Den lykkelige jurist - Jakten på juristlykken

JUS-LYKKE: Juristlykke er å «løse kompliserte, juridiske floker», skriver rettsosiolog Kristin Bergtora Sandvik. Illustrasjonsfoto.

Av Kristin Bergtora Sandvik, Professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO

24. august 2022 kl. 06:39

Lesetid ca. 15 minutter

«En skjelvende pålogging på Aktørportalen for å se hva Høyesterett har tenkt, for så å bryte ut i seiersdans på kontoret», er et svarene rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik fikk da hun skulle finne ut hva jobb-lykke for jurister er. Lykkeforskning i inn-og utland og dette uhøydelige essayet viser at juristlykken er litt forskjellig fra dommere til advokater og akademikere – men de fleste elsker å «løse kompliserte, juridiske floker» og drives av kjærlighet til faget, språket og jussens institusjoner.

Dette er den tredje rettssosiologiske refleksjonen rundt juriststanden og utfordringene profesjonen møter på 2020-tallet. Den første handlet om Den gode jurist og hvem som forstår juss, og handlet om behovet for en mer oppdatert og mindre trangsynt tilnærming. Den andre tok utgangspunkt i NAV-skandalen og undersøkte hva som kjennetegner Den kritiske juristen.

I dette innlegget går jeg opp sporene etter Den lykkelige juristen. Dette er ikke et forskningsbidrag, men er ment å underholde, inspirere og kanskje å trøste. Den første handlet om Den gode jurist og hvem som forstår juss, og den andre om hva som kjennetegner Den kritiske juristen.

Ifølge Store Norske Leksikon er lykke «en betegnelse på en opplevd emosjonell tilstand med svært positive kjennetegn». Betegnelsen «å være lykkelig» brukes også om en type tilfredshet over livet som helhet, altså en vedvarende holdning. I internasjonal forskning er det ganske lett å finne den ulykkelige juristen. Juriststanden gjennomlever en mental helsekrise, og trivselsproblemene florerer. Som påpekt i en forskningsartikkel fra 2015 så har det de siste årene vært stadig mer fokus på «The Unhappy Lawyer» og alt som er feil og blir verre: grunnen blir beredt allerede under studietiden (i det minste på amerikanske Law Schools) for en karriere med «workaholism», spiseforstyrrelser og alkohol, stoff og pillemisbruk, som kan resultere i depresjon, utbrenthet og skilsmisse. Globalisering og strukturendringer har gjort yrket mer krevende. Her hjemme viser medieoppslag at kommunejurister blir faglig ensomme, at kvinnelige advokater opplever liten grad av medbestemmelse og for stort pengefokus, at domstolsapparatet opplever høyt arbeidspress og forsinkelser – og, ikke overraskende, at jussprofessorene krangler. Samtidig så er lykken vanskelig å finne som faglig tema: såkalte «happiness studies» er en problematisk størrelse i sosiologien. Lykke oppfattes som et subjektivt fenomen det er vanskelig å studere.

Betegnelsen «å være lykkelig» brukes også om en type tilfredshet over livet som helhet.

I internasjonal forskning er det ganske lett å finne den ulykkelige juristen.

Det finnes i dag mer enn 30 000 jurister i Norge og over 10 000 advokater. Mens man skal vokte seg for å generalisere på tvers av jurisdiksjoner, rettssystemer og juridiske områder, så har vi norske jurister det bra som gruppe: velferdsstaten, arbeidsmiljølov, små forhold og strenge kulturelle normer for foreldreskap – hvor også juristmenn får barn de skal passe på – bidrar til et sterkt fokus på balansen mellom privatliv og arbeid. Samordnet opptak viser år etter år at rettsvitenskap er et svært attraktivt studium for talentfulle kandidater som ønsker å bli jurister. Juristarbeidsløsheten er lav. I et stadig mer rettsliggjort samfunn er det stor etterspørsel etter jurister; de er mangelvare i kommunene, advokatmarkedet vokser og jurister er igjen viktige premissleverandører i stadig flere samfunnsdebatter. Undersøkelser utført på vegne av juristforbundet, viser at dommere, jurister ansatte i stat og kommune og advokater nyter stor tillit i befolkningen. Mens enkelte juristgrupper og individer opplever hets, trusler og forsøk på sensur som følge av jobben, er norske jurister som gruppe lite forfulgt og voldsutsatt.

