Innsikt

Kan jurister skrive klart språk?

Kan jurister skrive klart språk?
JULEBONUS OM JURISTSPRÅK: Lagmann og juss-språkekspert Mette Jenssen er på julebesøk i studio hos programleder Anine Kierulf for å snakke om alt jurister og dommere kan gjøre mye bedre for å skrive domstolenes avgjørelser klarere. Foto: Andreas Hedemann/Anti.
Lesetid ca. 6 minutter

I en fersk juleepisode av podkasten «Takk og Lov» med Anine Kierulf er lagmann Mette Jenssen fra Borgarting gjest – når tema er: klarspråk i jussen. Jenssen er ekspert på dommerspråk og er lei av ordene anføre, således og herunder - men ikke minst å legge til grunn. Og hva er det retten finner hele tiden? Den har kommet til! sier Jenssen i en frisk podprat med programleder Anine. Til og med Vebjørn Rodal var tema.

Kan jurister skrive klart språk?
VINKELSKRIVER: – Hva skal vi vinkelskrivere av noen paragrafridende prokuratorjurister gjøre, spør Anine Kierulf. Foto: Andreas Hedemann/Anti.

«Julebonus» kan det kalles, når Juridika og Juristenes Utdanningssenter etter folkekrav fra lytterne slipper to nye episoder i den enormt populære juss-podkasten «Takk og Lov» med Anine Kierulf. Den første episoden handler om noe så enkelt, men komplisert, som klarspråk og jurister.

Gjest i studio er lagmann i Borgarting, Mette Jenssen, som har sittet i arbeidsgruppen som laget anbefalinger om språk for dommere.

For det er ikke alltid «vi vinkelskrivere av noen paragrafridende prokuratorjurister», som Anine spøkefullt kaller både dommere og advokater, «uttrykker seg klart». Tvertimot.

Jurister formulerer seg komplisert, kronglete og med masse stammeord som bare de bruker. Mange av ordene er i tillegg gått ut på dato.

Jurister formulerer seg komplisert, kronglete og med masse stammeord som bare de bruker.

Således og under tiden

Det pleier å gå et sukk gjennom forsamlingen når hun drar frem listen med ord dommere bør slutte med

Jenssen, som blant annet driver språktrening på introduksjonsprogrammet for dommere og har arrangert mange språkseminarer, sier det pleier å gå et sukk gjennom forsamlingen når hun drar frem listen med ord dommere bør slutte med.

Listen inkluderer:

  • Således

  • Under tiden

  • Herværende

  • Herunder

  • Hvorvidt

– Jeg husker spesielt en dommer som så listen og sa: «Dette blir veldig vanskelig», ler Jenssen og siterer dommeren: – Jeg har begynt å snakke sånn, jeg!

Dette blir veldig vanskelig. Jeg har begynt å snakke sånn, jeg!

Dommer på språkkurs

Kan jurister skrive klart språk?
LEGGER JULA TIL GRUNN: – Det er gått inflasjon i «legge til grunn», sier Mette Jenssen. Foto: Andreas Hedemann/Anti.

Skriver dommer for vanlige folk

Ofte kan det være vanskelig – eller umulig – for vanlige folk uten fem års jusstudier bak seg, å lese en dom eller et juridisk notat.

Når Grunnloven pålegger oss å dømme, må de vi dømmer forstå hva de dømmes for.

– Mette Jenssen

– Vi skriver for ofte for hverandre og ikke for partene, sier Jenssen. Hun har en allsidig juss-CV og har vært både i Lovavdelingen, arbeidet som advokat og tingrettsdommer og for øyeblikket er tittelen hennes lagmann. Og på alle arenaer er hun opptatt av klart språk, ikke minst i domstolene.

– Når Grunnloven pålegger oss å dømme, må de vi dømmer forstå hva de dømmes for.

Kan jurister skrive klart språk?
KLAR JUSS: – Det er viktig at dommene kan forståes av dem som dømmes, blir Mette Jenssen og Anine Kierulf enig om i denne episoden av Takk og Lov. Foto: "Up before the beak" (som betyr å møte i retten, med dobbeltbetydning "foran nebbet" ) fra Punch.

Sammenliknet lovspråket med alminnelig språk

I arbeidsgruppen av dommere som skulle lage anbefalinger for domskriving, satt det to dommere, men også en språkforsker, forteller hun.

– Språkforskeren var veldig nyttig. Vi ble klar over ting vi som jurister overhodet ikke tenkte på.

Forskeren lagde blant annet en base over det norske domsspråket. Hun og hennes kolleger foret en database med Norsk Lovtidend, ulike dommer med mer. Dette sammenliknet databasen med en annen database over det alminnelige språket.

Forskeren lagde blant annet en base over det norske domsspråket. Hun og hennes kolleger foret en database med Norsk Lovtidend, ulike dommer med mer. Dette sammenliknet databasen med en annen database over det alminnelige språket. Og da kom det ut en ganske lang liste over både fremmedord og ord som nesten ikke brukes på norsk.

Ett av dem var legge til grunn.

Legge til grunn er det nesten bare jurister som sier – sier Jenssen – og det har gått inflasjon i det, sier Jenssen.

– Vi strør rundt oss med legge til grunn. Vi bruker det i domstolene når man har kommet frem til noe, når man er enige om noe i en sak og når vi legger til grunn rettsregler.

Parter anfører og dommere gjør gjeldende

Anført er også et ord som er utgått.

– Vi forsøker å erstatte det med å gjøre gjeldende, men her lærte vi juristene av språkforskeren at vi faktisk brukte ordet omvendt av den historiske betydningen. Historisk betyr gjøre gjeldende det som en konge bestemmer at skulle være regelen, sier Jenssen.

For jurister betyr det jo bare hva man hevder.

– Språkforskeren vår stusset også på at dommere hele tiden skulle finne noe. «Retten finner at, osv».

Når man tenker over det, så er det ikke bra. Det er noe man har lest at andre bruker. «Retten har kommet til, osv», pleier jeg å skrive.

I podkastepisoden kan du høre om Anine som insisterte på å skrive riksmål allerede på ungdomskolen, og Mette Jenssen som hopper i sofaen hjemme når det går store sportsprestasjoner på TV – og hvordan det gikk da sportsentusiasten en gang møtte Vebjørn Rodal i et bryllup.

Språkforskeren vår stusset også på at dommere hele tiden skulle finne noe.

– Mette Jenssen

Kan jurister skrive klart språk?

Direktør i JUS, Torbjørn Buer, brukte sitt lille «jusshjørne» i podkasten til å anbefale kursarrangørenes «korona spesial», nemlig et digitale abonnement for 2021- som gjør at du kan ta alle JUS sine kurs for prisen av to. Sjef i juss-redaksjonen, Sturla Blanck Torkildsen, trakk frem Innsikts temaartikkel om Klarspråk: Slik kan du tjene på tydeligere juss-tekster og Universitetsforlagets to bøker: Kunsten å skrive godt av Aage Rognsaa og Kunsten å formidle forskning: En skriveguide for fagfolk av Aage Rongsaa – og jussbiblioteket Juridika som sådan som han lovet inneholdt mye godt språk – og naturligvis mye lovspråk.