Johs. Andenæs

Johs. Andenæs

Tidligere professor i rettsvitenskap (1945–1982) og rektor (1970–1972) ved Universitetet i Oslo.
Dr. juris 1943.

Andenæs var en ledende figur innen det norske og nordiske strafferettsmiljøet. Han har blitt kalt både nestor og en juridisk landsfader for sin tid. Flere av hans bøker står som hovedverk i norsk rettslitteratur den dag i dag.

Han vokste opp i Innvik i Nordfjord som nummer fire av åtte brødre, sønn av en prest. Da den eldste broren skulle begynne å studere, flyttet hele familien til Bekkestua. Egentlig var det filologistudier som var planen til unge Andenæs, men påvirket av sin bror Thorleif, ombestemte han seg til fordel for jussen. Allerede i studietiden gjorde han seg bemerket og høstet ros fra professorer og veiledere. I 1935 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, 23 år gammel, med ren laud.

Etter en periode som dommerfullmektig, først i Moss (1936) og senere i Harstad (1937), skulle han vie sitt engasjement til forskningen. I 1937 og 1938 mottok Andenæs Otto Løvenskiolds legat og benyttet muligheten til studieopphold i Tyskland. Det var her han startet på sin doktorgradsavhandling. I 1939 ble han hjelpelærer ved Det juridiske fakultet i Oslo, og fra høsten samme år fikk han universitetsstipendiat.

I 1943 ble Andenæs dr. juris på avhandlingen Straffbar unnlatelse, som omhandlet rettsutviklingen i Det tredje riket (Tyskland). Den høsten ble Andenæs arrestert av tyskerne og plassert på enecelle på Bredtvedt. Han ble senere overført til den såkalte «professorbrakka» på Grini. Her skrev Andenæs første utkast til Statsforfatningen i Norge på en dorull.

Andenæs gjorde seg bemerket under landssvikoppgjøret sommeren 1945 som konsulent for Riksadvokaten og som talsmann for moderasjon og rettssikkerhet. «Jeg tok til orde for ei mildere behandling av dem som hadde havna på den gale sida. Det var forståelig nok mye hat og hevngjerrighet, men jeg har alltid vært opptatt av at straff må benyttes så lite som mulig», sa professoren i et intervju med Universum i 1999.

En sommerdag i 1945 ble Andenæs utnevnt til professor i rettsvitenskap ved UiO. I forbindelse med innstillingen skrev Stephan Hurwitz om avhandlingen hans at «… Hans Undersøgelse er helt igjennem præget af ægte videnskabelig Selvstændighed og Grundighed og samtidig af en Friskhed og Fantasi, der i skjælden Grad faar det tunge Stof til at leve og funkle». Da Institutt for kriminologi og strafferett ble opprettet i 1954, var Andenæs initiativtaker og første bestyrer. Andenæs var dekanus ved Det juridiske fakultet (1959–1960 og 1968–1969), prorektor ved Universitetet i Oslo (1960–1962) og rektor (1970–1972). Andenæs beholdt professoratet på Universitetet i Oslo frem til 1982, da han nådde aldersgrensen. Før den tid ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetene i København (1970) og Uppsala (1977). I 1986 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

Andenæs har satt sitt preg på norsk juss gjennom en rekke verv og engasjementer. Blant annet kan det nevnes at han var den første formannen for Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi da det ble opprettet i 1962. Fra 1977 til 1981 var han preses i det Norske Videnskaps-Akademi. I 1981, på det 29. nordiske juristmøtet, ble han tildelt en pris for sitt fremragende praktisk eller teoretisk rettsvitenskapelig forfatterskap. Andenæs var også styremedlem i De nordiske juristmøter gjennom flere år.

Fra 1949 var Andenæs medlem og senere formann i Straffelovrådet. Han var formann i komiteen av 1957 til revisjon av straffeprosesslovgivningen og medlem av Den nordiske strafferettskomité. Andenæs var involvert i opprettelsen av Forvaltningskomiteen av 1951, som han også ledet. Her medvirket han til forvaltningsloven av 1967, loven om offentlighet i forvaltningen av 1970 og loven om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen) av 1962. Han var formann for lovkomiteen da den norske straffeprosessloven skulle revideres, og som avga sin innstilling i 1969. Andenæs var konstituert dommer i Høyesterett ved flere anledninger.

Andenæs skrev alle sine manuskript for hånd. Hans rikholdige forfatterskap ble renskrevet av hans kone Ida og publisert av Universitetsforlaget, som ble grunnlagt av hans bror, Tønnes Andenæs.

Da første utgave av Alminnelig Strafferett ble publisert i 1956, var det første gang strafferetten ble satt inn i en kriminologisk sammenheng i Norden. Boken skilte seg fra annen juridisk litteratur på den tiden med sine innslag fra fagdisipliner som sosiologi, psykologi og pedagogikk. Den 6. utgaven av boken ble publisert i 2016, ført i hånden av Georg Fredrik Rieber-Mohn og Knut Erik Sæther. Andenæs er med andre ord stadig aktuell.

I hans minneord i Ullern kirke i 2003 beskrev Carsten Smith Johs. Andenæs som en høvding av en rettsvitenskapsmann, en frontskikkelse, og ikke minst et kraftfullt og varmt menneske.

Bøker av Johs. Andenæs

  • Andenæs, Johs. og Arne Fliflet, Statsforfatningen i Norge, 11. utg. Universitetsforlaget 2017.
  • Andenæs, Johs., Georg F. Rieber-Mohn og Knut E. Sæther, Alminnelig strafferett, 6. utg. Universitetsforlaget 2016.
  • Andenæs, Johs. ved Tor-Geir Myhrer, Norsk straffeprosess, 4. utg. Universitetsforlaget 2009.
  • Andenæs, Johs. og Kjell V. Andorsen, Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, Universitetsforlaget 2008.
  • Andenæs, Johs., Innføring i rettsstudiet, 6. utg. Cappelen Damm Akademisk 2002.
  • Andenæs, Johs., Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen, 3. utg. Tano Aschehoug 1998.
  • Andenæs, Johs., Formuesforbrytelsene, 6. utg. Universitetsforlaget 1996.
  • Andenæs, Johs., Spesiell strafferett (sm.m. Anders Bratholm), 3. utg. Universitetsforlaget 1996.
  • Andenæs, Johs., Straffen som problem, Exil Forlag 1994.
  • Andenæs, Johs., Et liv blant paragrafer, Gyldendal Norsk Forlag 1987.
  • Andenæs, Johs., Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen, Tanum Nordli 1979.
  • Andenæs, Johs., Straffeprosessen i første instans, Universitetsforlaget 1962.
  • Andenæs, Johs., Grunnlov og rettssikkerhet, J. Griegs Forlag 1945.

Les mer her

Kilder

Fagbøker

Artikler