Juriststanden gjennomlever en mental helsekrise.

Å være kollektivt fremgangsrike er imidlertid ikke det samme som at vi som enkeltindivider møter dagen som lykkelige jurister. Finnes det i vår profesjon en form for faglig tilfredshetsfølelse, en glede ved å kunne bidra over et helt karriereløp vi kan kalle lykke? Her mener jeg ikke lykke som i nytelse eller som en opplevelse av det gode liv. Det er ikke gitt at juristen står opp hver morgen og får sitt fulle potensiale som menneske realisert. Med lykke mener jeg en opplevelse av indre motivasjon, av faglig nysgjerrighet og glede over å finne løsninger. I min jakt på lykken har jeg derfor satt inn en kontaktannonse via LinkedIn, snakket med jurister med erfaring fra advokatfirmaer, partnere, selvstendig praksis, dommere, fagforeninger, forvaltningen og akademia; jeg har lest biografier, intervjuer, rapporter og bransjepublikasjoner, hørt på jusspodcaster og søkt opp gamle og nye advokatserier. Om jeg ikke har funnet lykken, har jeg i alle fall funnet noen innganger.

«The Unhappy Lawyer» (…) en karriere med «workaholism», spiseforstyrrelser og alkohol, stoff og pillemisbruk, som kan resultere i depresjon, utbrenthet og skilsmisse.

Forskning på jobbtilfredshet hos jurister i Norge

Selv om lykkeforskningen ikke gir oss stort, så gir forskningen på jobbtilfredshet noen pekepinner. Fem faktorer som er sentrale for juristers jobbtilfredshet, er praksisfellesskap, meningsfullhet, autonomi, kompetanse og innflytelse. Jeg forklarer og illustrerer disse begrepene med eksempler fra den norske juriststanden.

Det finnes i dag mer enn 30 000 jurister i Norge og over 10 000 advokater.

Praksisfellesskap. I en analyse av dommeres profesjonsidentitet fra 2014 undersøkes viktigheten av et såkalt «praksisfellesskap». Praksisfellesskap består av et sett av relasjoner mellom personer og aktiviteter, hvor man lærer gjennom regelmessig samhandling over tid. Gjennom uformelle og formelle arenaer for å dele og utvikle kunnskap med andre dommere skaper dette mening for den enkelte, og læringen i praksisfellesskapet bidrar således også til konstruksjon av identitet. Et godt eksempel på at kunnskap blir generert og overlevert innenfor et profesjonelt kollektiv, finner vi i et intervju i Rett24, hvor tidligere Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal forteller om hvordan han som fungerende sorenskriver på Jæren ansatte Arnfinn Bårdsen (dommer i EMD) og Asbjørn Strandbakken (professor ved UiB). En periode hadde han Bårdsen og Strandbakken boende på hybel: «Vi ble nærmest ribbet for saker, for det gikk ikke seint med disse dommerne. Vi hadde en ganske god saksbehandlingstid, kan man si.»

Meningsfullhet. Ifølge en undersøkelse av turnover og organisasjonsforpliktelse i juristbransjen fra 2010 har juristene stor arbeidslyst – hvis arbeidet er meningsfylt. Meningsfullhet finnes i gode, kollegiale relasjoner og deltagelse i fellesskapet på arbeidsplassen – men krever også anerkjennelse og gode tilbakemeldinger fra ledelsen. I en kåring fra 2019 er jobben som politijurist mest attraktiv. Meningsfullhet eksisterer imidlertid ikke i et vakuum. Lederen for politijuristene påpeker at det er en «spennende og meningsfull jobb, men juristene tas ikke godt nok vare på», og som resultat har yrket «altfor stor turnover».

