Innsikt

Takk og lov

  • Det siste tiåret har hets, hat, polarisering og hardere debattklima fått mye oppmerksomhet. Deltagelse i det Jürgen Habermas kaller «den ville offentlighet» kan være så krevende at det sammenlignes med krig: folk «skyter med skarpt», man «går i skyttergravene», det er «bakholdsangrep» og vi kan få «helt granatsjokk». Bør vi, i tillegg til å prøve å stanse de som hetser, også gruble på hvordan vi andre skal håndtere den ville offentligheten? Hvis vi ikke gjør det, blir det jo ikke noe demokrati. Noen er i krig på ordentlig. Hvordan trener de på å tåle den? Anine får kloke og morsomme forsvarshemmeligheter fra selveste nestoren på militær (og menneskelig) tåletrening, psykiater og tidligere sjef for Forsvarets sanitet, Jon Reichelt. Takk&lov!

  • Når Dagbladets bokspalte ringer, kan man la ChatGPT svare. Også i domstolene kan det være fristende å la KI ta over krevende oppgaver. Ikke å utøve godt judisium, kanskje - i alle fall ikke på en stund ennå, men andre ting. Som å lage en god oversikt over alle relevante rettskilder, for eksempel. Og fremstille sakens faktum. Og foreslå erstatnings- og straffutmåling. Og overbooke rettssaler. Skremmende fremtidsrettet? Definitivt. Anine har derfor fått med seg en representant for fremtiden, UiB-student Petter Hermansen, som skriver oppgave om bruk av KI til bevissortering. Takk&lov! 


    NOU 2020: 11 - fire år gammel rettshistorie om KI i domstolene

  • Skottland vedtok en ny hatytringslov 1. april. Hatytringer er ingen spøk. Det er ikke loven heller, men J.K. Rowling har twitret frem at loven definitivt kan - og bør - spøkes med likevel. I Danmark ble en dansk-iraker nylig dømt etter den danske hatytringsloven - for rasistiske vitser. Bør man dømmes for humor som åpenbart er ment å være humor? Anine tenker høyt om opp- og nedsider ved hatytringsparagrafer - og hvor lite egnet de er til å håndtere den formen for kunst som humor er - om den nå er god eller dårlig. Takk&lov!



    Den skotske loven: https://www.legislation.gov.uk/asp/2021/14/contents 

    Den danske dommen: https://domsdatabasen.dk/#sag/4941/5957 

    Dansk historietime: Kriminelle vitser: https://www.weekendavisen.dk/samfund/kriminelle-vitser

    Rasmus Paludans teatergruppe: https://www.dr.dk/nyheder/politik/paludan-stifter-teatertrup-komme-uden-om-koranlov 

    Alex Iversen om J.K. Rowlings "trolling": https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6ekRr/den-skotske-hatloven-og-jk-rowlings-mesterklasse-i-trolling 

    Om klagestormen mot den skotske loven: https://www.theguardian.com/uk-news/2024/apr/10/complaints-police-scotland-hate-crime-law

  • Endelig russetid! Om du er russ selv, engstelig forelder eller bare en ordinær, ergerlig borger: Vårens vakreste eventyr byr fort på en og annen utfordring. For denne bekymrings- og grenseløse tilværelsen man som russ befinner seg i, en stakket stund i livet, den er kanskje ikke helt det likevel? Kan det tenkes at også russen må forholde seg til noen regler? Hvilke er i så fall det? Anine har fått med seg Nils Kristian Lie til å tegne og forklare noen av de viktigste knutene russetiden kan gi på tråden, evt. på rullebladet. Takk&lov!

  • Striden mellom vindkraftutbyggerne på Fosen og reindriftssamene fant på lang overtid sitt forlik - men saken er stadig aktuell. Denne uken kommer dommen mot demonstrantene som gjorde at staten gikk fra å mene at saken ikke innebar noe menneskerettsbrudd, til at den (kanskje?) gjorde det likevel. Anine har fått med seg Gro Nystuen til å tegne og forklare hva som nå skjer på Fosen og hvilke ringvirkninger saken har hatt - og kan få. Takk&lov!

  • Til et rungende gjesp fra breddemediene holdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen nylig høring om grunnlovsforslag til et helhetlig vern for domstolene. Hva går forslagene ut på, hvorfor trenger vi dem og hvordan ble de mottatt av komiteen? Visste du at du hvert fjerde år kan være med på å bestemme hva som skal stå i Grunnloven? Selvsagt gjorde du ikke det, da måtte du enten lest Grunnloven veldig nøye - eller fulgt mine skriblerier i Dagens Næringsliv. Hva er det som gjør at fundamentale forslag om maktutøvelse er så uinteressante for vår maktkritiske fjerde statsmakt? Anine spørger kun, hennes kall er ei at svare, dette er tross alt en aleneepisode. 



