Praktiske anbefalinger for domstolsbehandling til barnet beste i foreldretvistsaker, og saker om tvangsfullbyrdelse jf. barneloven § 65

LAST NED

Praktiske anbefalinger for domstolsbehandling til barnet beste i

foreldretvistsaker, og saker om tvangsfullbyrdelse jf. barneloven § 65

Stortinget har de senere år vedtatt en rekke lovendringer for å fremme barneperspektivet og

barns rettigheter. Blant annet er barns rett til å bli hørt styrket, og i foreldretvistene er barn

også gitt en rett til å bli informert om domstolenes avgjørelser. Det følger av Grunnloven

§ 104 annet ledd at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved a

lle

avgjørelser som berører barn. Dette gjelder også prosessuelle avgjørelser.

Disse lovendringene har medført et økt fokus på barns rettigheter, og på behovet for

tilrettelegging for at barna skal kunne benytte seg av disse rettighetene, både i domstolene

og i samfunnet for øvrig.

Det er tidligere utarbeidet en nasjonal veileder for behandling av foreldretvister i regi av

Domstoladministrasjonen (DA). Dette for å søke å få en mest mulig forutsigbar behandling av

denne type saker, og for å gi barneperspektivet større plass. Tingrettsdommer Bente LaForce

og psykologspesialist Vigdis Sorteberg har dessuten i 2018, etter oppdrag fra DA, utarbeidet

dokumentet «Den gode barnesamtalen i foreldretvister», som er et refleksjonsgrunnlag for

de problemstillingene og utfordringene som reiser seg i forbindelse med at barn skal høres.

Prosjektet «Domstolsbehandling til barnets beste», er en videreføring og supplement til

ovennevnte arbeid, som med utgangspunkt i barn og unges egne erfaringer med

domstolene, har forsøkt å finne frem til praktiske anbefalinger som vil være med å sikre en

rettslig prosess tilpasset barnas behov, samt gjøre prosessen mer tilgjengelig for de barn og

unge sakene gjelder. Arbeidet har vært gjennomført av en tverrfaglig arbeidsgruppe

bestående a

v fem tingrettsdommere fra ulike domstoler, en barnefaglig sakkyndig

(psykologspesialist), en politiadvokat, en advokat, en representant fra DA, og en

representant fra barnevernet (sosionom). Arbeidsgruppen har innhentet anbefalinger fra

proffene ved Forandringsfabrikken på forbedringspunkter i den rettslige prosessen, både i

foreldretvistsaker, barnevernssaker og straffesaker hvor tiltalte / fornærmede / vitner er

under 18 år. Prosjektet har dessuten hatt en referansegruppe bestående av to lagdommere,

to t

ingrettsdommere og en representant fra DA. Anbefalingene er også forelagt

Barneombudet for uttalelse.

Forandringsfabrikken er en ideell stiftelse med et Kunnskapssenter som oppsummerer barn

og ungdommers kunnskap, og gjennom dette jobber for å forbedre barnevern, psykisk

helsehjelp, skole og rettssystemet. Forandringsfabrikken får barn og unge til å dele sine

erfaringer fra møtet med systemene, og til å gi råd om hvordan systemene kan bli bedre. De

siste årene har Forandringsfabrikken lyttet til 300 barn so

m har opplevd vold og overgrep,

600 barn som har fått hjelp i psykisk helsetjeneste, 1200 barn som har vært i barnevernet, og

5000 barn i skolen. Barn og ungdom som ønsker å videreformidle svarene fra

undersøkelsene Forandringsfabrikken har foretatt, inviteres med som «proffer». Disse deltar

blant annet i møter med nasjonale myndigheter og forskjellige instanser innenfor de ulike

systemene. Her gir de råd på bakgrunn av det erfaringsmaterialet Forandringsfabrikken har

innhentet fra barn og unge over hele landet. Innspillene til prosjektet «Domstolsbehandling

til barnets beste», bygger på oppsummert kunnskap fra 70 barn og unge med erfaring fra

rettssystemet. Innspillene er følgelig ikke råd fra enkeltungdommer, men oppsummert

kunnskap fra mange barn og unge

Arbeidsgruppen har tatt med seg proffenes innspill inn i sine diskusjoner for å finne frem til

praktiske anbefalinger som medfører domstolsbehandling til barnets beste. Dette har

utfordret oss ved at vi har vært nødt til å se den rettslige prosessene fra

et annet ståsted enn

vi er vant til, samt til å tenke friere rundt hvordan en rettsprosess kan gjennomføres.

