Streker i regningen

En strek er ikke bare en strek, og en strekfeil kan bli både kostbar og helsefarlig.  

Riktig tegnsetting gjør meningen tydeligere. Tegnsettingsfeil kan virke avsporende og forvirrende. I denne artikkelen skal vi ta for oss tankestrek, bindestrek og skråstrek. 

Er det noen som husker E. colisaken? E. colisaken er en betegnelse på utbruddet av bakterien E. coli O103 i Norge i 2006. Til sammen 18 personer, blant dem 16 barn, ble syke etter å ha spist infisert mat. Smittekilden viste seg å være morrpølse fra et av Gildes anlegg. De første sykdomstilfellene ble oppdaget i februar 2006. Det ble satt i gang flere undersøkelser, og mistanken ble snart rettet mot kjøttvareprodusenten Gilde. 

Spørsmålet om skråstrekens betydning i dette eksempelet endte i retten i 2013.

I april 2006 kunne Aftenposten melde at 1,5 tonn kjøttvarer som skulle ha vært destruert, ble sendt ut på markedet. Hvordan kunne det skje? Her er forklaringen: Emballasjen på kjøttvarer er merket med produksjonsnummer. Gilde sentralt hadde gitt sine anlegg beskjed om at pakker med bestemte produksjonsnumre (for eksempel L6105–L6113) ikke skulle sendes ut.  

Tre av Gildes anlegg tolket streken mellom numrene som ‘og’. Dermed ble pakkene med produksjonsnummer mellom L6105 og L6113 ikke fjernet, og anleggene sendte ut hele nummerserien bortsett fra de to numrene som sto på hver sin side av streken. Saken endte med at Gilde fikk et forelegg på to millioner kroner. 

Aftenpostens overskrift var: «Tragisk tabbe av Gilde. Tre anlegg misforsto en bindestrek.»

Aftenposten skrev «bindestrek», men den omtalte streken var faktisk en tankestrek. Tankestreken og bindestreken kan virke like, men de har ulike funksjoner og må ikke blandes sammen.

Tankestrek

Tankestreken er litt lengre enn bindestreken.

Tankestreken skiller ut lengre innskudd:

• Det vi skriver, må – så langt vi kan kontrollere det – være korrekt.

Her skal det være mellomrom på hver side av streken.

Tankestrek brukes ved intervaller mellom tall, navn osv. i uttrykk som angir strekning, periode eller omfang, eller mer allment om et forhold mellom størrelser. I slike tilfeller svarer tankestreken til fra ... til, mellom ... og. Da skal det ikke være noe mellomrom på hver side av streken.

• strekningen Oslo–Bergen

• mai–september

• en saksbehandlingstid på 3–5 måneder

Det var nettopp slik bruk av tankestrek vi så i Gilde-saken: L6105–L6113, altså fra (og med) produksjonsnummer L6105 til (og med) produksjonsnummer L6113. Hele dette kjøttvarepartiet skulle ha vært destruert. Hvis de tre anleggene hadde forstått hva tankestrek mellom to tall betyr, kunne tabben ha vært unngått.

Merknad om lovhenvisninger: Når vi viser til flere paragrafer i rekkefølge, skriver vi til mellom paragrafnumrene, ikke tankestrek: Se §§ 12 til 14. Grunnen er at vi vil unngå forveksling med paragrafer i lover som har en kombinasjon av kapittelnummerering og paragrafnummerering (med bindestrek). I slike lover angir tallet foran bindestreken nummeret på kapittelet, mens tallet bak bindestreken angir paragrafnummeret: § 3-6 er den sjette paragrafen i kapittel 3.

Når vi viser til flere paragrafer i rekkefølge, skriver vi til mellom paragrafnumrene, ikke tankestrek: Se §§ 12 til 14.

Tastekombinasjon for tankestrek

PC: Ctrl + minustegn eller Alt + 0150 (numerisk tastatur)

Mac: Alt + bindestrek

Hvis de tre anleggene hadde forstått hva tankestrek mellom to tall betyr, kunne tabben ha vært unngått.

Bindestrek

Bindestreken er litt kortere enn tankestreken. En bindestrek brukes som oftest inni et ord og har som regel ikke noe «luft» foran og bak seg. Bindestrek er obligatorisk i visse tilfeller.

