Råd om språk: Fyllekalk og overpresiseringer

Fyllekalk er ifølge Bokmålsordboka egentlig «kalk til å fylle i rommet mellom mursteinene». Ordet brukes metaforisk om formuleringer som gjør teksten unødig lang og omstendelig.

Eksempler på slike formuleringer er «nærværende sak» (denne saken) «er kommet til kunnskap om» (har fått vite) og «var uvitende om» (visste ikke).

Fyllekalk er et relativt begrep. Noen av de omstendelige frasene kan trenges av og til, men under ellers like vilkår er det enkleste og korteste det beste.

Det er ikke alltid så lett å identifisere fyllekalken. Listene nedenfor kan gjøre det litt lettere.

Også såkalte pleonastiske formuleringer (det vi gjerne kaller «smør på flesk») fungerer som fyllekalk.

«Smør på flesk»

Også såkalte pleonastiske formuleringer (det vi gjerne kaller «smør på flesk») fungerer som fyllekalk. Når to ord betyr det samme, er det oftest best å sløyfe det ene.

Denne formuleringen er hentet fra en forskrift: den beregnede ankomsttid som fremkommer i henhold til gjeldende reiseplan

Ord på tomgang

Hva vil det si å fremkomme i henhold til? (...) Meningen er trolig bare: den beregnede ankomsttiden som står i den gjeldende reiseplanen

Når vi fyller på med ord som ikke trengs, er det ikke bare tyngende, det kan også være forvirrende. Leseren vil jo gjerne anta at det er en spesiell mening med de ekstra ordene. Skriver vi kort, forsvinner grunnlaget for slike antakelser.

Denne formuleringen er hentet fra en forskrift:

• den beregnede ankomsttid som fremkommer i henhold til gjeldende reiseplan

Hva vil det si å fremkomme i henhold til? Hverken fremkommer eller i henhold til tilfører noe innhold. Meningen er trolig bare:

• den beregnede ankomsttiden som står i den gjeldende reiseplanen

I juridiske tekster dukker det ofte opp innholdsfattige innledninger av typen «Når det gjelder X, er/må denne/dette/disse ...». Et eksempel:

• Når det gjelder kostnadene, må disse deles.

Når det gjelder kostnadene, må disse deles. (...) Kostnadene må deles.

Her er disse bare en repetisjon av kostnadene. Innledningen når det gjelder går på tomgang. Det er ofte bedre å komme til saken med det samme:

• Kostnadene må deles.

En annen innledning som ofte skaper lett forvirrende repetisjon, er ved + verbalsubstantiv (substantiv laget av verb):

• Ved vurdering av medisinsk skikkethet etter påbegynt tjeneste skal denne gjennomføres som fastsatt i fjerde ledd.

Også her kan vi gjerne gå rett på:

• Vurdering av medisinsk skikkethet etter påbegynt tjeneste skal gjennomføres som fastsatt i fjerde ledd.

Overpresiseringer

Overpresisering er en slags uthuling av språket.

Frykt for tap av presisjon kan føre til at vi overpresiserer. Overpresisering er en slags uthuling av språket. En spesiell variant er helgardering uten grunn. Hvis vi for eksempel skriver «hele året, både vinter, vår, sommer og høst», impliserer vi at et ord som egentlig er presist nok, ikke er det. Det er mer forvirrende enn klargjørende.

I en lovtekst som skulle revideres av en tverrfaglig arbeidsgruppe med jurister, økonomer og filologer, dukket denne formuleringen opp:

• Revisor skal påpeke enhver mislighet, uavhengig av vesentlighet.

Juristene og økonomene i gruppa reagerte ikke på ordlyden. Filologene mente at den var unødig omstendelig, og de argumenterte med at «enhver mislighet, uavhengig av vesentlighet», altså «enhver mislighet, uansett hvor uvesentlig den måtte være», måtte bety «både små og store misligheter», altså nettopp «enhver mislighet»! I så fall måtte vel enhver mislighet eller alle misligheter være dekkende?

Juristene og økonomene i gruppa reagerte ikke på ordlyden. Filologene mente at den var unødig omstendelig.

Etter en del diskusjon i arbeidsgruppa ble denne formuleringen valgt:

• Revisor skal gi skriftlig melding om enhver mislighet.

De to formuleringene inneholder like mange ord, men presisjonsnivået er ulikt. Gi skriftlig melding om er en nødvendig presisering av påpeke, mens enhver mislighet, uavhengig av vesentlighet er en unødvendig presisering av enhver mislighet.

Ironisk nok kan det ta lengre tid å skrive kort fordi vi må ta stilling til hva som faktisk må være med, og hva som kan utelates.

Kortere tekst, lengre forberedelse

Har vi for vane å skrive langt og ordrikt, er det en krevende øvelse å skrive en kort og konsis tekst. Ironisk nok kan det ta lengre tid å skrive kort fordi vi må ta stilling til hva som faktisk må være med, og hva som kan utelates. Som den franske filosofen og matematikeren Blaise Pascal uttrykkte det:

Dette brevet ble lengre enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kortere.

– Blaise Pascal

Kontrollspørsmål som skribenten bør stille seg

• Skriver jeg det samme flere ganger?

• Bruker jeg lange ord selv om korte ord er dekkende?

• Kan jeg fjerne noen ord uten at innholdet endres?

De fleste av oss har vansker med å vurdere egen tekst. Derfor er det lurt å få noen andre til å se på teksten med friske øyne. Be dem være ekstra på vakt mot fyllekalk og overpresisering.

Dette brevet ble lengre enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kortere.

– Blaise Pascal

Serien om juss og klarspråk presenteres av Språkrådet og Juridika Innsikt i samarbeid. Rådene kommer fra Språkrådets spesialister.