Fundamentet for de anbefalingene arbeidsgruppen har valgt å gi, bygger på forsvarlige

barnefaglige vurderinger og lovens ordning.

Hovedbudskapet

fra Proffene i foreldretvistsakene, er at de profesjonelle aktørene i

domstolene må skape en trygg atmosfære for barna som skal delta der, og at vi må

informere og involvere barna på en slik måte at de forstår hva som skjer, slik at de kan gi

informerte u

ttalelser til retten. Det gjennomgående rådet fra proffene, er å la barna få

mulighet til å snakke direkte med dommeren(e)

når barnet ønsker det.

Dette for at barna

skal slippe å være usikre på hva som blir formidlet av deres mening av en tredjeperson til

den eller dem som skal avgjøre saken.

Den enkelte dommer står som alltid fritt i sine dommerbeslutninger innenfor lovens

rammer. I foreldretvistene vil det måtte gjøres individuelle vurderinger som gjør at

domstolsbehandlingen på best mulig måte tilpasses

det konkrete barnets (og familiens)

behov. Barneloven gir i stor grad mulighet for «skreddersøm» av den rettslige prosessen, og

disse anbefalingene er kun ment som et verktøy i denne skjønnsutøvelsen. Det

grunnleggende hensynet vil som nevnt alltid være barnets beste.

Flere av anbefalingene i foreldretvistsakene medfører økt tidsbruk for dommerne. Det er

derfor viktig at man i fortsettelsen av arbeidet med å tilrettelegge domstolsbehandlingen til

barnets beste, også fokuserer på behovet for økte ressurser

til domstolene av denne grunn,

og annerkjennelse av den enkelte dommers tidsbruk i foreldretvistene. I motsatt fall vil ikke

tilretteleggingen la seg gjennomføre i praksis.

Oslo, den 1.februar 2019

Inger Bonnie Gjerde Ingrid Stigum

Karianne Pedersen Lise Gro Søreide

Kurt Kristiansen Cecilie Pedersen Hille Anita Jarvoll Hekneby

Merete Svartveit Marijana Lozic Jon St

åle Gjesdal Henriksen

Praktiske anbefalinger for domstolsbehandling til bar

net beste i

foreldretvistsaker, og saker om tvangsfullbyrdelse jf. barneloven § 65

Innhold

Hvordan skal barnet høres og informeres:

.........................................................................

1.1.

Når skal barnet høres

..................................................................................................

1.2.

Hvem skal barnet høres av

..........................................................................................

1.3.

Hvor skal barnet høres

................................................................................................

Hvordan skal samtalen med barnet foregå

........................................................................

2.1.

Mottakelsen og innledende informasjon

....................................................................

2.2.

Samtalen

......................................................................................................................

2.3.

Avslutning

....................................................................................................................

Hvordan skal referat fra barnesamtalen skrives

.................................................................

Hvordan bruke barnesamtalen i dommen

..........................................................................

Tilbakemelding til barnet i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 4

........................

5.1.

I tingretten:

................................................................................................................

5.2.

I lagmannsretten

........................................................................................................

Dokumentasjon på tilbakemelding til barnet

...................................................................

Oppnevnelse av advokat for barnet, jf. bl. § 61 nr. 5

.......................................................

Diverse

..............................................................................................................................

Lenker til andre relevante dokumenter knyttet til domstolsbehandling i

foreldretvistsaker:

....................................................................................................................

Hvordan

skal barnet høres

og informeres

1.1.

Når skal barnet høres

I tingretten:

Barn som

skal høres

og informeres

, jf. bl. § 31, bør

gis anledning til dette

så tidlig

i den

rettslige prosessen som dommeren finner forsvarlig

, slik at

barnet gis

en reell mulighet til

å medvirke i prosessen ved midlertidige og endelige avgjørelser

/ avtaler

Det kan være viktig for barna

å få informasjon

tidlig

, da barna ofte vet at saken står for

retten, men

ikke hva dette innebærer for dem. Dette kan skape usikkerhet.

Tidspunktet for når barnet skal høres må vurderes opp mot behovet for å innhente

annen inf

ormasjon før samtalen

Planmøtet

kan benyttes

til å kartlegge

hvilke hensyn som gjør seg gjel

dende med

tanke

på

når barnet skal høres.

