Ligningsloven

Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1-1. Lovens formål.

Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.

§ 1-2. Lovens virkeområde.

Loven får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, og omsetning av alkoholholdig drikk i Norge.

Departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Endringer
Endret ved lover 22. des. 1999 nr. 108 (ikr. 1. jan. 2000), 17. juni 2005 nr. 59 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 601).

Kapittel 2. Ligningsmyndighetene

§ 2-1. Retten til innførsel av alkoholholdig drikk

Alkoholholdig drikk kan bare innføres fra utlandet av den som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling, salgsbevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 3-1 b første ledd eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 4-2 tredje ledd.

Etter forskrifter gitt av departementet kan alkoholholdig drikk likevel innføres av AS Vinmonopolet uten bevilling som nevnt i første ledd. Uten slik bevilling kan alkoholholdig drikk også innføres av fremmede makters representasjoner i Norge for tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet.

Alkoholholdig drikk kan innføres fra utlandet av privatpersoner til personlig bruk (privat innførsel) uten bevilling som nevnt i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav som må være oppfylt for at innførselen skal anses å være privat innførsel.

Endringer
Endret ved lover 4. des. 1992 nr. 132 (ikr. 1. jan. 1994), 23. juni 1995 nr. 42 (ikr. 1. jan. 1996), 23. mai 2003 nr. 34 (ikr. 1. juli 2003 iflg. res. 23. mai 2003 nr. 626), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 19. juni 2009 nr. 67 (ikr. 1. juli 2009), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).
§ 2-2. Retten til utførsel av alkoholholdig drikk

Som ledd i næringsvirksomhet kan alkoholholdig drikk bare utføres av den som har tilvirkningsbevilling eller som kan drive engrossalg.

Endringer
Endret ved lover 23. juni 1995 nr. 42 (ikr. 1. jan. 1996), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 2-3. Hjemmel for forskrifter om innføring og utførsel av alkoholholdige drikker

Departementet kan gi forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk.

Endringer
Endret ved lov 23. juni 1995 nr. 42 (ikr. 1. jan. 1996).
§ 2-4. Krav til den som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel

Virksomheter kan bare utlevere alkoholholdig drikk til privatpersoner som innfører alkoholholdig drikk til personlig bruk dersom virksomheten er registrert som utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel hos Helsedirektoratet.

Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere krav for å sikre en forsvarlig utlevering av alkoholdig drikk ved privat innførsel og for å sikre at virksomheter som foretar slik utlevering opptrer i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven her eller annen lovgivning som har sammenheng med formålene bak loven her.

Helsedirektoratet kan vedta å nekte eller trekke tilbake en registrering dersom virksomheten ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål.

Ved vurderingen av om en registrering bør nektes eller trekkes tilbake, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på hvordan virksomheten tidligere har praktisert slik utlevering.

Endringer
Tilføyd ved lov 19. juni 2009 nr. 67 (ikr. 1. juli 2009).
§ 2-4a. 1) Nemndenes uavhengige stilling
  • 1.

    Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og Oljeskattekontoret kan ikke instruere Skatteklagenemnda, Oljeskattenemnda eller Klagenemnda for petroleumsskatt generelt eller i enkeltsaker.

  • 2.

    Med unntak av endringsadgangen etter ligningsloven § 9-5 nr. 1, kan departementet, Skattedirektoratet, oljeskatteligningsmyndighetene og skattekontoret ikke endre vedtak fra Skatteklagenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt.

  • 3.

    Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda forberedes av et eget sekretariat underlagt Skattedirektoratet. Departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret kan ikke instruere sekretariatet generelt eller i enkeltsaker.

§ 2-4b. 1) Oppnevning og organisering av Skatteklagenemnda 2)
  • 1.

    Departementet oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda. Skatteklagenemnda skal ha en leder og en nestleder. Departementet fastsetter hvor mange øvrige medlemmer og varamedlemmer som skal oppnevnes til Skatteklagenemnda.

  • 2.

    Nemndas leder organiserer Skatteklagenemnda i avdelinger. Det skal være flere avdelinger med tre medlemmer (alminnelig avdeling) og minst én avdeling med fem medlemmer (stor avdeling).

  • 3.

    Lederen for Skatteklagenemnda og nestlederen skal delta i stor avdeling. De øvrige nemndsmedlemmene skal delta i stor avdeling og alminnelig avdeling.

  • 4.

    Nemndas leder fordeler saker mellom avdelingene. Alle saker skal behandles i alminnelig avdeling. Dersom alminnelig avdeling ikke avgjør saken ved enighet eller dersom minst ett av medlemmene krever det, skal saken gå videre til behandling i stor avdeling. Leder av Skatteklagenemnda kan beslutte at saker skal gå direkte til behandling i stor avdeling.

  • 5.

    Departementet kan gi forskrift om krav til nemndsmedlemmenes utdanning og arbeidserfaring og om organisering av Skatteklagenemnda.3)

§ 2-5. Tidsinnskrenkninger ved utlevering av alkoholholdig drikk

Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager kan utleveringen skje fra kl. 10.00 til kl. 16.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.

Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.

Endringer
Tilføyd ved lov 19. juni 2009 nr. 67 (ikr. 1. juli 2009).
§ 2-6. Tilsyn med privat innførsel av alkoholholdig drikk

Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om privat innførsel av alkoholholdig drikk fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet med privat innførsel av alkoholholdig drikk.

Endringer
Tilføyd ved lov 19. juni 2009 nr. 67 (ikr. 1. juli 2009).
§ 2-7. Samtidige verv 1)

Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til, flere enn ett ligningsorgan etter §§ 2-3 2) og 2-4. 3)

§ 2-8. Valg og oppnevning 1)2)
  • 1.

    Medlemmer av nemnd som nevnt i §§ 2-3 og 2-4, og varamedlemmer velges eller oppnevnes for fire år. 3)

  • 2.

    Medlemmer og varamedlemmer skal gjøre tjeneste til ny oppnevning har funnet sted, selv om funksjonstiden etter nr. 1 er utløpt.4)

§ 2-9. Stedfortreder og engasjert hjelp 1)2)
  • 1.

    Har tjenestemann forfall til møte i en nemnd hvor han har rett eller plikt til å møte, er hans stedfortreder i tjenesten 3) varamedlem for ham.

  • 2.

    Ligningsmyndighetene kan engasjere sakkyndig bistand 4) til saksforberedelse på alle trinn. Engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte i nemnd. Han kan også gis fullmakt til å treffe avgjørelse etter kapittel 4 eller 6.

Kapittel 3. Alminnelige saksbehandlingsregler

§ 3-1. 1) Veiledningsplikt 2)3)

Skattekontoret 3) skal på forespørsel 4) gi veiledning om utfylling av skjemaer som gjelder ligningen. 5) Når arbeidssituasjonen tillater det, 6) skal skattekontoret dessuten gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning. 7)

§ 3-2. Muntlig henvendelse 1)
  • 1.

    Den som ønsker det, 2) skal, når ikke særlige grunner taler mot det 3) gis anledning til å samtale om sin ligning eller opplysningsplikt 4) med en tjenestemann på skattekontoret. 5)

  • 2.

    Skattekontoret kan kreve skriftlig bekreftelse på muntlige opplysninger når vedkommende pliktet å gi opplysningene eller ønsker å påberope at han har gitt dem. 6)

§ 3-3. Fullmektig 1)
  • 1.

    Enhver som har rettigheter eller plikter 2) overfor ligningsmyndighetene 3) har rett til å la seg bistå eller representere 4) av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen, 5) jfr. likevel § 4-5 nr. 5 og nr. 6. 6)

  • 2.

    Fullmektig skal legge fram skriftlig fullmakt når ligningsmyndighetene ber om det. 7)

  • 3.

    Meldinger og henvendelser fra ligningsmyndighetene skal rettes til fullmektigen for så vidt forholdet klart dekkes av fullmakten. 8) De kan likevel rettes direkte til fullmaktsgiveren når hensynet til denne tilsier det. 9) Fullmektigen skal gjøres kjent med slike henvendelser når det kan ha betydning for ham. 10)

  • 4.

    Bestemmelsene i nr. 3 er ikke til hinder for at selvangivelser, skattetrekksmeldinger, meldinger om skatteoppgjør og lignende masseutsendelser sendes direkte til en skattyter som har fullmektig. 11)

§ 3-4. Skattyters adgang til saksdokument 1)2)12)
  • 1.

    Skattyteren har rett til å bli gjort kjent med saksdokument som angår hans ligning. 3)

  • 2.

    Ligningsmyndighetene kan likevel holde tilbake dokument

    • a.

      inntil det spørsmålet dokumentet gjelder er avgjort ved ligningen etter kapittel 8, 4)

    • b.

      inntil skattyteren har besvart spørsmål han har fått etter kapittel 6 om det dokumentet angår, 5)

    • c.

      som er utarbeidet for saksforberedelsen av ligningsforvaltningen eller valgt, oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig, jfr. likevel § 8-3 nr. 1 annet punktum, 6)

    • d.

      som ikke har hatt eller vil få selvstendig betydning for noen ligningsavgjørelse, 7) eller

    • e.

      når hensynet til ligningsmyndighetenes kontrollarbeid tilsier det. 8)

  • 3.