I min jakt på lykken har jeg derfor satt inn en kontaktannonse via LinkedIn.

Juristene har stor arbeidslyst – hvis arbeidet er meningsfylt.

Autonomi. Selvbestemmelse kan defineres som graden av valgfrihet. Dette innebærer både å føle frihet og uavhengighet og å oppleve fleksibilitet, mulighet for kreativitet og kontroll over egne arbeidsoppgaver. Advokat er et «fritt yrke», hvor den personlige innsatsen er en vesentlig del av ytelsen. Advokatforeningens undersøkelser viser at norske advokater føler at de gjør en meningsfull og viktig jobb, og at de har varierte arbeidsoppgaver og stor innflytelse over egen arbeidsdag. Likevel er autonomien i såkalte «liberale erverv» under press; advokatfullmektiger er underlagt prinsipalens ansvar, og det er liten frihet når det gjelder valg av arbeidsoppgaver eller ytringsfrihet rundt personalpolitiske spørsmål. Også for advokatene på toppen av kransekaken er selvbestemmelsen blitt innskrenket. Strukturendringer gjør advokateriet til mer av et lagspill og minsker den individuelle friheten. En profilert advokat kommenterer at «det er veldig leit, for er det noe advokatyrket tidligere har vært forbundet med, så er det frihet. Men i dag har friheten for den enkelte partner i de store firmaene sunket radikalt.»

Advokat er et «fritt yrke», hvor den personlige innsatsen er en vesentlig del av ytelsen.

Kompetanse. Summen av kunnskap – som er teoretisk og praktisk – og ferdigheter, som tilegnes gjennom handling og praksis, utgjør en yrkesutøvers kompetanse. Kompetanse er knyttet til en personlig følelse av mestring og troen på at man har det som «skal til» for å utføre jobben på en god måte. For de juridiske fakultetene og studentene er det et gammelt problem at ideer om kompetanse smelter sammen med karaktersnittet. Jusstudentene opplever at arbeidsgiver tenker at «dårlige karakterer» representerer at man har lagt ned liten arbeidsinnsats, og at man ikke har opparbeidet seg kunnskap. Universitetene forsøker nå å utvikle andre vurderingsformer enn karakterer og å bygge ferdigheter som forhandlingsteknikk, kommunikasjonsferdigheter, sjangerbeherskelse og samarbeidsevner.

«De store advokatfirmaene fungerer som bedrifter der eierne styrer driften og administrasjonen.»

Innflytelse. Mens medbestemmelse i arbeidslivet har en lang tradisjon i Norge, så varierer muligheten til innflytelse på egen arbeidssituasjon og til faglig innflytelse sterkt. I et innlegg fra 2020 peker «anonym kvinnelig advokat» på svakt bedriftsdemokrati som en årsak til at kvinner slutter: «De store advokatfirmaene fungerer som bedrifter der eierne styrer driften og administrasjonen. HR-funksjonen er ofte besatt av fagpersoner med begrenset erfaring og lite reell innflytelse. Dette kan føre til liten grad av medbestemmelse, uforutsigbare arbeidsforhold og begrensede muligheter for individuelle tilpasninger for ansatte.» På den andre siden er den juridiske metodes verktøykasse slik at det finnes store muligheter for faglig innflytelse. Med en entusiasme bare hennes profesjonsfeller kan finne mening i, forklarer en profilert advokat at hun liker «å benytte EØS, EMK og Grunnloven proaktivt i sakene jeg jobber med, snu hver stein og tenke utenfor boksen. Det gir ofte gode resultater for klientene – og en morsom advokathverdag.»

