsker, starter i Oslo tingrett i dag. Den første høyesterettsdommen gjorde at Anine i en Juridikaartikkel foreslo at Stortinget nå burde ta en gjennomgang av hatytringsparagrafen. Den fikk lederen av justiskomiteen til å foreslå endring, og Justisministeren til å åpne for slik endring. Hvorfor? Anine tenker høyt og prøver å forklare. Også hvordan DU nå har en unik mulighet til å påvirke strl. § 185.

Juridikaartikkel: https://juridika.no/innsikt/anine-kierulf-om-hatytringsdommen-hr-2022-1707-a

Hvordan beskytter og regulerer man det "som ikke kan veies eller måles; noe som ikke er av legemlig eller stofflig natur" (snl.no/immateriell)? Hva er de grunnleggende hensynene i opphavsretten, hva kan man få opphavsrett til og hvordan forvaltes slike luftige rettigheter? Når kan man fritt, eller ikke fullt så fritt bruke andres bilder i egne nyhetsoppslag? Superdyktige og pedagogiske Julius Berg Kaasin gjør Anines frykt for den tørre transcendens til skamme, og forklarer isteden forståelig og familiært om hvordan jusen møter skapelsen.