Det bør vurderes om barnet skal

få anledning til å uttrykke sitt syn

flere ganger dersom

det avholdes mer enn ett saksforberedende møte.

Dette

er særlig aktuelt ders

om det

prøv

es ut ulike samværsformer / bosted

sordninger

mellom de saksforberedende

møtene, eller det er oppstått endringer / hendelser som kan påvirke barnets oppfatning i

saken.

Forsøk å finn et

tidspunkt for samtalene som passer for barnet,

slik at det så langt som

mulig ikke kommer i konflikt med andre aktiviteter som er viktig for barnet.

I lagmannsretten:

Dersom barnet høres av den sakkyndige, kan det være

hensiktsmessig at dette gjøres

noe tid før ankeforhandlingen

, slik at referat f

ra samt

alen kan sendes ut til partene i

forkant av denne.

Dersom barnet skal høres av dommerne, kan tidspunktet for dette avtales allerede i

planmøtet

Dersom det er praktisk mulig, kan det være en fordel at samtalen gjennomføres noe tid

før ankeforhandli

ngen, slik at referatet fra samtalen kan sendes ut ti

l partene før

ankeforhandlingen

. I motsatt fall kan samtalen finne sted i tilknytning til

ankeforhandlingen

, enten før oppstart eller i en pause etter partsforklaringene. Referatet

må da lese

s opp under ankeforhandlingen

1.2.

Hvem skal barnet høres av

I tingretten:

Barn som skal hør

es i medhold av bl. § 31

, bør gis mulighet til å snakke

direkte

med

dommeren i saken

dersom de ønsker det, så fremt ikke hensynet til barnets beste taler

imot dette

Avklar

på planmøte

t om barnet

ønsker å snakke

direkte

med dommeren, om det

har

spesie

lle behov, eller om det er

årsaker til at barnet ikke bør høres av dommeren, men

heller snakke med en barnefaglig sakkyndig.

Dersom

prosessfullmektigene ikke har opplysninger o

m barnet ønsker å snakke direkte

med dommeren, kan det oppnevnes en sakkyndig til å forespørre barnet om dette,

eventuelt til å høre barnet dersom det ikke ønsker å snakke med dommeren, men vil

uttale seg til den sakkyndige.

Dersom

retten beslutter at

sakkyndig

skal snakke med barnet

alene

, kan det i

mandatet fremgå at barnet skal forespørres om det

i tillegg ønsker å snakke direkte med

dommeren.

Dommeren bør ha med seg den sakkyndige i samtalen med barnet dersom det er

oppnevnt sakkyndig etter bl. § 61 første ledd nr.1,

og den sakkyndige ikke tidligere har

snakket med barnet alene. Dette for å unngå at barnet høres to ganger i saken.

Dersom det ikke er oppnevnt sakkyndig

, bør det av notoritetshensyn være en

saksbehandler eller

et rettsvitne til stede mens dommeren snakker med barnet.

Dersom det oppnevnes sakkyndig etter bl. § 61 første ledd nr. 3, bør barnet likevel få

anledning til å uttale seg

direkte til dommeren

dersom det ønsker det. Det kan fremgå av

mandatet etter bl.

§ 61 første ledd nr. 3 a

t den sakkyndige skal spørre barnet om det

ønsker å snak

ke med dommeren

Dersom det skal avholdes hovedforhandling, o

g barnet skal uttale seg

til dommeren, bør

det være en sakkyndig med på samtalen. Dette for at partene skal ha mulighet til å stille

spørs

mål til den sakkyndige vedrørende gjennomføringen av barnesamtalen.

Tingretten må alltid gjøre en egenvurdering av om det er til barnets beste å bli hørt av

dommeren, også når barnet selv ønsker å snakke med dommeren

I lagmannsretten:

Barn som skal høres i medhold av bl. § 31, bør gis mulighet til å snakke direkte med

dommerne dersom barnet

ønsker det, så fremt ikke hensynet til barnets beste taler imot

det.

Dersom barnet skal uttale seg direkte til dommerne, bør alle

de tre dommer

være til

stede

. Dette kan løses på ulike vis, enten ved at alle dommerne er til

stede i rommet, og

kun en fører samtalen, eller ved at en av dommerne snakker med barnet mens de to

andre følger samtalen på videooverføring.

