Søkeresultat

34 treff
 per side
Sortert på 
  • Lov

    Lov 22. mai 1902 nr.10 Almindelig borgerlig Straffelov • Kommentar av Anders Bratholm og Magnus Matningsdal

    Kapittel 23: Ærekrænkelser. / § 246.

    annen. Gis det med dette uttrykk for hån eller forakt, foreliggger det en ringeaktshandling som må antas å såre eller krenke en persons æresfølelse. I slike tilfeller vil det også foreligge en legemsfornærmelse. Strl. §§ 246 og 228 første ledd kan da anvendes i konkurrens. Krenkelse av en
  • Fagbok

    2020 • Av Olav Torvund • 14.2.2   Æresfølelse og omdømme

    følge av at straffeloven 1902 § 246 og § 247 ikke videreføres i straffeloven 2005.» Vi bør kunne legge til grunn at ‘æresfølelse’ har samme betydning som i den tidligere strl. § 246, og at ‘omdømme’ omfatter det som i tidligere strl. § 247 var angitt som «gode navn og rykte eller til å
  • Fagbok

    2015 • Av Magnus Matningsdal • 14.2   Hatefulle ytringer

    bestemmelsen også kan komme til anvendelse selv om ytringen ikke er fremsatt «offentlig». Etter tredje punktum er det tilstrekkelig at ytringen «i andres nærvær» er fremsatt overfor den som rammes av ytringen. Dette tillegget er begrunnet i at straffeloven 1902 § 246 om krenkelse av
  • Tidsskriftartikkel

    Lov og Rett • 2002/9-10 • Av Per Danielsen

    gjennomsiktig, og publikum hylte og lo da hun gradvis fremsto i all sin nakenhet, uten å vite det selv. Det ble reist offentlig straffesak. De som sto for påfunnet, ble dømt til straff for å ha krenket kvinnens æresfølelse, jfr. strl. § 246 (Oslo tingretts dom av 24.04.02). Det ble i dommen vist til det
  • Tidsskriftartikkel

    Lov og Rett • 2003/7 • Av Jon Wessel-Aas

    NRKs prosessfullmektig i saken (Bastesensaken). 2 Problemstillingen - bakgrunn Etter tradisjonell norsk lære er utgangspunktet etter ærekrenkelsesreglene (straffeloven §§ 246 flg.) at pressen har et selvstendig medvirkeransvar når den videreformidler andres ærekrenkende ytringer - noe
  • Lov

    Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker • Kommentar av Erik Keiserud, Knut Erik Sæther, Morten Holmboe, Hans-Petter Jahre, Magnus Matningsdal og Jarle Golten Smørdal

    Sjuende del. Sivile krav / Kapittel 28. (Opphevet ved lov 18. juni 2021 nr. 122.)

    private straffesaker hos Andenæs II s. 211–239, jf. Andenæs/Myhrer, Norsk straffeprosess s. 84–85, Hov, Rettergang II s. 945–950 og Mæland, Ærekrenkelser s. 421–439. I praksis var ordningen med private straffesaker ofte knyttet til bestemmelsene i strl. 1902 §§ 246 og 247 om straff for
  • Fagbok

    2019 • Av Alf Petter Høgberg (red.) og Jørn Øyrehagen Sunde (red.) • 8.7.2   Tilsidesettelsesspørsmålets gradualitet

    knyttet til ett og samme rettsspørsmål. Et slikt spørsmål der det utviklet seg ulike argumentasjonslinjer, var spørsmålet om det var straffbart etter strl. 1902 §§ 246 og 247, jf. § 149 nr. 1, å fremføre usan- ne/vidtgående karakteristikker på bakgrunn av sanne premisser. Høyesterett
  • Fagbok

    2020 • Av Olav Torvund • 14.2.3   Rettsstridsvurderingen

    anvendes for å hindre at lovbestemmelser får uri- melige utslag. Rt-2014-152 Ambulansesjåfør er avsagt etter de tidligere bestemmelsene, da ærekrenkelser var straff bart og den forbudte hand- ling var angitt i straffeloven. Etter den tidligere strl. § 246 om å krenke noens æresfølelse het det
  • Tidsskriftartikkel

    Lov og Rett • 1987/10 • Av sorenskriver Stein Husby

    er utvilsomt at de forannevnte uttrykk vil rammes av strl. § 246 dersom de benyttes i tiltale. Forfatteren fremholder – med rette – at de avgjørelser Bratholm refererer, kun gjelder mortifikasjon. I den relasjon er det ikke tvilsomt at det må foreligge en beskyldning i snever forstand, jfr. også
  • Fagbok

    2014 • Av Anne Robberstad • 7.2.1   Innledning

    til lovens kap 28 Private straffesaker. Private straffesaker forekommer sjelden hos oss. De mest omtalte tilfellene er ærekrenkelsessakene, det vil si saker om overtredelse av strl §§ 246 og 247. Den som føler seg krenket, går her til sak mot ærekrenkeren og krever straff, mortifikasjon og
per side