Som ekspert på strafferett og barnerett og med et glødende engasjement vernet Bratholm om rettighetene til de svake i samfunnet. Han var en «aksjonsforsker» med appetitt på reform og en talsmann for humanitet og solidaritet.
Hans far skal ha sagt til unge Bratholm som syv år at det var jurist han skulle bli, og slik ble det. Bratholm begynte på studier i rettsvitenskap i 1940 og ble umiddelbart valgt inn i styret i Det Norske Studentersamfund. På universitetet ble han en del av en motstandsgruppe ledet av professor Arne Næss. I 1943, da universitetet ble stengt, gikk han dekning, men rakk også å varsle flere andre studenter før tyskerne kom. I denne perioden var han medredaktør i et knippe illegale aviser. Etter frigjøringen ble han journalist og redaktør i den sosialdemokratiske avisen Dagningen på Lillehammer. Bratholm gjenopptok studiene ved Universitetet i Oslo i 1947 og ble cand.jur. året etter. Som student arbeidet han som redaktør for jusstudentenes tidsskrift Stud. Jur.
Fra 1949 til 1950 var Bratholm dommerfullmektig ved Asker og Bærum sorenskriverembete. Etter dette fulgte et studieopphold ved University of New York, hvor han frem til 1951 studerte samfunnsvitenskapelige fag. Bratholm var stipendiat ved Universitetet i Oslo fra 1952 til 1957, og ble del av det strafferettslige miljøet rundt professor Johs. Andenæs. Bratholm har selv uttalt at Andenæs var en av årsakene til at han valgte nettopp strafferett som fag. Bratholm ble i 1958 dr. juris på avhandlingen Pågripelse og varetektsfengsling. Med utgangspunkt i hans studie ble ordningen med oppnevnelse av forsvarsadvokat i fengslingssaker innført.
Fra 1957 til 1958 var Bratholm sekretær i Fengselsstyret (nå Kriminalomsorgens sentrale forvaltning). Arbeidet i Fengselsstyret førte i 1959 til en rapport om forholdene til tvangsarbeiderne på Opstad i Rogaland, som ble offentliggjort fem år senere. Denne rapporten medvirket til opphevelsen av tvangsarbeidsinstituttet i 1970. I 1958 etablerte også Bratholm Universitetsforlagets kronikktjeneste - en leveringsordning for populærvitenskapelig avisstoff, skrevet av universitetsforskere.
Han ble professor i 1960 ved Universitetet i Oslo, og forble i sin stilling til oppnådd aldersgrense i 1990. Strafferett, sivilprosess, personrett og familierett var hans fagområder. Han var tidlig ute med å inkludere barns rettsstilling i sin undervisning, og medvirket i syttiårene til innføringen av barnerett som valgfag ved universitetet. Bratholm var også en pådriver for opprettelsen av et forvaltningsorgan for ivaretagelse av barns rettigheter, og omtales gjerne som Barneombudets far.
Bratholm hadde mange offentlige verv. Han var blant annet medlem av Regjeringens nedrustningsutvalg (1962-1970) og Rådet for konflikt- og fredsforskning (1963–1972). Han hadde engasjement i Statens tobakksskaderåd, Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Det kriminalforebyggende råd og Den norske Helsingforskomité. Bratholm var også styreformann i Universitetsforlaget fra 1977 til 1980. Flere offentlige utredninger har blitt til under Bratholms ledelse, blant annet en utredning fra 1971 som la frem forslag om faremerking av sigaretter og forbud mot tobakksreklame. Granskingen av Reitgjerde sykehus, som i 1980 bekreftet at psykiatriske pasienter hadde levd under uverdige forhold, må også nevnes.
I tolv år, fra 1980 til 1992, var Bratholm formann i Straffelovkommisjonen, som arbeidet med en fullstendig revisjon av straffelovgivningen og utkast til ny straffelov. Han satt i utvalget som i 1982 kunne rapportere at forekomsten av politivold i Norge var mer utbredt og av en mer alvorlig art enn antatt. Bratholm engasjerte seg særlig i politivoldsaken i Bergen på syttitallet og vant til slutt frem. I 1998 ble saken gjenopptatt i Høyesterett.
Bratholm mottok Fritt Ords honnørpris i 1986 og Human-Etisk Forbunds humanistpris i 1990. I 1994 ble han utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.
Bratholm har skapt et omfattende juridisk forfatterskap, først og fremst innen strafferett og prosess. Hans analyser er særpreget av en kombinasjon av rettsdogmatiske, rettspolitiske og rettssosiologiske metoder.
Bratholm, Anders og Ståle Eskeland, Justismord og rettssikkerhet, Universitetsforlaget 2008.
Bratholm, Anders, Juss og humanisme: om samfunn, straff og de svakes rettigheter, Humanist forlag 2004.
Matningsdal, Magnus (red.) og Anders Bratholm (red.),
Straffeloven med kommentarer. Del 1: Almindelige bestemmelser, 2. utg. Universitetsforlaget 2003.