Det må gjøres en konkret vurdering av

fremgangsmåten slik at samtalen blir minst mulig belastende for barnet.

Det må

også vurderes om det er behov

for at en sakkyndig

er til stede under samtalen

slik

at partene

r mulighet til å stille

den sakkyndige

spørsmål under

ankeforhandlingene om gjennomføringen av barnesamtalen.

Samtalen bør ikke tas opp på film da barnesamtalen ikke skal være et bevisopptak, se

under pkt. 2.

Avklar på planmøtet om barnet ønsker å snakke direkte med dommerne, om det har

spesielle behov, eller om det er andre årsaker til at barnet ikke bør høres av dommerne,

men heller snakke med en barnefaglig sakkyndig.

Dersom prosessfullmektigene ikke har opplysninger om barnet ønsker å snakke med

dommerne direkte, kan det oppnevnes en sakkyndig til å forespørre barnet om dette,

eventuelt til å høre barnet der

som det ikke ønsker å snakke

direkte med dommerne,

men vil uttale seg til den sakkyndige. Barnet må orienteres om at det er tre dommere

som skal avgjøre saken, og at alle tre vil følge samtalen enten i samme rom, eller ved

vi deooverføring.

Dersom det oppnevnes sakkyndig ett

er bl. § 61 første ledd nr. 3, bør barnet likevel få

anledning til å uttale seg direkte til dommerne dersom det ønsker det. Det kan fremgå av

mandatet etter bl. § 61 først ledd nr. 3

, at den sakkyndige ska

l spørre barnet om det

ønsker å snakke med dommerne direkte.

Lagmannsretten må

, på samme måte som tingretten

, foreta en egenvurdering av om det

er til barnets

beste å bli hørt av dommerne,

også når barnet

selv

ønsker å snakke med

dem.

1.3.

Hvor skal barnet høres

Når domm

eren(e)

skal snakke med barnet, vil

samtalen

normalt

foregå i rettsbygningen

enten på dommerens kontor, i

et møterom eller

i et spesialtilpasset rom for samtaler

med barn. Særlig for mindre barn vil et tilpasset rom kunne ha positiv betydni

ng for

samtalen.

Når det er den sakkyndige som skal snakke med barnet uten at dommeren(e)

er til stede,

vil den sakkyndige

stå fritt til å vurdere hvor det vil være mest hensiktsmessig å høre

barnet.

I noen tilfeller kan et nøytralt samtalested gjøre det lettere for barnet å snakke

fritt.

Hvordan skal samtalen med barnet foregå

2.1.

Mottakelsen og innledende informasjon

Dommeren bør selv ta imot barnet og de voksne som følger det til samtalen.

Samtalen med barnet foregår

uten at foreldrene er til

stede.

Dersom det er flere søsken som skal høres, kan

den generelle informasjonen

gis

til

søsknene samlet. Deretter høres ett og ett av barna i den rekkefølgen dommeren

bestemmer

etter å ha

konferert med barna

Dommeren må

innledningsvis kort redegjøre for hva saken gjelder, bakgrunnen for

samtalen

, at barnet har rett, men ikk

e plikt til å uttale seg

, samt forsikre seg om at barnet

har forstått informasjonen.

Det er viktig å være tydelig på at dersom barnet ikke ønsker å

snakke med dommeren, så er de

t helt i ord

en. Samtalen kan da

avsluttes.

Dommeren må dessuten forklare barnet at det ikke er barnet som bestemmer resultatet,

men at dommeren(e) vil vektlegge barnets syn sammen med de andre opplysningene i

saken, når (dersom) de skal avgjøre den. Det er viktig å understreke at det ikke er

barnet

som har ansvaret

for konflikten eller løsningen på denne.

Dersom det er

foretatt tilrettelagte avhør av barnet, bør dommeren informere barnet

om at han eller hun er kjent med

at barnet har snakket med po

litiet på barnehus

et.

Dommeren må ikke gi informasjon om faktum i saken til barnet.

Barnet må bli forklart at foreldrene i etterkant vil få den informasjonen barnet gir i

samtalen, i form av et referat.

Informer barnet om når referatet vil bli utsendt.

Informer barnet om at det vil få opplest dommerens

/ den sakkyndiges

notater på slutten

av samtalen

slik at barnet gis mulighet til

å korrigere

dersom det har oppstått

misforståelser av hva barnet har ment.