    Skattekontoret eller Skattedirektoratet, 9) bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling hvordan skattyteren skal gjøres kjent med dokument eller deler av dokument etter denne paragraf. 10) Den som ber om det, skal få kopi eller utskrift av dokumentet. 10)

  • 4.

    Skattekontorets avslag på krav etter nr. 1 kan påklages til Skattedirektoratet når avslaget er begrunnet i nr. 2 c eller e eller kravet ble satt fram under forberedelse av en sak for Skatteklagenemnda. Avslag som nevnt i første punktum gitt av Oljeskattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet etter de samme vilkår. Klage leveres innen tre uker til skattekontoret eller for saker som nevnt i annet punktum, til Oljeskattekontoret. 11)

§ 3-5. Varsel og rapport ved kontroll 1)
  • 1.

    Skattyteren eller andre opplysningspliktige skal gis rimelig varsel og ha rett til å være til stede og uttale seg ved kontroll i medhold av § 6-5. 2) Dette gjelder bare for så vidt det kan gjennomføres uten at formålet med undersøkelsen settes i fare. 3)

  • 2.

    Ved kontroll i medhold av § 6-5 skal det skrives rapport eller protokoll som inneholder de faktiske opplysninger som innhentes, for så vidt de gjelder den opplysningspliktige som kontrollen foretas hos. 4)

§ 3-6. Klage over pålegg 1)
  • 1.

    Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke til kontroll etter § 4-12 eller kapittel 6, kan klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. 2) Tilsvarende gjelder den som får pålegg etter § 6-6 eller § 6-7a.

  • 2.

    Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre dager. 3)

  • 3.

    Den som har gitt pålegget skal enten omgjøre det eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede organ til avgjørelse. For pålegg gitt av Oljeskattekontoret treffer Skattedirektoratet denne avgjørelse. 4)

  • 4.

    Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort, med mindre den som ga pålegget gir utsetting. 5) Utsetting bør gis hvis den som ga pålegget finner at klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget. 6) Utsetting skal gis hvis pålegget gjelder framlegging av dokumenter når disse blir forseglet og deponert etter forskrifter fastsatt av departementet. 7)

§ 3-7. Fristberegning 1)2)
  • 1.

    Frist for å klage, sette fram krav o.l. regnes fra det tidspunkt vedkommende melding er kommet fram, 3) når ikke annet er bestemt. 4)

  • 2.

    Ligningsmyndighet kan angi utløpsdatoen for klagefrist o.l. i meldingen. Fristen kan i så fall regnes fra den dag meldingen blir sendt. Fristen må ikke være kortere enn ellers bestemt. 5)

  • 3.

    Frist for meddelelse til ligningsmyndighetene anses overholdt ved rekommandert sending levert til postoperatør før fristens utløp. 6)

  • 4.

    Ved fristberegning medregnes ikke den dag fristen begynner å løpe. Fristen løper ut på slutten av dens siste dag eller fastsatt dato. Fristen løper likevel til slutten av neste virkedag hvis den ellers skulle løpe ut på en lørdag, søndag, helligdag eller lovfestet høytidsdag. Tredje punktum gjelder ikke for selvangivelsesfrister etter § 4-7. 7)

§ 3-8. Ugildhet 1)
  • 1.

    Ugild til å delta i ligningsmyndighetenes forberedelse og avgjørelse av en sak 2) er en tjenestemann eller valgt, oppnevnt eller engasjert person 3) når

    • a.

      saken gjelder ham selv eller noen som han er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinjen så nære som søskenbarn, 4)

    • b.

      saken gjelder noen som han er eller har vært gift med, eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til, eller som han er eller har vært verge for, 4)

    • c.

      saken gjelder selskap, sammenslutning, innretning, forretningsforetak eller bo der han selv eller noen som nevnt under a eller b har en ikke uvesentlig økonomisk interesse, eller der han selv eller hans ektefelle er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling, 5)

    • d.

      saken gjelder hans klient, arbeidsgiver, noen som er hans direkte underordnede eller overordnede i arbeidsforhold utenfor ligningsforvaltningen, noen som er ansatt i hans egen tjeneste eller noen som han står i direkte konkurranseforhold til, 6)

    • e.

      en overordnet tjenestemann ved skattekontoret eller Skattedirektoratet er ugild i saken, 7)

    • f.

      han har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av Skatteklagenemnda eller 8)

    • g.

      andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. 9)

  • 2.

    Bestemmelsene i nr. 1 e og f skal ikke være til hinder for at tjenestemenn i ligningsetaten forbereder saken. 10)

  • 3.

    Nr. 1 gjelder ikke dersom det er åpenbart at vedkommendes tilknytning til saken eller dem den angår ikke vil kunne påvirke hans standpunkt, og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. 11)

  • 4.

    Tjenestemann avgjør selv om han er ugild. Tjenestemannen skal forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse dersom den saken angår krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller hvis tjenestemannen selv finner grunn til det. 12)

  • 5.

    Uansett om en tjenestemann er ugild, kan han behandle eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsetting ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning. 13)

  • 6.

    Nemnder og utvalg avgjør selv om et medlem er ugildt, men medlemmet deltar ikke i avgjørelsen. 14) Er det spørsmål om ugildhet for flere medlemmer i samme sak, deltar ingen av dem i avgjørelsen av habilitetsspørsmålene. 15) Fører det til at organet ikke blir vedtaksført, skal likevel alle møtende medlemmer delta i avgjørelsen av habilitetsspørsmål. 15)

§ 3-9. 1)

Opphevet

§ 3-10.

Opphevet

§ 3-11. Vedtak 1) 2)
  • 1.

    Endringssak og sak om tilleggsskatt avgjøres ved skriftlig vedtak. Vedtaket skal angi de endringer i skattyterens ligning som er vedtatt og hvilke andre spørsmål som er avgjort, med en kort begrunnelse. 3)

  • 2.

    Skattekontoret sender gjenpart av vedtaket til skattyteren med opplysning om den adgang han har til å klage på vedtaket. 4)

  • 3.

    Skattekontoret kan rette skrive- eller beregningsfeil i vedtaket. 5)

  • 4.

    Der skattekontoret avgjør endringssak og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, eller skattyters klage fullt ut tas til følge, gjelder § 8-3 nr. 5 tilsvarende. 6) Hvis tilleggsskatt ilegges, følges reglene i nr. 1 til 3.

§ 3-12. Virkning av saksbehandlingsfeil 1)

Enkeltvedtak 2) er gyldig selv om reglene om behandlingsmåten i denne lov eller i gjennomføringsforskriftene ikke er overholdt når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. 3)

§ 3-13. Taushetsplikt 1) 2)
  • 1.

    Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til ligningsforvaltningen, 3) skal hindre 4) at uvedkommende 5) får adgang eller kjennskap til det han i sitt arbeid har fått vite 6) om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. 7) Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal avgi skriftlig erklæring om at han kjenner og vil overholde taushetsplikten. 8)

  • 2.

    9) Taushetsplikten etter nr. 1 er ikke til hinder for at opplysningene gis

    • a.

      til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler, 10)

    • b.

      til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål, 11)

    • c.

      til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål, 12)

    • d.

      til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger, 13)

    • e.

      til offentlig oppnevnt granskningskommisjon, 14)

    • f.

      til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Opplysningene om brutto- og nettoinntekt, bruttoformue og gjeld kan gis til bruk under utmåling av straff eller erstatning i straffesaken. 15)

    • g.

      til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven.

    • h.

      til andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene, 16) eller

    • i.

      til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest.

    • j.

      i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

    • k.

      til lensmann, namsfogd, politistasjon med sivile rettspleieoppgaver og tingrett til bruk i skiftesak, når en innsynsbegjæring gjelder avdødes ligningsopplysninger, og det ikke foreligger formell beslutning om skifteform. Det samme gjelder for avdødes ektefelle og arving (som definert i skifteloven § 124 første og annet ledd) når vedkommende kan vise til saklig behov for innsyn. Når skifteform er valgt er det den eller de som representerer boet som har rett til innsyn.

  • 3.

    17) Departementet kan uten hinder av nr. 1 gi opplysninger til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d. 18)

  • 4.

    Hvis opplysninger gis med hjemmel i nr. 2 eller nr. 3 a til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter nr. 1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre oppmerksom på det. 19) Opplysningene kan likevel brukes til det formål som begrunnet at de ble gitt. Første ledd gjelder tilsvarende for opplysninger som gis med hjemmel i § 3-4.

  • 5.

    Taushetsplikten omfatter ikke innholdet i skattelister som etter § 8-8 skal legges ut til alminnelig ettersyn, eller senere endringer i disse. 20)

  • 6.

    Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer for personlig skattyter eller organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, navn, adresse, skatteklasse, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansinstitusjoner (jf. finansieringsvirksomhetsloven), forsikringsvirksomhet (jf. forsikringsloven) og kredittopplysningsvirksomhet. Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger. Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne bestemmelsen.

