Jussens historie 7: Norges eldste lov – Gulatingloven

Før Norge ble samlet til ett lovrike av Magnus Lagabøte (derav kallenavnet) i 1274, hadde ulike landsdeler hver sin lov. Som jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde beskriver det i Store norske leksikon, var Gulating, Frostating, Borgarting og Eidsivating de fire «lagdøme på det norske fastlandet i mellomalderen. Kvart lagdøme hadde sin eigen landskapslov». Man snakker derfor om den eldre Gulatingslova, som gjelder til 1267 og «den nye Gulatingslova» fra 1267 til 1274, og deretter får Norge Landsloven, kong Magnus Lagabøtes landslov, som du kan lese om i en egen sak.

Det finnes ingen bevarte originaler hverken av Landsloven eller de eldre lovene, men det finnes avskrifter. Professor i norrøn filologi, Magnus Rindal, har skrevet boken Handskrifter av norske mellomalderlover ved Nasjonalbiblioteket, og der er de gamle lovene, lovene før Magnus Lagabøte, delt inn i de fire landskapslovene, Bjarkøyretten (lov for handelsplasser), kristenrettene (egne lover for kirken) og Håkon Håkonssons lovarbeid. Disse er på mange måter forarbeidene til Magnus Lagabøtes landslov.

Rindal skriver at den eldre Gulatingslova er den aller eldste loven vi kjenner til, og at den finnes i et håndskrift fra ca. 1250, oppbevart i Det Kongelige Bibliotek i København. Det har signaturen E donatione variorum 137 4° og kalles nå Codex Rantzovianus. Håndskriftet er antakeligvis skrevet i Bergen. Selve loven er eldre. Den er nevnt i Íslendingabók fra 1125, der det står at det første Alltinget på Island i 930 sendte en mann til Norge for å lære om Gulatingslova. I sagaen om Egil Skallagrimsson er det også snakk om Gulatingslova, og i den eldste kongesagaen, Ágrip fra 1190, er det Håkon den gode som stifter Gulatingslova – han levde rundt år 950.

Den enda eldre, men ikke bevarte, Frostatingslova er kjent fra håndskriftet Codex Resenianus fra 1600-tallet. Frostatingslova har blant annet bolker om selve tinget, kristendom, personlige krenkelser, arv, rettergang (prosess), eiendomskjøp, tyveri og en egen bolk for kvinner.

Frostatinglova gjaldt for det som i dag er Trøndelag, men etter Landsloven av 1274, ble også Romsdalen, Nordmøre og Namdalen med i Frostatinget – og loven gjaldt dessuten for Hålogaland og Jämtland.

Versjonen på bildet er fra 1700-tallet og er skrevet på pergament.

Mer om håndskriftene kan leses i boken av professor i norrøn filolofi, Magnus Rindal Handskrifter av norske mellomalderlover ved Nasjonalbiblioteket.

Artikkelen er laget i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.

Tidligere artikler i serien:

Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet

Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd

Jussens historie 3: Rettshistorie er et viktig verktøy også i dagens rettskilder

Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie

Jussens historie 5: Norges vakreste landslov – Codex Hardenbergianus

Jussens historie 6: Håndskrifter av Landsloven fra middelalderen og Lovhandskriftet Ms.4° 1 og Ms.4° 317