Innsikt

Hva er juss-kultur?

Insert image here

KULTUR SPISER STRUKTUR TIL FROKOST: Innleggsforfatter Robert Mood er president i Norges Røde Kors. Han har tidligere vært generalinspektør for Hæren og sjef for FNs observatørstyrke i Syria (UNSMIS) og FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO). Foto: Foto: Johnny Vaet Nordskog for Eiendom Norge /Flickr.

Lesetid ca. 5 minutter

Jurister dyrker ofte ideen om at de som gjennomfører lover og regler, ikke vurderer lover og regler selv. Da undervurderer juristene betydningen av kultur og at kultur spiser struktur til frokost.

Mitt fag er ikke juss, det er ledelse og operasjoner. Jeg har både hatt gleden av å jobbe med mange dyktige soldater og møte mange dyktige jurister. De juridiske rådgiverne har vært viktige for å definere det formelle handlingsrommet, når store og små beslutninger skulle tas. Dyktige til å finne frem i jungelen av lover og regler som vi andre, selv med mange års utdanning, trengte hjelp til å lese riktig. Viktige for å være bevisst folkeretten og krigens regler når vanskelige etiske valg skulle tas.

Deres fag var lover, regler og de intrikate formuleringer. De kunne oversette hva det betydde for oss som skulle utføre et oppdrag. Yrkesstoltheten kom frem når vi lyttet interessert til forklaringene om lovforståelse og regeltolkning. Jeg leste med interesse artikkelen «Den gode jurist» og hvem som forstår juss, av Kristin Bergtora Sandvik på Juridika Innsikt. Drøftingen av språk, klasse, kjønn og etnisitet som elementer i juristers forståelse av sitt fag og beskyttelse av sin profesjon. Jeg savnet dog en drøfting av jussens betydning for organisasjonskultur.

Insert image here

DEN GODE JURIST: Eks-offiser Robert Mood deler sine tanker om juristenes rolle, etter Innsikts ekspertkommentar om den gode jurist av Kristin Bergtora Sandvik. Hun analyserte den interne kampen i profesjonen om nye grupper, som kvinner, nynorskbrukere og i dag nordmenn med innvandrerforeldre. Faksimile: Juridika Innsikt.

I hyggelig samtale med flere av landets fremste jurister fremhevet jeg for ikke så lenge siden betydningen av kultur da vi snakket om den såkalte NAV-skandalen. Vi kom innom både politisk detaljstyring, svak bemanning og manglende kompetanse som mulige bidragsytere til fadesen. Jeg mente det var innlysende at kommisjonen som skulle undersøke saken måtte settes sammen bredest mulig og ikke ledes av en jurist. De mente dette handlet om juss og derfor måtte være jurist-dominert og ledes av en nestor i faget. Jeg hevdet at den handlet mest av alt om kultur, de var mer interessert i hvilke lover og forskrifter dette handlet om, og lovforståelsen.

Dyrker jurister lover, regler og formuleringer slik at de ser både problemet og dets løsning bare der?

«Hva mener du egentlig med kultur?» spurte en av dem etter litt, med spørrende blikk. Jeg utelukker ikke at han var mer ute etter å få meg på gli, enn å få et godt svar på spørsmålet. Allikevel har jeg tenkt mye på dette. Er organisasjonskulturens innflytelse på prestasjoner så innlysende for oss som har vært ledere i krevende situasjoner, at vi tar det for gitt? Dyrker jurister lover, regler og formuleringer slik at de ser både problemet og dets løsning bare der?

Kulturen jeg viste til dyrker at felles forståelse av hensikten med et oppdrag er viktigst. At det er en leders viktigste verktøy for å sikre måloppnåelse. Det gir hva som skal oppnås og hvorfor, definerer handlefriheten. Det er ledere som alltid bærer ansvaret, selv om de ikke har skylden. Som delegerer mest mulig myndighet og ressurser til lavere ledd, og forventer at disse tar selvstendige beslutninger.

«Kultur spiser struktur til frokost».

De som gjennomfører skal endre utførelse underveis hvis det må til for å innfri hensikten. Selv om det bryter med oppdragsformuleringen. De skal endre utførelsen hvis oppdraget ikke kan utføres uten å bryte krigens regler. Kulturen anerkjenner at når det er lov å gjøre små feil blir det færre store feil. Gjør involvering og diskusjon mellom leder og de som utfører til en naturlig del av planprosessen. Dyrker uenighet til beslutningen er tatt.

Dyrker jurister på sin side formuleringsevne og finurlighet, samt at det viktigste er å formulere og anvende lover og regler?

Dyrker jurister på sin side formuleringsevne og finurlighet, samt at det viktigste er å formulere og anvende lover og regler? At bare de med dyp faglig innsikt forstår disse og eier tolkningen. Den som gjennomfører skal holde seg til reglene, ikke vurdere selv. Myndighet og ressurser kan følgelig ikke delegeres og feil tillates ikke. Involvering og diskusjon mellom leder og de som utfører er ikke hensiktsmessig da de som utfører ikke forstår.

Skandaler som synes å handle om lovforståelse, hvordan lover og regler anvendes samt økonomiske disposisjoner, bør altså granskes av et flertall som ikke er jurister og økonomer.

En kultur som stimulerer trygghet, selvstendighet og gjennomføringsevne, en annen som stimulerer usikkerhet og regelstyring med svak gjennomføringsevne som konsekvens. Hvis vi ønsker å finne årsaken til skandaler, og lære av feilene som ble begått, må vi følgelig starte der. Skandaler som synes å handle om lovforståelse, hvordan lover og regler anvendes samt økonomiske disposisjoner, bør altså granskes av et flertall som ikke er jurister og økonomer.

Kultur er nesten alt det lover og regler ikke er. Det er med andre ord også her helt rett at «kultur spiser struktur til frokost». Kulturen har kraft til å bære en svak organisasjon med uklart lovgrunnlag, men også til å svekke den ytterligere.