  • 7.

    Taushetsplikten etter nr. 1 er ikke til hinder for at fellesorganet etter AFP-tilskottsloven § 18 gis elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for arbeidstakere som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon. Taushetsplikten gjelder tilsvarende for den som får opplysningene.

  • 8.

    Taushetsplikten etter nr. 1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis elektronisk tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt, for personer som mottar uførepensjon fra innretningen. Taushetsplikten gjelder tilsvarende for den som får opplysningene.

  • 9.

    Registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikten.

§ 3-13A. Taushetsplikt i andre lover 1)

Bestemmelsene i denne lov om plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde. 2)

§ 3-14. Forskrifter om saksbehandlingen 1)

Kongen kan gi forskrifter om saksbehandlingen. 2)

Kapittel 3A. Engrossalg av alkoholholdig drikk.

§ 3A-1. Bindende forhåndsuttalelser 1)
  • 1.

    Skattedirektoratet og skattekontoret 2) kan på anmodning fra en skattyter avgi bindende forhåndsuttalelse 3) om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes. 4) Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning for skattyter å få klarlagt virkningene før igangsetting eller spørsmålet er av allmenn interesse. 5)

  • 2.

    Avgitt forhåndsuttalelse etter dette kapittel skal legges til grunn som bindende ved ligningen dersom skattyter krever det og den faktiske disposisjonen er gjennomført i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. 6)

§ 3A-2. Gebyr 1)

Det skal betales et gebyr for en bindende forhåndsuttalelse. 2)

§ 3A-3. Klage og domstolsprøving 1)
  • 1.

    Skattedirektoratets og skattekontorets avgjørelse om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages. 2)

  • 2.

    En bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages eller prøves i egen sak for domstol. 3)

  • 3.

    Ligning hvor bindende forhåndsuttalelse er lagt til grunn kan påklages eller bringes inn for domstol etter de ellers gjeldende bestemmelser. 4)

§ 3A-4. Forskrift 1)

Departementet kan gi forskrift 2) til utfylling og gjennomføring av dette kapittel, herunder om gebyr.

Kapittel 4. Opplysningsplikt for skattyter

§ 4-1. Skjenking av alkoholholdige drikker

Flere skjenkebevillinger til samme lokale kan bare gis til én bevillingshaver, med mindre det i bevillingene fastsettes skjenketider som ikke er overlappende, jf. § 4-4.

Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er tilvirket eller innført med hjemmel i § 4-2 tredje ledd.

Endringer
Endret ved lover 23. juni 1995 nr. 42 (ikr. 1. jan. 1996), 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998), 23. mai 2003 nr. 34 (ikr. 1. juli 2003 iflg. res. 23. mai 2003 nr. 626), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 4-2. Omfanget av bevillingen

Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe 1, alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig drikk.

Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap.

Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer.

Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet.

Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet til en skjenkebevilling, kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6.

Endringer
Endret ved lover 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998), 23. mai 2003 nr. 34 (ikr. 1. juli 2003 iflg. res. 23. mai 2003 nr. 626), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466).
§ 4-3. Vilkår knyttet til bevillingen

Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Endringer
Endret ved lov 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998).
§ 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker

Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00.

Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd.

Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning.

Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00.

Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk.

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp.

På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf.

Ved bransjeintern prøvesmaking kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 fra kl. 06.00 til 03.00 uten hensyn til begrensningene i denne paragrafen. Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som må være oppfylt for at en aktivitet skal anses som bransjeintern prøvesmaking, herunder om plikt til å gi melding om prøvesmakingen til bevillingsmyndigheten.

Endringer
Endret ved lover 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466).
§ 4-5. Ambulerende skjenkebevilling

Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfatte tilvirkning eller innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet.

Endringer
Endret ved lover 23. mai 2003 nr. 34 (ikr. 1. juli 2003 iflg. res. 23. mai 2003 nr. 626), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 4-6. Hjemmel for forskrifter om alkoholfrie drikker

Departementet kan gi forskrifter om skjenkesteders plikt til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie festdrikker og andre alkoholfrie drikker, om deres plikt til å ha slike drikker med i sine vinkart, prislister o.l. og om serveringen av dem.

§ 4-7. Utøvelsen av bevillingen

Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte.

Departementet kan gi forskrifter som utfyller og presiserer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Endringer
Tilføyd ved lov 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998), endret ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 4-8. (Opphevet ved lov 26. apr 2013 nr. 16 (ikr. 1. juli 2013 iflg. res. 26. apr 2013 nr. 413).) 1)

§ 4-9. Selskapsoppgave m.v. 1)2)
  • 1.

    Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48, skal levere selskapsoppgave for vedkommende år. Boligselskap som faller inn under skatteloven § 7-3 skal levere selskapsoppgave etter regler fastsatt av Skattedirektoratet i forskrift. Departementet kan gi nærmere regler om oppgaveplikten etter denne paragraf.

  • 2.

    Selskapsoppgaven skal inneholde 3) spesifikasjon av selskapets brutto formue og inntekt, fradragsposter og ellers andre opplysninger som har betydning for ligningen av deltakerne, herunder for fastsettelsen av personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav f, og tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42. Selskapet plikter ikke å føre opp beløp for poster som må ansettes ved skjønn, men skal gi de opplysninger som er nødvendige for at ligningsmyndighetene kan fastsette beløpet. §§ 4-3 nr. 2 og 4-4 gjelder tilsvarende.

  • 3.

    Selskapet skal også levere oppgave over deltakere pr. 1. januar i ligningsåret, deltakernes selskapsandel, deres andel av overskudd eller underskudd, tillegg i alminnelig inntekt pr. deltaker og skattekommune for hver enkelt deltaker.

  • 4.

    Selskapets styre eller daglig leder skal underskrive og levere selskapsoppgave og andre pliktige oppgaver. Har selskapet ikke styre eller daglig leder, påhviler pliktene deltakerne i fellesskap eller en utpekt representant blant disse. Har selskapet plikt til å ha revisor, skal vedlegg til selskapsoppgaven etter § 4-4 være underskrevet også av revisor.

  • 5.

    Selskapsoppgave og andre pliktige oppgaver skal leveres til skattekontoret. 4) Selskapsoppgave som skal behandles av Oljeskattekontoret leveres dit.

  • 6.

    § 4-7 gjelder tilsvarende for fristene for å levere oppgave etter nr. 1–7. 5)

  • 7.

    Departementet kan bestemme at deltakere i utenlandske selskaper alene eller i fellesskap skal levere selskapsoppgave og oppgave over deltakernes formue og inntekt fra selskapet. 6)

§ 4-10. (Opphevet ved lov 26. apr. 2013 nr. 16 (ikr. 1. juli 2013 iflg. res. 26 apr 2013 nr. 413).) 1)

§ 4-11. (Opphevet ved lov 26. apr. 2013 nr. 16 (ikr. 1. juli 2013 iflg. res. 26 apr 2013 nr. 413).) 1)

§ 4-12. Oppgave- og dokumentasjonsplikt for kontrollerte transaksjoner mv. 1)
  • 1.

    Selskap eller innretning som har plikt til å levere selvangivelse i medhold av § 4-2 nr. 1, skal levere oppgave over art og omfang av transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. 2) Tilsvarende gjelder for selskap som har plikt til å levere selskapsoppgave i medhold av § 4-9 nr. 1.

  • 2.

    Selskap eller innretning som nevnt i nr. 1 skal utarbeide skriftlig dokumentasjon som gir grunnlag for å vurdere om priser og vilkår i deres transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper og innretninger samsvarer med det som ville vært fastsatt i transaksjoner og mellomværender inngått mellom uavhengige parter under sammenlignbare forhold og omstendigheter. Dokumentasjonen skal legges fram, utleveres eller sendes innen 45 dager etter krav fra ligningsmyndighetene, og skal oppbevares av den dokumentasjonspliktige i minst 10 år etter utgangen av inntektsåret.

  • 3.

    Unntatt fra plikten til å utarbeide og levere dokumentasjon etter nr. 2 er selskap eller innretning som nevnt i nr. 1, og som i regnskapsåret sammen med nærstående har

    • -

      færre enn 250 ansatte, og enten

    • -

      har en salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner kroner, eller

    • -

      har en balansesum som ikke overstiger 350 millioner kroner.

    • Selskap eller innretning som nevnt i nr. 1, og som har transaksjoner eller mellomværender med nærstående selskap eller innretning som er hjemmehørende i stat hvor Norge ikke kan kreve opplysninger om medkontrahentens inntekts- eller formuesforhold i medhold av folkerettslig overenskomst, skal utarbeide skriftlig dokumentasjon for slike transaksjoner og mellomværender uavhengig av begrensningene i foregående punktum. Første punktum skal heller ikke gjelde for selskap eller innretning som har særskatteplikt etter petroleumsskatteloven. 3)

  • 4.

