Et komma fra eller til

Det er ikke likegyldig hvor vi setter komma. Et feilplassert komma kan være alt fra irriterende til livsfarlig.

Flytter du et komma i et talluttrykk, endrer du tallverdien. Flytter du et komma i en setning, risikerer du å endre meningen. Hva kan vel ikke skje hvis den aktuelle setningen står i en lov, en forskrift eller en kontrakt?

Tidligere i denne artikkelserien har vi tatt for oss ordvalg og setningsbygning:

Fyllekalk og overpresiseringer Språklige omveier

Språklig snarveier. Forholdsvis upresist. Svevende henvisninger

Nå står tegnsetting for tur. Hvis du leser videre, blir du kanskje litt klokere. (Og der fikk du nettopp demonstrert en viktig kommaregel.)

Tenk på tegnene som hjelpere. De skal bidra til å gjøre teksten forståelig.

Hvorfor er tegnsetting viktig?

Tenk på tegnene som hjelpere. De skal bidra til å gjøre teksten forståelig. De skiller ut innskudd, og de forteller noe om forholdet mellom leddene i setningen.

Lynne Truss, forfatteren av boka Eats, Shoots and Leaves (noe så sjeldent som en bestselger om tegnsetting), skriver: «Tegnsetting kan sammenlignes med høflige gester som skal hjelpe leseren til å forstå en tekst uten å snuble. Og gode manerer er usynlige: De gjør livet lettere for andre uten å tiltrekke seg oppmerksomhet.»

Vi skal se litt nærmere på det tegnet som volder mest besvær, nemlig komma. Plasseringen av komma kan være avgjørende for meningen, som i dette velkjente eksempelet:

A Heng ham, ikke vent!

B Heng ham ikke, vent!

Eksempelet er heldigvis ikke særlig aktuelt. Så hva med de mer hverdagslige situasjonene? Når skal vi sette komma, og når skal vi la det være? Skal det være ett eller to kommaer i som-setninger? Mange strever med kommasetting, og det er ikke så rart. Kommareglene er mer omfattende enn regler for bruk av andre skilletegn, og flere av dem forutsetter en viss kjennskap til grammatikk. Her får du de viktigste kommareglene i kortform.

Plasseringen av komma kan være avgjørende for meningen, som i dette velkjente eksempelet:

A Heng ham, ikke vent!

B Heng ham ikke, vent!

Kommaregel 1: komma i oppramsinger

Det skal stå komma i oppramsinger:

• maskiner, verktøy og arbeidstøy

• arv, gave eller forskudd

• platina, gull og sølv

Det skal ikke stå komma foran og og eller i slike oppramsinger. (Altså ikke som på engelsk.)

Kommaregel 2: komma før og etter forklarende tillegg

Det skal stå komma før og etter forklarende tillegg:

• Direktøren i Språkrådet, Åse Wetås, åpnet konferansen.

Mange utelater det siste kommaet, altså det som markerer slutten på tillegget. En slik feil kan virke nokså uskyldig, men den kan få konsekvenser. Sammenlign disse to eksemplene:

A Terje, kjæresten min og jeg dro på ferie.

B Terje, kjæresten min, og jeg dro på ferie.

I eksempel A er kjæresten min et av leddene i en oppramsing. Her dro tre personer på ferie: Terje (1), kjæresten min (2) og jeg (3). (Det ble nok litt kjedelig for Terje.)

I eksempel B er kjæresten min tilleggsinformasjon om Terje. Her dro to personer på ferie: Terje (kjæresten min) og jeg.

Et komma fra eller til kan altså bety en person fra eller til, og det spiller jo en viss rolle.

Kommaregel 3: komma mellom sidestilte helsetninger

Det skal stå komma mellom sidestilte helsetninger som er bundet sammen med for eksempel og og eller:

• Dokumentasjonen skal inngå som en del av registeret, og pasienten har rett til innsyn.

Kommaregel 4: komma mellom sidestilte leddsetninger

Det skal stå komma mellom sidestilte leddsetninger (se kommaregel 6 nedenfor) som er bundet sammen med og eller eller:

• Det samme gjelder når saken tilsier det, eller når det følger av særlig instruks.