Informasjonen må gis i en språkform som er tilpasset barnet

s alder. Snakk enkelt og

konkret.

2.2.

Samtalen

Samtalen med barnet skal

ikke

være et bevisopptak eller

avhør

. Samtalen

er kun ment

som en mulighet for barnet til å gi uttrykk

for sin oppfatning i saken dersom

det har

noen.

Barnet vet normalt hvorfor det har

kommet til samtalen, og venter ofte på «å komme i

gang».

Kontakten med barnet etableres når det blir hentet, og gjenn

om presentasjon og

innledning. Yngre

barn

har dessuten

begrenset tid de klarer å konsentrere seg i en

samtale. Det er derfor viktig at kon

sentrasjonstiden i størst mulig grad benyttes til å

samtale om sakens

temaer.

Spør om det

saken gjelder, nemlig

om ba

rnet ønsker å uttale seg, og i s

å tilfelle hvordan

barnet har det, og om han / hun har noen tanker om hvordan

han / hun vil ha det

fremove

Still åpne spørsmål (

hva, hvordan, hvorfor, hvilken). Still oppfølgingsspørsmål / gå mer i

dybden

(«kan du si litt mer om det?»)

der det er naturlig.

Snakk enkelt, og ikke unnlat å ta opp vanskelige temaer. Vær direkte og konkret.

Dommeren må vise naturlig interesse under samtalen, og gi barnet en opplevelse av at

han / hun er opptatt av hva barnet formidler

Dersom det gjennomføres flere samtaler med barnet, kan det være hensiktsmessig å

bruke de samme spørsmå

lene og den samme ordlyden for

best mulig å

kunne

sammenligne svarene fra barnet.

Det er i så fall viktig å være bevisst på at samtalen ikke

blir mekanisk, men at man tilstreber å få til en naturlig flyt.

Se vedlagt mal til referat med eksempel på spørsmålsstilling.

2.3.

Avslutning

Dommeren må

avslutningsvis lese opp sine notater for barnet

, og forsikre seg om

at hun

/ han har forstått barnet riktig. Bruk god tid, og sørg for at nyansene i barnets

formuleringer blir riktig gjengitt. Det kan ha stor betydning for barnet om man

bytter ut

et ord med et annet. Det er viktig at barnet gis en reell mulighet til å korrigere

misforståelser, eller legge til opplysninger til referatet.

Fortell barnet når foreldrene v

il motta referatet fra samtalen.

Det kan

være lurt å gjenta

at det er

de voksne som har ansvaret for at situasjonen har

blitt som den har blitt, s

amt for å løse opp i konflikten, og på nytt understreke at det er

dommeren

(e)

som skal avgjøre saken dersom foreldrene ikke blir enige.

Fortell barnet

hva som vil skje videre

, og om muligheten for å uttale seg flere ganger

dersom den rettslige prosessen trekker ut.

Spør barnet om det har noen oppfat

ning

om hvem som skal orientere det om resultatet i

saken, og om hvordan dette skal

skje, jf. bl. § 61 første ledd nr. 4.

Hvordan

skal r

eferat fra barnesamtalen

skrives

Innledningsvis må det i referatet fremgå hvem som fulgte barnet til samtalen, hvor

samtalen fant sted, hvem som var til

stede under samtalen

, og hvor lenge den varte.

Det

bør også gjengis hva slags informasjon barnet fikk av dommeren før samtalen startet.

Referatet skal være representativt for det sentra

le i barnets uttalelser. Gjengi

hovedpunktene fra samtalen, og siter direkte særlig sentrale uttalelser

fra barnet

Dommerens / den sakkyndiges hovedspørsmål bør også gjengis

slik at det er mulig for

andre å se barnets svar i sammenheng med hvordan spørsmålet ble stilt.

Referatet bør fortrinnsvis

gjengi samtalen i

kronologisk rekkefølge.

Det kan

kort fremgå av referatet hv

ordan

barnet

fremsto under samtalen

; begynte å

gråte, lo, vandret rundt i rommet

etc.

Dommeren

/ den sakkyndige

skal

ikke

gjøre

vurderinger / fortolkninger av barnets sinnstilstand i referatet, men gi en mest mulig

objektiv

deskriptiv beskrivelse

av dette.

På slutten av referatet bør det

fremgå at dommerens / den sakkyndiges notater fra

samtalen ble gjennomgått med barnet, og om barnet hadde noe det ønsket å korrigere

eller legge til. Det bør videre tas med hva som ble avtalt om videre kontakt med barnet.