    Som nærstående etter nr. 1, 2 og 3 regnes

    • a.

      selskap eller innretning som den oppgave- eller dokumentasjonspliktige, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,

    • b.

      person, selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer den oppgave- eller dokumentasjonspliktige med minst 50 prosent,

    • c.

      selskap eller innretning som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, og

    • d.

      nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap eller innretning som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.

  • 5.

    Oppgave- og dokumentasjonsplikten etter nr. 1–4 foran gjelder tilsvarende for disposisjoner som er gjennomført mellom

    • a.

      selskap eller innretning som er hjemmehørende i Norge og dets faste driftssteder i utlandet.

    • b.

      selskap eller innretning som er hjemmehørende i utlandet og dets faste driftssteder i Norge.

  • 6.

    Stat, fylkeskommune og kommune regnes ikke som innretning etter denne paragraf. Selskaper og innretninger har likevel oppgave- og dokumentasjonsplikt etter nr. 1–4 foran for transaksjoner og mellomværender med en fylkeskommune eller en kommune som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen med minst 50 prosent.

  • 7.

    Departementet kan fastsette nærmere forskrifter og retningslinjer til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder fastsette unntak fra oppgave- og dokumentasjonsplikten. 4)

§ 4-13. Plikt til å levere land-for-land-rapport for skatteformål

1. Morselskap som er hjemmehørende i Norge og har foretak i utlandet, skal innen 31. desember i året etter regnskapsåret levere en rapport med opplysninger om fordelingen av inntekt og skatt i de landene konsernet har foretak (land-for-land-rapport for skatteformål). Rapporten skal også inneholde en beskrivelse av konsernets økonomiske aktivitet i hvert enkelt land, samt opplysninger om hvert foretak i konsernet og den økonomiske aktiviteten foretakene driver.

2. Rapporteringsplikten etter nr. 1 gjelder tilsvarende for andre foretak i Norge enn morselskap som er hjemmehørende i Norge, dersom:

  • a)

    Det utenlandske morselskapet ikke har plikt til å levere land-for-land-rapport for skatteformål i landet der det er hjemmehørende,

  • b)

    landet der morselskapet er hjemmehørende, ikke har avtale med Norge om automatisk utveksling av land-for-land-rapporter for skatteformål med virkning ved utløpet av rapporteringsåret etter nr. 1, eller

  • c)

    ligningsmyndighetene har varslet foretaket i Norge om at landet der morselskapet er hjemmehørende, ikke overholder avtale som nevnt i bokstav b eller av andre grunner ikke sender land-for-land-rapporter for skatteformål til Norge.

3. Foretak som er hjemmehørende i Norge og som inngår i et konsern der ett eller flere foretak har plikt til å levere land-for-land-rapport for skatteformål etter nr. 1 og 2, skal samtidig som det leverer selvangivelse for det året rapporteringen gjelder, opplyse ligningsmyndighetene om hvilket foretak i konsernet som skal levere land-for-land-rapport for skatteformål og i hvilket land dette foretaket er hjemmehørende.

4. Plikten til å levere land-for-land-rapport for skatteformål etter nr. 1 og 2 og til å gi opplysninger etter nr. 3 gjelder ikke dersom konsernet hadde en samlet inntekt under 6 500 000 000 kroner i året før regnskapsåret.

5. Land-for-land-rapporten skal utarbeides på engelsk.

6. Ligningsmyndighetene kan bare utlevere land-for-land-rapporten for skatteformål til andre etter reglene i § 3-13 nr. 2 til 8 og til utenlandske myndigheter etter folkerettslig avtale.

7. Departementet kan fastsette forskrifter og retningslinjer til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder fastsette skjema for innrapportering av opplysninger og fastsette unntak fra plikten til å levere land-for-land-rapport.

§ 4-14. Tilgjengeliggjøring av forhåndsutfylte oppgaver 1)

Selvangivelse og andre oppgaver etter dette kapittel som er forhåndsutfylt med opplysninger, kan gjøres tilgjengelig for skattyter ved elektronisk kommunikasjon. 2)

§ 4-15. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16 (ikr. 1. juli 2013 iflg. res. 26. april 2013 nr. 413).)

Kapittel 5. Opplysningsplikt for tredjepart

§ 5-1. Alminnelige bestemmelser 1)

Den som har opplysningsplikt 2) etter dette kapittel skal innrette sin bokføring slik at opplysningene kan gis og kontrolleres. Departementet 3) kan gi forskrifter om hvordan bokføringen skal innrettes. 4)

§ 5-2. Skjenkebevilling på tog, fly og skip

Departementet kan etter å ha innhentet nødvendige uttalelser gi

  • 1.

    bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 på tog som er kollektive transportmidler

  • 2.

    bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 om bord i fly på innenlandske flyvninger

  • 3.

    bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk om bord i skip som er kollektive transportmidler, og om bord i cruiseskip på turer av flere dagers varighet.

Bevilling etter første ledd nr. 3 gir bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk til passasjerene og, med førerens samtykke, til mannskapet og andre som følger skipet.

Bevilling etter første ledd nr. 3 til skjenking om bord i skip som er kollektive transportmidler, gir videre bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 3 dersom skipet går i fart mellom Norge og utlandet eller i kystfart over fire dagers varighet.

Før departementet avgjør søknaden, kan det innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene.

Departementet kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1-7 b og 1-7 c er oppfylt.

Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.

Endringer
Endret ved lover 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466).
§ 5-3. Skjenkebevilling til Forsvarets messer for militært tilsatte m.v.

Messer for militært tilsatte som drives i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling av departementet til å skjenke alkoholholdig drikk.

Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gi Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap adgang til å gi skjenkebevilling til messer for militært tilsatte ved anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgradert.

Før bevilling etter første ledd blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret. Melding om gitte bevillinger sendes politiet.

Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.

For øvrig gis bevillingen etter første ledd etter bestemmelsene i kapittel 4.

Endringer
Tilføyd ved lov 11. juni 1993 nr. 105, endret ved lover 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 5-4. 1) Om fordringer og gjeld i selskapsforhold 2)

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1, og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattyter. Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank.

§ 5-5. Om kjøp, salg leie, utbetalinger mv. 1)
  • 1.

    Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1, og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattyter. Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank.

  • 2.

    Allmenning skal gi opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke, i kontanter, rabatter eller andre fordeler og samtidig meddele hvor stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd. 4)

  • 3.

    Norsk Pasientskadeerstatning skal gi opplysninger om utbetalinger i siste år til skadelidte. Utbetaler av erstatning for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt når fysiske personer er utbetaler

  • 4.

    Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere årlig oversikt over medlemskontienes saldo og bevegelse. 5)

  • 5.

    Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter (herunder levende dyr) skal gi opplysninger om all omsetning med produsentene.

  • 6.

    Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 2, skal gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. 6)

  • 7.

    Drosjesentraler skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilsluttet sentralen. 7)

  • 8.

    Opplysningsplikten etter nr. 4, 5, 6 og 7 gjelder uavhengig av om vedkommende foretar eller mottar betalinger selv. 8)

§ 5-6. Om rapportering av oppdragstakere og arbeidstakere 1) 2)
  • 1.

    Næringsdrivende og offentlige organer som gir noen et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag, dersom disse utføres av person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiveren i kontraktskjeden, oppdragstakeren og arbeidstakerne som oppdragstakeren benytter til å utføre oppdraget. Oppdragstaker har plikt til å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdrag etter første punktum. 3)

  • 2.

    For oppdrag i riket som ikke utføres på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, skal det bare gis opplysninger etter nr. 1 dersom oppdraget utføres på sted som står under oppdragsgiverens kontroll. 4)

  • 3.

    Opplysninger skal gis snarest etter at kontrakt er inngått, og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Opplysninger om arbeidets avslutning skal gis senest 14 dager etter avslutningen. 5)

  • 4.

    Departementet kan bestemme at rapporteringsplikten etter nr. 1 også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. 6)

§ 5-7. Om aksjonærer mv. 1)
  • 1.

    Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene, bl.a. over

    • a.

      aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall og størrelse, herunder endringer i løpet av inntektsåret som følge av stiftelse, emisjoner, fusjon, fisjon mv.,

    • b.

      eiere av aksjer pr. 1. januar i ligningsåret, identifisert ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller D-nummer, endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av inntektsåret, utdelt utbytte, og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer,

    • c.

      aksjenes formuesverdi, hvis aksjene ikke er børsnoterte.

  • 2.

    Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny oppgave over aksjonærene og deres skattekommuner når verdsettingen av selskapets aksjer er endret.

  • 3.

    Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, samvirkeforetak av låntakere, og selveiende finansieringsforetak som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2 annet ledd, forsikringsloven § 4-2 annet ledd og finansieringsvirksomhetsloven og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter skatteloven § 7-3.

  • 4.

    Departementet kan i forskrift bestemme at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt for tidligere år, samt begrense plikten etter nr. 1–2 for selskaper som nevnt i nr. 3.