En del geografiske navn skal skrives med bindestrek:

• Nord-Europa, Saudi-Arabia, Sør-Vestlandet, Nord-Aurdal

Det skal være bindestrek i sammensetninger med siffer:

• 1900-tallet

• 1990-årene

I bøyde former av forkortelser bruker vi bindestrek slik:

• pc-en, pc-er

Sammensetninger med en forkortelse eller en enkelt bokstav som førsteledd skal ha bindestrek:

• e-post

• e-helse (ikke eHelse)

• RS-virus

• EØS-land

Hvis vi utelater en del av et sammensatt ord, må vi markere det som er utelatt, med bindestrek:

• brev- og besøksforbud

• reise- og kostgodtgjørelse

• plan- og bygningsloven

• lederkompetanse og -egenskaper

• Helse- og omsorgsdepartementet

Typisk bindestreksfeil

Det er en vanlig feil å utelate bindestrek i slike tilfeller:

• tiltak for å forebygge og begrense helse og miljøfare

Det som skal forebygges og begrenses, er helsefare og miljøfare, ikke helse pluss miljøfare. Derfor må det settes inn en bindestrek der fare er utelatt: helse- og miljøfare.

En annen vanlig feil er å sette inn en bindestrek foran ord som ikke er sammensetninger:

• elektriske anlegg og -utstyr

• store sedler og -mynter

Her skal det ikke være bindestrek. Det er nemlig snakk om separate ord, ikke sammensatte ord:

• elektriske anlegg og elektrisk utstyr

• store sedler og store mynter

Dette eksempelet kan illustrere forskjellen:

• politi- og påtalemyndighet = politimyndighet og påtalemyndighet

• politi og påtalemyndighet = politiet og påtalemyndigheten

Skråstrek

Skråstreken er først og fremst et alternativtegn. Dens primære betydning er eller:

• hun/han = hun eller han

• kan/må = kan eller må

• av/på = av eller på

Bare i helt spesielle sammenhenger kan skråstreken brukes som kombinasjonstegn (‘og’).

I eksempelet nedenfor er det uklart hvilken funksjon skråstreken har, og da oppstår det tvil om meningen.

• Arbeidstakeren har krav på lønn/feriepenger.

Hva er det arbeidstakeren har krav på? Er det lønn eller feriepenger, eller er det lønn og feriepenger?

Skråstrek i Gulating

Spørsmålet om skråstrekens betydning i dette eksempelet endte i retten i 2013 (Gulating lagmannsrett 2013, LG-2012-129825). Saken gjaldt betaling av sluttoppgjør i et arbeidsforhold. Arbeidsgiveren tolket lønn/feriepenger som ‘lønn eller feriepenger’, mens arbeidstakeren tolket det som ‘lønn og feriepenger’. Var skråstreken et alternativtegn eller et kombinasjonstegn?

I lagmannsrettens avgjørelse heter det at

«[...] den vanlige forståelsen av tegnet «skråstrek» etter alminnelige språkbruksregler er at det representerer ordet ‘eller’. Kun i spesielle sammenhenger betyr det ‘og’».

Men videre heter det:

«Spørsmål om fratredelsesavtalen ga arbeidstakeren rett til å få utbetalt 1) både ordinær lønn og opptjente feriepenger; eller 2) bare én av delene. Ved tolkning av konkret tekst fant lagmannsretten at skråstreken i avtalen representerte et kombinasjonstegn, altså både – og.» (Lovdata)

Lagmannsretten ga altså arbeidstakeren rett, siden skråstreken i enkelte spesielle sammenhenger kan bety ‘og’. Samtidig påpekte lagmannsretten at arbeidsgiveren enkelt kunne ha gjort sin forståelse av avtalen tydelig ved å skrive eller i stedet for skråstrek, men det ble altså ikke gjort. For arbeidsgiveren ble dette en dyr strek i regningen.

Oppsummert: Det er såpass mye usikkerhet rundt bruken av skråstrek at det beste er å la være å bruke den.

Skumle streker

Da Gilde-saken ble kjent, sa den daværende lederen for Stortingets helsekomité at folkehelsa var satt i fare. Eksemplene i denne artikkelen viser at kunnskap om tegnsetting kan bety en hel del for både folkehelsa og økonomien – og for juridiske tekster.

Her setter vi strek for denne gang. Du kan lese mer om tankestrek, bindestrek og skråstrek i veiledningsheftet Godt språk i regelverk og på Språkrådets nettsider.

Les hele språkserien !

I en serie på Juridika Innsikt vil Språkrådet servere ni betraktninger om typiske trekk ved språket i juridiske tekster med eksempler og skriveråd.

Del 1: Klarspråk

Del 2: Fyllekalk og overpresiseringer

Del 3: Språklige omveier

Del 4: Språklig snarveier

Del 5: Forholdsvis upresist

Del 6: Korrelatskap og svevende henvisninger

Del 7: Kommaregler for jurister

Utgangspunktet for artiklene er veiledningen Godt språk i regelverk (2021)