    Domstolskommisjonens utredning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-11/id2766587/?ch=1 


    Rapporten om endringer av grunnlovsendringsprosedyren https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok18-202324.pdf 


    Fra Rett24s utmerkede dekning:

    - mange samstemte jurister med råd til politikerne: https://rett24.no/articles/domstolenes-uavhengighet-ma-sikres-i-grunnloven 

    - politikere med skepsis til samstemte jurister: https://rett24.no/articles/-blir-nesten-litt-skeptisk-nar-det-er-sa-samstemt-fra-sa-mye-jurister-pa-en-gang 

    - Ragna Aarlis hjertesukk over den fjerde statsmakts domstolsinsomia (med videre lenker til den lille debatten som har vært) https://rett24.no/articles/det-er-ikke-ideelt-at-grunnlovsforslag-kan-komme-seilende-inn-siste-dag-for-fristutlopet 


    Anines tidligere tanker om

    - Partienes bidrag til medienes rungende gjesp: https://www.nhri.no/2021/hemmelig-grunnlovsvalg/ 

    - Farene ved "court packing" - eller "rettsstapping", som heldigvis ikke er et norsk ord: https://www.dn.no/med-egne-ord/fordomte-polser/2-1-378485  

    - Domstoler, mergenerelt: https://www.cambridge.org/core/books/judicial-review-in-norway/388502989701AEF9C7360A028F3C78CE 

  • Høyesterettsdommer Kristin Normann går av denne våren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over På enkelte felter, særlig seksuallovbruddene, er den brede skjønnsmessige tilnærmingen til straffutmåling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjør dette med domstolenes rolle, og med samspillet mellom den lovgivende og den dømmende makt? Hvordan bør man egentlig tenke om straffenivået for de såkalte «sovevoldtekter» - nylig karakterisert av advokat Mette Yvonne Larsen som «vår tids justismord», som for tiden er diskutert også i Morgenbladet av våre venner ikke-juristene? Hvilke dommer husker dommer Normann særlig godt, og hvorfor? Kristin tegner og forteller om Krigsforbrytersaken fra 2010 og Ambulansesjåførsaken fra 2014 – og Lillian, som klarte seg godt etter den en uventet betinget dom.


    Krigsforbrytersaken: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter 

    Ambulansesjåførsaken: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404 

    Se også: Wilhelm Matheson, «Lar Høyesterett muligheten gå fra seg?» i Juss og mangfold, festskrift til Geir Woxholth, Gyldendal 2023

  • Krimbokens slutt: En dreven lege stikker hull på den gedigne bekreftelsesfellen politi, påtale og nesten dommerne befinner seg i, ved å påvise at det som stakk hull på avdøde i Vinterhaven ikke kunne ha vært tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det måtte ha vært en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du – men neida: I motsetning til i våre naboland, er rettsmedisin i Norge helt marginalisert. Det er ikke noen spesialisering. Det er faktisk ingen som vet hva "rettsmedisinere" i Norge kan, det er uklart hvor de befinner seg (om de finnes), og vi har ingen nasjonale beredskapsordninger som gjør at tidskritiske saker håndteres likt – eller håndteres i det hele tatt. Hvor er den medisinske sikkerheten i dette – og hvor er rettssikkerheten? Anine ramlet tilfeldigvis over en ekte rettsmedisiner, som er både dreven og kritisk - nemlig Ida Gravensteen. Takk&lov!

  • ICJ har åpnet sak mot Israel, for å vurdere Sør-Afrikas anklager om folkemord på palestinerne på Gaza. Den skal også behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebærer det at ICJ gjør dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt – men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&lov!

  • Det var en gang, for over hundre år siden, en desemberdag i Kristiania, at en særlig embetsmannsaktig juleinnspurt fant sted. Johan Castberg og Francis Hagerup diskuterte voldsforherligelse så heftig at odelsthingspresidenten hadde bemerkninger, men også så presist at argumentene deres kunne fortelles og forherliges den dag i dag.

    Av alle ugreie ytringer, er de som forherliger, hyller eller «billiger» vold som allerede er utført blant de mest kronglete å regulere rettslig. Det syntes i alle fall Castberg i 1901. Og våre lovgivere i stigende takt ut over 2000-tallet. Vårt forbud ble derfor opphevet. I Danmark er billigelse av terror stadig. Etter høstens propalestinske demonstrasjoner er flere nå anmeldt og tiltalt for dette. Hvilke oppsider og nedsider er det ved slike forbud – historisk og i dag?