§ 5-8. Om arv mv. 1)

Offentlige myndigheter som beregner eller krever inn arveavgift og testamentsfullbyrdere plikter uten hensyn til mulig taushetsplikt å gi de opplysninger som departementet gir forskrifter om til kontroll med ligningen. 2)

§ 5-9. Om annen opplysningsplikt for tredjepart 1)

Det skal gis opplysninger til ligningsmyndighetene fra

  • a.

    institutter som forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven § 6-42,

  • b.

    institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn om kostnader som er påløpt i året for foreldre og andre foresatte for pass og stell av barn,

  • c.

    selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 6-50 om gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn og fødselsnummer/organisasjonsnummer,

  • d.

    boligselskap og boligsameier som omfattes av skatteloven §§ 7-3 og 7-11 om fordeling av inntekter, kostnader, formue og gjeld mellom andelshaverne eller sameierne,

  • e.

    den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art.

§ 5-10. Hvem opplysningsplikten påligger 1)
  • 1.

    I enkeltpersonforetak påligger opplysningsplikten etter dette kapittel innehaveren. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påligger opplysningsplikten den daglige leder av virksomheten, eller hvis det ikke er noen daglig leder, styrets formann. Er selskap mv. som nevnt i forrige punktum ikke skattepliktig, påligger opplysningsplikten også revisor.

  • 2.

    Opplysningsplikten etter § 5-2 nr. 1 i påligger reder og fører (høvedsmann, notbas) for fiske- og fangstfartøy, mens opplysningsplikten etter § 5-2 nr. 1 j påligger formannen for arbeidslaget. Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, påligger opplysningsplikten den som har plikt til å foreta forskuddstrekk. Opplysningsplikten etter § 5-5 nr. 4 påligger fondsstyret.

§ 5-11. Identifikasjon av skattyter og kopi av opplysninger 1)
  • 1.

    Oppgaver som nevnt i dette kapittel skal for personlige skattytere inneholde fødselsnummer (elleve siffer). For selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammenslutninger mv. skal oppgaven inneholde organisasjonsnummer, eller når slikt ikke finnes, annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet. 2) Skattedirektoratet kan bestemme at oppgaven skal inneholde utenlandsk identifikasjonsnummer. 3)

  • 2.

    Den opplysningspliktige kan kreve at skattyter oppgir sitt fødsels- eller organisasjonsnummer. Den opplysningspliktige kan også kreve at skattyter som har utenlandsk identifikasjonsnummer, oppgir dette. 4) Den opplysningspliktige kan registrere slik identifikasjon også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattyter.

  • 3.

    Skattyter skal ha kopi av opplysninger som er nevnt i dette kapittel. Det skal fremgå av kopien (årsoppgaven) at opplysninger også er sendt ligningsmyndighetene. For opplysninger som er innrapportert etter § 5-2, skal skattyter ha sammenstilt oversikt innen 1. februar i året etter inntektsåret.

  • 4.

    Oppgave etter dette kapittel som er forhåndsutfylt med opplysninger om den opplysningspliktige og skattyter, kan gjøres tilgjengelig for den opplysningspliktige ved elektronisk kommunikasjon. Opplysninger som er rapportert etter § 5-6 kan på samme måte gjøres tilgjengelig for oppdragsgiver og oppdragstaker. 5)

§ 5-12. Forskrifter, skjemaer mv. 1)
  • 1.

    Departementet 2) kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av opplysningsplikten etter dette kapittel. Forskriftene kan begrense og frita for opplysningsplikt 3) , og fravike lovens regler om hvor og når opplysningene skal gis.

  • 2.

    Departementet kan i forskrift

    • a.

      gi bestemmelser om bekreftelse av opplysninger fra revisor,

    • b.

      gi bestemmelser om den opplysningspliktiges underskrift,

    • c.

      gi bestemmelser om hvordan opplysninger skal gis 4) ,

    • d.

      gi bestemmelser om innholdet i sammenstilling som nevnt i § 5-11 nr. 3 tredje punktum og bestemme at sammenstillingen oversendes skattyter i en bestemt form.

  • 3.

    Departementet kan fastsette skjemaer som skal nyttes når det gis opplysninger.

Kapittel 6. Kontroll

§ 6-1. Tilvirkning av alkoholholdig drikk

Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av departementet, eller etter § 3-1 b første ledd eller § 4-2 tredje ledd. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin, eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.

Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Departementet kan gi forskrifter om dette.

Endringer
Endret ved lover 23. juni 1995 nr. 42 (ikr. 1. jan. 1996 iflg. res. 1. des. 1995 nr. 926), 21. juni 2002 nr. 46 (ikr. 1. juli 2002 iflg. res. 21. juni 2002 nr. 562), 23. mai 2003 nr. 34 (ikr. 1. juli 2003 iflg. res. 23. mai 2003 nr. 626), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).
§ 6-2. Vilkår for tildeling av tilvirkningsbevilling

Tilvirkningsbevilling gis dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • 1.

    Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, har utvist uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves, herunder alkohollovgivningen, tollovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskaps- og selskapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen.

  • 2.

    Det er stilt tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelse av krav på alkoholavgift.

  • 3.

    Varelageret er tilfredsstillende sikret.

  • 4.

    Bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen.

Endringer
Opphevet ved lov 23. juni 1995 nr. 42 (ikr. 1. jan. 1996), tilføyd ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 6-3. Krav til søknaden

Søknaden skal være skriftlig og være ledsaget av et søknadsgebyr. Søkeren skal i søknaden uoppfordret fremlegge de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om lovens krav for å tildele bevilling er oppfylt. Den skal også inneholde opplysninger om annen virksomhet søkeren driver.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til søknaden og om søknadsgebyret.

Endringer
Opphevet ved lov 23. juni 1995 nr. 42 (ikr. 1. jan. 1996), tilføyd ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 6-4. Innhenting av uttalelser

Før søknaden avgjøres skal det innhentes uttalelse fra politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, tollmyndighetene og Mattilsynet.

Endringer
Opphevet ved lov 23. juni 1995 nr. 42 (ikr. 1. jan. 1996), tilføyd ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 6-5. Opplysningsplikt

Politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, tollmyndighetene og Mattilsynet plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av saker etter dette kapittel. Bevillingsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikten innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å behandle saker etter dette kapitlet.

Endringer
Tilføyd ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 6-6. Utøvelse av tilvirkningsbevilling

Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av loven, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på forsvarlig måte. Departementet kan stille nye vilkår dersom dette er nødvendig for å sikre gjennomføringen av loven.

Den som har tilvirkningsbevilling har ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne lov, fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til landet og til de er levert annen bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre.

Dersom tapping eller andre deler av virksomheten er overlatt til andre, har bevillingshaver ansvar for at det skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne lov.

Departementet kan gi forskrifter om distribusjon og tapping. Departementet kan også gi forskrifter om plikt for bevillingshaver til å avgi opplysninger til statistiske formål.

Endringer
Tilføyd ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 6-7. Melding og godkjenning

Før bevilling tas i bruk skal melding om dette sendes departementet. Videre skal det gis melding før virksomheten nedlegges eller avbrytes. Det skal gis melding om etablering eller nedleggelse av lager, om endringer i ledelsen av virksomheten og om overdragelse av vesentlige deler av aksjene eller selskapsandeler. Videre skal det også gis melding dersom virksomhetens omfang endres vesentlig og om andre forhold som har betydning for kontrollen med virksomheten.

Nytt lager eller endring av et lagers innretning må godkjennes av bevillingsmyndigheten før endringen iverksettes. Tilsvarende gjelder dersom nytt tapperi tas i bruk, eller et tapperis innretning endres.

Endringer
Tilføyd ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 6-7a. Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale
  • 1.

    Ligningsmyndighetene kan i forbindelse med kontroll pålegge bokføringspliktige som omfattes av § 4-2 nr. 1, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.

  • 2.

    I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter nr. 1 til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

§ 6-8. Kontroll med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen

Kontrollen med utøvelsen av tilvirkningsbevilling tilligger departementet.

Departementet kan når som helst kreve tilgang til virksomhetens lokaler og til dens regnskaper. Bevillingshaver plikter å gi de nødvendige opplysninger om regnskap og drift for at kontrollen kan gjennomføres. Bevillingshaver plikter uten erstatning å utlevere nødvendige vareprøver.

Departementet kan gi forskrifter om kontrollen med utøvelsen av bevillingen. Departementet kan også gi forskrifter om internkontroll og regnskapsførsel for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

Endringer
Tilføyd ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 6-9. Bevillingsgebyr

For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig gebyr som beregnes på grunnlag av omsatt mengde av alkoholholdig drikk. Departementet fastsetter et minstegebyr som skal innbetales før bevillingen utøves og ikke senere enn 1. februar i de påfølgende år.

Departementet kan gi forskrifter om beregning og innbetaling av gebyret.

Endringer
Tilføyd ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 6-10. Inndragning av bevilling

Departementet kan inndra bevillingen dersom vilkårene som nevnt i § 6-2 ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller ved overtredelse av annen lovgivning som står i sammenheng med denne lovs formål.

Bevillingen skal inndras hvis den ikke lenger utøves.