Kommaregel 5: ikke komma etter preposisjonsuttrykk

Etter innledende preposisjonsuttrykk skal det ikke stå komma:

• Etter middag gikk vi en tur.

Det er likevel en ganske vanlig feil å sette komma etter slike uttrykk:

*Etter middag, gikk vi en tur.

(Tegnet * er språklingo for at en setning er grammatikalsk feil, red.)

Årsaken til denne feilen er nok at mange blander sammen preposisjonsuttrykk og leddsetninger. (En leddsetning inneholder et bøyd verb, et preposisjonsuttrykk gjør det ikke.) Etter foranstilt leddsetning (se kommaregel 6 nedenfor) skal det stå komma:

• Etter at vi hadde spist middag, gikk vi en tur.

Kommaregel 6: komma etter foranstilte og innskutte leddsetninger

Dette er kanskje den viktigste kommaregelen, og det er den det syndes mest mot. Det skal stå komma etter foranstilte og innskutte leddsetninger.

Dette er kanskje den viktigste kommaregelen, og det er den det syndes mest mot. Det skal stå komma etter foranstilte og innskutte leddsetninger. (Leddsetninger er ufullstendige setninger som gjerne innledes med hvem, hva, hvordan, hvis, om, når, da, at, fordi, hvis, som o.l.)

Eksempler:

• Når samtalen starter, skal barnet og foreldrene gjøres kjent med at de ikke har plikt til å forklare seg.

• Hvis pasienten ikke har samtykket, skal forespørselen behandles manuelt.

• Hendelser som er relevante for sikkerhetsarbeidet, skal registreres.

Leddsetninger som inneholder vilkår, kan uttrykkes både med hvis/om/dersom/når (A) og med omvendt ordstilling (B):

A Hvis du kommer for seint, får du ikke kake. A Hvis du leser videre, blir du kanskje litt klokere.

B Kommer du for seint, får du ikke kake. B Leser du videre, blir du kanskje litt klokere.

I begge tilfeller skal det stå komma etter vilkåret.

I noen relativsetninger (gjerne kalt som-setninger) kan som utelates, men kommaet må uansett være med:

• Filmen jeg så i går, var god.

• Personen politiet jaktet på, hadde skytevåpen.

To slags som-setninger

Vi skiller mellom nødvendige og unødvendige som-setninger.

A Passasjerene som skulle til Tromsø, ble forsinket.

B Passasjerene, som skulle til Tromsø, ble forsinket.

Hvor mange ble forsinket i A og i B? Her er svaret.

Her kommer noen flere eksempler på hvor viktig plasseringen av komma kan være.

Et komma for lite

Fordi kommaet er utelatt etter voldtatt, kan vitner lett oppfattes som flertall av substantivet vitne.

Dette eksempelet er hentet fra en avisreportasje om rettssaken mot den såkalte lommemannen (navnet er endret):

• Gutten Peder Aas er tiltalt for å ha voldtatt vitner i retten nå.

Her er som utelatt foran Peder Aas. (Som ville ha gjort meningen tydeligere og kommafeilen mindre graverende.)

Fordi kommaet er utelatt etter voldtatt, kan vitner lett oppfattes som flertall av substantivet vitne. Da ser det ut som om alt skjer samtidig – forbrytelsen, tiltalen og hovedforhandlingen:

• Gutten, som [for øvrig] heter Peder Aas, er tiltalt for å ha voldtatt vitner i retten nå.

(Stakkars vitner!)

Med komma blir meningen klar, og vitner må oppfattes som presens av verbet å vitne:

• [Den] gutten [som] Peder Aas er tiltalt for å ha voldtatt, vitner i retten nå.

Med komma blir meningen klar, og vitner må oppfattes som presens av verbet å vitne.

Et komma for mye

Dette eksempelet kommer fra et lovutkast:

• Det kan også foretas etterforsking når barn, som ikke er fylt 12 år, har begått en ellers straffbar handling.