Dersom barnet ikke har

en oppfatning i saken det ønsker

å uttrykke, bør

det likevel

lages referat.

Se vedl

agt forslag til mal for referat.

feratet må sendes u

t til partenes prosessfullmektiger

, eventuelt også lese

s opp under

ankeforhandlingen dersom samtalen finner sted i tilknytning til den

ne.

feratet bør utformes etter samme mal uavhengig av om det er dommer eller sakkyndig

som utarbeider dette.

Hvordan

bruke barnesamtalen i dommen

Det kan være hensiktsmessig at barnets syn tas med i

nnledningsvis under «rettens

vurderinger».

Dommeren må vurdere hvor mye av barnets mening som skal tas med i dommen,

men

det

må som et minimum gi

s en kort oppsummering av barnets syn eller mangel på

oppfatning i saken.

Det må tydelig fremkomme av dommen hvordan barnets syn og mening er vektlagt.

Retten bør imidlertid understreke at det er en samlet vurdering av ulike momenter som

ligger til grunn f

or resultatet, slik at barnet i størst mulig grad fratas ansvaret for utfallet

av saken.

Dersom retten kommer til et annet resultat enn barnet ønsker, er det særlig viktig å gi en

grundig begrunnelse

for hvorfor barnets syn ikke har vært avgjørende for

domsresultatet.

Tilbakemelding til barnet i henhold til barneloven § 61

første ledd

nr. 4

5.1.

I tingretten:

Ved midlertidig avtale / kjennelse

d midlertidig avtale

kan det være hensiktsmessig at foreldrene sammen formidler

innholdet i avtalen

til barnet dersom det ikke er avtalt noe annet under barnesamtalen.

Dette forutsetter at foreldr

ene er i stand til å formidle avtalen

på en slik måte at ikke

barnet på nytt blir eksponert for konflikten mellom foreldrene.

I motsatt fall bør den

som har sn

akket med barnet før avt

alen ble inngått

, informere om resultatet.

Det er viktig at barnet også blir fortalt hva som skal skje videre når det blir informert om

den midlertidige avtalen

Dersom det er avsagt kjennelse om midlertidig avgjørelse, bør den som har snakket med

barnet

før

avgjørelsen, informere om resultatet dersom det ikke er avtalt noe annet

under barnesamtalen.

Ved rettsforlik / dom

Ved rettsforlik bør foreldrene

sammen informere barnet

om resultatet i saken dersom

dommeren finn

er at dette

vil være forsvarlig, og dersom det ikke er avtalt noe annet

med barnet

under dommerens samtal

e med barnet

, se punkt 4.3.

Dommeren må

vurdere om foreldrene vil være i stand til å gi tilbakemelding på en måte som vil være til

barnet beste. I motsatt fall bø

r den som har snakket med barnet

i forkant

, informere

barnet om resultatet.

Når det blir avsagt dom i saken

, bør den som ha

r snakket med barnet

før

hovedforhandling, fortelle barnet om resultatet. Det er viktig at dommeren

/ den

sakkyndige

gir barnet en begrunnelse

for resultatet

. Begrunnelsen må være tilpasset

barnets alder

og behov

, men må

samtidig

være reell,

og ikke utelate sentrale momenter.

Imidlertid må det også ved tilbakemeldingen til barnet gjøres en «barnet

s beste

vurdering» med tanke på

hvor

mye informasjon som skal gis.

Når det er avsagt dom, må

barnet også informeres om at dommen «ikke gjelder» før den har rettskraft, og hva

dette betyr og innebærer.

Dommeren bør ha et bevisst forhold til tidspunktet barnet skal orienteres om resultatet

en dom, slik at barnet og foreldrene får denne informasjonen omtrent på samme tid.

Dommeren kan vurdere om tidspunktet for orientering av barnet skal avtales på slutten

av hovedforhandlingen.

Ved tilbakemelding fra dommeren

, bør det være en person sammen

med barnet som

kan ivareta det etter at det har fått vite resultatet

. Særlig gjelder dette når resulta

tet

ikke ble som barnet ønsket.

5.2.

I lagmannsretten

Ved rettsforlik bør foreldrene sammen informere barnet om resultatet i saken dersom

retten finner at dette vil være forsvarlig, og dersom det ikke er avtalt noe annet med

barnet under dommernes samtale med barnet, se punkt 4.3.