Endringer
Tilføyd ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 6-10A. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16)

§ 6-10B. (Opphevet ved lov 11. desember 2009 nr. 119)

§ 6-11. Avregningsfradrag for ENØK-tiltak

Enova plikter å innberette til ligningsmyndighetene beløp som skal gis som avregningsfradrag for ENØK-tiltak på egen bolig .

§ 6-12. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16)

§ 6-13. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16)

§ 6-13A. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16)

§ 6-13B. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16)

§ 6-14. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16)

§ 6-15. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16)

§ 6-16. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16)

§ 6-17. (Opphevet ved lov 26. april 2013 nr. 16)

Kapittel 7. Gebyrer, avgifter og anvendelse av AS Vinmonopolets overskudd

§ 7-1. Bevillingsgebyrene

For bevilling til salg av alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.

Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret.

Gebyret tilfaller kommunen, med unntak av gebyr for bevilling etter §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, som tilfaller staten.

Endringer
Endret ved lover 4. des. 1992 nr. 131 (ikr. 1. jan. 1993), 8. jan. 1993 nr. 23, 23. juni 1995 nr. 42 (ikr. 1. jan. 1996), 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).
§ 7-2. Statens andel av AS Vinmonopolets overskudd

I forbindelse med statsbudsjettet fastsetter Stortinget hvert år en andel av AS Vinmonopolets netto-overskudd som overføres til statskassen.

Endringer
Endret ved lover 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 9. des 2011 nr. 50 (ikr. 1. jan. 2012), endret paragrafnummer fra § 7-3, tidligere § 7-2 ble samtidig opphevet.
§ 7-3. Særskilt takstutvalg 1)

Skattedirektoratet kan oppnevne særskilte takstutvalg for å gi forslag til verdsetting av bestemte formuesobjekter eller arter av formuesobjekter. 2)

§ 7-4. (Opphevet ved lov 12 des 2003 nr. 105 (ikr. 1 jan 2004).)

Kapittel 8. Spesielle påbud og forbud

§ 8-1. Forbud mot tilvirking og omdestillering av brennevin

Det er forbudt å foreta tilvirking eller omdestillering av brennevin for andre enn de som har tillatelse til det.

§ 8-2. Forbud mot ulovlig forvaring og lagring av alkoholholdig drikk

Det er forbudt å forvare eller lagre brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert, og å forvare eller lagre alkoholholdig drikk som antas å ha vært eller skulle være gjenstand for ulovlig omsetning.

Forbudet i første ledd mot lagring av ulovlig tilvirket eller omdestillert brennevin omfatter også oppbevaring til eget bruk.

Endringer
Endret ved lov 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. juli 1997).
§ 8-3. Forbud mot tilvirkning, oppbevaring og omsetning av gjærende eller gjæret udestillert væske

Det er forbudt å tilvirke eller overdra eller ha i sin besittelse en gjærende eller gjæret udestillert væske, med mindre det må antas

  • 1.

    at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke er brennevin

  • 2.

    at væsken er bestemt til framstilling av brennevin som lovlig kan tilvirkes, eller

  • 3.

    at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, er forbudt selv om den er bestemt til framstilling av alkoholholdig drikk som nevnt under nr. 1.

Endringer
Endret ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 8-4. Preparater som anvendes til alkoholholdig drikk

Departementet kan utferdige bestemmelser om kontroll med og forbud mot innførsel og omsetning av druesaft, maltekstrakt, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirking av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk.

Endringer
Endret ved lov 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599).
§ 8-5. Forbud mot apparater for tilvirking av brennevin m.v.

Uten tillatelse av departementet er det forbudt å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit eller brennevin.

Endringer
Endret ved lov 10. des. 2004 nr. 77 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 658).
§ 8-6. Forbud mot bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie

Det er forbudt å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie, og å la dette skje.

Forbudet er likevel ikke til hinder for bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie i privat sammenheng.

Auksjon av alkoholholdig drikk mellom personer som har rett til omsetning av alkoholholdig drikk, er likevel tillatt. Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk.

Endringer
Endret ved lover 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998, med unntak av annet ledd, som trådte ikr. 1. jan. 2001 iflg. res. 21. des. 2000 nr. 1345), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466).
§ 8-7. Avrunding 1)2)

Departementet kan gi forskrifter om avrunding av beløp som inngår i ligningen og av skatte- og avgiftsbeløp m.v.

§ 8-8. Ulovlig kjøp

Det er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk gruppe 3 på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig drikk for noen som er under 18 år.

Endringer
Endret ved lover 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466).
§ 8-9. Serverings- og drikkeforbud

Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag:

  • 1.

    i lokaler med tilleggelser hvor det drives serveringsvirksomhet,

  • 2.

    i lokaler som vanligvis er alment tilgjengelig for offentligheten,

  • 3.

    i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler,

  • 4.

    på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted,

  • 5.

    på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass,

  • 6.

    på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for almenheten.

På steder som nevnt i første ledd, må heller ikke eier eller annen ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol.

Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 3 gjelder ikke når beboer i borettslag eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap.

Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 og 3 gjelder heller ikke når lokalet leies eller lånes ut til privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, og utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet.

Endringer
Endret ved lov 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998 iflg. res. 19. des. 1997 nr. 1315).
§ 8-10. Forhåndsligning 1)2)
  • 1.

    Forhåndsligning etter § 4-7 nr. 7 eller nr. 8 skal omfatte skattyterens inntekt i det løpende inntektsår og inntekt og formue i det foregående inntektsår hvis ligningen for dette år ikke er lagt ut etter § 8-8. 3)

  • 2.

    Den som krever forhåndsligning kan kreve at skattekontoret straks skriftlig erkjenner å ha mottatt kravet. 4) Etter slik erkjennelse faller kravet på skatt og avgift av den oppgitte formue og inntekt bort, hvis det ikke er sendt på etterviselig måte til den som krevde forhåndsligningen, innen 4 uker i tilfelle som nevnt i § 4-7 nr. 7 eller innen 3 måneder i tilfelle som nevnt i § 4-7 nr. 8. 5)

§ 8-11. Forbud mot salg, utlevering og skjenking til rusmiddelpåvirkede personer

Det er forbudt å selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket.

Endringer
Endret ved lover 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 19. juni 2009 nr. 67 (ikr. 1. juli 2009).

Kapittel 9. Endring av ligning

§ 9-1. Reklame for tilvirkingsmidler for alkoholholdig drikk

Uten tillatelse fra departementet er det forbudt i aviser, blad o.l., ved utstilling i butikker eller på annen måte å reklamere for apparater – herunder deler og utstyr – som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol.

Det er forbudt gjennom bøker, skrifter, annonser i pressen eller på annen måte å oppfordre til ulovlig tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol eller å gi veiledning som ved sin form framtrer som egnet til å fremme slik tilvirking eller omdestillering blant almenheten eller en større krets av personer.

Det er videre forbudt å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for, eller i reklamen betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av første, annet og tredje ledd. Departementet kan gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd når særlige grunner foreligger.

§ 9-2. Reklame for alkoholholdig drikk

Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.

Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger.

Endringer
Endret ved lover 16. mai 1997 nr. 28 (ikr. 1. jan. 1998), 17. des. 2004 nr. 86 (ikr. 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 599), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466).
§ 9-3. Tilsyn

Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Helsedirektoratet kan foreta slik gransking og besiktigelse, herunder kreve utlevert og beslaglegge dokumenter mv., som det finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Helsedirektoratet kan undersøke alle lokaler, grunn, innretninger og utstyr, herunder transportmidler, som den næringsdrivende bruker i sin næringsvirksomhet. Representanter for eller ansatte hos den næringsdrivende plikter å gi nødvendig veiledning og bistand ved gjennomføringen av kontrollen. Helsedirektoratet kan anmode om bistand fra politiet til å gjennomføre kontrollen.

Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av Helsedirektoratets oppgaver etter lovens kapittel 9.

Taushetsplikten som følger av lov, pålegg eller avtale, er ikke til hinder for opplysningsplikten, eller retten til å foreta gransking og besiktigelse, etter denne paragrafen. Dette gjelder likevel ikke opplysninger, dokumenter, gjenstander, vareprøver eller annet som er omfattet av taushetsplikten som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120, med unntak av § 118 første ledd første punktum. Når det er rimelig grunn til mistanke om overtredelse av alkoholloven § 9-2, og særlige hensyn gjør det nødvendig, kan en tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste pålegges å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse, selv om opplysningene er omfattet av straffeprosessloven § 118 første ledd annet punktum.

Endringer
Tilføyd ved lov 23. mai 2003 nr. 34 (ikr. 1. juli 2003 iflg. res. 23. mai 2003 nr. 626), endret ved lover 16. feb. 2007 nr. 6 (ikr. 1. mars 2007 iflg. res. 16. feb. 2007 nr. 172), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466).
§ 9-4. Retting og tvangsmulkt

Finner Helsedirektoratet at reklameforbudet er overtrådt, kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig fastsettes en frist for rettingen. Helsedirektoratet kan innhente skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal opphøre.

Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten.

Dersom en overtredelse av bestemmelser som Helsedirektoratet fører tilsyn med etter § 9-3, medfører en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser, og det ikke finnes andre effektive midler for å stanse overtredelsen, kan retten etter begjæring fra Helsedirektoratet og etter reglene i markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c pålegge

  • a)

    en vertstjenesteleverandør eller en eier av et nettbasert grensesnitt å fjerne innhold på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel som forbrukerne ser når de får tilgang til det nettbaserte grensesnittet,

  • b)

    en internettilbyder å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,

  • c)

    en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,

  • d)

    en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et fullt kvalifisert domenenavn til Helsedirektoratet.

Ved vurderingen av om pålegg etter tredje ledd skal gis, skal det blant annet tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten, forbrukernes interesser, saksøktes interesser samt mulighetene for mindre inngripende tiltak.

Helsedirektoratet kan fatte vedtak etter første ledd første punktum med midlertidig virkning dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av § 9-2, og det foreligger en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser.

Et vedtak med midlertidig virkning skal gjelde for en bestemt tid som ikke kan overstige tre uker fra virkningstidspunktet. Vedtaket kan fornyes dersom vilkårene i femte ledd er oppfylt.

Dersom Helsedirektoratet ved avdekking av en overtredelse finner særlig grunn til å tro at det vil bli begått nye brudd på reklameforbudet som ikke kan stanses etter første og annet ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil løpe fra det tidspunkt ny overtredelse tar til. Slik tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år.

Når særlige grunner taler for det, kan Helsedirektoratet helt eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt.

Endringer
Tilføyd ved lov 23. mai 2003 nr. 34 (ikr. 1. juli 2003 iflg. res. 23. mai 2003 nr. 626), endret ved lover 16. feb. 2007 nr. 6 (ikr. 1. mars 2007 iflg. res. 16. feb. 2007 nr. 172), 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466).
§ 9-5. Klage

Vedtak etter § 9-4 kan påklages til Markedsrådet.

Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så langt de passer.

Endringer
Tilføyd ved lov 23. mai 2003 nr. 34 (ikr. 1. juli 2003 iflg. res. 23. mai 2003 nr. 626), endret ved lov 9. jan. 2009 nr. 2 (ikr. 1. juni 2009 iflg. res. 9. jan. 2009 nr. 7).
§ 9-6. Frister 1)2)
  • 1.

    Spørsmål om endring av ligningen 3) kan ikke tas opp mer enn ti år etter inntektsåret.

  • 2.

    Fristen skal være tre år når endringen gjelder ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller deres anvendelse av skattelovgivningen 4) , og det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelse ikke var uriktig eller ufullstendig.

  • 3.

    Er endringen til ugunst for skattyteren skal fristen være

    • a.

      to år 5) etter inntektsåret når han ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, 6) eller ikke har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over 7) ,

    • b.

      to år etter inntektsåret, eventuelt ett år etter tidligere vedtak i endringssak, når endringen gjelder retting av skrive- eller regnefeil 8) som han ikke var eller burde ha vært klar over.

  • 4.

    Etter skattyterens død 9) kan endringsspørsmål tas opp innenfor fristene etter nr. 1 til 3 innen to år fra dødsfallet. Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger 3) eller er endelig oppgjort uten slik overtaking.

  • 5.

    Fristene etter nr. 1–4 er ikke til hinder 10) for at

    • a.

      at vedtak etter dette kapitlet påklages til overordnet myndighet etter § 9-2,

    • b.

      overprøving etter § 9-5 nr. 3–5 hvis melding om overprøvingskravet er sendt skattyteren innen fire måneder etter at vedtaket ble truffet eller

    • c.

      at spørsmål om endring som følge av en domstolsavgjørelse tas opp innen ett år etter at avgjørelsen ble rettskraftig eller

    • d.

      at spørsmål om endring tas opp som følge av uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, 4) i sak der skattyteren er part.

  • 6.

    Etter utløpet av fristen etter nr. 1 kan ligningsmyndighetene likevel vedta økning av pensjonsgivende inntekt 11) , når skattyteren forlanger det som følge av feil som i høy grad er sannsynliggjort og som han ikke kan lastes for. Ved slik økning skal pensjonspoeng 6) og trygdeavgift 7) økes tilsvarende. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av slik endring og om beregning og innbetaling av trygdeavgift.

  • 7.

    Når skattelovgivningen 12) foreskriver eller forutsetter endring av ligningen som følge av senere inntrufne omstendigheter, regnes fristene etter nr. 1 og nr. 2 fra det år da vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt.

§ 9-7. Varsel om endringssak 1)2)

Er saken tatt opp på annen måte enn ved klage fra skattyteren, skal skattyteren varsles 3) med en passende frist 4) for å uttale seg før saken avgjøres. Er vedtak truffet uten slikt varsel til skattyteren, kan han i klage bringe vedtaket inn for samme myndighet til ny behandling. 5)

§ 9-8. Vedtaksmyndighet 1)2)
  • 1.

    Endringsspørsmål som tas opp av skattyteren ved klage etter § 9-2 eller av ligningsmyndighetene etter § 9-5 avgjøres av de organer som er angitt i de nevnte bestemmelser, med mindre det gjelder en domstolsavgjørelse som forutsetter en annen behandling etter kapittel 8 eller 9. Skattekontoret kan avgjøre klage etter § 9-2 nr. 1 bokstav b når det finner klagen begrunnet.

  • 2.

    Saker etter dette kapittel behandles og avgjøres av det skattekontor 3) departementet bestemmer.

§ 9-9. Summarisk endring 1)2)
  • 1.

    Når skattekontoret tar opp endringsspørsmål etter § 9-5 nr. 1 kan tillegg eller fradrag i formue eller inntekt tas i betraktning ved ligningen etter kapittel 8 for et senere inntektsår i stedet for at ligningen for vedkommende inntektsår blir endret.

  • 2.

    Summarisk endring 3) etter nr. 1 kan gjøres bare for de siste to inntektsår forut for det inntektsår ligningen etter kapittel 8 gjelder. Slik endring i formue kan ikke omfatte tillegg eller fradrag som for noe år utgjør mer enn 50.000 kroner eller i inntekt tillegg eller fradrag som tilsammen utgjør mer enn 30.000 kroner.

  • 3.

    Hvis summarisk endring ellers ville medføre høyere skatt enn vanlig 4) endring for vedkommende inntektsår, skal tillegg reduseres eller fradrag forhøyes skjønnsmessig, slik at virkningen på den samlede skatt blir tilnærmet den samme som ved vanlig endring.

  • 4.

    Summarisk endring kan ikke gjøres uten at skattyteren er varslet 5) om endringsmåten. Varselet skal også gjøre oppmerksom på at skattyteren kan kreve at endringen blir utført på vanlig måte for det inntektsår spørsmålet gjelder. Frist for slikt krav er to uker.

§ 9-10. 1) (Opphevet ved lov 17. juni 2005 nr. 67 (ikr. 1. januar 2009 iflg. res. 21. desember 2007 nr. 1616).)

§ 9-11. Dekning av sakskostnader 1)2)
  • 1.

    Når Skatteklagenemnda endrer 3) en ligningsavgjørelse til fordel for skattyteren, skal skattekontoret tilkjenne skattyteren hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader.

  • 2.

    - - -

  • 3.

    Når skattekontoret endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren, som følger av eller forutsettes i en domstolsavgjørelse, skal skattekontoret samtidig tilkjenne hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader. Skattyteren må fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter at melding om at saken skal behandles av skattekontoret er kommet fram.

  • 4.

    Sakskostnader skal bare tilkjennes når kostnadene er vesentlige, pådratt med god grunn og det ville være urimelig om skattyteren måtte dekke dem selv.

  • 5.

    Skattyteren kan påklage 5) skattekontorets avgjørelse til Skatteklagenemnda innen tre uker etter at melding om avgjørelsen er kommet fram. Skatteklagenemndas avgjørelse kan ikke påklages. Bestemmelsene i nr. 1 og 4 får tilsvarende anvendelse ved endring av avgjørelse om dekning av sakskostnader.6)

§ 9-12. Skattelempning 1)2)
  • 1.

    Departementet kan sette ned eller ettergi utlignet skatt og trygdeavgift 1) dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet. 2)

  • 2.

    Avgjørelse som nevnt under 1 kan i alminnelighet først treffes når ligning er foretatt. I inntektsåret kan det av årsaker som nevnt under 1 gis utsettelse med innbetaling av utskrevet forskuddsskatt og det kan samtykkes i fritak for forskuddstrekk eller tilbakebetaling av trekk. Endelig avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse blir også i disse tilfellene å treffe etter at ligning er foretatt.

Kapittel 10. Tilleggsskatt m.v.

§ 10-1. Alminnelige bestemmelser om straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Dersom overtredelsen er særlig grov, er straffen bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen legges vekt på om overtredelsen har stort omfang eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art.

Overtredelse av §§ 2-1, 3-1, 3-1 b, 8-1, 8-2 og 8-3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk, straffes etter straffeloven § 233.

