Innen strafferettspleien har Rieber-Mohn gjennom flere tiår holdt forbindelseslinjene mellom kriminalitet og samfunn under oppsyn.
Han ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1969, og var fra 1969 til 1971 sekretær i Straffelovrådet – det permanente sakkyndige råd for strafferettslige spørsmål. Han forble deltidssekretær for rådet gjennom store deler av syttiårene.
I tre år var Rieber-Mohn underdirektør i Åna kretsfengsel, før han i 1974 og 1975 hadde stilling som forsker i Justisdepartementet. Året etter var han hjelpedommer i Stavanger byrett, og han var ennå bare i startgropen av sin karriere da han frem til 1980 tilbrakte en hektisk periode som statsadvokat i Rogaland.
I årene 1980–1985 var Rieber-Mohn sjef for Fengselsstyret (nå Kriminalomsorgens sentrale forvaltning) og ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Stillingen som ekspedisjonssjef ble tilbudt ham etter hans sviende kritikk mot daværende justisministers kriminalmelding, som han mente var for liberal og sviktet i redegjørelsen for strafferettspleiens virkemåte. Som ekspedisjonssjef og sjef for Kriminalomsorgsavdelingen var Rieber-Mohn den første til å kartlegge antall straffedømte som ventet i kø for å få sone.
Fra 1985 var han lagdommer i Eidsivating lagmannsrett, før han året etter ble Norges yngste riksadvokat gjennom tidene. Som riksadvokat var Rieber-Mohn initiativtager til opprettelsen av Økokrim i 1989. Han så det som avgjørende for påtalemyndighetens og strafferettspleiens troverdighet at også avansert økonomisk kriminalitet ble rettslig forfulgt, og dette skulle nå skje gjennom et landsdekkende og spesialisert organ. Han kom også med forslaget til det som i dag er straffelovens § 240 – den såkalte generalklausulen om straff for alvorlig miljøkriminalitet. Rieber-Mohn var en riksadvokat som oppfordret både aktører i åndslivet og i politikken til å debattere grunnleggende etiske problemstillinger.
Etter elleve år som riksadvokat tiltrådte han 1. september 1997 som dommer i Høyesterett. Han ble sittende til 2007, og var deretter spesialrådgiver i Justisdepartementet frem til 2012.
Parallelt med stillingene som riksadvokat og høyesterettsdommer har Rieber-Mohn tatt del i og ledet flere offentlige lovutvalg. Fra 1980 til 1987 var han medlem av Straffelovkommisjonen, som hadde som oppdrag å revidere straffelovgivningen og legge frem forslag til ny straffelov. Han ledet i 1989 til 1990 Særreaksjonsutvalget, som foreslo ordningen med forvaring på ubestemt tid, og han ledet Villaksutvalget fra 1997 til 1999. I 2013 ble han utnevnt til leder for Tilregnelighetsutvalget, som tok for seg de strafferettslige etterdønningene av 22. juli-rettssaken. Særlig bestemmelsene om utilregnelighet, rettspsykiatri og vern mot farlige, utilregnelige lovbrytere ble gjennomgått. Linjen ble trukket opp mellom de psykiatrisk sakkyndiges vurdering på den ene siden og rettens vurdering på den andre.
I perioden 2011 til 2016 satt Rieber-Mohn som styreleder for Fritt ord. Han hadde da vært nestleder for stiftelsen i 25 år.
På direkte oppfordring fra den opprinnelige forfatteren står Rieber-Mohn i dag som medforfatter av Alminnelig strafferett (6. utg. 2016). Boken bygger videre på det som regnes som professor Johs. Andenæs’ hovedverk.
Bøker av Georg Fredrik Rieber-Mohn
Andenæs, Johs., Georg F. Rieber-Mohn og Knut E. Sæther,
Alminnelig strafferett, 6. utg. Universitetsforlaget 2016.
Matningsdal, Magnus og Georg. F. Rieber-Mohn, Johs. Andenæs’ Alminnelig strafferett, 5. utg. Universitetsforlaget 2004.
Hjeltnes, Guri, Georg F. Rieber-Mohn og Erik Rudeng (red.), Ordet er fritt! En bok til Preben Munthe, Institusjonen Fritt ord 2000.
Andenæs, Johs, mfl., Kommentarer til Kriminalmeldingen, Grøndahl 1979.
Les mer her
Kilder