    Anine grubler takk&lov alene om dette grimme temaet. Og har hun ikke sluttet, ja så grubler hun vel ennå.


    Lenker:


    Odelstingsforhandlingene [1], 11. desember 1901, om § 140


    Ot. prp. nr. 8 (2007-2008), [2] om at forherligelsesalternativet ikke videreføres.


    Dansk straffelov § 136 [3]


    Spørsmål [4] til Danmarks utenriksminister om straffeforfølgning av bl.a. terrorbilligelse.


    To lenker for Lovdata Pro-abonnenter:


    Kjell V. Andorsen, «Om straffbar oppvigling [5]», TfR 1990 s- 485-549


    LB-2014-49903 (Islamistleder [6])

  • Hva klinger vel mer av jul enn grublinger på om godartet sparkesykkelkidnapping, NRK-besittelse, annammet hjemmekontor på IKEA og privat reklamasjonsovervåkning egentlig står seg rettslig? Norges største podkast lånte ut Erlend Mørch, så Anine kunne få øye på noen av de spørsmålene jurister burde stilt, men som selv de mest kreative av dem ikke har kommet på. Takk&lov! 

  • Bilder kan si mer enn tusen ord – også om ditt privatliv. Tanken om at vi må kunne bestemme over egne bilder har vært helt sentral for utviklingen av retten til privatliv. Den er ikke mindre aktuell nå, når bilder og videoer fyller stadig mer av hverdagene våre gjennom sosiale medier. Hva når det er barn i bildet? Hvordan skal foreldrene best forvalte privatlivet deres? Og hva hvis foreldrenes behov for å ytre seg med bilder krasjer med barnas behov for privatliv? Hvordan forvalte barnas rettigheter til barnas beste? Anine får heldigvis svar på alt av sin strålende, veldig folkelige dobbeltkollega Kirsten, som for tiden skriver doktorgrad om barns rett til privatliv i en digital hverdag.

  • I denne episoden får vi ringrevtips og -triks om kontraktsrett av Anines flunkende nye kollega Sverre. Ikke om hvordan man kan skrive kontrakter, men om hvordan man kan skrive OM kontrakter. På eksamen! I tillegg til jurister og ikke-jurister er det nemlig noen flere som lytter til Takk og lov, takk og lov: Fremtiden. Denne episoden er tilegnet dem - aka den delen av fremtiden som skal ha kontraktsrett til eksamen. Og alle andre som lurer på hvordan det er, eller mimrer tilbake til hvordan det var, å streve med slikt.

  • Anine tenker høyt om et argument som dukker opp fra tid til annen: at ord er vold. Er de det? Siden Takk&lov er en jusspodd, er svaret selvsagt «det kommer an på». Forholdet mellom harde ord og harde handlinger er sentralt i ytringsfrihetens historie. «The pen is mightier than the sword», heter det – det kan jo tyde på at ord kan være ganske kraftige saker. Men «sticks and stones may break my bones, but words will never hurt me» - så kraften deres er i alle fall…annerledes? Rettslig kan faktisk ord være vold, men de er det som oftest ikke. Det betyr imidlertid ikke at man ikke bør bruke dem med omhu. Slik de fleste av oss heldigvis gjør, det meste av tiden. Takk&lov.

     

    Gro Nystuens kronikk: Gro Nystuen: Religionsfriheten er ikke overflødig – Vårt Land (vl.no)  

    Vær Varsomplakaten: Vær Varsom-plakaten - Presse.no

  • Juss kan være krevende nok å forstå, men den er i alle fall god latin. Kunstig intelligens (KI) er verre, nesten helt gresk, synes Anine. Hun har heldigvis fått hjelp av det vandrende juss&KI-leksikonet (nei, hun overdriver ikke, faktisk) Jens Andresen Osberg fra Digdir til å skjønne litt mer. Om hva KI egentlig er, og hva som er bra&dorlig med den, om hvorfor maskinlæring er ekstra aktuelt i 2023, og ikke minst hva EUs KI-forordning går ut på. Alt ved hjelp av blant annet...mygg. Takk&lov! 