Gjelder overtredelsen tilvirking, omdestillering eller overdragelse mot vederlag, av brennevin eller væske som beskrevet i § 8-3, skal alltid fengselsstraff anvendes med mindre særlig formildende omstendigheter foreligger.

Forsøk straffes på samme måte.

Endringer
Endret ved lov 15. mars 1991 nr. 5. Endres ved lov 20. mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19. juni 2009 nr. 74.
§ 10-2. Straff ved gjentatt overtredelse

Dersom den skyldige tidligere er straffet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller alkoholloven av 5. april 1927, kan bøter eller fengsel inntil 2 år anvendes.

§ 10-3. Tilintetgjøring av alkoholholdig drikk m.v.

Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at brennevin og gjærende eller gjæret udestillert væske, tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjenket i glass eller finnes i åpnet beholder. Beslutning om inndragning av lovlig tilvirket brennevin skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller besitteren skal så vidt mulig underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved kopi av beslutningen og kan kreve saken forelagt for retten innen 1 måned etter at beslaget ble foretatt.

Endringer
Endret ved lov 6. mai 2011 nr. 13 (ikr. 1. jan. 2012 iflg. res. 6. mai 2011 nr. 466). Endres ved lov 20. mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov), som endret ved lov 19. juni 2009 nr. 74.
§ 10-4. Beslag til statskassen

Alkoholholdig drikk som antas å ha vært gjenstand for eller antas bestemt for overtredelse av denne lov, og hvis eier og besitter ikke kjennes, tilfaller statskassen såframt eier ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen kom i det offentliges besittelse.

§ 10-5. Skjerpet tilleggsskatt 1)2)
  • 1.

    Skattyter som forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, og som forsto eller burde forstått at dette kunne ha ført til skattemessige fordeler, ilegges skjerpet tilleggsskatt. Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 10-2. § 10-3 nr. 2gjelder tilsvarende.

  • 2.

    Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt. § 10-2 nr. 2 og nr. 3 annet punktum gjelder tilsvarende.

  • 3.

    Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 30 eller 15 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. § 10-4 nr. 2 til 4 gjelder tilsvarende.

  • 4.

    Skal skattyter for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, fordeles den skatt som skjerpet tilleggsskatt skal beregnes av, forholdsmessig etter størrelsen på den formue eller inntekt som de ulike satser skal anvendes på.

§ 10-6. Tvangsmulkt 1)2)
  • 1.

    Skattedirektoratet og skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi oppgave eller opplysning eller adgang til kontrollundersøkelse m.v. etter kapittel 5 eller 6 eller adgang til kontroll etter § 6-5, en daglig løpende tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer.

  • 2.

    Skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet pålegg om bokføring etter § 6-6 nr. 1 innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige tilfelle kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner.

  • 3.

    Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen.

  • 4.

    Vedtak om tvangsmulkt etter nr. 1 og nr. 2 kan påklages til Skattedirektoratet innen 3 uker. 3)

  • 5.

    Mulkten tilfaller statskassen.

§ 10-7. Oppdragsgivers ansvar for oppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk 1)2)
  • 1.

    Dersom oppdragsgiver forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å oppfylle opplysningsplikten etter § 5-6, kan skattekontoret pålegge oppdragsgiver ansvar for oppdragstakerens forfalte, men ikke innbetalte skatt, arbeidsgiveravgift 3) eller forskuddstrekk. Departementet kan bestemme at myndighet til å pålegge ansvar for skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk skal tilligge annen ligningsmyndighet enn nevnt i foregående punktum.

  • 2.

    Pålegget kan påklages til Skattedirektoratet innen 3 uker.

§ 10-8. Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver 1)
  • 1.

    Den som ikke leverer oppgaver etter kapittel 5 eller § 6-3 nr. 3 innen de fastsatte frister, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For opplysninger etter § 5-6 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr.

  • 2.

    Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder regulere forholdet mellom anvendelse av tvangsmulkt etter § 10-6 og gebyr. 3)

  • 3.

    Gebyret ilegges av kommunekasserer, ligningsmyndighet eller annet offentlig organ som skal motta oppgaven.

  • 4.

    Hvis oppgavegiver godtgjør at feilen skyldes årsaker som han ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles.

  • 5.

    Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Skatteklagenemnda er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet. Vedtak om gebyr truffet av skatteoppkreveren, kan påklages til skattekontoret. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker.

  • 6.

    Gebyret tilfaller skattekreditorene og inndrives og fordeles etter reglene for skatt.

§ 10-9. Overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til å føre og oppbevare personalliste 1)
  • 1.

    Skattekontoret kan ilegge den som ikke har oppfylt sine plikter til å føre og oppbevare personalliste gitt i medhold av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring et overtredelsesgebyr.

  • 2.

    Gebyret skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av gebyr skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. Et tilleggsgebyr på to rettsgebyr skal ilegges for hver person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste.

  • 3.

    Gebyret kan frafalles dersom overtredelsen er forårsaket av særlige forhold utenfor den bokføringspliktiges kontroll.

  • 4.

    Vedtak om gebyr kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker.

  • 5.

    Gebyret tilfaller statskassen.

  • 6.

    Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

§ 10-10. Overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til å registrere og dokumentere kontantsalg

Bestemmelsen trår i kraft 1. januar 2019, jf. endringslov 19. juni 2015 nr. 49.

Kapittel 11. Rettergang

§ 11-1. Søksmål fra skattyter mv. 1)
  • 1.

    Rettslig prøving av ligningsavgjørelse 2) etter krav fra skattyteren rettes mot staten som saksøkt. Tilsvarende gjelder avgjørelse om fastsetting av inntekt og formue fra selskapet, etter krav fra selskap med deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48, avgjørelser som nevnt i ligningsloven 1) §§ 10-6 og 10-8 etter krav fra den oppgavepliktige og avgjørelser som nevnt i § 10-7.

  • 2.

    Søksmålet anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partstilling utøves av skattekontoret der det angrepne forvaltningsvedtak er truffet.

  • 3.

    Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsaker. Departementet kan i enkeltsaker eller i grupper av saker overta utøvelsen eller overføre den til annen skattemyndighet.

  • 4.

    Søksmål fra en skattepliktig til prøving av en ligningsavgjørelse må reises 4) innen 6 måneder etter at skatteoppgjøret eller endringsvedtak ble sendt skattyteren. I saker om kildeskatt på utbytte må søksmål til prøving av ligningen reises innen 1. juli året etter ligningsåret, likevel slik at søksmål til prøving av et endringsvedtak kan reises innen 6 måneder etter at vedtaket ble sendt skattyteren. Når endringssak er gjennomført etter § 3-11 nr. 4, jf. § 8-3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Det kan gis oppfriskning 5) for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter utløpet av denne fristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17-1 nr. 5 i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.

  • 5.

    Når domstolen 6) finner at den skattepliktige bare skal betale en del av den ilignede skatten, og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige skattebeløpet, skal den i domsslutningen angi hvordan ny ligning blir å utføre. Finner domstolen at en ligningsavgjørelse ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, henvises avgjørelsen til ny behandling av vedkommende ligningsmyndighet.

§ 11-2. Søksmål fra det offentlige 1)2)
  • 1.

    Departementet eller kommunestyret kan ved søksmål få prøvet om en ligningsavgjørelse bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke ligningsavgjørelse truffet på grunnlag av bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 3 A. 3)

  • 2.

    Søksmål etter nr. 1 må være reist innen fire måneder etter at ligningsavgjørelsen ble truffet. 4) Ligningsavgjørelse anses i denne sammenheng også som truffet når ligningsmyndighetene etter en realitetsvurdering tar stilling til en kommunes anmodning om endring av ligningsvedtak.

  • 3.

    Søksmål etter nr. 1 reises mot lederen i det ligningsorgan som har truffet avgjørelsen eller mot lederen av skattekontoret dersom kontoret har truffet avgjørelsen. Søksmål fra en kommune i fordelingstvist anlegges likevel mot den eller de andre kommuner som er part i tvisten.

  • 4.

    Forliksmegling 5) foretas ikke i sak etter denne paragraf. Skattyteren skal varsles om søksmålet.

§ 11-3. Avgjørelse i fordelingstvist 1)2)

Kommuner som er uenige om hvor en skattyters formue og inntekt skal beskattes etter skattelovens kapittel 2 og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. Avgjørelsen skal begrunnes for så vidt grunnene kan antas å ha betydning ut over den foreliggende sak.

Kapittel 12 Straff

§ 12-1. Tredjeparts opplysningsplikt mv.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes opplysningspliktig tredjepart etter kapittel 5 med forskrifter som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grov uaktsom overtredelse av første ledd.

§ 12-2. Unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som unnlater å medvirke til kontrollundersøkelse etter § 6-5.

§ 12-3. (Opphevet ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).)

§ 12-4. (Opphevet ved lov 10 apr 1992 nr. 32.)

§ 12-5. (Opphevet ved lov 10 apr 1992 nr. 32.)