Servituttlova
Kva lova gjeld.
§ 1. Gjennomføring av personvernforordningen
EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5e (forordning (EU) 2016/679) om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) gjelder som lov med de tilpasningene som følger av vedlegg XI, protokoll 1 og avtalen for øvrig.
Allmenne rådvaldsreglar.
§ 2. Saklig virkeområde og forholdet til andre lover
Loven og personvernforordningen gjelder ved helt eller delvis automatisert behandling av personopplysninger og ved ikke-automatisert behandling av personopplysninger som inngår i eller skal inngå i et register. Loven og personvernforordningen gjelder ikke når annet er bestemt i eller med hjemmel i lov.
Loven og personvernforordningen gjelder ikke
- a)
ved behandling av personopplysninger som utføres av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter
- b)
for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.).
Personvernforordningen artikkel 56 og kapittel VII gjelder bare innenfor EØS-avtalens virkeområde.
Bestemmelsene i personvernforordningen går i tilfelle konflikt foran bestemmelser i annen lov som regulerer samme forhold, jf. EØS-loven § 2.
Kongen kan gi forskrift om at loven eller deler av den ikke skal gjelde for bestemte institusjoner og saksområder.
§ 3. Forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten
Så langt det er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet, gjelder ikke personvernforordningen og loven her ved behandling av personopplysninger for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer. Ved vurderingen av i hvilken utstrekning personvernforordningen og loven her gjelder ved behandlingen, skal det særlig tas hensyn til
- a)
samfunnets interesse i behandlingen eller ytringer den leder frem til
- b)
atferdsnormer, etiske retningslinjer og selvdømmeordninger eller lignende som bidrar til å ivareta den registrertes personvern ved behandlingen
- c)
negative konsekvenser en anvendelse av bestemmelser i personvernforordningen eller loven her kan få for utøvelsen av ytrings- og informasjonsfriheten
- d)
konsekvensene behandlingen kan få for den registrerte, og om den registrerte har et særskilt behov for vern.
Uavhengig av hva som følger av første ledd, kan det ikke gjøres unntak fra personvernforordningen artikkel 24, 26, 28, 29, 32, 33 nr. 2 og 40 til 43, jf. kapittel I, VI, VIII, X og XI og kapittel 1, 2, 6 og 7 i loven her.
Når medier som er omfattet av medieansvarsloven, behandler personopplysninger utelukkende for formålene som nevnt i første ledd, gjelder kun bestemmelsene som nevnt i annet ledd.
§ 4. Geografisk virkeområde
Loven og personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger som utføres i forbindelse med aktivitetene ved virksomheten til en behandlingsansvarlig eller en databehandler i Norge, uavhengig av om behandlingen finner sted i EØS eller ikke.
Loven og personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger om registrerte som befinner seg i Norge, og som utføres av en behandlingsansvarlig eller databehandler som ikke er etablert i EØS, dersom behandlingen er knyttet til
- a)
tilbud av varer eller tjenester til slike registrerte i Norge, uavhengig av om det kreves betaling fra den registrerte eller ikke, eller
- b)
monitorering av deres atferd, i den grad deres atferd finner sted i Norge.
Loven og personvernforordningen gjelder også for behandling av personopplysninger som utføres av en behandlingsansvarlig som ikke er etablert i Norge, men på et sted der norsk rett får anvendelse i henhold til folkeretten.
Kongen kan i forskrift bestemme at loven og personvernforordningen helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og fastsette særlige regler om behandling av personopplysninger for disse områdene.
Kapittel 3. Utfyllende regler om behandling av personopplysninger
§ 5. Barns samtykke i forbindelse med informasjonssamfunnstjenester
Aldersgrensen er 13 år for samtykke etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a i forbindelse med formål som nevnt i personvernforordningen artikkel 8 nr. 1.
§ 6. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger i arbeidsforhold
Personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 kan behandles når det er nødvendig for å gjennomføre arbeidsrettslige plikter eller rettigheter.
§ 7. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger etter tillatelse eller forskrift
Datatilsynet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til å behandle personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 dersom behandling er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser. Datatilsynet skal fastsette vilkår for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.
Kongen kan i forskrift åpne for behandling av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 når det er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser. I en slik forskrift skal det fastsettes egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.
§ 8. Behandling av personopplysninger for arkivformål i allmennhetens interesse, formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller statistiske formål
Personopplysninger kan behandles på grunnlag av personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e dersom det er nødvendig for arkivformål i allmennhetens interesse, formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller statistiske formål. Behandlingen skal være omfattet av nødvendige garantier i samsvar med personvernforordningen artikkel 89 nr. 1.
Avhending og forkjøp.
§ 9.
Ein rettshavar kan avhenda heile eller noko av retten sin til kven han vil, når det ikkje fører til annan auke i tyngsla enn det elles var høve til.
Rett som ligg til fast eigedom, må ikkje avhendast utan saman med eigedomen eller ein høveleg del av han. Rett som ikkje har tilknyting til næringsdrift på eigedomen eller ikkje er bunden til bruken av denne på andre måtar, kan likevel avhendast særskilt dersom retten er uturvande eller ulagleg til utnytting saman med eigedomen.