Med en entusiasme bare hennes profesjonsfeller kan finne mening i, forklarer en profilert advokat at hun liker «å benytte EØS, EMK og Grunnloven proaktivt i sakene jeg jobber med, snu hver stein og tenke utenfor boksen. Det gir ofte gode resultater for klientene – og en morsom advokathverdag.»

Lykken: å kunne bli jurist

Et tilbakevendende tema i forskningen på juristprofesjonen i Norge, fra Auberts artikkel fra 1963 om eksamenskarakterer, sosial bakgrunn og karriere, er spørsmål om klasse, familiebakgrunn, og nettverk.

Et tilbakevendende tema i forskningen på juristprofesjonen i Norge, fra Auberts artikkel fra 1963 om eksamenskarakterer, sosial bakgrunn og karriere, er spørsmål om klasse, familiebakgrunn, og nettverk – og det den franske sosiologen Pierre Bourdieu betegnet som kulturell og sosial kapital som kan omsettes for eksempel i tilgang til elitejobber eller høyere lønn. Samtidig, for det som i dag utgjør flertallet av jusstudenter, nemlig kvinnene, har spørsmål om kjønn og rekruttering, i akademia og andre steder, vært avgjørende for om det blir noen lykkefølelse å kjenne på overhodet. Når jeg tar tak i de kvinnelige pionerene, er de modige og initiativrike – og svært nøkterne. I et intervju i Universitas med nylig avdøde Høyesterettsdommer Vera Holmøy fra 2013 reflekterer hun over det vanskelige juristarbeidsmarkedet for kvinner på 1950-tallet:

⁠«Det var praktisk talt umulig for kvinner å komme inn i advokatyrket. Det fantes ingen kvinnelige dommere», sier hun.⁠ «Det var en høstdag i 1952; været var grått og framtidsutsiktene var dårlige. Man var ikke særlig oppløftet der man satt som student. Og så ble altså Lilly Bølviken utnevnt til byrettsdommer, som første kvinne. Det ble ansett som en sensasjon», forteller hun. Holmøy blir spurt om hun ser på seg selv som en foregangskvinne: «Meg? Nei, foregangskvinne, nei. Men jeg har fått en utdannelse og et yrke og har vært heldig, for så vidt. Jeg innser det, at jeg har vært heldig», sier hun.

⁠«Det var praktisk talt umulig for kvinner å komme inn i advokatyrket. Det fantes ingen kvinnelige dommere. Det var en høstdag i 1952; været var grått og framtidsutsiktene var dårlige. Man var ikke særlig oppløftet der man satt som student. Og så ble altså Lilly Bølviken utnevnt til byrettsdommer, som første kvinne. Det ble ansett som en sensasjon»

Lykke versus å lykkes

I den godt etablerte sjangeren Vellykkede Eldre Mannlige Advokater Ser Tilbake blir disse spurt om de har «et råd til unge advokater».

Et viktig skille er det mellom lykke og følelsen av å lykkes. I den godt etablerte sjangeren Vellykkede Eldre Mannlige Advokater Ser Tilbake blir disse spurt om de har «et råd til unge advokater». Mens det fortelles om lange arbeidsdager, en uoverstigelig arbeidsmengde, vanskelige saker og et presset familieliv, flommer det over av kjærlighet til profesjon og yrkesvei og viktigheten av ambisjon. For eksempel at: «Målet bør være at du etter to år som fullmektig skal kunne nok til å bestille et messingskilt med navnet ditt på og starte din egen advokatvirksomhet.» I et tankevekkende intervju med en avgått partner understreker han at: «Jeg tror det er følelsen av å lykkes som driver bransjen fremover, ikke pengene. Sånn sett må man kunne se positivt på utviklingen.» Advokaten har nå likevel forlatt det store advokatfirmaet for å gjøre «mer av de tingene som er viktige for meg». Som påpekt av en tredje høyt profilert advokat: «Livet som advokat kan bli vanskelig. Men hvis du på sikt neglisjerer familie og venner, har du tapt. Ingen millioninntekt kan kompensere for det.» Det å lykkes er ikke det samme som lykke – og i alle fall ikke sett retrospektivt.