Retten må vurdere om

foreldrene vil være i stand til å gi tilbakemelding på en måte som vil være til barnets

beste. I

motsatt fal

l bør en av de som har snakket med barnet i

forkant, informere

barnet om resultatet

. Det er tilstrekkelig at en av

lagdommerne

gir tilbakemeldingen.

Når det blir avsagt dom i saken, bør en av de som har snakket med barnet i forkant,

informere barnet om re

sultatet. Det er tilstrekkelig at en av lagdommerne gir

tilbakemelding.

Det er viktig at dommeren / den sakkyndige gir barnet en begrunnelse for resultatet.

Begrunnelsen må være tilpasset barnets alder og behov, men må samtidig være reell, og

ikke utelate

sentrale momenter. Imidlertid må det også ved tilbakemeldingen til barnet,

gjøres «en barnet

s beste vurdering» med tanke på

hvor mye informasjon som skal gis.

Når det er avsagt dom, må barnet også informeres om at dommen «ikke gjelder» før

den har rettskr

aft, og hva dette betyr og innebærer.

Retten bør ha et bevisst forhold til tidspunktet barnet skal orienteres om

dommen, slik

at barnet og foreldrene får denne informasjonen omtrent på samme tid.

Retten kan

vurdere om tidspunktet for orientering av barnet

skal avtale

s på

slutten av

ankeforhandlingen.

Ved tilbakemelding fra dommeren, bør det være en person sammen med barnet som

kan ivareta det etter at det har fått vite resultatet

. Særlig gjelder dette når resultatet

ikke ble som barnet ønsket.

Dokumentasjon på tilbakemelding til barnet

Det må utarbeides dokumentasjon på når, hvor, av hvem, og hvordan tilbakemelding ble

gitt til barnet. Se vedlagt mal.

Dokumentasjonen bør sendes ut til partenes prosessfullmektiger

Oppnevnelse av advokat for barnet, jf. bl. § 61 nr. 5

Det skal

bare

unntaksvis oppnevnes advokat for barnet i medhold av bl. § 61

første ledd

nr. 5, men dommeren bør rutinemessig

vurdere dette i gjentagende foreldretvister

, og

der «det er grunn til å tro» at barnet blir utsatt for p

sykisk eller fysisk mishandling.

Jo eldre barnet er, de

sto større nytte kan barnet ha a

v en egen advokat.

Dersom det oppnevnes advokat for barnet, skal advokaten informere barnet om den

rettslige prosessen, og ha samtaler med barnet

om dette. Advokaten

har rett til å få

sakens dokumenter, og kan komme med innspill til retten om hvordan den rettslige

prosessen bør legges opp for å ivareta barnets beste. Retten kan beslutte at advokaten

kan være helt eller delvis til

stede under rettsmøtene.

Diverse

Bare

beram ny prøveperiode når det er reelle forhold å prøve ut.

Samme dommer bør ha saken fra den kommer inn til retten til den avsluttes dersom det

ikke oppstår habilitets

problematikk underveis

, eller det skal gjennomføres

hovedforhandling i saken jf. den n

asjonale veilederen pkt.6

. For lagmannsretten vil dette

stille seg annerledes da det er ulike dommere som har saksforberedelsen og

ankeforhandlingen

For lagmannsretten kan det

av hensyn til barnet,

være hens

iktsmessig

å benytte samme

sakkyndig som for ti

ngretten, både når det gjelder oppnevnelse etter bl. § 61 første ledd

nr. 3, og dersom det skal oppnevnes en sakkyndig med et begrenset mandat til bare å

snakke med barnet. Dette kan gjøre belastningen for

barnet mindre ved at det kan

uttale seg til en per

son det allerede har vært i kontakt med, og som kjenner

saken fra

før.

Dersom barnet lever på sperret adresse, enten sammen med en av foreldrene eller i

fosterhjem, må retten utvise stor

aktsomhet under prosessen slik at ikke barnets

tilholdssted (

eventuelle nye identitet) blir avslørt.

Lenker til andre relevante dokumenter knyttet til domstolsbehandling i

foreldretvistsaker:

•

Den nasjonale veilederen i foreldretvistsaker

•

Refleksjonsgrunnlag for

barnesamtalen

Malen er skrevet av Domstoladministrasjonen

Sist oppdatert 16. juni 2023.