Rett som skal stetta ein reint personleg tiltrong hjå rettshavaren, må ikkje avhendast.
§ 10.
Når ein rett går over til ny rettshavar, har eigaren forkjøpsrett. Føresegnene i lov om løysingsrettar §§ 2, 8, 10 fyrste til tredje stykket, 11, 12 fyrste og andre stykket og 13 til 22 gjeld tilsvarande så langt dei høver.
Fyrste ledd gjeld ikkje når rett som høyrer til ein fast eigedom eller eit føretak, går over saman med eigedomen eller føretaket.
Kapittel 5. Personvernombud
§ 11.
Rett til å svi lyng, gras eller anna må ikkje heftast på skog. Det same gjeld rett til å taka bork, never, lauv, ris eller bar av tre som ikkje skal hoggast innan 1 år.
§ 12.
Rett til å taka trevyrke til hushald eller gardsbruk må ikkje heftast på skog for lengre tid enn 25 år eller manns og kones levetid.
Rett til å taka anna skogsvyrke, eller eigedomsrett til skogstre på framand grunn, kan ikkje avtalast for lengre tid enn 3 år frametter. Avtala kan likevel gå ut på at tre som er utblinka når den nemnde fristen endar, kan avverkast i dei næraste 2 åra.
§ 13.
Når skogeigaren krev det, lyt den som har rett til trevyrke til hushald eller gardsbruk, taka det etter utvising. Det kan krevjast at utvisinga skal gå for seg til visse, føreåt fastsette tider som høver for båe partar. Har rettshavaren bede om utvising, men skogeigaren let vera å gjeva utvising innan rimeleg tid eller - om så er - til fastsett tid, kan rettshavaren taka det naudsynlege trevyrke på forsvarleg vis utan utvising.
Rettshavaren har ikkje krav på å få utvist eller rett til utan utvising å taka ungskog eller særleg verdfulle tre, når anna tenleg vyrke kan takast utan altfor mykje meirarbeid med hogst og henting.
Er det utviste ikkje teke or skogen innan 2 år etter utvisinga kan skogeigaren rå over det sjølv.
For vyrke som ikkje er nytta forsvarleg, har skogeigaren rett til å gjera frådrag ved neste utvising til same føremålet, eller krav på vederlag rekna etter det verdet som vyrket på rot hadde for han.
§ 14.
Rett til beite, slått eller mosetak må ikkje for lengre tid enn 25 år eller manns og kones levetid heftast på barskog eller skog av eik, ask, alm eller bøk. Det same gjeld mark som høver best til slik skog. For skoglaus mark gjeld dette likevel berre så langt marka er rekna for skogmark etter skogbrukslova § 2.
Rett til å beita med geit må ikkje heftast på skog eller mark som nemnt.
Om eit område som skal påheftast rett til beite, slått eller mosetak, går inn under føresegnene i første eller andre stykket, kan eigaren få bindande avgjort føreåt av skogoppsynet.
§ 15.
Beiterett skal ikkje vera til hinder for at skogeigaren på eigen kostnad fredar ungskog og nyvokster med å halda opp til ein tiandepart av beitet avstengd for beitedyr. Har skogdyrkingstiltak i dei siste 10 år auka grasvoksteren på somme stykke i skogen, skal tiandeparten ikkje reknast annleis av den grunn.
Er retten frå tida før 1 januar 1864, har rettshavaren krav på å få like for tapet, i fall fredinga gjer nemnande skar i beitebruken hans.
§ 16.
Går ein avtale ut på noko som kjem i strid med § 11-15, er det ikkje bindande.
Kapittel 6. Tilsyn og klage
§ 17.
Om ein part varig og trass i åtvaringar brukar rådveldet sitt over eigedomen i strid med §§ 2 eller 3, kan motparten krevja dom anten på avskiping av retten mot vederlag ein gong for alle eller på at retten skal setjast ut or kraft for ei viss tid mot eingongsvederlag eller ei avgift for året.
For misbruken kan den skyldige dømast til å svara ei høveleg skadebot, endå om pengeskade ikkje er valda.
Kapittel 7. Sanksjoner og tvangsmulkt
§ 18.
Jordskifteretten tek avgjerder etter §§ 5 til 7 og § 13 i saker i samband med sak for jordskifterett og som eiga sak. Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.
Når retten er omskipa i avgjerd etter §§ 5 eller 6, kan om- eller avskiping etter denne lova ikkje krevjast før minst 20 år har gått, eller nye tilhøve gjev rimeleg grunn til det. Det same gjeld når om- eller avskiping er nekta i realitetsavgjerd etter lova her.
§ 19.
Når partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig oppmålingsarbeid som del av saka. Jordskiftelova §§ 6-29, 7-1 andre ledd og 8-1 gjeld tilsvarande.
Kostnaden ved avgjerd i jordskifteretten etter denne lova skal leggjast på den parten som krev avgjerd, når ikkje jordskifteretten finn grunn til anna. Er omskipnaden til gagn for båe partar, kan kostnaden delast med ein høveleg sum på kvar.
Ikraftsetjing.
§ 20.
Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Frå same tid vert etternemnde lover og lovføresegner sette ut or kraft eller brigda såleis: - - -.