  • Rettsstatens legitimitet beror på at vi borgere kan skjønne sånn ca. hva jussen går ut på. Det er ikke så lett. Hva gjør du når huseier kaster deg ut, eller arbeidsgiveren din rapper lønna di? Endringer i rettshjelpsloven er på trappene, og godt er det - du skal tjene bra lite for å få rettshjelp i verdens rikeste land. Vi holder oss i stedet med frivillige rettshjelpstiltak. Som Jussbuss - drevet av jusstudenter. Hva går rettshjelpsloven ut på, hvilke endringer er foreslått - og hvilke bør komme i tillegg? Anine kjører jussbuss med Karoline Otterdal og Eskil Vik Urdal, som jobber alt de kan for å rettshjelpe A/S Norge til å gjøre bussen deres overflødig. 

  • Hovedregel: Det er byggeforbud i strandsonen. Unntak: Snever dispensasjonsadgang. Av 1286 dispensasjonssøknader i fjor ble…1060 innvilget. Hæh?! Visepresident Benedicte Gram-Knutsen i Juristforbundet forklarer Anine om speilbildet til Maktutredningens tese om demokratiundergravende rettsliggjøring, nemlig lovundergravende politikk: Land&strand rundt overkjøres juristene av utbyggervennlige kommunepolitikere som gjør unntakene fra byggeforbudet til hovedregelen. Er nedbyggingen av strandsonevernet bare politikerens skyld – eller må vi jurister bli flinkere til spille dem gode? Til å snakke så Vanlige Folk forstår oss?


    Juristforbundet slakter politikere som bryter loven i strandsonebygging – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

  • I Norge lever vi, tross våre inhabile politikere, enn så lenge i det Francis Sejersted kalte en norsk idyll. I alle fall hva gjelder ytringsfrihetsinngrep utelukkende for å blidgjøre repressive krefter i midtøsten. Danmark derimot.... Og det tross landets forsvar for demokratiske rettsstatsprinsipper under karikaturkrisen. Hva innebærer Danmarks foreslåtte forbud mot koranbrenning, hvordan er forbudet begrunnet - og hvilke utfordringer etterlater det? Anine tenker høyt, også om hvordan norsk rett forholder seg til tilsvarende forbud. Og hjertesukker litt om at det greieste alltid er å la være å uttale seg faglig noe som helst. Ikke minst om koranbrenningDet danske lovforslaget: https://www.justitsministeriet.dk/wp-content/uploads/2023/08/Lovforslag.pdf. Cecilie Hellestveits kronikk: Når danskene tisser i buksa kommer hele Norden til å fryse https://www.nhri.no/2023/koranbrenning-nar-danskene-tisser-i-buksa-kommer-hele-norden-til-a-fryse/  

  • Denne ordensmakta - hvor får den egentlig makten sin fra? Hvorfor? Og - ikke minst - hvor mye? Særlig det siste har vært mye diskutert det siste året, i forlengelsen av det som i alle fall for oss maktesløse kan se ut som misbruk av voldsmakt. Spørsmålet om politiets maktbruk er imidlertid aktuelt hele tiden, og ofte langt fra den "skarpe" enden av skalaen. Hva er egentlig makt? Anine har fått med seg sin erfarne og forbilledlig høyttenkende kollega fra Politihøgskolen og OPD, Kai Spurkland, på noen runder Maktmonopol™. 

  • Regjeringen har lenge fortalt oss at det er Vanlige Folks tur. Med mindre Vanlige Folk har veldig dårlig habilitetsforståelse, tyder likevel lite på at Vanlige Folk er godt representert i styre og stell om dagen. Men det er de, takk og lov, i Takk&lov! Anine har fått superhabile Stephan Jervell til å snakke om akkurat det Vanlige Folk snakker om – nemlig habilitet. Og om en forfar som var så folkelig habil at han takket nei til å bli høyesterettsjustitiarius.

Juridika Innsikt er et redaktørstyrt fagmagasin som følger rettskildene og juristhverdagen.

Juridika Innsikt publiseres på Juridika, Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Bak Juridika Innsikt står Universitetsforlagets jussredaksjon, utgiver av Norges sterkeste jusslitteraturportefølje.

Vi skriver selv ulike typer aktualitets- og magasinsaker rettet mot jurister, og vi får ledende jusseksperter til å kommentere viktige dommer og lovendringer. Vår ambisjon er å publisere artikler som går i dybden og holder deg à jour på ditt juridiske fagområde, og på den måten bidra til at du finner alt juridisk innhold du trenger på Juridika.

Med dine innspill kan vi gjøre Juridika Innsikt enda bedre. Vi blir glade for alle tilbakemeldinger og gode ideer som sendes til  post​@juridika.no.

  • Forlagssjef: Sturla Blanck Torkildsen