På grunn av det første kommaet blir som-setningen tilleggsinformasjon til barn (barn er mennesker som ikke har fylt 12 år, altså er alle barn under 12 år). Se avsnittet om to slags som-setninger ovenfor. I dette tilfellet er som-setningen nødvendig, og derfor skal det ikke stå komma etter barn:

• Det kan også foretas etterforsking når barn som ikke er fylt 12 år, har begått en ellers straffbar handling.

På grunn av det første kommaet blir som-setningen tilleggsinformasjon til barn.

Skumle kommafeil i viktige tekster

Det er selvsagt ikke slik at enhver kommafeil får dramatiske konsekvenser. Likevel kan komma være avgjørende for tolkningen av en setning, spesielt hvis setningsstrukturen er komplisert, som i dette eksempelet fra gjeldsordningsloven § 3-4 tredje ledd:

• Betalingsutsettelsen omfatter alle forpliktelser, som ikke er betaling for en fremtidig motytelse, som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og som skyldneren har pådratt seg frem til den dag retten eller namsmannen har åpnet gjeldsforhandling.

Likevel kan komma være avgjørende for tolkningen av en setning, spesielt hvis setningsstrukturen er komplisert, som i dette eksempelet fra gjeldsordningsloven § 3-4.

Den innfløkte strukturen med tre som-setninger etter hverandre gjør det vanskelig å få tak i innholdet, og de tre kommafeilene gjør ikke saken enklere. Meningen er sannsynligvis at betalingsutsettelsen omfatter (bare) de forpliktelsene som ikke er betaling for en fremtidig motytelse som ... Da skal det ikke stå komma etter alle forpliktelser og etter motytelse i den andre som-setningen. Derimot skal det stå komma etter §§ 4-3 til 4-5, siden en som-setning avsluttes her, og en annen begynner. Slik:

• Betalingsutsettelsen omfatter alle forpliktelser som [A] ikke er betaling for en fremtidig motytelse som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5, og som [B] skyldneren har pådratt seg frem til den dag retten eller namsmannen har åpnet gjeldsforhandling.

Med riktig kommasetting ville teksten kanskje ha blitt litt lettere å forstå.

Teksten er et godt eksempel på unødig vanskeliggjøring av en lovbestemmelse som i seg selv ikke er så komplisert. Med riktig kommasetting ville teksten kanskje ha blitt litt lettere å forstå, men meningsinnholdet er likevel så utilgjengelig at den eneste veien ut av uføret er å omformulere. Slik kan det gjøres:

• Betalingsutsettelsen omfatter alle forpliktelser som skyldneren har pådratt seg frem til den dag retten eller namsmannen har åpnet gjeldsforhandling. Betalingsutsettelsen gjelder likevel ikke forpliktelser som er betaling for en fremtidig motytelse som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5.

Språkrådet får av og til e-post fra folk som påpeker mer eller mindre alvorlige tegnsettingsfeil i lover og forskrifter.

Språkrådet får av og til e-post fra folk som påpeker mer eller mindre alvorlige tegnsettingsfeil i lover og forskrifter. Nylig fortalte en innsender oss at meningen i en forskrift var blitt endret helt fordi kommasettingen ikke var i orden.

Konklusjon: Det er helt nødvendig å kjenne kommareglene. Spesielt i juridiske tekster kan et feilplassert komma få store konsekvenser.

Det er helt nødvendig å kjenne kommareglene. Spesielt i juridiske tekster kan et feilplassert komma få store konsekvenser.

Les mer om juridisk klarspråk

I en serie på Juridika Innsikt vil Språkrådet servere ni betraktninger om typiske trekk ved språket i juridiske tekster med eksempler og skriveråd.

Del 1: Klarspråk

Del 2: Fyllekalk og overpresiseringer

Del 3: Språklige omveier

Del 4: Språklig snarveier

Del 5: Forholdsvis upresist

Del 6: Korrelatskap og svevende henvisninger

Utgangspunktet for artiklene er en ny veiledning, Godt språk i regelverk, (2021)