En mann som «dyrket tvilen, elsket motsigelsene og lette etter dem som falt utenfor».

Juristen som sirkushest

En avart av den lykkelige juristen – kanskje den aller lykkeligste – er entertaineren. I min jakt på den lykkelige juristen har jeg undersøkt biografiene til profilerte yrkesutøvere. Jeg har lest Alf Nordhus’ bok Jeg tar saken – etterkrigstidens mest kjente skrankeadvokat. En mann som «dyrket tvilen, elsket motsigelsene og lette etter dem som falt utenfor». Boken, fra 1967, beskriver en kreativ og tøff jurist som har jobb som livsstil og morer seg mens han kjederøyker. Han røyker og røyker og smiler og smiler. Denne typen livsbejaende yrkesutøvelse finnes fremdeles. I en samtale med Krimpodden omtaler forsvarer Gunhild Lærum sine første saker som «stor stas». Hun liker å bli kastet rett ut i det. «Jeg liker tanken på å utgjøre en forskjell.» Lærum omtaler seg selv som en sirkushest som elsker å være i manesjen og som savnet sagflislukten (i.e. tingretten) under koronanedstengningen.

Lykkelige jurister i populærkulturen

Motsetningsvis blir Elle Woods endelig lykkelig når hun når sitt potensial som hardtarbeidende «Legally Blond juridisk kraftverk».

Fra populære jurister er det kun et kort sprang inn i populærkulturen. Det finnes en enorm global sjanger med dommere og advokater som helter og skurker. I en glemt scene fra filmen «Kvinnen i mitt liv» (2000) med Thomas Gjertsen som umoden asyladvokat og Ane Dahl Torp som kvinne konfronteres en bifigur, Tonje, av sin mann Fredrik med at hun jobber for mye og er blitt en tilkneppet advokatfitte. Tonje svarer med å kaste hårnålene og danse forførerisk. Nesten 20 år etter er det en rar scene. Motsetningsvis blir Elle Woods endelig lykkelig når hun når sitt potensial som hardtarbeidende «Legally Blond juridisk kraftverk». Den imponerende Ruth Bader Ginsburg var meget lykkelig som Høyesterettsdommer – faktisk så lykkelig at hun glemte å tre til side i tide, døde på post og etterlot et vakuum Donald Trump kunne fylle. I 2022 lanserte Disney Plus serien «She-Hulk: Attorney at Law», hvor en advokat får superkrefter etter en bilulykke og deretter forfremmes til leder av avdelingen for «Super Human Law»

Hun blir en kjempestor, grønn hulk samtidig som hun forsøker å passe advokatarbeidet sitt. Mulighetene er endeløse. Og kanskje var kvinner som Elise Sem (1870–1950) og Sigrid Stray (1903–1978) grønne hulker i sin samtid. En annen lykkelig jurist fra populærkulturen er vår nåværende justisminister, Mehl, uforglemmelig der hun mottar «æressabel» og utropes til vinner av realityserien Kompani Lauritzen 2022. Man kan si mye om dette, men i det minste var hun best.

En annen lykkelig jurist fra populærkulturen er vår nåværende justisminister, Mehl, uforglemmelig der hun mottar «æressabel» og utropes til vinner av realityserien Kompani Lauritzen 2022.