Bratholm, Anders, Mobbing og feighet: en alvorlig mobbesak hvor skolen, politiet og påtalemyndigheten sviktet grovt, Praxis 2001.
Bratholm, Anders, Politi, påtalemyndighet, presse og rettssikkerhet: politivoldsaken i Bergen – foran og bak kulissene, Tano Aschehoug 1999.
Matningsdal, Magnus (red.) og Anders Bratholm (red.),
Straffeloven med kommentarer. Del 3: Forseelser, Universitetsforlaget 1998.
Matningsdal, Magnus (red.) og Anders Bratholm (red.),
Straffeloven med kommentarer. Del 2: Forbrydelser, Universitetsforlaget 1997.
Bratholm, Anders, Andrawes-saken og rettssikkerheten: en dokumentasjon, Universitetsforlaget 1996.
Andenæs, Johs. og Anders Bratholm, Spesiell strafferett, 3. utg. Universitetsforlaget 1996.
Bratholm, Anders, Målfrid G. Flekkøy, Edvard Befring og Sverre Halvorsen, Barn og foreldre. 6: Barn, foreldre og loven, Aschehoug 1989.
Bratholm, Anders, Målfrid G. Flekkøy, Edvard Befring og Sverre Halvorsen, Barn og foreldre. 5: Vanlige problemer hos barn, Aschehoug 1989.
Bratholm, Anders, Målfrid G. Flekkøy, Edvard Befring og Sverre Halvorsen, Barn og foreldre. 4: Barn i familien, barn i samfunnet, Aschehoug 1989.
Bratholm, Anders, Jon Hov og Bjørn Eidem, Sivil rettergang, 6. utg. Universitetsforlaget 1989.
Bratholm, Anders, Målfrid G. Flekkøy, Edvard Befring og Sverre Halvorsen, Barn og foreldre. 3: Lek og andre aktiviteter, Aschehoug 1988.
Bratholm, Anders (red.), Politiovergrep og personforfølgelse: 220 forklaringer om politivold og andre overgrep i Bergenspolitiet, TANO 1987.
Bratholm, Anders, Målfrid G. Flekkøy, Edvard Befring og Sverre Halvorsen, Barn og foreldre. 2: Fra førskolebarn til nesten voksen, Aschehoug 1987.
Bratholm, Anders, Målfrid G. Flekkøy, Edvard Befring og Sverre Halvorsen, Barn og foreldre. 1: Fra mors mage til barnehage, Aschehoug 1987.
Bratholm, Anders, Politivold: omfang, årsaker, forebyggelse: en studie i desinformasjon, TANO 1986.
Bratholm, Anders mfl., (red.), Samfunn, rett, rettferdighet: Festskrift til Torstein Eckhoffs 70-årsdag, TANO 1986.
Andenæs, Johs. og Anders Bratholm, Spesiell strafferett: utvalgte emner, Universitetsforlaget 1983.
Bratholm, Anders og Wilhelm Matheson, De unges lovbok, 2. utg. Universitetsforlaget 1983.
Bratholm, Anders, Barnerett, 2. utg. Universitetsforlaget 1983.
Bratholm, Anders og Hans Stenberg-Nilsen, Rapport om politivold, Universitetsforlaget 1982.
Anders Bratholm, Nils Christie (red.) og Torkel Opsahl (red.), Lov og frihet: festskrift til Johs. Andenæs på 70-årsdagen, Universitetsforlaget 1982.
Bratholm, Anders, Jo Hov, Wilhelm Matheson og Bjørn Eidem, Sivil rettergang, 3. utg. Universitetsforlaget 1981.
Bratholm, Anders, Rett og rettspolitikk, Universitetsforlaget 1980.
Bratholm, Anders, Strafferett og samfunn: alminnelig del, Universitetsforlaget 1980.
Bratholm, Anders (red.) og Nils K. Sundby, Kritisk juss, Pax 1976
Bratholm, Anders, Jon Hov og Bjørn Eidem, Sivil rettergang, Universitetsforlaget 1973.
Thune, Gro H. & Bratholm, Anders. Heleri: en undersøkelse av to års helerikriminalitet i Norge, Universitetsforlaget 1972.
Bratholm, Anders, Du må ikke tåle - Seks innlegg om kriminalreform, Universitetsforlaget 1970.
Andenæs, Johs, Anders Bratholm og Nils Christie, Kriminalitet og samfunn: artikler og foredrag, 2. utg. Pax 1970.
Bratholm, Anders, Umyndige personer, Universitetsforlaget 1969.
Bratholm, Anders, Tvangsmidler i straffeprosessen, Universitetsforlaget 1969.
Bratholm, Anders, Alf-Cato Gaaserud og Magne Anderberg, Veier til fred, Norsk korrespondanse 1966.
Bratholm, Anders, Én verden i fred: mål og midler i fredsarbeidet, Cappelen 1965.