Populærkulturen tar på stort alvor den til dels intense graden av identifikasjon mange jurister føler med sin profesjon og sitt yrke. I stykket Angels in America, som egentlig handler om AIDS-epidemien i USA på 1980-tallet, opptrer en advokat ved navn Roy M. Cohn. Karakteren Cohn er basert på en virkelig advokat med samme navn, som var aktor i spionsaken mot Ethel og Julius Rosenberg. Denne aktoren forsøkte på uetisk vis å påvirke dommeren til å gi Ethel Rosenberg dødsstraff – og senere ble han Donald Trumps advokat. Cohn er også i skapet og døende av AIDS. På grunn av de mange etikkbruddene tar New Yorks advokatforening fra ham bevilgningen. Virkelighetens Cohn mistet bevilgningen på grunn av «dishonesty, fraud, deceit and misrepresentation» i 1986. Cohn sloss av alle krefter mot å miste bevilgningen; han ønsket å forbli advokat «till my last bitter day on earth, until the day I die». I stykket dør Cohn umiddelbart etter å ha mistet bevilgningen. I virkeligheten gikk det noen flere uker.

Virkelighetens Cohn mistet bevilgningen på grunn av «dishonesty, fraud, deceit and misrepresentation» i 1986.

Lykken er: hverdagsjuristlykken

Jeg avrunder denne rettssosiologiske refleksjonen med å dele noen av innspillene jeg har fått. Lykken er stor, den er liten og den er i stor grad drevet frem av faglig interesse. I kategorien «store ting» er det å oppleve at man som saksbehandler gjør en god forskjell for borgerne, eller som advokat å vinne en sak. En av mine advokatkilder beskriver skjelvende pålogging på aktørportalen for å se hva Høyesterett har tenkt, for så å bryte ut i påfølgende seiersdans på kontoret. En annen refererte til en rettssak der hun klarer å få motpartens vitne til å si noe som er til fordel for hennes klient: «Da kjenner jeg at hjertet hopper av glede, selv om jeg forsøker å skjule gleden ved å trykke foten hardt ned i skoen.»

Lykken er stor, den er liten og den er i stor grad drevet frem av faglig interesse.

Den lille lykken kommer ved samarbeid og anerkjennelse. Advokatene beskriver ros og klapp på skulderen fra klienter, selv om de har tapt saken. Ros og anerkjennelse fra kollegaer og andre jurister er også viktig. For juridiske akademikere er henrykkelsen stor over å få antatt manus uten påkrevde endringer eller rett og slett at noen leser det en selv har skrevet. En av mine kollegaer understreker at å dele kunnskap på en måte som gjør den forståelig og anvendelig for andre, «gjør meg lykkelig, for da betyr det at det jeg gjør faktisk kan ha en effekt». Å se tidligere studenter og yngre jurister man har vært mentor og veileder for, blomstre faglig og profesjonelt er en kilde til glede. Jurister lar seg også begeistre av mindre ting, for eksempel det å kunne forfatte en elegant og veloverveid epost som overbeviser mottaker om at hen tar feil.

Det mest påtagelige er imidlertid hvor mye lykke jeg har hørt om – enten det er fra professorer, advokater, påtalejurister, saksbehandlere, rådgivere eller dommere – som er drevet av noe som må kalles kjærlighet til faget, språket, verktøykassen og institusjonene.

En av mine advokatkilder beskriver skjelvende pålogging på aktørportalen for å se hva Høyesterett har tenkt, for så å bryte ut i påfølgende seiersdans på kontoret.

Lykken er:

«Å løse kompliserte, juridiske floker som få andre kan se eller forstå.»

«Å merke at ting faller på plass …at det virkelig sitter etter å ha møtt en skikkelig utfordring hvor løsningen må lages fra bunnen av.»

«Lykkefølelse kan jeg også få når jeg har tid til å dykke ned i en interessant, juridisk problemstilling, gå gjennom kilder og føle at jeg finner ut av noe som ingen andre har sett – eller som jeg kan bruke til vår fordel i en sak. Da føler jeg med lykkelig og nerdete.»

«Hvis jeg har en stor, rotete oppgave foran meg, hvor det er vanskelig å se hvordan den kan løses. I stedet for å bruke tid på å finne en strukturert måte å løse den på, bare starte et sted i kaoset og nøste i en løs tråd, for så å se hva som skjer. Når alt da faller på plass, blir jeg utrolig fornøyd og glad.»